Å jeg vet et land hvor Herren Gud

Å jeg vet et land hvor Herren Gud.

Sangen er skrevet av den norsk-amerikanske forfatteren og salmedikteren Mathilde Wiel-Öjerholm i 1882. Vi finner den i Sangboken fra 1962 som nummer 864 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 900 med fire strofer pluss refreng. Der står sangen står plassert under ”Det kristne håp”.

Vi siterer strofe en (SaB):

Å, jeg vet et land hvor Herren Gud
Har beredt et hjem for sine kjære.
Og iblant han sender dødens bud
For til hjemmet der sitt barn å bære.

Mathilde Wiel ble født i Halden i 1858, men da Mathilde var omkring 10 år, flyttet familien til Säffle i Värmland. Hun ble gift med metodistpastoren Johan Melcher Öjerholm i 1882 og samme året fikk Mathilde Wiel-Öjerholm melding om at hennes far var død. Det var i sorgen over tapet av faren at hun skrev sangen Å jeg vet et land hvor Herren Gud.

Vi siterer koret (SaB):

Ingen nød finnes der,
Ingen sorg skal hjertet brenne,
Ingen tårer mer i himlens land,
Nei, vår Gud skal alt til glede vende.

Paret emigrerte til Amerika og slo seg ned i Texas i 1887. Johan Melcher Öjerholm virket som pastor og omreisende predikant både i Texas, Kansas, Nebraska og Illinois. Han var også redaktør av Texas-posten. Paret fikk to barn sammen, men begge barna døde tidlig. Mathilde Wiel-Öjerholm slet også med dårlig helse allerede som 16 åring etter at hun to ganger ble forgiftet med arsenikk. Senere fikk hun en alvorlig lungesykdom som ytterligere forverret hennes helse. Men paret fikk 16 år sammen i USA. Mathilde Wiel-Öjerholm døde i 1903, 45 år gammel. Hennes sanger er samlet i boken Vildblomster fra 1911.

Vi siterer strofe to (SaB):

De som vil i dette landet inn,
Renset må fra sine synden være.
Si, min venn, skal himmelen bli din,
La Guds Lam da dine synder bære.

Vi finner sangen på dansk som O, jeg ved et land, hvor Herren Gud med tre strofer og på svensk som O, jag vet ett land, där Herren Gud med fire strofer. Sangen er også oversatt til færøysk og her er tittelen O, eg veit eitt land, har Harrin Gud. Det er lagt til en ekstra strofe slik at sangen på færøysk har fem vers og refreng.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ja, det fins hos ham en frelsesflod
Som deg helt fra synden ren kan gjøre.
Rens deg der i Jesu dyre blod,
Så skal Gud deg frelst til himlen føre.

På svensk er teksten lett bearbeidet av Peter Lundén. Også på norsk er teksten revidert, først i 1951, og siden ytterligere bearbeidet i 1981 for 1983-utgaven av den norske Sangboken. På svensk finner vi for øvrig sangen i en rekke sangbøker blant annet som nummer 155 i Sions Sånger fra 1951 og som nummer 236 i Sions Sånger fra 1981. Her er sangen plassert under rubrikken «Längtan till hjemlandet”.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Skjønne tanke at mitt hjem er der,
Ufortjent jeg får til Jesus komme.
Å, jeg lengter til min Frelser kjær,
Kom og hent meg når min dag er omme!

Kilder:

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 434
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1144-1145

Mathilde Wiel på Ojerholm.com
Mathilde Wiel-Öjerholm på Wikipedia

La meg nu din forblive

La meg nu din forblive.

Salmen er skrevet av Nicolaus Selnecker i 1572. Den ble oversatt til norsk av M.B. Landstad i 1861. Vi har bare denne ene strofen av salmen på norsk, men på tysk ble det lagt til to strofer i 1688 av ukjent opphav. Disse er også oversatt til engelsk. Vi finner strofe en i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 660 og i Sangboken (SaB) som nummer 876.

Vi siterer strofe en på norsk (SaB):

La meg nu din forblive,
Trofaste Herre Gud,
Jeg vil meg til deg give,
Lær meg ditt ord og bud!
Du selv meg veien vise,
Gi meg bestandighet!
Derfor vil jeg deg prise
Nu og i evighet.

