Å gi er å så

Å gi er å så.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1950. Det er en misjonssang som handler om å gi til Guds rike. Vi finner den i Sangboken som nummer 772 og i boken I Guds kjærlighet (IGK) på side 72 med fire strofer. Det er dikteren selv som har satt melodi til sangen.

Vi siterer strofe en (IGK):

Å gi er å så
ein sæd som til hausten du atter skal sjå
som akstunge åkrar, med gledefylt kvad!
Så gi og ver glad!

Trygve Bjerkrheim opplyser at bakgrunnen for sangen var et søndagsmøte i Misjonssalen i Oslo. Da møtet var ferdig, var det hans tur til å ta opp kollekt ved utgangen. Det var første gangen han gjorde det, og det føltes som en stor ære.

Vi siterer strofe to (IGK):

Å gi er å få.
Det skal du på dagen den store få sjå.
Hos Gud det til evige skattar skal bli.
Kor stort å få gi!

På veien hjem hadde han følge med en annen kristen venn. De tok trikken sammen opp til Sinsen-krysset. Og etter at de skilte lag, kom Trygve Bjerkrheim til å gå å tenke på et svensk sitat som lyder slik: “Att giva är innerst inne det samma som att få.”

Vi siterer strofe tre (IGK):

Så gi mens du kan!
Å, opna med fagnad den attlatne hand!
For sælare er det å gi enn å ta.
Så gi og ver glad!

Tankene lekte i sinnet og Bjerkrheim kom til å gå å nynne på en melodi til diktet. Og da han var kommet hjem til Fjellhaug Skoler, var både tekst og melodi ferdige. Å gi er å så er en av de få sangene vi har nettopp om den kristne givertjenesten.

Vi siterer strofe fire (IGK):

Ja, gi og ver glad,
til hausten du ser med eit frydefullt kvad!
Då lovsyng me Herren til æveleg tid,
fordi me fekk gi.

Kilder:

Sangboken (1983)
Trygve Bjerkrheim (1979), s. 56-57
Trygve Bjerkrheim (1987), s. 720

Sitert med tillatelse fra Lunde Forlag

Salig er de døde hine

Salig er de døde hine.

Salmen er skrevet av den tyske dikteren Friedrich Gottlieb Klopstock og første gang publisert i hans Geistliche Lieder i 1758. Vi finner salmen som nummer 746 i Landstads reviderte salmebok og som nummer 632 i Landstads Kirkesalmebog. I begge salmebøkene har salmen tre strofer. Landstads reviderte salmebok har plassert den under «Sykeleie, død og jordeferd», mens den i gamle Landstad står oppført under «Særlige Salmer». Salmen er også tatt inn i Sangboken (SaB) som nummer 815 med tre strofer og vi siterer salmen etter denne.

Vi siterer strofe en (SaB):

Salig er de døde, hine
Som dør i Herren, ingen pine
Skal noensinne røre dem.
Ånden sier de får hvile,
Og brutt er alle dødens pile,
De funnet har et fredens hjem.
Og deres gjerning all
Dem hisset følge skal,
Pris skje Herren, som vel har gjort!
Dem som gikk bort,
Han favner innen himlens port.

Friedrich Gottlieb Klopstock ble født i Quedlinburg i Tyskland 2. juli 1724. Han studerte ved universitetet i Jena i 1745 og året etter i Leipzig hvor han begynte å lese teologi. Men han var imidlertid mer opptatt av litterære sysler og allerede i 1748 forlot han universitetet i Leipzig og fikk seg en huslærerpost i Bad Langensaza. Her forelsket han seg i kusinen Sophia Schmidt og paret giftet seg i 1754. Samlivet varte i fire år. Hans hustru døde i barselseng i 1758 og hennes bortgang kom siden til å prege mye av det Klopstock skrev. Klopstock er kjent for blant annet å ha skrevet eposet Messiaden og han regnes som en av de mest betydningsfulle diktere i tysk litteraturhistorie. Han fungerte også som idealet for salmediktere som leverte bidrag til Guldbergs Salmebog. Den danske salmedikteren Birgitte Cathrine Boye var svært begeistret for Klopstocks salmer. Friedrich Gottlieb Klopstock døde i Hamburg 14. mars 1803.

Vi siterer strofe to (SaB):

Takk, tilbedelse og ære,
Makt, visdom, herlighet skal være
Guds Lam som verdens synder bar!
Skare, som har overvunnet,
Som har din seierskrone funnet,
Pris Lammet som oppofret var!
Han gikk for oss i grav,
Vi står med ham derav,
Synger seiers- og gledeskvad
I englerad,
I Herrens lys og himlens stad.

Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Den tyske tittelen på salmen er «Selig sind des Himmels Erben» og det er originalens første og to siste strofer som ble oversatt fra tysk av Landstad. Salmen ble skrevet mens Klopstock var i København og han skriver at salmen kan synges som en forberedelse til døden. Den kan også benyttes til begravelser, beretter han videre. Salmen bygger blant annet på ordet i Åp 14, 13: «Fra himmelen hørte jeg nå en røst som sa: «Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren.» «Ja,» svarer Ånden, «de skal få hvile fra sitt strev, for deres gjerninger følger med dem.»»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ikke månen, ikke solen,
Et bedre lys fra nådestolen
Er Krist, Guds Sønn, vår Herre bold.
Dagen hvortil vi har stundet,
Nu, Gud skje lov, er den opprunnet,
Vår Herre selv er sol og skjold,
Nu sørger vi ei mer,
Det gamle borte er,
Halleluja, Her er det ny!
Bort gravnatts sky!
Rinn opp, Guds store morgengry!

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 259 og s. 348
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 63-64 og sp. 789

Friedrich Gottlieb Klopstock på Wikipedia
Friedrich Gottlieb Klopstock på Store Norske Leksikon
Friedrich Gottlieb Klopstock på CyberHymnal

Den siste skilnad er vel sår

Den siste skilnad er vel sår.

Salmen er skrevet av Sigurður Jónsson i 1652. I Nokre Salmar fra 1891 står salmen som nummer 137 med elleve stofer under «4. søndag etter treenighet». Vi finner den ellers i Landstads reviderte salmebok som nummer 742 med åtte strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 510 med ni strofer. I Norsk Salmebok (NoS) er salmen nummer 847 og vi finner den sitert med seks strofer. Salmen står her plassert under «Det kristne håp». Vi finner bare denne ene salmen av Sigurður Jónsson i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe en (NoS):

Den siste skilnad er vel sår,
når ven vert boren ut på bår.
Men midt igjennom daudens tjon
i Jesus Krist gror livsens von.

Den islandske presten og salmedikteren Sigurður Jónsson levde fra 1598 til 1661. Han er vel kanskje mest kjent for sin bearbeidelser av tyske salmer etter verk av Johann Gerhard og Paul Gerhardt. Men den islandske salmeboken inneholder også flere av hans originalsalmer.

Vi siterer strofe to (NoS):

Dei som kan tru i hjarta visst
at opp er reist i Herre Krist,
dei kan alt her i spegel sjå
kor Gud lèt liv av daude stå.

På Island blir Sigurður Jónsson regnet som en av ortodoksiens største salmediktere. Men han levde på samme tid som Islands største salmedikter, Hallgrimur Pétursson, og måtte vel kanskje finne seg i å komme litt i skyggen av ham. Sigurður Jónsson er representert med 8 salmer i den islandske salmeboken fra 1997, mens Hallgrímur Pétursson har hele 67 salmer i den.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sjå, lauvet døyr på tre og tein,
men livnar atter grønt på grein.
Og inkje frø står opp i gror
som ikke fyrst vil døy i jord.

Salmen Den siste skilnad er vel sår er oversatt til nynorsk av Elias Blix etter Grundvig-teksten I dødens stund tænk først og sidst. Denne salmen er på sytten strofer og er en forkortet gjendiktning av den islandske salmen O Christen Sál umhuxa fyrst av Sigurður Jónsson, skriver Anders Aschim på sin BlixBlog. Oversettelsen til Elias Blix er opprinnelig på femten strofer (Rynning).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Oppreiser Gud så ved sitt ord
det liv som døyr og vert til jord.
så kan hans ord og andedrag
og vekkja oss på domedag.

Norsk Salmebok har en svært redusert utgave av salmen Den siste skilnad er vel sår. Salmen til Elias Blix inneholder en rekke flotte lyriske perler som ikke er tatt med i salmeboken vår. Strofe tre går omtrent slik i forsiktig norsk moderniserering: «Sjå sol som gjeng i grav om kveld / Om morgon gyller sky og fjell / Sjå blom og gras som døyr i år / Det gror og grønkar neste vår«. Her finner vi igjen både solmotivet og vårmotivet hos Blix i tillegg til bokstavrim og innslag fra norsk natur som kjennetegner Blix-salmene.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Så er den vennen ikke mist
som sovnar inn i Jesus Krist,
men går igjennom skodde-eim
til liv og ljos i himmelheim.

