All ære til Gud for hans kjærlighet stor

All ære til Gud for hans kjærlighet stor.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1875. Vi finner den i Misjonsforbundets sangbok, Nye Salmer og Sanger (SoS), fra 1984 som nummer 356 med tre strofer og refreng. Den engelske tittelen er To God be the glory. Salmebloggeren (LeH) har oversatt strofe en og koret til norsk i 2012. Sangen er ellers oversatt til norsk av Ingulf Diesen i 1955.

Vi siterer strofe en (LeH):

All ære til Gud for hans kjærlighet stor,
han elsket oss høyt, sin Sønn ga til jord.
Han ofret sitt liv slik at frelsen ble min
Og åpnet den port som til himlen går inn.

Selv om hun var blind hele sitt liv, takket Fanny Crosby Gud for alt. Hun kunne ikke tenke seg noe annet liv. Selv om hun til tider slet økonomisk, levde hun fullt og helt etter ordene i Fil 4, 4-6: ”Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder! Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse” Det gjorde Fanny. Hun la sin sak i Herrens hånd og ventet på ham. Derfor kunne hun prise Gud for alt.

Vi siterer koret (LeH):

Pris skje Gud, pris skje Gud,
syng lovsang her nede.
Pris skje Gud, pris skje Gud,
la folket seg glede
Å kom nå til Jesus, Guds Sønn og vår bror
Og gi ham all ære, hans frelse er stor.

Guds kjærlighet til oss og vår omsorg for hverandre er omtalt mange steder i Bibelen. Apostelen Peter uttrykker det slik: ”Og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfolighet av synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!” (1. Pet 4, 8-9). Også Paulus skriver om kjærligheten: ”Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten.” (1. Kor 13, 13). Ja, kjærligheten skjuler virkelig en mangfoldighet av synder.

Vi siterer strofe to:

O perfect redemption, the purchase of blood,
To every believer the promise of God;
The vilest offender who truly believes,
That moment from Jesus a pardon receives.

Jesus frelser oss ikke bare delvis. Det er fullkommen forløsning i Jesus Kristus. Den som vender seg bort fra sin synd, får et helt nytt liv i Jesus. Store ting han har lært oss og store ting han har gjort for oss. Derfor kan også vår glede i Jesus Guds Sønn være fullkommen. Men renere, høyere og større er undringen, synger Fanny Crosby, når hun etter den siste transportetappen skal få se Jesus som han er. Da skal hun også fysisk få se ham selv om hun her på denne jorden var blind og omgitt av jordisk mørke.

Vi siterer strofe tre:

Great things He has taught us, great things He has done,
And great our rejoicing through Jesus the Son;
But purer, and higher, and greater will be
Our wonder, our transport, when Jesus we see.

Kilder:

Bibelen (2005)
Nye Salmer og Sanger (1984)

Sangen på CyberHymnal

Gud signe vårt dyre fedreland

Gud signe vårt dyre fedreland.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1890 og publisert første gang i Nokre Salmar, fjerde utgave, som kom ut i 1891. Gud signe vårt dyre fedreland synges vel nesten like ofte som nasjonalsangen Ja, vi elsker dette landet. Salmen blir ofte omtalt som fedrelandssalmen. Det er en salme som forener norskdom og kristendom med natur og nasjonalfølelse. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 739 med syv strofer under temaet «Folk og fedreland».

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma!

Det Norske Samlaget skriver på en forfatterlink til Arne Garborg at Gud signe vårt dyre fedreland er skrevet av Arne Garborg. Men det er nok en misforståelse. Arne Garborgs salme heter Gud signe Noregs land og kom ut i 1878. Men denne salmen fikk på langt nær samme utbredelse som Gud signe vårt dyre fedreland. En engelskspråklig side kaller Gud signe vårt dyre fedreland for Norges National Hymn, men det er heller ikke riktig. Vår National Hymn er Ja, vi elsker dette landet. Og etter Riksmålsordboken er Ja, vi elsker Norges nasjonalsang og Gud signe vårt dyre fedreland, Norges fedrelandssalme.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vårt heimland lenge i myrker låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg,
din kjærleik oss ikkje gløymde.
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
og ljos over landet strøymde.

