Hvem kan tørke sorgens tårer

Hvem kan tørke sorgens tårer.

Sangen er skrevet av den svenske sangforfatteren og frelsesoffiseren John Appelberg i 1893. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok som nummer 59 med fire strofer og et refreng. Originalen på svensk er Vem kan läka hjärtesåren. Det er flere norske oversettelser av sangen, men den beste er trolig utført av Bernhard Fjærestrand. Men da teksten fremdeles er beskyttet av åndsverksloven, har Salmebloggeren (LeH) oversatt den til norsk fra svensk i 2017. Den er bare ment som en illustrasjon. Metodistenes Salmebok har sangen som nummer 281 med tittelen Hvem kan lindre alle smerter i en noe bearbeidet form. Sangen finnes ellers på norsk som og Hvem kan tørre alle tårer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hvem kan såret hjerte lege,
løse syndens hårde bånd,
meg i sorgen vederkvege
tørke tårer med sin hånd?
Bare en jeg sikkert vet:
Jesus, Mesteren fra Nasaret.

Haakon Dahlstrøm forteller at sangen ble skrevet like etter at John Appelberg ble ansatt ved Frelsesarmeens hovedkontor i Stockholm i 1892. Han skulle bli en av de fremste poetene som Frelsesarmeen i Sverige har fostret og Appelberg er således kjent i Sverige for å ha skrevet en rekke sanger. Hvem kan tørke sorgens tårer er den som er mest kjent i Norge. Den er noe modernisert i nyere utgaver av Frelsesarmeens sangbok.

Vi siterer strofe to (LeH):

Hvem kan meg fra fall bevare
under hverdagslivets strid?
Hvem kan selv min bønn besvare
og gi hjelp i rette tid?
Bare en jeg sikkert vet:
Jesus, Mesteren fra Nasaret.

John Appelberg, eller Johan Ludvig Appelberg som han egentlig het, ble født 7. juni 1872. Han ble omvendt til Gud som 15 åring og kom til Frelsesarmeens krigsskole fra Stockholms II korps der han hadde vært frelsessoldat. Han var også korleder og ledet en rekke kor både i Sverige og Finland. John Appelberg var ellers redaktør for Frelsesarméens barnemagasin Den unge soldaten fra 1920-1937. Han har også skrevet en rekke melodier. John Appelberg døde 14. juli 1937, 65 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Hvem kan i all nød meg hjelpe,
hvem er alltid mitt forsvar
når meg fienden vil velte
og til dom meg ofte drar?
Bare en jeg sikkert vet:
Jesus, Mesteren fra Nasaret.

Johan Ludvig Appelberg er ellers kjent som sangforfatter og oversetter av en rekke engelske sanger. Han skrev gjerne under signaturene «Ludvig», «J. A-g», «J-penna» og «Farbror John». John Appelberg er representert med sanger i flere svenske salmebøker og i 1986 års psalmbok finner vi ham også med et oversatt verk. Han er ellers flittig sitert med sanger i den svenske Frälsningsarméns sångbok fra 1990.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Hvem kan meg i døden følge,
når jeg bud om oppbrudd får,
og når flodens kalde bølge
mørk den truer og meg slår?
Bare en jeg sikkert vet:
Jesus, Mesteren fra Nasaret.

Kilder:

Frelsesarmeen sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), s. 34-26
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 117 og 968

John Appelberg på Wikipedia

Teksten på svensk

Pris Herren høyt med salmer

Pris Herren høyt med salmer.

Salmen er skrevet av den finske læreren og salmedikteren Aukusti Waldemar Koskimies i 1897. Vi finner den i den finsk-svenske salmeboken som nummer 451 med tre strofer. Salmen ble oversatt til svensk av G. A. Alfons Takolander i 1927. Den svenske utgaven heter Ljud högt du psalm att lova. En norsk versjon er gjendiktet fra svensk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Pris Herren høyt med salmer
vår skaper og vår Gud.
Se alt det er hans gaver,
og styres med hans bud.
Til dypet når hans øye,
uendelig det går,
og fra sin himmel høye
til jordens ender blikket når.

Aukusti Waldemar Koskimies ble født i Pihlajavesi 7. januar 1865 i , var en finsk skolemann, språkviter og dikter. AV Koskimies tok examen artium i Vaasa Lyceum i 1874 og fikk en grad i Master of Arts i 1882, samt lisensiatgraden i 1891. Aukusti Waldemar Koskimies ble professor i litteratur i 1926. Som lærer utviklet Koskimies nye undervisningsmetoder både innen litteraturen og i det finske språket. Han skrev også flere dikt som ble tonesatt av Jean Sibelius. Aukusti Waldemar Koskimies døde i Helsingfors 5. juni 1929.

Vi siterer strofe to (LeH):

Han havets bølger kuer
og leder vindens gang.
Han tenner lysets luer
i vinternatten lang.
Han verner markens grøde
for frostens farlighet.
Han signer rikt vår møde,
med omsorg og med kjærlighet.

Koskimies publiserte flere viktige verk om finsk og samisk språk. I Norge er han ellers representert med salmen i salmeboken Salmer 1997. Her har han selv skrevet strofe en og to, mens hustruen, Ilta Koskimies, har forfattet strofe tre i 1923.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Deg være pris og ære
for alt som stadig du
har villet oss forære
og skjenke oss ennu!
Med hjerte som med tunge
vår pris til deg vi gi,
din godhet høyt lovsjunge,
o Herre Gud, til evig tid!

Kilder:

Salmen på svensk

Aukusti Waldemar Koskimies på Wikipedia

Jesus Frelser vi er her

Jesus, Frelser, vi er her.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Tobias Clausnitzer i 1663. Den tyske originaltittelen er Liebster Jesu, wir sind hier. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 584 med tre strofer. Salmen ble oversatt til dansk i 1717 og melodien er ved Johann Rudolph Ahle fra 1664.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus Frelser, vi er her,
for din sannhets ord å høre,
lukk nå opp, o Herre kjær,
selv vårt hjerte og vårt øre,
at vi må i hu og sinne
lukke deg og himlen inne!

Tobias Clausnitzer ble født i Thum i Sachen i 5. februar 1618. Han studerte teologi ved en rekke universiteter og fikk i 1642 lisensiatgraden i teologi ved Universitetet i Leipzig. To år senere, ble han under 30-årskrigen i 1644, utnevnt til i feltprest i den svenske hæren. Etter krigen ble Tobias Clausnitzer sogneprest og kirkeråd i Weiden.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vår formørkede forstand
kan jo ikke sannhet kjenne,
uten din den gode Ånd
vil sitt lys i oss opptenne;
godt å tenke, tale, gjøre,
dertil må din Ånd oss føre.

Som salmeforfatter er Tobias Clausnitzer representert både i tyske, engelske og skandinaviske salmebøker. Han har for øvrig forfattet en rekke oppbyggelige skrifter og salmen Jesus Frelser vi er her finnes således både på norsk, svensk og dansk. Flere av salmene er også oversatt til nordiske språk. Tobias Clausnitzer døde i Weiden 7. mai 1684.

Vi siterer strofe tre (NoS):

O du herlighetens glans,
lys av lys, vår sjel omstråle!
Treng deg gjennom sinn og sans,
vekk oss opp av sløvhets dvale!
La vår bønn i himlen høres
og all gjerning vel utføres.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 55
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 373
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 41