Hvor du enn i verden vanker.
Sangen er skrevet av Lydia Baxter i 1873 og oversatt til norsk av Elevine Heede i 1875. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 264 med fire strofer og kor under temaet ”Tro og tillit”. Den engelske tittelen er Take the name of Jesus with you og melodien er ved William H. Doane fra 1871.
Vi siterer strofe en (SaB):
Hvor du enn i verden vanker,
La det kjære Jesu navn
Alltid bo i dine tanker,
For det trøster i alt savn!
Enkelte strofer i sangen er noe fritt oversatt fra engelsk. Det gjelder kanskje spesielt den siste strofen. Vi ser det også ved at Sangboken stort sett følger den teksten som Elevine Heede en gang så mesterlig oversatte til norsk for oss. Men siste strofen er rettet en del i revisjonen fra 1950 og ligger således nært opp til originalen.
Vi siterer koret (SaB):
Jesu navn, kjære navn,
Jordens håp og himlens fryd!
Jesu navn, kjære navn,
Jordens håp og himlens fryd!
Lydia Baxter ble født i Petersburg i staten New York, 2. september 1809. Hun ble en troende ganske tidlig i sitt liv og var blant annet med å grunnlegge en baptistkirke. Da hun ble gift, flyttet paret til New York City. Også mannen hennes ble kristen og hjemmet ble snart et samlingspunkt for de troende i byen. I tillegg til samlingen Gems by the Wayside fra 1855, bidro Lydia Baxter med mange lovsanger til samlinger for søndagsskoler og evangeliske møter. Lydia Baxter døde i New York 22. juni 1874, 64 år gammel.
Vi siterer strofe to (SaB):
Som en faderfavn det være
Der du i din strid og nød
All din uro fram kan bære,
Hvile trygt i liv og død.
Som voksen var Lydia Baxter for en stor del invalid og bundet til sykesengen det meste av sitt liv. Men Salmelid skriver om henne at navnet Jesus hadde en ganske bestemt betydning for henne: ”Jeg har et helt spesielt vern mot mismot, det er navnet Jesus!” Det ser ut for at dette også har tonet med da hun skrev ned nettopp denne sangen.
Vi siterer strofe tre (SaB):
Hvilken fryd og fred det bringer,
Dette dyrebare navn,
Løfter sjelen som på vinger,
Mildner smerter, stiller savn!
Lydia Baxter var på tross av sykdom kjent for sin lyse personlighet og sitt muntre vesen. Hennes hjem ble også et møtested for forkynnere, evangelister, sangledere og kristne arbeidere. De kom for å søke råd og inspirasjon hos henne. Men de undret seg ofte over måten hun bar sin smerte på. Lydia nektet å la sykdommen knekke henne. Derfor var det ofte besøk i hjemmet. Og folk kom, ikke så mye for å gi henne trøst og oppmuntring, men mer for selv å bli styrket av hennes ord og væremåte.
Vi siterer strofe fire (SaB):
I det navn vi vil oss bøye,
Hylle himlens majestet,
Prise kongen i det høye
Her og i all evighet.
Kilder:
Sangboken (1968)
Haakon Dahlstrøm (1990), bd 2, s. 41-43
Tobias Salmelid (1997), s. 182
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 973