«En nasjonalsang eller fedrelandssang er skrevet for å uttrykke et folks nasjonalfølelse eller samhørigheten med fedrelandet. Noen lands sanger er formet som en hyllest til eller lykkeønskning for statsoverhodet eller andre nasjonale symboler,» skriver Wikipedia om nasjonalsangen. «Mange land har flere sanger av nasjonalsangkarakter, men som regel er bare en av dem er anerkjent av landets myndigheter som landets offisielle nasjonalsang,» står det videre. Det merkelige er at «i 1819 ble Sønner av Norge kåret til Norges nasjonalsang. Ja, vi elsker dette landet som kom i 1864, er aldri formelt erklært som nasjonalsang, selv om den gjennom bruk i dag er etablert som Nasjonalsangen. Til tider har flere vært i bruk. Etter Ole Vig lever diktet Blant alle lande, som han skrev som en fedrelandssang,» heter det videre hos Wikipedia.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Og Noreg det ligg vel langt i nord,
og vetteren varer lenge;
men ljoset og livet i ditt ord,
det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
ditt ord har då her sitt gjenge.

Elias Blix har skrevet flere salmer av nasjonal karakter. No livnar det i lundar ble utgitt i 1875 og synges svært ofte hos oss under feiringen av nasjonaldagen. Det samme kan en vel til en viss grad også si om Å, eg veit meg eit land fra 1896. Men denne siste fedrelandssalmen taler mer spesielt om nordnorsk natur og er ikke så samlende for landet som de tre første vi har nevnt her.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så blømde vårt land i ljos og fred,
det grodde så grønt i lider.
Men atter seig natt på landet ned
med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
og du lyste opp om sider.

Hos Elias Blix går naturen hånd i hånd med både det nasjonale og det kristelige. Det er ingen motsetning mellom naturen og Gud, men Gud er heller ikke i naturen. Den naturlige gudsåpenbaring vitner bare om at det finnes en Gud som har skapt naturen. Hos Blix finner vi at landet kan blomstre som en hage. Landets folk kan bo sammen som brødre fordi Gud binder dem sammen. Og salmene til Elias Blix er ofte fulle av natursymbolikk. Vinter må vike for vårsol. Og lyset og livet er sterkere enn vinter og mørke. Guds Ord er som vårsolen. Lysets krefter vil seire: «Men, Gud, du i nåde til oss såg / Din kjærleik oss ikkje gløymde / Du sende ditt ord til Noregs fjell / Og ljos over landet strøymde.»

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridomsarv
og honom i trengsla trygde.
Du verna vårt folk og gav oss fred,
og landet med lov me bygde.

Det er en enkel og folkelig symbolikk i salmen som folk flest forstår. Dette forklarer vel også noe av den enestående popularitet som salmen fikk. Symbolikken med ljoset og livet går igjen i flere av strofene: «Og Noreg det ligg vel langt i nord / Og vinteren varer lenge / Men ljoset og livet i ditt ord / Det ingen kan setja stenge».

Vi siterer strofe seks (NoS):

Vil Gud ikkje vera byggningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Så vakta oss Gud så me kan bu
i heimen med fred og hyggja.

Vi ser også at allitterasjonene understreker budskapet i salmen. Ligg – langt, vinteren – varer, ljoset – livet, setja – stenge er alle bokstavrim hvor første konsonant i hvert trykksterkt ord begynner på samme bokstav. Igjen er det de lyse, livgivende kreftene som seirer. Så er da også Elias Blix vårens dikter fremfor noen. Og feiringen av nasjonaldagen faller sammen med våren og den lyse årstiden: «No livnar det i lundar / No lauvast det i li / Den heile skapning stundar / No fram til sumars tid.»

I denne salmen står vårens krefter som et symbol på hvordan Guds Ord skaper liv og lys i mennesket. I No livnar det i lundar er ikke det nasjonale bygd så sterkt ut som i Gud signe vårt dyre fedreland. Men Blix benytter her et annet symbol. Han bruker den «tørre jord» som et bilde på vårt fattige hjerte uten Guds Ord: «Så sende Gud sin Ande / Som dogg på tørre jord / Då vakna liv i landet / Då grøddest vent Guds ord» Men naturen har ingen egenverdi hos Elias Blix. Den vitner om at det er en Skaper, men det kan aldri skape. Det er bare Gud som kan skape liv gjennom den Hellige Ånd. Men våren hos Elias Blix peker utover seg selv og på det evige Guds rike: «Du vår med ljose dagar / Med lengting, liv og song / Du spår at Gud oss lagar / Ein betre vår ein gong».

