Uforsagt, hvordan min lykke.

Salmen er skrevet av Ambrosius Stub omkring 1755. Vi finner den i Dansk Salmebog (DaS) nummer 48 med seks strofer. Originalen er på syv strofer og melodien er ved August Winding fra 1893. Salmen er delvis fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Uforsagt, hvordan min lykke
enn i verden blive må,
det er just det mesterstykke,
som jeg daglig tenker på.
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvordan det går.

Ambrosius Stub ble født i Gummerup ved Glamsbjerg på Fyn omkring 17. mai 1705. Faren var skredder, men han lot sønnen gå på latinskole i Odense. Og fra 1725 begynte Stub å lese teologi ved Universitetet i København. Etter å ha studerte i 10 år, forlot han imidlertid universitetet uten å ha tatt noen eksamen. Han livnærte seg blant annet som poet og som skriver for velstående familier.

Vi siterer strofe to (LeH):

Uforsagt, når andre plager
med bekymring deres sinn,
når jeg kun min Gud behager,
går jeg rolig ut og inn.
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvordan det går.

Stub forlot universtitetet i 1734 og reiste hjem. Her møtte han imidlertid prestedatteren Mette Cathrine Schousboe og paret giftet seg i 1735. De bosatte seg på en gård som hans hustru hadde arvet og alt lå til rette for et lykkelig familieliv. Men slik gikk det ikke. Gården forfalt og parets liv ble vanskeligere og vanskeligere. Av deres fire barn overlevde bare to av dem barndommen og i 1747 døde også Mette, bare 31 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Uforsagt, når andre sukker
under deres trange kår,
jeg på Herrens nåde pukker,
resten sørger jeg ei for.
Når jeg kun i nåden står,
uforsagt, hvordan det går.

Etter dette levde Ambrosius Stub et omflakkende liv og hans helse ble gradvis nedbrutt. Han kom til Ribe i 1752 og da hadde han fått urinsyregikt. Her fikk han imidertid kontakt med biskop Hans Adolph Brorson og det ser ut til at livet til Stub dreies i en mer åndelig retning. Han skriver salmer og åndelige arier og vi ser en klar påvirkning fra pietismen. De siste årene av sitt liv jobbet Stub som lærer. Ambrosius Stub døde i Ribe 15. juli 1758, 53 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Uforsagt, når andre skrekkes,
frykter for den onde dag,
med Guds nåde trygt jeg dekkes,
ham befaler jeg min sak.
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvor enn det går.

Som forfatter spenner Ambrosius Stub over et vidt felt. Han kunne skrive om alt fra filosofi til religion og han er kjent som en fin naturlyriker. Som ung skrev Ambrosius Stub en rekke kjærlighetsdikt, skjemteviser og leilighetsdikt, men lite av dette ble utgitt i hans levealder. Stub slet med å bli annerkjent i sin samtid. Fra Ribetiden har vi imidlertid en rekke salmer og åndelige viser hvor særlig døden og det moralske forfall er tema.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Uforsagt, når andre gruer
for å dø, jeg gruer ei,
jeg min krone hisset skuer,
skulle jeg da grue? – Nei!
Når jeg kun i nåden står:
uforsagt, hvordan det går.

I Norge var det Magnus Broustrup Landstad som tok Ambrosius Stub inn i salmeboken. Vi finner salmene Tiden svinner, tiden rinder og Å, min sjel, du går og vanker som begge ble videreført både til Landstads reviderte salmebok og i Norsk Salmebok fra 1985. Den reviderte salmeboken har i tillegg tatt inn den vakre og inderlige salmen Hva vinnes på verdens det vilsomme hav. Hans senere diktning er preget av ”en religiøs lengsel fra en som hadde leflet med livet og var i ferd med å tape sin sjel.” (Salmelid). Ambrosius Stub ble ikke tatt inn igjen i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe seks (LeH):

Kjære Gud, la meg din nåde
alltid have her! – Du må
gjerne for min lykke råde,
når det hist meg vel må gå.
Når jeg kun i nåden står,
uforsagt, hvordan det går!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Dansk Salmebog (2003)

Tobias Salmelid (1997), s. 377
John Stene (1933), s. 64
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 989-990
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 64

Ambrosius Stub på Wikipedia
Ambrosius Stub på Den Store Danske
Ambrosius Stub på Store Norske Leksikon