Just a closer walk with thee

Just a closer walk with thee.

Dette er en gammel amerikansk gospelsang som nå er tatt inn i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013. Vi finner den på engelsk som nummer 428 med fire strofer. Salmen er oversatt både til bokmål og til nynorsk, men er beskyttet av copyright og norsk lov. Det er trolig Åge Samuelsen og Trygve Bjerkrheim som står for disse to utgavene. Salmebloggeren (LeH) har derfor gjendiktet salmen til norsk i 2014. Originaltittelen er Just a Closer Walk with Thee.

Vi siterer strofe en (NoS):

Just a closer walk with Thee,
grant it, Jesus, is my plea.
Daily walking close to Thee,
let it be, dear Lord, let it be.

Den ene strofen synges vanligvis som refreng. På svensk finner vi salmen som Jag är svag, men inte du, mens den norske versjonen til Bjerkrheim heter Eg er veik, men sterk er du. Salmen er spilt inn på plate av Skruk og vi finner en bokmålsversjon av salmen på blant annet samlealbummet Perler fra bedehusets skattkammer. Bokmålstittelen er Jeg er svak, men du er sterk.

Vi siterer strofe en på norsk (LeH):

La meg vandre tett med deg,
kjære Jesus gjør det du.
Daglig vandre tett med deg,
la det bli, Herre, la det bli.

Salmen er den mest brukte gospelsangen under jazzbegravelser i New Orleans. Her hos oss har salmen vært sunget og spilt både i bryllup og begravelser. Salmen ble benyttet under sørgehøytiden til NRK’s bluesgeneral Geir Hovigs begravelse i Vår Frue kirke i Trondheim 8. mai 2009. Da kisten ble båret ut av kirken, spilte organisten melodien Just a closer walk with thee. Blueslåten ble også spilt under åpningen av minnemarkeringen for terrorofrene utenfor rådhuset i Rosendal 26. juli 2011.

Vi siterer strofe to (NoS):

I am weak, but Thou art strong,
Jesus, keep me from all wrong.
I’ll be satisfied as long
as I walk, let me walk close to Thee.

På engelsk er salmen kjent fra en rekke utenlandske filmer og grammofoninnspillinger både av nyere og eldre dato. Salmen har blant annet vært filmmusikk i Cool Hand Luke (1967), Live and Let Die (1973), All of Me (1984), Heavenly Creatures (1994), Kingdom Come (2001), Northfork (2003), Precious (2009), Sympathy for Delicious (2010) og Red State (2011).

Vi siterer strofe to på norsk (LeH):

Jeg er svak, men du er sterk,
Jesus frem i meg ditt verk.
Fyll meg helt, min bønn bemerk,
la meg alltid vandre tett med deg!

Mange berømte artister har også sunget salmen. Vi kan blant annet nevne Pat Boone (1952), Chet Atkins (1962), Joan Baez (1969), Bob Dylan (1969), Van Morrison (1991) og Willie Nelson (1996). Cliff Richard og Johnny Cash har også sunget Just a Closer Walk with Thee i tillegg til mange, mange flere.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Through this world of toil and snares,
if I falter, Lord, who cares?
Who with me my burden shares?
None but Thee, dear Lord, None but Thee.

Salmen har et enkelt språk, men lar seg vanskelig oversette. Men den understreker at Gud har omsorg for oss. Samtidig uttrykker salmisten et ønske om å få vandre nær Jesus. Vandremotivet er vel kjent i mange salmer. Just a closer walk with thee kommer sikkert til å få en renessanse i mange kristne sammenhenger i Norge etter at den ble tatt inn i den nye salmeboken for den norske kirke.

Vi siterer strofe tre på norsk (LeH):

Fristelser jeg møter her,
om jeg svikter ingen er,
nær meg og min byrde bær’.
Bare du, kjære Gud, bare du.

