Jesus alene mitt hjerte skal eie.

Dette er en kjent sang skrevet av den svenske metodistpastoren Gustaf Blom i 1884. Melodien er ved Carl M. Bellman fra 1792. Sangen har fire strofer og et refreng. Den har opprinnelig to kor. Vi finner ellers sangen i en eldre utgave av Frelsesarmeens sangbok (FaS) som nummer 389. Sangen står her plassert under temaet ”Vitnesbyrd og lovprisning”. Originalen har for øvrig fem strofer.

Vi siterer strofe en (FaS):

Jesus alene mitt hjerte skal eie,
Jesus alene der inne skal bo,
Ingen ting her kan hans godhet oppveie,
Kun hos min Jesus min sjel finner ro.

På svensk heter sangen Jesus allena mitt hjärta skall äga. Men det er til dels stor variasjon i de forskjellige norske utgavene av sangen. Vi har derfor valgt å sitere den etter frelsesarmeens sangbok da forfatteren også var offiser i Stockholms Corps av Frelsesarmeen da sangen ble skrevet. Den ble første gang publisert i Stridsropet i begynnelsen av mai 1884. Strofe 1, 2 og 4, samt refrenget er så å si identiske med den svenske teksten.

Vi siterer refrenget (FaS):

Ei bør jeg sørge, ei bør jeg klage,
Jesus, min broder, er alltid meg nær,
Og han har lovt han vil hånd om meg tage,
Tross all stormer mot hjemmet det bær.

Gustaf Blom ble født rundt 1860 er kjent både som frelsesarmeoffiser og pastor i Svenska Missionsförbundet. Det er ikke så lett å eksakt lese ut opplysningene om ham da de ofte er blitt sammenblandet med informasjon om Fredrik Arvid Blo(o)m som også arbeidet i Frelsesarmeen i Sverige på samme tid. Men G. Blom ble trolig etter en tid med i misjonsforbundet i Stockholm før han flyttet til USA og virket der. Han reiste så tilbake til Sverige og arbeidet en stund for fredssaken før han så igjen gikk inn i Svenska Missionsförbundets tjeneste. Senere ble han baptist og døde på et i sykehus i Uddevalla i 1928.

Vi siterer strofe to (FaS):

Jesus alene mitt liv skal tilhøre,
Han er min brudgom, og jeg er hans brud.
Jeg vil blott stadig hans vilje utføre,
Får jeg i himlen det snehvite skrud.

Aadland skriver at Gustaf Blom ble med i Frelsesarmeens arbeid i Stockholm på 1880-tallet. Han var trolig da i 20 årene og født muligens på 60-tallet, men alt dette er usikre opplysninger. Det eneste vi vet med sikkerhet er at Blom var aktiv i Frelsesarmeen da han skrev sangen sin i 1884. Men vi må gå til den svenske originalutgaven for å se om organisasjonen muligens også har satt sine spor i sangteksten. Og det første vi legger merke til er nettopp overgivelsen. Botsbenken og innvielse til tjeneste for Herren er sentralt hos Frelsesarmeen. Men frelse og deretter aktiv etterfølgelse og tjeneste i Guds rike er jo for så vidt også sentralt i alle andre kristne kirkesamfunn.

Vi siterer strofe tre (FaS):

Jesus alene er nok for mitt hjerte,
Når under striden jeg føler meg svak.
Livsflodens vanne kan mildne hver smerte,
Nåden er ny for hver eneste dag.

Brudemystikken er kanskje ikke så mye tema hos alle kirkesamfunn. Men hos Frelsesarmeen er den det. Jesus er brudgommen og den troende hans brud. Det står det også mye om i Bibelen. Vi finner både uttrykk som ”Lammets bryllup” og lignelsen om ”Brudgommen og de ti brudepikene”. Det er både alvor og fest over disse begivenhetene.

Vi siterer strofe fire (FaS):

Jesus alene skal sist etter striden
Føre meg inn i den himmelske havn,
Glemt er all trengsel og møye i tiden,
Salig jeg hviler i Frelserens favn.

Men kanskje det sterke uttrykk for budskapet i sangen finner vi på en side hos Wikipedia. De skriver at en gruppe frelsessoldater en søndag i mai 1884 hadde tatt båten fra Stockholm til Uppsala hvor de hadde hatt møter. Sent på natten reiser de tilbake til Stockholm. Men en kvinnelig kadett, med navnet Hilda, har på seg en genser med innskriften Jesus allena brodert på. Det ble bakgrunnen for sangen Jesus allena mitt hjärta skall äga. Og det er det som kristendom egentlig også handler om, Jesus og ham alene.

Vi siterer refrenget (FaS):

Ei bør jeg sørge, ei bør jeg klage,
Jesus, min venn, er jo alltid meg nær,
Aldri vil han meg i trengsel forsage,
Trofast i livet og døden han er.

Kilder:

Frelsesarmeens Sangbok (1948)

Tobias Salmelid (1997), s. 38
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp.253 og sp.1087

Sangen i original på Wikisource med fem strofer
Om bakgrunnen for sangen på svenske Wikipedia