O min Frelser så kjær

O min Frelser så kjær.

Sangen er skrevet av Per Nordsletten i 1878. Vi finner den som nummer 461 i Sangboken (SaB). Sangen er på seks strofer og den står plassert under temaet «Kamp og seier».

Vi siterer strofe en (SaB):

O min Frelser så kjær,
Hvor elendig jeg er
Med et hjerte fordervet av synd!
Ifra hode til fot,
Hjertets innerste rot
Kun en eneste masse av synd.

Noen vil kanskje hevde at dette var da et vel pessimistisk menneskesyn. Står det virkelig så dårlig til med oss? Per Nordsletten så det ikke slik. Etter å ha vandret med Gud gjennom 20 år, er han fremdeles ikke kvitt den gamle, onde natur. Det har vært oppturer og nedturer i livet hans. Men synden er ikke blitt borte. Og det plager ham. Likevel holder han fast på Jesus. På den ene siden synger han «O min Frelser så kjær». På den andre siden lyder det «Hvor elendig jeg er». Det er loven som slår ihjel og evangeliet som gjør levende.

Vi siterer strofe to (SaB):

O min Frelser og venn,
Mange år svant jo hen
På fortapelsens reddsomme vei,
Som et rovjaget får
Fullt av blødende sår,
Til ditt nådekall svarte jeg nei.

Per Norsletten var en dyktig predikant som både forkynte lov og evangelium til frelse. Men han var også original og nesten litt uvøren i sin talemåte. Da en venn kom til Nordsletten og klaget over hvor vanskelig det var med gamle Adam, svarte Nordsletten: «Den gamle Adam er rotten helt igjennom. Å få ham på korset er ikke lett. Det holder verken med spiker eller nagler. Han står opp med meg om morgenen og legger seg med meg om kvelden.» Og det er vel også rett. Vår gamle natur følger oss fra vugge til grav. Derfor er også Ordet og bønnen og de helliges samfunn viktige for troens barn her i denne verden.

Vi siterer strofe tre (SaB):

O min Frelser så kjær,
Kan du slik som jeg er
Ta imot meg og feste til brud?
Og kan du ha meg kjær
Selv så heslig jeg er,
Da er du en forunderlig Gud.

«Sangen er et nødrop fra den anfektede synderen om nåde» (Salmelid). Og her er vi ved kjernen i Per Nordsletten sine sanger. «Det er særlig to strenger på Nordslettens harpe», skriver Gunnar Dehli. «Han synger om synd, og han synger om nåde. Han forteller om hvordan vi er, og hvordan Jesus er.»

Strofe fire går slik (SaB):

Ja, ditt ord sier så
At jeg nåde skal få,
At du ikke min synd minnes mer.
Ditt velsignede blod
Gir meg nåde og mot
Til å tro at min brudgom du er.

Dehli skriver at det er en dyp selverkjennelse i Per Nordsletten sine sanger. Han er klar over fristelser, kamp og mange slags farer som ligger på lur. Men det er bare Guds Ord som peker på nåden i Kristus. Det nytter ikke å søke fred med Gud i mitt eget hjerte.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Bli du alltid hos meg
I min trengsel og strid,
Gi meg nåde å være på vakt!
All den syndige lyst
Som jeg bær i mitt bryst,
Slå den ned med din veldige makt!

Per Norsletten holdt seg i Statskirken hele sitt liv. Men han kunne ofte være streng med forkynnelsen han hørte. Predikanten måtte først peke på synden før han forkynte frelsen i Jesus. Sangene til Nordsletten er derfor både evangeliske vekkelsessanger, samtidig som de forkynner nåden og håpet i Kristus.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Fremfor alt la ditt blod,
Denne rensende flod,
Være daglig mitt kjæreste sted
Hvor jeg senker meg ned,
Hvor jeg finner min fred –
Herre, det er det største jeg vet.

Det er ingen lekmann i fra 1800-tallet som har så mange sanger som fremdeles er i bruk, skriver Aanestad. Sangboken fra 1962 hadde fem sanger av ham, og Per Nordsletten er fremdeles like aktuell i dag. Enkelte av hans sanger vil leve så lenge det finnes kristne i Norge. (Dehli).