Noe av det typiske ved de såkalte spirituals, er kampen for å overleve i en vanskelig verden. De er også fylt med glede og håp. Likevel ligger det som oftest mørke undertoner i bunnen av sangene. De har sin bakgrunn fra de afroamerikanske miljøene og de tunge kårene mange afrikanske slaver måtte leve under i Amerika fra 1600 tallet og nesten opp til våre egne dager. Sangene overlevde trolig i muntlig tradisjon i flere hundre år og ble faktisk ikke nedskrevet før i 1860-årene.

Vi siterer strofe fire (NoS):

When my feeble life is o’er,
time for me will be no more.
Guide me gently, safely o’er,
to Thy kingdom’s shore, to Thy shore.

Vi regner sangene som forløpere for dagens gospelsanger. I tillegg til vandremotivet, var også evighetshåpet meget sentralt i sangene. Motivene er ofte hentet fra israelsfolkets vandring gjennom ørkenen. Det er håpet om å komme frem til ”Løftenes Land” som holder dem oppe. Deep river my home is over Jordan, I’m on my way to heaven, My Lord what a morning og We shall never die understreker alle at vi er på vandring til vårt himmelske hjem. En dag skal også vi nå frem.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Når min livskveld her er slutt,
og min tid på jord avbrutt,
los meg Herre vel i havn,
gylne strand, kom i Jesu navn.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)
Tobias Salmelid (1997), s. 216

Om salmen på Wikipedia
Salmen på CyberHymnal

Melodien spilt på YouTube

Den store lege nå er nær

Den store lege nå er nær.

Sangen er skrevet av William Hunter i 1859. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 105 med fem strofer og kor. Sangen er plassert under temaet ”Innbydelse til Kristus”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Den store lege nå er nær,
Vår kjære Herre Jesus.
Hans nåderøst gjenlyder her:
Å, kom i dag til Jesus!

Tittelen på den engelske originalen er The great physician now is near. Den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875. Sangen er et kall til å komme til Jesus. Den legger for dagen ”et varmt og lovprisende vitnesbyrd”, skriver Salmelid.

Vi siterer koret (SaB):

Kjæreste navn i jordens dal,
Kjæreste navn i himlens sal.
Alltid sangen lyde skal:
Jesus, kjære Jesus!

Dahlstrøm forteller at bakgrunnen for sangen var en togulykke. Det var mange mennesker med toget som ble drept. Men det kunne gått enda verre. En gruppe leger som var med toget gjorde en heltemodig innsats og reddet livet til mange.

Vi siterer strofe to (SaB):

Se, gjelden ble betalt for deg
På Golgata av Jesus!
Til himlen han deg åpnet veg,
Å, gi deg nå til Jesus!

Også William Hunter var med toget og overlevde ulykken. Men det han opplevde, gjorde et stort inntrykk på ham. Med bakgrunn i den aktuelle hendelsen skrev han en sang om hvordan vi er dødelig såret av synden. Jesus er den store legen som kan lege våre sår og frelse oss fra synd.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ja, Jesu blod gir hjertet trøst,
Jeg har min fred i Jesus.
Det leger sjelens mange brøst,
Jeg gleder meg i Jesus.

William Hunter ble født i Ballymoney i County Antrim i Irland 26. mai 1811. Som seksåring flyttet han i 1817 sammen med foreldrene til Amerika hvor han fikk sin videre utdannelse. William Hunter studerte ved Madison College i Hamilton fra 1830 og ble deretter prest i metodistkirken.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Kom brødre, kom, stem i en sang
For sjelelegen Jesus!
Kom, søstre, syng til harpens klang
Og pris den Herre Jesus!

Over en tid utga han The Conference Journal og The Christian Advocate og fra 1855 foreleste William Hunter i hebraisk ved Alleghany College. Den siste tiden av sitt liv var Hunter prest i den episkopale metodistkirken i Alliance, Stark Country, i Ohio. Han redigerte ellers Minstrel of Zion (1845), Select Melodies (1851) og Songs of Devosjon (1859). William Hunter døde i Cleveland i Ohio 18. oktober 1877 i en alder av 66 år.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Til engang vi i himlens hall
Får se den Herre Jesus,
Da synger vi blant frelstes tall:
Høylovet være Jesus!

