Herre signe du og råde

Herre signe du og råde.

Salmen er skrevet av Jesper Swedberg i 1694. Vi finner salmen som nummer 599 i Norsk Salmebok fra 1985 med en strofe. Den ble oversatt til bokmål av Andreas Jørgen Fleischer i 1843 og til nynorsk av Bernt Støylen i 1908. Nynorsksalmen står som nummer 600 i Norsk Salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen på bokmål som nummer 53 og her er den plassert under temaet «Til slutning». Den samme plasseringen har salmen også i Norsk Salmebok. I siste utgave av Norsk Salmebok (NoS) står salmen både på bokmål, nynorsk og sørsamisk som nummer 625 med en strofe. Salmen er plassert under temaet «Bønn og forbønn».

Vi siterer strofen (NoS):

Herre, signe du og råde
og bevare nå oss vel!
Herre, la ditt åsyns nåde
alltid lyse for vår sjel!
Herre Gud, deg til oss vend
og din fred oss alle send!
Fader, Sønn og Ånd til sammen
være med oss alle! Amen.

Jesper Swedberg ble født i nærheten av Falun 28. august 1653. Han kom fra fattige kår, men jobbet seg opp med flid og hardt arbeid. Swedberg regnes som hovedansvarlig for 1695 års psalmbok. Den bygger på hans eget utkast til salmebok fra 1694. I året 1695 utkom den i en sterkt bearbeidet form og denne salmeboken ble benyttet i Sverige helt til 1819. Som språkmann bekjempet Swedberg fremmedord og grunnla den senere rettskrivning. Han ble utnevnt til professor i teologi i Uppsala i 1692 og som biskop i Skara fra 1702. Jesper Swedberg er ellers kjent som salmedikter. I 1986 års psalmbok er han representert med seks originale salmer og ti oversatte eller bearbeidede salmer. I Norsk Salmebok (2013) finner vi to originale og en oversatt salme av Jesper Swedberg. Han døde 26. juli 1735, nærmere 82 år gammel.

Vi siterer strofen på svensk:

Herre signe du och råde
Och bevare nu oss väl
Herre ditt ansikt i nåde
Lyse alltid för vår själ!
Herre Gud ditt ansikt vänd
Och din fryd oss allom sänd!
O Gud Fader, Son och Ande
Dig skje pris i allo lande!

Salmen stod som siste nummer både i 1819 års psalmbok og i 1937 års psalmbok og har helt siden 1695 blitt regnet som en avslutningssalme i den svenske kirken. I John Olof Wallins versjon het salmen Du som fromma hjärtan vårdar og han hadde diktet ytterligere seks strofer. Salmen har også alternative titler som Dagar komma, dagar flykta og Hör hur tempelsången stiger. Strofen etter Jesper Swedberg var selvstendig salme i Sverige i hele 124 år. Wallins salme hadde verset som strofe nummer syv.

Vi siterer strofen på nynorsk:

Herre, signe du og råde
og oss alle vare vel!
Herre, lat di åsyns nåde
alltid lysa for vår sjel!
Herre Gud, deg til oss vend,
og din fred oss alle send!
Fader, Son og Heilag Ande,
lova ver i heile landet!

Salmen bygger på den aronittiske velsignelsen slik vi finner den 4. Mos 6, 24-26. Vi siterer etter den siste bibelutgaven fra 2005: «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!«

Vi siterer salmen på svensk etter originalen:

Herre signe tu och råde
Och beware nu oss wäl
HErre titt Ansicht i nåde
Lyse altijd för wår siäl!
HErre Gudh titt Ansicht wänd
Och tin frijd oss allom sänd!
O Gudh Fader Son och Ande
Tigh ske prijs i allo lande!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Jesper Swedberg på Wikipedia

Til ditt hus med takkesang

Til ditt hus med takkesang.

Salmen er skrevet av Frans Michael Franzén og trykt i Stockholmsposten nummer 70 for 1818. Vi finner den som nummer 368 i Wallins salmebok fra 1819 med tittelen Gud, min Gud, som ville än. Landstads reviderte salmebok (LR) har salmen som nummer 719 med fire strofer. Vi siterer salmen svakt fornorsket.

Vi siterer strofe en (LR):

Til ditt hus med takkesang
Kommer jeg, min Gud, tilbake,
Holder glad min kirkegang,
Du i nåde mot meg tage!
Hellige min sjel og ånd,
Du som har mitt liv i hånd!