Aanestad skriver at Sigurður Jónsson først og fremst er læreren «som underviser i den rette læren». Men han har også med en karakteristikk av de tyske bearbeidelsene til Sigurður Jónsson som passer godt til salmen Den siste skilnad er vel sår: «Ved den hjertevarme og inderlighet som mange steder ånder fra dikterhjertet gjennom disse salmer, nådde de en stor popularitet». I den siste strofen av salmen, klinger det med tydelige grunntoner fra Grundtvig med utrykkene «gylne strålar» og «gullharpe».

Vi siterer strofe seks (NoS):

Som gylne stålar går frå sol,
så syng dei der framfor Guds stol
ein lovsong glødd av heilag glo
til tusenfelt gullharpe-ljod.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. E. Rynning (1967), s. 41, 134 og 347
Tobias Salmelid (1997) , s. 68 og 216
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1120-1121
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 50-51

BlixBlog for 01.12.2005
Sigurður Jónsson på Wikipedia

Du kommer Jesus til meg inn

Du kommer Jesus til meg inn.

Dette er en kjent sang skrevet av den danske presten og forfatteren Niels Peder Madsen i 1905. Vi finner sangen i Sangboken fra 1962 som nummer 243 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 303. I begge sangbøkene er sangen plassert under temaet «Tro og tillit» og vi finner sangen med fem strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du kommer, Jesus, til meg inn,
Og så er solen tent,
Så flykter skyggen fra mitt kinn,
Og hvert et savn er endt.

Sangen er en av Madsens mest personlige sanger og en av de siste han skrev. Vi kan spore mye av hans egen livshistorie i sangen. Den ble funnet etter hans død sammen med en del etterlatte papirer. Blant notatene lå også en annen mindre kjent sang av ham. Det er sangen Kom til Jesus, kom dog nu. Madsen minnes spesielt den natten i København da han ga seg over til Gud. Det skjedde etter en gudstjeneste «da Jesus var kommet til ham på en spesiell måte», skriver Aanestad. Og siden fikk han komme til Jesus på nytt og på nytt.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du kommer, som hin første natt,
Da jeg på deg fikk tro,
Og alle stormer tier bratt,
Og tvilen går til ro.

N. P. Madsen er en av Danmarks mest markante og innflytelsesrike prester. Han ble født i Tune på Sjælland i 1860. Madsen ble student i 1882 og tok sin teologiske embetseksamen i 1889. I året 1890 ble han prest på Christiansø før han i 1892 ble sogneprest i Kollerup. Men i 1897 måtte han imidlertid søke avskjed fra sitt presteembete på grunn av sykdom. Madsen prøvde et par kuropphold i Sveits og Tyskland uten at det hjelp noe særlig på helsen hans. Han kom deretter til å arbeide som redaktør, først for bladet Annexet og siden for sitt eget Filadelfia. Madsen er også kjent for å ha skrevet en rekke oppbyggelsesbøker og romaner. Mest kjent og lest er trolig hans Husandaktsbog fra 1895. Niels Peder Madsen døde i Odense i 1916, 56 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Du kommer, og så svinner alt
Som ellers gjør meg redd.
Da kan jeg stå hvor før jeg falt,
Og smile hvor jeg gred.

Madsen hadde egentlig tenkt å bli lege. Men etter at han i studietiden ble omvendt til Gud, valgte han å studere til prest i stedet. Hans forkynnelse var preget av sterk vekt på omvendelse og formaning til et hellig liv. Og gjennom sine mange religiøse bøker fikk han også store skarer i tale. Madsens sanger finner vi spredt om både i hans bøker og blader.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Du kommer, så er all ting glemt
Og godt hva enn som skjer.
Og trengslene som har meg skremt,
Er ikke trengsler mer.

Etter lang tids sykdom fikk Madsen bekreftet at flyttedagen nærmet seg. Det var hjertet som sviktet. Hans hustru gir ham et meget vakkert ettermæle. Da han fikk vite det gikk mot slutten, jublet han: Halleluja! Og en dag spurte Madsen legen hvor lenge han hadde igjen å leve. Dr. Scroll svarte at han hadde bare 10 dager. Legen takket Madsen for at han i døden hadde bekreftet det han hadde forkynt i livet. Den 11. dagen var han meget trett og led meget. Fra midnatt til klokken tre på natten kjempet han med åndenød, men falt så i rolig søvn en time. Rett før han døde slo han øynene opp og åndet ut med et strålende smil om munnen.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Du kommer, Jesus, slik som før,
Når jeg skal gå herfra,
Og lukker øyet når jeg dør
I deg, halleluja!

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 83 og s. 267
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 500-501
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 323-324

Om N.P. Madsen på Prosjekt Runeberg
Bokomtale N.P. Madsen: Ordet
Thys historie på nettet