Kilder:

Sangboken (1962)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd 1, s. 55-56-
Tobias Salmelid (1997), s. 68 og 179
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 964-965

William Hunter på Hymnary.org
William Hunter på CyberHymnal
The Hymn of the Day

Sangen med fire strofer på CyberHymnal

O Herre Krist sann Gud og mann

O Herre Krist, sann Gud og mann.

Salmen er skrevet av den tyske salmedikteren Paul Eber i 1560. Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920 og av Jr. J. Ørjavik i 1975. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) fra 1960 som nummer 603 med fem strofer og Norsk Salmebok fra 1985 som nummer 834 med tre strofer. I Landstad Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen på bokmål som nummer 548 med åtte strofer i en oversettelse av Landstad selv. Salmen ble ellers oversatt til dansk av Rasmus Katholm i 1569. Den siteres i svakt normalisert av Salmebloggeren etter LR.

Vi siterer strofe en (LR):

O Herre Krist, sann Gud og mann,
Som all den pine tenkes kan
Har tålt for meg til korsets død
Og frelst min sjel fra evig nød.

Salmen handler om døden. Norsk Salmebok har da også plassert salmen under temaet «Foran døden». Det er en salme om å bli bevart i troen gjennom livets siste bitre strid.

Vi siterer strofe to (LR):

O du som er av nåde full,
Jeg beder: Vær meg synder hull
Når jeg er stedt i siste nød
Og strider med den bitre død!

For noen blir den siste avskjed en tung og smertefull kamp. For andre er oppbruddet enklere. Men felles for alle er det at en dag sanser vi ikke mer. Vi kan verken se, høre eller snakke mer når døden har gjestet oss. Men dør vi salig i troen på Kristus, så er det også en dag slutt på smerten, tårene, savnet og prøvelsene. Da trøstes vi i Abrahams skjød.

Vi siterer strofe tre (LR):

Når øyet brister, syn forgår,
Når øret høre ei formår,
Din hjelp, o Jesus Krist, meg unn,
Vær hos meg i min siste stund!

Paul Eber er representert i Norsk Salmebok (1985) med salmene Når vi i største vi ser (NoS 239) og Du Herre Jesus, Gud og mann (NoS 834). Landstad Kirkesamebog hadde imidlertid tre salmer av ham. Det var Herre Jesus Krist, sand Gud og mand, Naar vi i største Nøden staa og Guds Godhed vil vi prise. Men Paul Eber er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe fire (LR):

Når bort skal fare da min ånd,
Motta den, Herre, i din hånd;
Mitt legeme gi hvile blid,
Å sove ut fra all sin strid!

Salmen er ”en bønn til Kristus om en salig avskjed fra dette eledige, bedrøvelige liv.” (Aanestad). Den er skrevet som en dødsberedelsessalme. Konrad Amelin kaller den for ”hymnologiens smertensbarn”, skriver Aanestad videre. Opprinnelig var salmen skrevet for Paul Ebers døtre. Den ble fort kjent og gjorde et sterkt inntrykk.

Vi siterer den siste strofen (LR):

En glad oppstandelse meg gi,
På dommedag min talsmann bli,
På mine synder mer ei tenk,
Men evig liv meg nådig skjenk!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstad Kirkesalmebog (1870)

P. E. Rynning (1967), s. 107
Tobias Salmelid (1997), s. 82
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 566-568

Om salmen på Wikipedia
Salmen spilt på YouTube

Hjerte løft din gledes vinger

Hjerte løft din gledes vinger.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1653 og oversatt til dansk av Carl Joakim Brandt i 1878. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 39 med seks strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hjerte løft din gledes vinger!
Over vang
engelsang
fra det høye klinger,
jubler over marker øde
gledens bud
fra vår Gud:
Kristus lot seg føde!