For Guds folk er hvilen tilbake
I himmelens salige hjem.
Bak trengslenes skyfulle dage
En hviledag venter på dem.

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 295-296, 309
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 514-518

Gunnar Dehli: Per Nordsletten – En lekpredikant av den gamle skole (1928)

Her ser jeg et tålmodig lam

Her ser jeg et tålmodig lam.

Dette er en kjent påskesalme skrevet av Paul Gerhardt i 1647. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 121 med fire strofer. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1735 og den har opprinnelig 10 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Her ser jeg et tålmodig lam
som seg til døden skynder,
som bærer andres sorg og skam
og hele verdens synder.
Til offerstedet står hans hu,
han sier: «Villig skal jeg nu
for Adamsætten stride.»
Når alle piner vises frem,
han svarer: «Gjerne hvert et lem
er rede til å lide.»

Salmen bygger bl. a. på Joh 1, 29 hvor Johannes peker på Jesus: «Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synder!.»» Det andre skriftavsnittet som er sentralt i salmen, er Jes 53, 4-7. Vi siterer fra Jes 53, 5: «Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Det lam er Herren stor og sterk,
til Adamsætten bundet,
som Gud til sitt forløsningsverk
har ene dyktig funnet:
«Gå hen, min kjære Sønn, og lid
for dem som inntil evig tid
i vreden skulle være;
den dom er grufull ut å stå,
men verdens frelse står derpå,
min Sønn, vil du den bære?»

Det er Jesu forsoning som er temaet i salmen. Mens strofe en og første del av strofe to skildrer Jesu lidelse, blir Jesus i siste del av strofe to spurt om han er villig til å gå inn i den. Det er den mest underlige samtale mellom far og sønn som vi noen gang kan tenke oss. Vi finner Jesu svar i første del av strofe tre. Selv om Jesus har fått innblikk i hva han skal gå igjennom av lidelse, svarer han ja.

Vi siterer strofe tre (NoS):

«Ja, kjære Far, av hjertens grunn,
la skje som du vil skikke,
la komme kun den bitre stund,
jeg dødens kalk vil drikke!»
Hvem fatter vel slik kjærlighet,
så høy, så dyp, så lang, så bred,
så ganske uten like?
O kjælighet, o himmelglød,
du fører den til kors og død
som eier himmerike.

Ingen kan fullt ut fatte dybden i Jesu kjærlighet. Den går over vår forstand. Paulus skriver også om dette. Vi siterer fra Ef 3, 18-19: «Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!» Denne kjærlighet er også tema i den siste strofen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Din kjærlighet jeg natt og dag
med frydesang skal prise,
og helt til siste åndedrag
mitt hjertes takk deg vise.
Hver tanke, ord og gjerning skal
i dine fotspors dype dal
som stille bekker rinne,
og alt det du mot meg har gjort,
jeg vil i hjertet prente stort
din død til evig minne.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 123-124
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 716-724

Ja du er konge Jesus Krist

Ja, du er konge, Jesus Krist.

Salmen er skrevet av den islandske presten og salmedikteren Hallgrimur Pétursson i 1666. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 362 med fem strofer. Salmen er oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim i 1947.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ja, du er konge, Jesus Krist
ein evig konge, sant og visst,
ein konge stor for himlens hær,
men òg for oss i denne verd.

Hallgrímur Pétursson ble født på Hólar på Island i 1616. Faren var klokker her og onkelen biskop. Hallgrimur ble utvist fra skolen fordi han skrev nidviser. Etter dette kom han til Danmark. Her kom han i lære som smed. Han livnærte seg en tid som grovsmed før han fikk hjelp av en islands prest til å fortsette sin utdannelse ved Vor Frue Skole i København.

Vi siterer strofe to (NoS):

At du frå syndi har meg løyst,
å Jesus, det er hjartans trøyst
når du – imedan luren læt –
din domstol høgt i skyi set.