Den samlingen av salmer som kom ut i 1891, var faktisk en hel liten salmebok. Og denne gangen hadde Elias Blix satt sitt navn på den. Her hadde han samlet hele 150 originale salmer. Året etter ble den godkjent til kirkebruk ved siden av Landstads Kirkesalmebog. For første gang i vår historie ble salmer diktet, gjendiktet og oversatt av bare en mann autorisert som kirkesalmebok. Og i tillegg til dette var den altså skrevet på landsmål (nynorsk). I salmen Gud signe vårt dyre fedreland er det Gud som står vakt om vårt land og gir oss fred: «Du verna vårt folk og gav oss fred / Og landet med lov me bygde». Men hvis Gud ikke får bygge landet, så er vårt arbeid forgjeves. Salmen avsluttes like optimistisk som den begynte med ønske om Guds velsignelse over land og folk.

Vi siterer strofe syv (NoS):

No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signa då Gud det gode såd,
til groren ein gong er mogen!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)
Riksmålsordboken (1977)

Om nasjonalsangen
Gud signe vårt dyre fedreland i original

Den blomstringstid nu kommer

Den blomstertid nu kommer.

Dette er en kjent sommersalme skrevet av presten og salmedikteren Israel Kolmodin i 1694. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 763 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 394 med seks strofer. I Norsk Salmebok står salmen under rubrikken ”Årstidene”, mens Landstads reviderte salmebok har plassert den under ”4. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Den blomstertid nå kommer
med lyst og glede stor,
den kjære, lyse sommer
da gress og grøde gror.
Nå rører solens armer
ved alt som før var dødt,
de blide stråler varmer
og alt på ny blir født.

Første strofen kan leses og synges som en lovprisning til naturen og sommeren. Det er noe lyst og optimistisk over disse linjene som fyller oss med varme og glede. Mange har funnet inspirasjon fra strofen til vakre blogger om blomster og hager. Årstiden kommer til oss med lys, varme, stråler og sol. Vinteren er over og det som før var dødt, er våknet til live igjen. Det blomstrer og gror rundt oss.

Vi siterer strofe to (NoS):

De fagre blomsterenger
og åkrer rad på rad,
de grønne urtesenger
og trær som skyter blad,
hver blomst, hver spire minner
oss om å ta imot
det lys som alltid skinner
fra Gud, vår Skaper god.

Mens første strofen er holdt i en nøytral tone der Gud ikke er nevnt ved et ord, får vi i andre strofen presentert ham som vår Skaper. Det er Gud som er opphavet til alt det gode. Naturen rundt oss er ikke blitt til av seg selv, men som et resultat av Guds skapende hånd. Gud sa og det ble. Derfor kan også det vakre i naturen fortelle oss om Gud. Den minner oss om at Gud er lys fra evighet av: ”Hver blomst, hver spire minner / oss om å ta imot / det lys som alltid skinner / fra Gud, vår Skaper god.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vi hører fugler sjunge
med herlig jubellyd!
Skal ikke da vår tunge
lovsynge Gud med fryd?
Min sjel, opphøy Guds ære
med lov og gledesang!
Han vil oss nådig være
som før så mang en gang.

Salmen brukes ofte ved skoleavslutninger i Sverige. Det er gjerne de tre første strofene som da benyttes. Fuglene synger og kvitrer og understreker det vakre og fullkomne i Guds skaperverk. Skulle ikke vi da som mennesker ha enda større grad til å opphøye og lovsynge Gud med vår sang?

Vi siterer strofen på svensk:

Man hörer fåglar sjunga
med mångahanda ljud,
skall icke då vår tunga
lovsäga Herren Gud?
Min själ, upphöj Guds ära,
stäm upp din glädjesång
till den som vill oss nära
och fröjda på en gång!

En mener salmen er inspirert av naturen på Gotland i Sverige. Israel Kolmodin var biskop her på den tiden salmen ble skrevet og han vandret ofte i områdene rundt Hångers Källa. Denne kilden og naturen rundt er fredet som et naturreservat i dag. Det klare og friske vannet skulle etter tradisjonen virke både forfriskende og foryngende på folk. Og egnen omkring er kjent for sin meget vakre natur.

