Hva kan veie opp den glede.
Denne kjente bønnesalmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels i 1890. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 382 med to strofer. Her står salmen plassert under «Bønn og forbønn». I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen som nummer 398 med fire strofer og i denne salmeboken er salmen plassert under «5. søndag etter påske». Melodien er en gammel tone etter Louis Bourgeois fra 1551.
Vi siterer strofe en (NoS):
Hva kan veie opp den glede
som jeg i mitt hjerte får
når jeg frem for Gud kan trede
og jeg for hans åsyn står,
når jeg åpner sinn og sjel,
taler om mitt ve og vel,
klager for ham tvil og trengsel,
legger frem for ham min lengsel!
En av de gamle evangelitekstene for 5. søndag etter påske er hentet fra Johannesevangeliet og den taler nettopp om bønn: «På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så deres glede kan være fullkommen. Det jeg nå har sagt til dere, er gåtefull tale. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale til dere i gåter, men åpent forkynne dere om Faderen. Den dagen skal dere be i mitt navn. Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere; for han selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen.» (Joh 16, 23-28).
Vi siterer strofe to (LR):
Å, når hjertet rett kan bede
Til sin Gud av dypest grunn,
Det er visselig her nede
Livets aller beste stund;
Intet ligne kan den trøst
Som nedlegges i mitt bryst
Når min ånd i bønn kan stige
Opp til Gud i himmerike.
Også evangelieteksten for 5. søndag etter påske etter tredje tekstrekke har bønn som tema. Vi trenger ikke bruke mange ord når vi ber og vi skal heller ikke be for at andre skal se det. Og så får vi et eksempel på en rett bønn direkte fra Jesus selv, Fader Vår eller også Herrens Bønn, som den kalles: «Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.» (Joh 6, 5-13).
Vi siterer strofe tre (NoS str 2):
Da kan jeg i takk fornemme:
Herren er meg ganske nær,
hører faderlig min stemme
og i nåde til meg ser;
tar så kjærlig mot min bønn,
fatter godt mitt sukk i lønn,
legger til min svake stammen
for min Frelsers skyld sitt amen.
Wexels har ikke skrevet så veldig mange salmer. Han regnes heller ikke med blant våre aller største salmediktere. Men han har skrevet noen ganske få som uten tvil er juveler i vår salmeskatt. Det er særlig hans misjonssalmer som har gjort hans navn kjent som salmeforfatter. Men det finnes noen unntak. Han skriver også vakkert om bønnen, skiftemålet og om den evige salighet. Og Adland uttrykker det slik: «Det mest levedyktige i hans diktning er preget av inderlighet og ydmyk fromhet. Det forteller om fortrolig omgang med Gud i bønnen og om gleden ved å eie Guds ord til trøst og lys på livsveien.»
Vi siterer strofe fire (LR):
Hvorfor er du, o mitt hjerte,
Titt så lunken da til bønn,
Roper, tross din nød og smerte,
Sjelden rett til Gud i lønn?
Hellig Ånd, o Herre søt!
Varm meg med din nådes glød,
Så min bønn kan daglig stige
Opp til Gud i himmerike.
Kilder:
Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)
Tobias Salmelid (1997), s. 180
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1132-1136