I riktig gammel tid fantes det et eget ritual i Den norske kirke for mødres og gifte kvinners altergang. Ektehustru som ønsker å bli innledet, møter med sitt følge i kirkens våpenhus eller sakristi før gudstjenesten, heter det. Der kommer presten til henne enten før gudstjensten, eller under en av salmene før prekenen. “I en kort tale minder han henne først om at takke Gud som naadig har hjulpet hende i hendes trængsel og givet hende glæde over at et menneske er født i verden….» Etter talen sier presten: «Gaa ind i Guds menighet med fred, og tak Herren din Gud som har gjort vel imot dig. Han styrke dig fremdeles til sjæl og legeme, og lade din indgang og din utgang nu og altid være velsignet for hans åsyn.»”, leser vi i et menighetsblad for Alvdal kirke.

Vi siterer strofe to (LR):

Jesus, på ditt ord jeg vil
Som Maria stille høre;
Legg nu også kraften til,
At jeg må derefter gjøre,
Og i minne have vel
Hva der er den gode del!

Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og plassert under kapitlet “Mødres Kirkegang” i salmeboken. Landstads Kirkesalmebog (LK) hadde salmen som nummer 585 med fem strofer. Vi finner den første gang på norsk med tittelen Til dit Hus med Takkesang. I gammel tid kunne man også holde straffetale for ugifte mødre. I Alvdal var det særlig to salmer som ble brukt ved disse innledningene. Det var Til ditt hus med takkesang og Min sjel, min sjel, lov Herren. Den første av disse salmene finnes ikke lenger i vår salmebok.

Vi siterer strofe tre (LK):

Siden fritt og glad jeg kan
Også husets omsorg bære,
Takke deg, min frelsermann,
For de mange gaver kjære;
Gleden dog i deg er best,
Vær hos meg en daglig gjest!

Jeg vet ikke om praksisen med mødres kirkegang i litt nyere tid har noe med at en kvinne med spedbarn kanskje ikke hadde anledning til å delta i hele gudstjenesten å gjøre. Men fra riktig gammelt av var skikken med “inngangskoner” og “mødres kirkegang” et gammelt ritual som bygget direkte på Moselovens bestemmelser i 3. Mos 12, 1-5 om renselse av barselkvinner. Men “etter reformasjonen ble kvinnene stilt fritt m.h.t å la seg innlede i kirken etter fødselen, men seinere ble det innskjerpet av prestene at kvinnene burde la seg innlede. Men nå ønsket man ikke å antyde at kvinnene var urene. I stedet understreket man kvinnens morsrolle“, skriver menighetsbladet for Alvdal menighet.

Vi siterer strofe fire (LR str 3)

Vend, o Herre, hit din gang,
Hellige min moderglede;
Se til barnet på mitt fang,
Du som elsker så de spede,
Du som selv har sped og arm
Ligget ved en moders barm!

Vi finner ellers salmen i 1937 års psalmbok som nummer 533 med fem strofer. Den står her plassert under rubrikken “För en moder, som skall kyrkotagas”, så vi går ut fra her at den svenske kirken i eldre tid fulgte samme praksis som i Norge. Salmen er for øvrig også oversatt til samisk av Lars Hætta i 1870

Vi siterer strofe fem (LR str 4):

Gi jeg alltid frisk og tro
Deg, o Herre, kunne tjene!
Kom velsigne brød og bo
Og din dyre fred forlene!
Gjør mitt hus all tiden om
Til din egen helligdom!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)
Landstads Kirkesalmebog (1892)

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 658-659
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1058

Du bar ditt kors, o Jesus mild

Du bar ditt kors, o Jesus mild.

Dette er en pasjonssalme skrevet av Erik Gustaf Geijer i 1819. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 159 med fire strofer. Salmen stod som nummer 89 både i 1819 år psalmbok og i 1937 års psalmbok. I 1986 års ekumeniska psalmbok var salmen nummer 140. Her stod den plassert under fasten.

Vi siterer strofe en (NoS):

Du bar ditt kors, o Jesus mild,
då dödens väg du trädde,
till frälsning för den värld,
som vild och full av hat dig hädde.
O kärleks höjd! Du blöder böjd
för dem som dig förfölja.