Vi siterer strofe fire (NoS str 5):

Du kjære Herre Kriste,
du sol med klarest skinn,
la hjerte-isen briste
og smelte i vårt sinn!
La dine budord følges,
og mett oss med ditt ord,
la nådens lys ei dølges
for oss på denne jord!

Strofen står som siste vers i Norsk Salmebok. Det er strofe fire og seks som har byttet plass. Og strofen som originalt står som nummer fem, er heller ikke tatt med i Norsk Salmebok. Vi har derfor fulgt tradisjonen fra Landstad og sitert strofen på sin opprinnelige plass. På norsk er strofen skrevet om i forhold til originalen.

Vi siterer strofen på dansk:

Du Herre Jesu Kriste,
vor glædes sol og skin,
bliv hos os til vort sidste,
opvarm vort kolde sind!
Giv kærlighed vort hjerte,
forny vor sjæl og ånd,
vend bort al sorg og smerte
alt med din milde hånd!

Salmen er kjent under tittelen ”Nu blomstertiden kommer” på dansk. Strofe en går da slik: «Nu blomstertiden kommer / med lyst og ynde stor / sig nærmer bliden sommer / da græs og urter gror / nu varmer sol i lide / og hvad der lå som dødt / med hver den dag, mon skride / står op som atter født.»

Vi siterer strofen på svensk:

Du milde Jesu Kriste,
Vår glädjesol och sköld,
Ditt ljus och hägn ej briste,
Uppvärm vårt sinnes köld.
Giv kärlekseld i hjärta
Men dämpa lustans brand;
Vänd bort all sorg och smärta
Med mild och mäktig hand.

Israel Kolmodin ble født i Enköpig i Sverige 24. desember 1643. Han fikk en meget solid utdannelse og studerte både ved universitetene i Lund og i Uppsala. Etter at Kolmodin var ferdig med studiene i Sverige, reiste han til Tyskland hvor han leste videre ved flere universiteter. Etter endt studieopphold i Tyskland ble Israel Kolmodin så ordinert til prest i Sverige. Han var pastor ved domkirken i Uppsala, professor ved Uppsala universitet og fra 1692-1709 biskop i Visby på Gotland. Israel Kolmodin døde i Visby 19. april 1709, vel 65 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LR):

Du Sarons rene lilje,
Guds blomst i grønne dal,
Du vende dig til vilje
Mitt hjertes attrå all!
La dugg av Sion komme,
At min vansmekted’ ånd
Må stå som rosens blomme
I lys på Libanon!

Dette er salmens mest poetiske parti og det er synd at strofen ikke står i Norsk Salmebok. Men det er Magnus Brostrup Landstad som oversatte salmen ”Den blomstertid nu kommer” til norsk i 1861 og tok den med i sin salmebok. Salmen ble første gang publisert på svensk i Den svenska psalmboken i 1695 og senere bearbeidet av Johan Olof Wallin i 1819 og Britt G. Hallqvist i 1979. Vi finner salmen som nummer 394 i 1819 års psalmbok, som nummer 474 i 1937 års psalmbok og som nummer 199 i 1986 års psalmbok.

Vi siterer strofen på svensk:

Du Sarons blomster sköna,
Du lilja i grön dal,
Ack, värdes själen kröna
Med alla dygders tal.
Av Sion må hon fuktas
Med nådens dagg, att hon
Förskönas och befruktas
Som ros på Libanon.

Jesus fremstilles som Sarons blomst. Salmisten ber om å bli bevart i troen slik at han kan stå uskyldig for Gud som den reneste linje. Men uten vann vil livet død. Likesom rosene i Libanon trenger drikke, må sjelen fuktes med nådens dugg for at ikke livet i Gud skal dø ut: ”Av Sion må hon fuktas / Med nådens dagg, att hon / Förskönas och befruktas / Som ros på Libanon.” Salmen er også oversatt til engelsk som ”The summer days of beauty”.

Vi siterer strofe seks (NoS str 5):

Gud signe årets grøde
i alle verdens land!
Gud gi oss daglig føde
fra jord og hav og strand,
og hjelp oss du å dele
med andre det vi har,
vårt liv, vår jord, det hele
er ditt, vår Gud og Far!

