Meg bleknet alle roser.

Salmen Meg bleknet alle roser er skrevet av den danske presten og salmedikteren Johannes Levinsen. Vi finner den i Hjemlandstoner (HjT) som nummer 234. I denne sangboken står salmen publisert med seks strofer. Den er oversatt til norsk og svakt modernisert av Salmebloggeren i 2011. Originaltittelen er Mig blegned alle Roser.

Vi siterer strofe en (HjT):

Meg bleknet alle roser,
men en skjøt frem i knopp.
Det var den Herre Jesus,
hvor han seg lukket opp.

Hjemlandstoner eller Zions frydesange paa veien til det nye Jerusalem, som den også kalles, er den store klassiske og folkelige forsamlingssangboken for indremisjonen i Danmark. Stoffet i denne sangboken var ment å være et supplement til den offentlige danske salmeboken.

Vi siterer strofe to (HjT):

Jeg så ham i hans ansikt
og i hans hjerte inn.
Da bøyde seg mitt stive kne,
og tåren rant på kinn.

Vi vet ikke så mye om Johannes Levinsen, men det er likevel noen få glimt fra livet hans. Som ung student begynte han å skrive brev med vår egen Bjørnstjerne Bjørnson. Han hadde sendt ham noen dikt og ønsket å få kommentarer til det han hadde skrevet. Bjørnson hadde nettopp kommet hjem fra en reise og han var trett. Men han leste nå gjennom diktene og svarte i brevs form. Saken hadde seg slik at Bjørnson var ganske avvisende og mente at diktene var meget uferdige. Og det skrev han da også tilbake i brevet til Levinsen. Men Bjørnsons hustru, Karoline, syntes at mannen hennes hadde vært vel hard med den unge dikteren. Og i et senere brev høsten 1871 til vennene Gotfred og Margrete Rode beklager Bjørnstjerne Bjørnson at han skrev så kvast tilbake.

Vi siterer strofe tre (HjT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg tør det knapt her tro.
Akk kan du vel, du fagre blomst,
i dette hjerte gro?

Levinsen hadde altså egentlig tenkt seg å bli dikter. Han hadde Bjørnstjerne Bjørnson som sitt ideal. Men da Bjørnson beveget seg bort fra kristendommen, valgte Johannes Levinsen å følge en annen kurs. Han reiste til København for å studere teologi. Hans sanger kom til å bety mye i Danmark og vi har også to av dem i Sangboken, en oversatt og en i original. I Norge har vi også sangen At du har meg elsket, det vet jeg så nøye etter ham.

Vi siterer strofe fire (HjT):

Akk kjære, Herre Jesus,
jeg er deg ikke verd.
Jeg skuslet bort min beste kraft
i fremmed ledingsferd.

Johannes Levinsen ble født Kværn i Sør-Slesvig 26. oktober 1853. Han ble student i Randers i 1871 og cand. theol. i 1876. Den unge Johannes Levinsen virket som prest i Godthåb sogn. Han var den første presten i en ny kirke som ble reist i sognet. Men motgang kom. Trolig er det sykdom som gjør at hans drømmer brister. Først får han en ulykkelig kjærlighet og så ødelegges hans fremtidsdrømmer av smerte og sorg. Levinson får vite at han lider av uhelbredelig blindtarmbetennelse. Men han blir ikke bitter. På tross av skuffelser og sykdom, har han tatt sin tiflukt til Herren. Johannes Levinsen dør allerede 7. oktober 1884, nær 31 år gammel.

Vi siterer strofe fem (HjT):

Jeg vil deg daglig vanne
med tårer om jeg må.
Og sette for mitt hjertes dør
ditt korses røde slå.

Rosen og blomsten er et yndet motiv i kristne sanger og salmer. Vi finner rosen som et meget sentralt symbol hos Brorson. Også Johannes Levinsen benytter seg av dette. Til overskrift på sangen har han satt Den yndigste Rose. Brorson bruker rosen som et bilde på Jesus i salmen Den yndigste rose er funnet. Symbolikken henter han fra Salomos Høysang. Bildet med rosen er gjennomført i hele salmen. Hos Johannes Levinsen glir bildet mer over fra rosen til blomsten. Selv rosen blekner mot Jesus. En annen skjøt frem i knopp. Det er Jesus. Strofe tre og strofe seks har begge bildet med den fagre blomst.

Vi siterer strofe seks (HjT):

Jeg lover deg mitt hjerte,
jeg lover deg min munn.
Å bli hos meg, du fagre blomst,
helt til min siste stund!

Kilder:

Sangboken (1983)
Hjemlandstoner (1955)

Tobias Salmelid (1997), s. 250
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 243-244
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Danske Litteraturpriser