Alle de fire strofene begynner med de samme fire ordene: “Du bar ditt kors“. Teksten bygger på bibelqordet i Joh 19, 17 hvor det står at Jesus bar sitt eget kors på vei til Golgata. Vi siterer fra Joh 19, 16-17: “Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes. Så tok de Jesus med seg. Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata”. Det er således en påskesalme. I Norsk Salmebok står salmen plassert under ”Langfredag og påskeaften”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du bar ditt kors. Då bar du ock
med världens skulder mina.
Och bland de otacksammas flock,
som du vill nämna dina,
är också jag, fast dag från dag
din kärlek mig besöker.

Erik Gustaf Geijer ble født på Ransäters herregård i Värmland 12. januar 1783. Han fikk sin utdannelse ved Karlstads gymnasium og ble i 1799 innskrevet ved Universitetet i Uppsala og avla magistergraden i historie i 1806. Han er kjent både som forfatter, komponist, politiker, folkevisedikter og som salmeforfatter. Erik Gustaf Geijer ble i 1817 utnevnt til professor i historie i Uppsala. Han var også styremedlem i Svenska Akademien i 1824 og rektor ved Universitetet i Uppsala i flere perioder i 20, 30 og 40-årene. Erik Gustaf Geijer døde i Stockholm 23. april 1847, 64 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du bar ditt kors. Din härlighet,
som alla himlar prisa,
din makt, som icke gränser vet,
du lade av, att visa,
det intet finns, som icke vinns
av kjärleken, som lider.

Det var ikke lett for Erik Gustaf Geijer å velge livsbane. Han vokste opp i et lykkelig og harmonisk barndomshjem og han var fra naturens side meget godt utrustet. Allerede som 20-åring fikk han Svenska Akademiens store pris for sin diktning og hans litterære interesser stod lenge i veien for hans videre studier. Om sine interesser skriver han selv: «Med fem saker har jag befattat mig – ivrigt, om ej med framgång – filosofi, historia, vältalighet, poesi och musik. – Det är de fem fingrarna på min hand, vilka jag i ärlig slöjd uppövat och av vilka jag ej vill uppgiva någondera.» Dette kom han til å dyrke hele sitt liv. Han var meget musikalsk og satte ofte selv melodi til sine dikt. Erik Gustaf Geijer er regnet som en betydelig forfatter i Sverige som fikk mye å si for den svenske romantikken. Han blir også betraktet som far til den svenske nasjonalismen. Erik Gustaf Geijer har utgitt en rekke publikasjoner og verk. I 1937 års psalmbok er han representert med åtte originale salmer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du bar ditt kors. Så lär ock mig,
o sägerhjälte, vinna
och uppå korsets helga stig
till himlamålet hinna.
Då är min själ förvarad väl
och lever i din kjärlek.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 123
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 710
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 96

Erik Gustaf Geijer på Wikipedia
Du bar ditt kors, o Jesus mild

Glede uten Gud ei finnes

Glede uten Gud ei finnes.

Salmen er skrevet av den svenske salmedikteren Johan Olof Wallin i 1819. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 485 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 465. Det er bare strofe 1, 2 og 5 av salmen som er oversatt til norsk. Den ble første gang publisert i Norge i Salmer og Sange i 1898. På svensk ble den tatt inn i Wallins salmebok i 1819 med fem strofer. Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Hovden som Gleda utan Gud ei finnast og tatt med i Nynorsk Salmebok med en strofe. Her står salmen som nummer 359 under «1. sundag etter trieining». I de to andre norske salmebøkene er salmen sitert med tre strofer. Hos Landstad står salmen under «1. søndag etter trefoldighet» Norsk Salmebok har salmen plassert under temaet «Trygghet og glede». Vi finner også salmen på dansk. I Den Svenska Psalmboken (SP), utgitt 1930, er salmen nummer 274 og her står den med fem strofer. Tittelen på svensk er Glädje utan Gud ej finnes.

Vi siterer strofe en (NoS):

Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred.
Tom den glede er som vinnes,
om vi glemmer Gud derved.
Men ei noen ting skal rykke
varig glede fra ditt sinn,
når du i din nød og lykke
alltid lukker Jesus inn!