Originalen på tysk er Fröhlich soll mein Hertze springen. Salmen ble første gang publisert i Praxis pietas melica. På tysk finner vi den flere steder sitert med 15 strofer. Den danske og den norske teksten er imidlertid bare på seks strofer. Det er ellers betydelige avvik mellom den norske og den danske utgaven. Salmen er for øvrig også oversatt til engelsk av Catherine Winkworth med tittelen All my heart this night rejoices. Hennes versjon er også på 15 strofer. Nelle skriver ellers om Gerhardts salme at dette er ”den inderligste og dypeste av forfatterens julesalmer”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Se, han kommer med Guds rike!
Han, Guds ord,
vil vår jord
med sin far forlike.
Gud, den hellige, den ene
som er god,
med vårt blod
vil seg nå forene.

Som de fleste av Paul Gerhardts salmer, ble også salmen Hjerte løft din gledes vinger påvirket av tap og personlige opplevelser under tredveårskrigens herjinger. Gerhardt er likevel kjent for å ha diktet over 120 salmer, fulle av trøst og oppmuntring til troens barn. «Det er ganske forunderlig at Gerhardt, med alt han hadde gjennomlevd av krigens redsler og de ualminnelig tunge prøvelser, allikevel er gledens sanger. Der er sagt om ham at der er sådd solsikker i alle hans salmer. Slik som denne blomst bestandig dreier seg etter solen, slik har hele Gerhards liv og gjerning dreiet seg etter evighetens sol. Denne lykkelige evne forklarer livsjubelen i hele hans diktning. Dette kommer særlig frem i hans julesalmer. Gid Gerhards liv og salmer må tale sitt stille språk til hver enkelt av oss, slik at vi bedre kan lære å leve et harmonisk menneskeliv i barnlig tillit og lydighet mot Gud. Da skal vi gjøre den samme og lykkelige erfaring som han, at det ikke er vi som bærer korset, men korset som bærer oss», skriver Karen Kampmann Bothner om ham.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han tar på seg det vi gjorde,
han, Guds Lam,
tar vår skam,
taler nåde-ordet:
”Søsken, la nå sorgen fare!
For all gjeld
vil jeg selv
med mitt offer svare.”

Salmen er fremdeles mye brukt i Tyskland og finnes i Evangelisches Gesangbuch som salme nummer 36 med åtte strofer. Den er imdlertid ikke tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013). I stedet har vi fått med julesalmen Ved krubba di der vil eg stå, oversatt av biskop Johannes Smemo i 1964. Gerhardt er ellers representert med 8 salmer både i Norsk Salmebok (2013) og Norsk Salmebok (1985).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Kom, vi vil til krybben haste!
La oss så,
store, små,
ned på kne oss kaste!
Se hans kjærlighet som brenner!
Stjernens skinn
leder inn
til det lys han tenner.

I Tyskland og i Danmark synges salmen til en tone av Johann Crüger fra 1653. Salmen blir trolig fremdeles valgt ikke minst på grunn av den gleden som dikteren uttrykker i strofe en og kanskje like viktig, den friske melodien til Crüger. Men det er ellers ikke vanskelig å finner nok av berøringspunkter til julen med både engelsang, krybben og Betlehemsmarkene.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hver som nød og armod kjenner,
kom nå hit,
fyll så fritt
troens tomme hender!
Her er trøst for alle smerter,
her er gull,
favnen full,
fryd for alle hjerter!

Guds kjærlighet er sterkere enn døden. Derfor slutter også salmen med en oppfordring til å tro og takke Gud. En dag skal allting bli nytt. Da skal vi få evig lære ham å kjenne som kom til oss første gang en julenatt for over 2.000 år siden. Salmen forkynner oss en varm og levende Kristustro midt inn en gudløs og Jesusfremmed verden.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Hjelp meg så min troskap varer!
Krist, for deg
lever jeg,
og til deg jeg farer.
Når engang all tid får ende,
alt blir nytt,
fullt og fritt
skal jeg deg få kjenne.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 114
Tobias Salmelid (1997), s. 170
John Stene (1933), s. 90
Karen Kampmann Bothner (1963)
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 920

Salmen på Den Danske Salmebog Online