Siste året på skolen ble Hallgrímur Pétursson satt til å undervise frikjøpte islandske slaver i den lutherske læren. Disse var tatt til fange av nordafrikanske sjørøvere og solgt som slaver i Algerie. Hallgrímur ble forelsket i en av kvinnene. Hun var enke og Hallgrímur ble med de frikjøpte islandske fangene tilbake til Island hvor han giftet seg med kvinnen som het Guðríður. De fikk flere barn sammen, men et av barna døde som treåring. Hallgrímur Pétursson har skrevet to salmer til minne om datteren Steinun som døde en gang på 1650-tallet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Eg frelst skal stå i domens stund
Og sæl få høyra frå din munn:
Du som frå æva utvald er,
Kom hit til meg! Velsigna ver!

Hallgrímur kom til å livnære seg på Island blant annet som fisker. Men etter sju år på Island ble han av biskop Brynjólfur Sveinsson utnevnt til prest på Hvalsnes. Selv om Hallgrimur ikke hadde fullført utdanningen sin i København, klarte han oppgavene som prest godt og ble belønnet for sitt strev og nitidige arbeid. Hallgrímur Pétursson fikk seg et bedre kall ved Saurbær hvor han var prest fra 1651 til 1669. De siste årene av sitt liv var Hallgrímur Pétursson spedalsk og blind. Han måtte gi seg som prest og døde i 1674, 60 år gammel. Men Hallgrimur Pétursson er er for ettertiden spesielt kjent for sine pasjonssalmer som fremdeles leses på islandsk radio hver dag i fasten.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Eg kongen min vil kalla deg.
Du trælen din må kalla meg.
Den ros som verdi meg kan gje,
vel aldri liknast kan med det.

Den store islandske dikterhøvingen Hallgrimur Petursson har en forholdsvis beskjeden plass i våre salmebøker. Vi finner bare tre salmer av ham i den norske salmeboken, to i den danske og en i den svenske salmeboken. Men både denne salmen og salmen Guds Son dei tok til fange av Hallgrimur Petursson i Bernt Støylens oversettelse er med i den nye norske salmeboken, Norsk Salmebok 2013. Best kommer likevel Hallgrimur Petursson ut i Nynorsk Salmebok der han er representert med fire salmer, alle oversatt til nynorsk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Din atterløyste kyrkjelyd
deg, Jesus, kongeære byd.
Å styrk oss du, så fram me når
og evig fred i himlen får!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Hans Blom Svendsen (1959), s. 160-162
Tobias Salmelid (1997), s. 194 og s. 320-321
John Stene (1933), s. 226-227
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 666-669
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 51

Hallgrímur Pétursson på Wikipedia
Hallgrímur Pétursson på Store Norske Leksikon
Hallgrímur Pétursson på Danske Salmebog Online

Salmen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag.

O Hellig Ånd mitt hjerte

O Hellig Ånd mitt hjerte.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og publisert i Svane-Sang i 1765. Vi finner salmen i den danske sangboken Hjemlandstoner (HjT) som nummer 594 med tre strofer. Her står salmen plassert under temaet «Herlighedshåbet». Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1922 og vi finner den i Nynorsk Salmebok under tittelen Å Gud, mitt hjarta stundar. Her står salmen med fire strofer, men originalen er bare på tre.

Vi siterer strofe en (HjT):

O Hellig Ånd! mit hjerte
den stad så hårdt attrår,
det søde hjem,
Jerusalem,
hvor al min nød og smerte
sit pas og afsked får.
O Hellig Ånd! mit hjerte
den stad så hårdt attrår.

Svane-Sang ble utgitt året etter forfatterens død. Tittelen Svane-Sang refererer til den forestilling at svanen synger i sitt dødsøyeblikkk. Den består av åndelige sanger som var skrevet i de siste årene av Brosons levetid. Sangene er mer av en privat oppbyggelig karakter enn salmene ellers. De var ikke beregnet til offentliggørelse. Svane-Sang består for det meste av åndelige viser, men enkelte dikt betegnes likevel som salmer og er tatt inn både i de danske og norske salmebøkene. Det gjelder ikke minst salmene Den store hvite flokk å se og Jeg ser deg o Gud lam å stå.

Vi siterer strofe to (HjT):

Men ak, de fare-vande!
Hvor kan jeg finde spor
blandt blinde skær
mod strøm og vejr,
til frydeborg at lande?
Jeg skal, jeg er derfor.
Men ak, de fare-vande!
Hvor kan jeg finde spor.