Uten Gud blir livet tomt. Vi kan ha glede i verden, men den er kortvarig. Det er bare Gud som kan fylle vårt dypeste behov. Hos Wallin er sann glede å finne hos Gud. Alt annet er bare tom lykke. Den er ikke varig. Gleden i Gud kan ingen ta fra oss: «Men ei nogen ting skal rykke / Varig glede av ditt bryst / Når du i din nød og lykke / Giver akt på Herrens røst.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Mørke titt vårt utsyn stenger,
vanmakt er vårt jordlivs kår.
Inn til alt Guds øye trenger,
alt, ja, alt hans makt formår.
Faderhjertet i det høye
vokter barnehjertets rett.
Faderhånd og faderøye,
det er Guds regjerngssett.

Den norske utgaven av salmen følger i hovedtrekk den svenske teksten. Vi legger merke til at både «fadershjärtat», «barnahjärtat», «fadershand» og «fadersöga» er beholdt i norsk oversettelse. Det samme gjelder «regeringssätt» helt på slutten av strofen. Slik går den svenske teksten: «Molnen våra blickar stänga / Vanmakt tecknar våra spår / Men till allt hans blickar tränga / Över allt hans makt formår / Fadershjärtat i det höga / Vårdar barnahjärtats rätt / Fadershand och fadersöga / Heter Guds regeringssätt».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjenne skal vi da med glede:
Salighet og sinnets ro
blir vårt eie alt her nede,
Kristus selv vil hos oss bo.
La oss derfor alltid minnes
under striden tung og het:
Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Den Svenska Psalmboken (1930)

P. E. Rynning (1967), s. 81 og 360
Tobias Salmelid (1997), s. 426-427
John Stene (1933), s. 73-74
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 194-1097
Anne Kristin Aasmundveit (1995), s. 96

Johan Olof Wallin på Wikipedia
Johan Olof Wallin på NetHymnal

Vent min sjel på Herren

Vent, min sjel, på Herren.

Salmen er skrevet av den tyske handelsbetjenten og salmedikteren Johann Friedrich Räder i 1845. Vi finner salmen i 1937 års psalmbok (SvP) som nummer 376 og i 1986 års psalmebok som nummer 205. Den ble oversatt til svensk av Anna Ölander i år 1900 og senere bearbeidet av Per Harling i 1980 med tittelen Vila i din väntan. Den opprinnelige svenske teksten er Vänta efter Herren og salmen er på to strofer. På tysk heter salmen Harre meine Seele.

Vi siterer strofe en (SvP):

Vänta efter Herren, stilla, o min själ!
Han så gärna hjälper, han gör allting väl.
Bida oförskräckt, efter morgonväkt.
Snart på vinterstormen,följer vårens fläkt.
Under all oro, under all nöd,
Herren dig skall vara, ett trofast stöd.

Teksten handler om å vente på Gud i nødens tid. Johann Friederich Räder var i utgangspunktet en handelsreisende, men ble senere selvstendig næringsdrivende. Han ble født i Elberfeld i Tyskland 4. mai 1815 og er kjent både som kjøpmann, korleder, komponist og som salmeforfattter. Sangen har bare to strofer. En tredje strofe ble senere lagt til av Carl Brockhaus. Salmen, som på norsk heter Vent, min sjel, på Herren, tar utgangspunkt i et bibelvers fra Salme 27, 13-14 ”Men jeg vet at jeg skal se Herrens godhet i de levendes land. Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren!” Johann Friedrich Räder hadde i 1845 satt all sin lille formue inn i handel med vestindisk indigo. Bakgrunnen for salmen var bekymringer og risiko forbundet med denne virksomheten. Räder var truet av økonomisk ruin, men fant styrke i å holde ut og ble spart fra å tape alle sine sparepenger. Sangen fikk ellers mye å si i begynnelsen av misjonsarbeidet i Santalistan. Den er oversatt til santali av Lars Skrefsrud. Johann Friederich Räder døde i Elberfeld 4. mars 1872, 57 år gammel.

Vi siterer strofe to (SvP):

Vänta efter Herren, stilla, o min själ!
Han så gärna hjälper, han gör allting väl.
Hur allt skiftar här, Herren är dig när.
Och är nöden mycken, Gud dock större är.
Eviga trohet, tröst i all nöd,
värdes mig bevara, i liv och död.

Kilder:

1937 års psalmbok (1937)
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 782-783

Vänta efter Herren på Wikipedia
Johann Friedrich Räder på Wikpedia