Bedre kan jeg ikke fare

Bedre kan jeg ikke fare.

Salmen er skrevet av Lauritz Beich i 1726. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 836 med tre strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 744 med fire strofer. Norsk Salmebok har salmen Bedre kan jeg ikke fare plassert under temaet «Foran døden».

Vi siterer strofe en (NoS):

Bedre kan jeg ikke fare
enn å fare til min Gud.
Bedre kan jeg ikke svare
når jeg får om døden bud,
enn at jeg er vel beredt
og vil gjerne følge med.
Bedre kan jeg ikke stige
enn å flytte til Guds rike.

Salmen er litt forskjellig sitert i de to norske salmebøkene. I NoS er første del av strofe to i LR og andre del av strofe tre er satt sammen til ny strofe to. Strofe en er imidlertid identisk i de to salmebøkene. Men den tredje strofen i NoS, som egentlig er skrevet av M. B. Landstad, er blitt en del bearbeidet i den nyeste versjonen av salmebøkene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Bedre kan jeg ikke fremmes
enn å dø i Jesu navn.
Bedre kan jeg ikke gjemmes
enn i Herrens hånd og favn.
Himlens hus har hellig fred,
der er gjort i stand et sted.
Liv og lyst og fred og glede,
alt er der i Gud til stede.

Den danske presten og salmediteren Lauritz Beich har skrevet en lang rekke salmer som følger opp Kingo-tradisjonen i hans syn på dødem. Vi ser det vel klarest om vi sammenligner salmen med de to halvstrofene i LR som er utelatt i NoS: «Bedre det ei blive kan / Med min jammerfulle stand» (str 2) og «Hvad er verden, at man skulle / Have lyst i den å bo / Tidene de er så fulle / Av all ondskap og uro» (str 3). Livet på jorden betraktes som en jammerdal. Den er vond og det er ikke noe sted jeg har lyst til å bo. Denne kampen for å bevare troen i en vanskelig verden er tatt vekk i Norsk Salmebok sin utgave av denne salmen. Vi må likevel understreke at det er en meget vakker norsk versjon av salmen som vi finner her.

Vi siterer strofe to (LR):

Bedre kan jeg ikke fremmes
Enn å få en salig død;
Bedre kan jeg ikke gjemmes
Enn i Herrens hånd og skjød;
Bedre det ei blive kan
Med min jammerfulle stand
Enn når himlens Gud vil sende
Mig en god og salig ende.

Lauritz Beich ble født på Lolland i Danmark i 1678. Han utdannet seg til prest og var sogneprest 25 år i Stiftsbjergby på Sjælland fra 1704 og frem til sin død i 1729. Lauritz Beich er bare kjent for salmen Bedre kan jeg ikke fare i våre norske salmebøker. Han er heller ikke representert med noen salme i dagens utgave av den danske salmeboken.

Vi siterer strofe tre (LR):

Hvad er verden, at man skulle
Have lyst i den å bo?
Tidene de er så fulle
Av all ondskap og uro!
Himlens hus har hellig fred,
Der er mig beredt et sted,
Liv og lyst og fred og glede,
Alt er der i Gud til stede.

Lauritz Beich er forfatter af en rekke salmer og oppbyggelige skrifter. Mange av hans oppbyggelsesbøker har kommet ut i flere opplag og har fått en betydelig utbredelse. Det gjelder kanskje spesielt Himmelrige paa Jorden (1726). Boken ble trykt flere ganger i Bergen og Trondheim og her finner vi også salmen Bedre kan jeg ikke fare som originalt er på tre strofer. Andre kjente skrifter etter ham er Rosen iblandt Torne (1723) som inneholder 40 sanger om Kristi lidelse. Lauritz Beich har blant annet også skrevet bøkene Tørst efter Trøst og Troens bedste Gave Jesus Kristus.

Vi siterer strofe fire (NoS, str 3):

Derfor takker jeg av hjertet
Gud som tar imot min ånd.
Endt er snart den siste smerte,
jeg er trygg i Herrens hånd.
Krist som mine synder bar,
og som alltid trofast var,
all min syndeskyld vil dekke
og av dødens søvn meg vekke!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

H. E. Rynning (1967), s. 26 og 336
Tobias Salmelid (1997) , s. 26
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 203-204
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 62

Lauritz Beich på Wikipedia

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.