Kjærlighet er lysets kilde.
Salmen er skrevet av N. F. S. Grundtvig i 1853. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 223 med tre strofer. Her står den under «Pinse». I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 206 og her er den plassert under «4. søndag etter Kristi åpenbarings dag».
Vi siterer strofe en (NoS):
Kjærlighet er lysets kilde,
kjærlighet er livets rot.
Derfor er Guds råd så milde,
derfor er Guds Ånd så god.
Jesus har den selv forklaret,
Ånden har den åpenbaret,
den kan kjennes i Guds fred
og det håp vi trøstes ved.
Salmen er på mange måter en pinsesalme. Den forklarer den Hellige Ånds oppgave. Samtidig er dens tema kjærligheten. Alle tre strofene innledes med et utsagn om kjærligheten: Kjærlighet er lysets kilde. Kjærlighet er livets krone. Kjærlighet er lovens fylde. Salmen brukes derfor også ofte til bryllup og brudevielse. Men salmen er i senere tid også blitt mer vanlig å benytte i begravelser. Salmen taler både om «det håp vi trøstes ved» og om «sjelens beste venn».
Vi siterer strofe to (NoS):
Kjærlighet er livets krone,
kjærlighet er lysets glans.
Derfor sitter på Guds trone
Jesus nå med strålekrans,
han som lyset er og livet,
har for oss seg selv hengivet,
han forblir og lever ved
Guds, sin Faders kjærlighet.
Den er bare språklige nyanser mellom de to norske utgavene av salmen i LR og NoS. Vi finner den også i Dansk Salmebog som nummer 696. Nikolaj Frederik Severin Grundtvig er en av Danmarks aller største salmediktere. Han er representer med ikke mindre enn 163 originale salmer i Dansk Salmebog. I tillegg er det 91 oversatte salmer av ham i den danske salmeboken. Det betyr at nesten hver tredje salme i den danske salmebokken har vært innom hans hånd. Salmen Kjærlighet er lysets kilde ble for øvrig første gang publisert i Fest-Psalmer i 1853 og ble senere tatt inn i Wexels og Landstads salmebøker i fornorsket form. Hovden oversatte salmen til nynorsk som Kjærleik, det er ljosens kjelde. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok som nummer 166 med tre strofer. På bokmål er det i NoS gjort rettinger i strofe tre i overensstemmelse med den danske originalen.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Kjærlighet er lovens fylde
og fullkommenhetens bånd,
den er hva vår Gud vi skylder,
den er frukten av hans Ånd.
Derfor med Guds-kjærligheten
vokser opp om kapp Guds-freden.
Vi skal også bli ved den
ett med sjelens beste venn.
Kilder:
Norsk Salmebok (1985)
P. E. Rynning (1967), s. 165 og s. 343
Tobias Salmelid (1997), s. 131-133
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Den Danske Salmebog Online
Denne salmen er vitterlig brukt og gjenbrukt i min tilsynelatende sekulære familie. Når? Ved bisettelser, som endelig påminnelse om hva som knytter oss sammen, og hva som opplyser livet. En sann siste hilsen til og fra avdøde. Har først senere skjønt at dette av andre kan oppfattes som et nærmest upassende valg. I en familiekultur hvor solen, lyset, gleden og kjærligheten alltid får overtaket – iallfall til sist, blir Grundtvig et helt betimelig begravelse-kontentum!
Hei. Takk for din kommentar. Så fint at dere også bruker denne salmen til bisettelser. Den er kanskje mest brukt til bryllup og vielser, men er ellers generell og kan benyttes i mange sammenhenger. Av byråer som oppgir den til begravelser er f. eks Lister, Stovner, Røros, Lier, Moss, Lillehammer, Wang og mange, mange flere så det skulle vel ikke være noen grunn til å forandre på familiens praksis av den grunn. Salmekommentaren er oppdatert på bakgrunn av disse siste opplysningene.
mvh
Salmebloggeren