Den svenske hymnologen E. Liedgren påpeker at siste strofen kan virke noe krass på nåtidslesere, forteller Aanestad. I den karoliniske salmeboken står den under rubrikken ”Om jordens fruktbarhet”. Den påfølgende avdelingen i salmeboken er ”I hungersnød”. Og det er nettopp dette som er bakgrunnen. Han skriver: ”Det är barkbrödets och svältårens Sverige, som så gärna låter tanken glida över från markens luftiga gräs och urter till tunga näringsbekymren och den fjerde bönen i Fadervår.”

Vi siterer strofen på svensk:

Välsigna årets gröda
Och vattna du vårt land.
Giv oss nödtorftig föda,
Välsigna sjö och strand.
Av himlen drype fetma,
Bespisande vår jord,
Och flöde nådens sötma
Till oss av livets ord.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 66 og s. 225
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 72-73
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 50

Salmen på svensk
«Den blomstertid nu kommer» på Wikipedia

Israel Kolmodin på Wikipedia
Israel Kolmidin på Den danske salmebog Online

Jeg løfter mine hender

Jeg løfter mine hender.

Salmen ”Jag lyfter mina händer” er skrevet i 1694 og bygger på salme 121 i Bibelen. Vi finner den som nummer 33 i Den svenska psalmboken (SP) fra 1819 og som nummer 238 i 1986-års psalmbok. Salmen står sitert med tre strofer og den er plassert under ”Skapelsen og forsynet”.

Vi siterer strofe en (SP):

Jag lyfter mina händer
Upp till Guds berg och hus,
Från dem han hjälpen sänder
Och skickar ut sitt ljus.
Mig Herren hjälp bejakar,
Som jord och himmel gjort:
Min bön han ej försakar
Men skyddar mig alltfort.

Salmen er skrevet av Jakob Arrhenius og videre bearbeidet av Jesper Swedberg. Denne versjonen er i hovedsak bevart i 300 år siden ingen annen opphavsmann er angitt etter dette. Salmen er den eneste salmen av Arrhenius som har vært i bruk i Norge, men Jakob Arrhenius er verken representert i Landstads reviderte salmebok eller i Norsk Salmebok med noen salme. På svensk er salmen er av de mest kjære originale salmene etter Arrhemius. Han er representert med 17 salmer i Den svenska psalmboken fra 1819. I 1986 års psalmbok er det imidlertid bare 3 originale og 4 bearbeidede og oversatte salmer etter Arrhenius.

Vi siterer strofe en etter Wikisource (WS):

Jag lyfter mina händer
Upp till Guds berg och hus,
Från dem han hjälpen sänder
Och skickar ut sitt ljus.
Mig Herren alltid leder,
Som jord och himmel gjort;
Han hör mig när jag beder,
Och skyddar mig alltfort.

Jakob Arrhenius ble født i Linköping 31. oktober 1642 og er kjent både som salmedikter og som professor i historie i Uppsala. Aanestad skriver at han også flink forretningsmann som fikk orden på universitetets arkiver og økonomi. Jakob Arrhenius overlot sitt professorat til sin eldste sønn, Lars, i 1716 og døde på Hembringe gård 13. april 1725, 82 år gammel.

Vi siterer strofe to (WS):

Han låter mina fötter
Ej slinta, ty han är
En väktare ej trötter
Och blir mig alltid när.
Han nådigt mig bevarar
Och skyddar mig från fall,
Mig dag och natt försvarar,
Välsignar ock mitt kall.

Salmen ”Jag lyfter mina händer” kan synges som en lovprisning til Gud for hans storhet og beskyttende kraft. Den er inspirert av Salme 121 hvor det i den nyeste norske Bibelen heter: ”Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. Han lar ikke din fot bli ustø, din vokter blunder ikke. Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen og månen ikke skade deg om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.” (Salme 121, 1-8).

Vi siterer strofe tre (WS):

Allt ont han från mig vänder
Och frälsar kropp och själ.
Vad än som här mig händer,
Så slutar det dock väl.
Min utgång han bevarar,
Min ingång likaså:
Sin nåd Gud aldrig sparar
För dem med honom stå.

Kilder:

Bibelen (2005)
Den svenska psalmboken (1930)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 130-131 og sp. 1066

Jakob Arrhenius på Wikipedia