I motsetning til Troens rare Klenodie som hadde som oppgave å være salmebok for Brorsons menighet, så har Svane-Sang en langt mere personlig tone. Mange av diktene i samlingen kan nærmest defineres som subjektive og moderne jeg-dikt. Det meste er sprunget frem av Brorsons personlige religiøse liv og av den musikkglede som han dyrket innenfor familiens vegger. Brorson vender blikket oppover og skuer med lengsel i et himmelsk syn den triumferende Kristus som regjerer på tronen. Om ikke så lenge er han også der.

Vi siterer strofe tre (HjT):

Befest mig dog de tanker:
Jeg snart i himlen står!
Gør troen kek
mod bølgens skrek,
hold selv ved roer og anker,
du ved, hvad jeg formår!
Befest mig dog de tanker:
Jeg snart i himlen står!

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)

Salmen på Kalliope
Salmen på Cyberhymnal

Fortell det gamle budskap

Fortell det gamle budskap.

Dette er en salme skrevet av Catherine Hankey i 1866. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 884. Her heter salmen Si mig det gamle budskap og den var plassert under ”Åndelige sanger for hjemmet”. Den er sitert med seks strofer. Vi finner den også i Nynorsk Salmebok som nummer 910. I Sangboken (SaB) står den som nummer 8 plassert under ”Åpning”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Fortell det gamle budskap,
Det beste som jeg vet,
Om Jesu makt og nåde,
Om Jesu kjærlighet!

Salmen ble oversatt til norsk i 1886 og publisert i Sange paa Veien. Sangboken bygger på denne versjonen. Det finnes også en annen oversettelse utført av J. C. Brandt. Landstads reviderte salmebok og Nynorsk Salmebok bygger på den utgaven.

Vi siterer strofe en (LR):

Si mig det gamle budskap,
Det beste som jeg vet,
Om Jesus og hans ære
Og om hans kjærlighet!

Salmen bygger på et dikt som Catherine skrev under en lengre sykdomsperiode. Den ble skrevet i to deler, hver på 50 strofer. Første del av dette verket heter The Story Wanted mens tittelen på den andre delen er The Story Told. Diktverket handler om Jesu liv. Første delen danner utgangspunktet for hymnen ”Tell me the old, old story”, mens salmen ”I love to tell the story” er hentet fra The Story Told.

Vi siterer strofe to (SaB):

Fortell det ganske enkelt
Som til et lite barn!
For jeg er trett og såret,
Omspent av syndens garn.

På engelsk finner vi ofte to og to strofer slått sammen. I tillegg er det skrevet et refreng til den. Det var Layman W. Howard Doane som utførte dette. Han satte også melodi til verket. Men dette er ikke originalt. Arabella Catherine Hankey hadde selv satt en melodi til salmen og den var opprinnelig skrevet i fire verselinjer og ikke åtte.

Vi siterer strofe to (engelsk):

Tell me the old, old story of unseen things above,
Of Jesus and His glory, of Jesus and His love.
Tell me the story simply, as to a little child,
For I am weak and weary, and helpless and defiled.

Som vi ser er de norske oversettelsene ganske forskjellige i forhold til den engelske teksten. Begge utgavene har fått med ”det gamle budskap”. Landstads reviderte har både ”Om Jesus og hans ære / Og om hans kjærlighet!”, mens Sangboken bare har tatt med Jesu kjærlighet fra originalteksten og skrevet om resten i strofe en: «Om Jesu makt og nåde / Om Jesu kjærlighet!”. Når det gjelder strofe to, er imidlertid avvikene enda større.

Vi siterer strofe to (LR):

Si mig det kun så simpelt
Som barn på fire år,
For jeg er syk og såret
Og lite kun formår.

Sangboken følger originalen i de to første verselinjene. Men det gjør ikke Landstads reviderte salmebok. Her er ”as to a little child” blitt til ”som barn på fire år”. Det er nok hensynet til enderimet i fjerde verselinje som har veiet tyngst her. Landstad har følgende: ”Og lite kun formår”. Salmeboken har tatt med henvisningen til Arabella Catherine Hankey’ s sykdom ved at den har oversatt ”For I am weak and weary” med ”For jeg er syk og såret”. Det har ikke Sangboken gjort. Her er teksten åndeliggjort: ”For jeg er trett og såret / Omspent av syndens garn”.

