Gullet blinker, verden vinker.
Sangen er skrevet av Hans Utbø og ble første gang publisert i Storm og Stille (SoS) fra 1880 med tre strofer. Vi finner også denne lille åndelige visen i Sangboken fra 1939 som nummer 424. Storm og Stille oppgir melodien Norges bedste som tone for sangen.
Vi siterer strofe en (SoS):
Gullet blinker.
Verden vinker.
Følg ei, kjære sjel!
Når du død skal segne,
støvets guld vil blegne!
Når det kvelder,
o, da gjelder
kun den gode del!
Hans Utbø er kjent både som lærer, kirkesanger og dikter. Han var lærer i Seljord i Telemark fra 1870 til 1875 og kirkesanger ved hovedkirken i Seljord fra 1869 til sin død 1875. Hans Utbø ble født i Seljord i 1849 og ble således ikke mer enn 26 år gammel.
Vi siterer strofe to (SoS):
Mere vindes,
når gjenfindes
Himlens paradis!
Vi for guldet røde
vil vi fra oss støde
livets krone
ved Guds trone,-
det blev livs forlis!
Læreren H. G. Heggtveit har skrevet et omriss av Hans Utbøs liv og virke som innledning til diktsamlingen Storm og Stille: ”Utbø utvikledes hurtig og modnedes tidlig for evighedens høst. Stadig trengsel, kors og anfektelse bidrog visstnok meget hertil”, forteller han. Men sterkt fremtreende i hans siste år var den barnlige enfoldighet, dype ydmykhet og klippefaste tro og tillit til Gud og hans forjettelser (løfter), skriver Heggtveit videre. Noe stort vakrere kristent ettermæle går det neppe an å få.
Vi siterer strofe tre (SoS):
Kronen blinker.
Jesus vinker.
Følg ham, kjære sjel!
Når du død skal segne
vil ei kronen blegne.
Når det kvelder,
o da gjelder
kun den gode del!
Kilder:
Sangboken (1939)
Storm og Stille (1880)