Syng da så det giver klang.
Salmen er skrevet av Dorothe Engelbretsdatter i 1678. Vi siterer salmen etter en fornorsket utgave (ViG) av salmen ved Vilhelm Gravdal fra 2008. Melodien er Sørg du for meg, Fader kjær som vi finner i Norsk Salmebok som nummer 303.
Vi siterer strofe en (ViG):
Syng da så det giver klang,
Og i luften lyder,
Jesus med sin himmelgang,
Skyer gjennombryter.
Over alle englekor,
Han med kraft er gangen,
Og opp i det høye for,
Ja tok fengslet fangen.
Dorothe Engelbretsdatter ble født i Bergen 16. januar 1634. Hennes far var rektor og senere sogneprest i Domkirken i Bergen. Som ung oppholdt hun seg 3 år i København og mottok sterke impulser derfra. Dorothe Engelbretsdatter ble i 1652 gift med farens kapellan og senere etterfølger som prest i Domkirken.
Vi siterer strofe to (ViG):
Nu er Djevel, synd og død,
Av deg Jesus bundet,
Verden, helvete, og nød,
Har du overvunnet.
Himmel-hersker vi med takk,
Deg ei kan berømme,
Som kullkastet dette pakk,
Med ditt herredømme.
Dorothe Engelbretsdatter debuterte som forfatter med samlingen Siælens Sang-Offer i 1678. Da hadde hun allerede mistet syv av sine ni barn i ung alder. På mange måter er det riktig å si at sorgen gjorde henne til dikter. Selv sier hun dette om sin første diktsamling: ”Din tugtende Haand drog Sukke af mit steenhaarde Hierte, Taare af mine tørre Øine og Psalmer af min tillukte Mund – Ny Sorg foraarsagede nye sange.”
Vi siterer strofe tre (ViG):
O jeg er så vel tilfreds,
Kristus er min glede,
Og på jorden allesteds,
Må nu folket kvede.
Må jeg se din herlighet,
Du som triumferer,
Da fra verden jeg i fred,
Villig fort marsjerer.
I 1685 utga Dorothe Engelbretsdatter sine andre store diktsamling med tittelen Taare-Offer. Hun regnes som en av Norges største kvinnelige salmediktere gjennom tidene. Dorothe Engelbretsdatter var også ”den første i Norge som ga ut tekster til norske folketoner.” (Aadland). Både Petter Dass og Thomas Kingo hyllet henne som en stor salmedikter. Dorothe Engelbretsdatter døde i Bergen 19. februar 1716.
Vi siterer strofe fire (ViG):
Her er jeg en fremmed gjest,
Så som mine fedre,
Himmerik meg tjener best,
Der er jeg langt bedre.
Der kan jeg for tronen stå,
Og med engletunge
Ja med krans, og krone på,
Deg lovsanger synge.
Kilder:
Tobias Salmelid (1997), s. 79
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 545-546