En mer passende oversettelse kunne være:

Fortell det ganske enkelt
som til et lite barn.
For jeg er syk og sliten,
og hjelpeløs, som skarn.

Arabella Catherine Hankey ble født i Clapham i England 12. januar 1834. Hennes far var bankmann og medeier av et større bankfirma i London. Han tilhørte en anglikansk menighet som ofte omtales som ”The Clapham Sect”. Også Catherine, eller Kate som hun ofte ble kalt av venner, tilhørte denne menigheten. Allerede som skolepike startet hun opp sammen med sin eldre søster en søndagsskole i Croydon, skriver Aanestad. Og dette skulle bli en livslang tjeneste for Kate. Flere av dem hun hadde i søndagsskolen, holdt hun kontakt med til hun ble gammel. Arabella Catherine Hankey døde i London 9. mai 1911, 77 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Fortell meg det så langsomt
At det kan trenge inn,
Det budskap om forløsning,
Dypt inn i sjel og sinn.

Da Kate var vel 30 år ble hun alvorlig syk. Legene sa at hun trengte et år med sengeleie. Hun fikk ikke lov til å undervise bibelklassene de nærmeste 12 månedene. Det var under dette lange sykeleiet at hun skrev diktet som har gjort hennes navn kjent over hele den kristne verden. Første delen ble skrevet ved begynnelsen av sykdomsperioden. Aanestad oppgir datoen til å være 29. januar 1866. Andre delen ble skrevet 10 måneder senere. Da følte Kate seg sterkt nok til å forlate sin sykeseng. Hun tok opp arbeidet i søndagskolen igjen og fortalte budskapet om Jesus ”og om hans kjærlighet!”

Vi siterer strofe fire (SaB):

Fortell det riktig ofte,
Jeg glemmer lett igjen!
For morgendoggens friskhet
Ved middagstid svant hen.

Menigheten i Clapham i London var opptatt av misjonsarbeid i tillegg til at den viste et sterkt sosialt engasjement. Dette ga seg bl. a. utslag i arbeid for fengselsreformer, utdannelse for barn og i utvidelse av utenlandsk misjonsarbeid. Kate satte ideene ut i livet gjennom sitt søndagskolearbeid for barn og fattige fabrikkjenter i London. Hun reiste også til Sør-Afrika som sykepleier for å støtte sin brors misjonsvirksomhet. Og i tillegg var hun forfatter. Fra 1866-1879 ga Arabella Catherine Hankey ut tre samlinger med sanger og salmer. Og en del av disse ble også populære i søndagskoler og misjonsforeninger. All inntekt fra hennes diktning ble gitt til misjonen. På sine eldre dager kunne Kate ikke lengre undervise i søndagsskolen. Da tok hun opp kristent arbeid blant fanger som satt fengslet.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Fortell det jevnt og stille,
Men legg dog alvor til.
Husk på jeg er en synder
Som Jesus frelse vil!

Noe av kjennetegnet ved den kristne menighet er dens sanger og salmer. Forkynnelse av det glade budskap har gått hånd i hånd med lovprisning til ham som kjøpte oss til Gud med sitt blod. Det gamle budskap er stadig utgangspunkt for nye sanger. Mange er blitt frelst gjennom sang. Sangen var sentral i den første kristne menigheten: ”De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.” (Apg 2, 47). Og tonene som blir påbegynt her nede på denne siden av døden, skal fortsette like inn i evigheten. Det gamle budskap skal bli til en ny sang: ”De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.” (Åp 5, 9).

Vi siterer strofe seks (SaB):

Når så den nye verden
Frem stiger med sin fred,
For siste gang fortell meg
Om Jesu kjærlighet!

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1983)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Harald S. Dehlin (1960), s. 129-131
Tobias Salmelid (1997), s. 113, 148
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 643, 834-835

Arabella Catherine Hankey på Wikipedia
Arabella Catherine Hankey på Cyberhymnal