Nikolaus Selnecker ble født 5. desember 1532 i Hersbruck i Tyskland . I 1536 flyttet han til Nürnberg hvor han bare 12 år gammel ble organist i Kaiserburg kapell. Selnecker studerte ved Universitetet i Wittenberg og avla magistegradseksamen i 1554. Han foreleste også en tid som privatdosent for studentene der. I 1557 ble Selnecker utnevnt til andre hoffpredikant ved Dresden og veileder til tronarving prins Alexander. Nikolaus Selnecker ble ordinert i Wittenberg 6. januar 1558. Hans tilslutning til den strenge lutherske lære, førte til at han ble løst fra sitt embete og kalt til professor i teologi ved Jena. Men han ble utvist fra universitetet etter en læremessig konflikt. Kurfyrsten utnevnte ham deretter til professor i teologi ved Leipzig og til pastor ved St. Thomas kirken. Fra 1568 var Nikolaus Selnecker biskop i Leipzig.

Vi siterer strofe en på tysk:

Laß mich dein sein und bleiben,
Du treuer Gott und Herr;
Von dir laß mich nichts treiben,
Halt mich bei reiner Lehr’;
Herr, laß mich nur nicht wanken,
Gib mir Beständigkeit!
Dafür will ich dir danken
In alle Ewigkeit.

I juli 1570 reiste Selnecker til Wolfenbuttel som domstolpredikant og generell superintendent. Her fikk han presteskapet til å godta Saxonbekjennelsen. I 1573 trakk han frem en bok om kirkens orden og disiplin for distriktet Oldenburg-Jever. Men Nikolaus Selnecker endte igjen opp i en teologisk konflikt, denne gangen med Martin Chemnitz, biskopen i Brunswick. Han ble anklaget for å være en krypto-kalvinistisk og forlot Brunswick for å ta opp sine plikter igjen i Leipzig. Her begynte han å holde foredrag i 1574 og i 1576 ble han gjenvalgt som pastor i St. Thomas kirken og biskop i Leipzig. Mens han var der, ble Selnecker involvert i kontroverser. Men Nikolaus Selnecker medvirket til å forfatte den viktige Konkordieformelen som ble offentliggjort 22. juli 1577. Han ble utsatt for voldelige overgrep fra høylutheranere og fra kalvinistene i 1579 og kalte tiden for sitt «år med tålmodighet og stillhet.»

Vi siterer strofe en på engelsk:

Let me be Thine forever,
Thou faithful God and Lord;
Let me forsake Thee never
Nor wander from Thy Word.
Lord, do not let me waver,
But give me steadfastness,
And for such grace forever
Thy holy name I’ll bless.

Etter dette ble hans liv ble mer fredelig. Nikolaus Selnecker konsentrerte seg om poesi og musikk og han dannet Motettkoret i St. Thomas kirken som JS Bach førte videre noen år senere. Etter at kurfyrst August døde i 1586, kom Selneckers igjen inn i nye tumulter. Den nye domstolpredikanten begynte å undervise i den kalvinistiske lære. Selnecker publiserte en pamflett hvor kan diskuterte domstolpredikantens teologi. Men Nikolaus Selnecker ble fratatt sin stilling 17. mai 1589. Etter at han mottok varsel om å slutte å skrive mot kalvinistene, forlot Selnecker byen Leipzig til fordel for Halle og Magdeburg. Han ble snart utnevnt til biskop i Hildesheim. I 1591 ble Nikolaus Selnecker oppfordret til å avgjøre en tvist i Augsburg. Hans reise til Augsburg, men det dårlige været i desember førte til at Selnecker ble syk. I mellomtiden, etter kurfyrstens død, ble Selnecker kalt tilbake til Leipzig. Nikolaus Selnecker returnerte 19. mai 1592, men allerede 24. mai 1592 døde han av sykdommen han hadde pådradd seg.

Vi siterer strofe en på norsk (NoS):

La meg for alltid være,
ditt barm, o Herre Gud.
Og hjelp med du å bære
i hjerte dine bud!
Du selv meg veien vise,
lær du meg trofasthet!
Deg, Herre, vil jeg prise
i tid og evighet!

Selneckers liv viser hvilke ekstreme former de teologiske debattene kunne ta i det 16. århundret. Men Nikolaus Selnecker er en viktig skikkelse i den ekklesiologiske historien på denne tiden. Han skrev rundt 175 teologiske verker både på latin og tysk. Det mest betydningsfulle av disse er Institutio Religionis Christianae som ble utgitt i Frankfurt fra 1572-1573. Nikolaus Selnecker er også rangert som en av de største salmediktere i sin samtid. Han elsket Salmenes Bok og har utgitt flere parafraser og salmer som bygger på salmer derifra. En rekke av hans salmer og bearbeidelser ble publisert i Psalter Davids mit kurzen Summarien und Gebetlein (1572) og i Christliche Psalmen, Lieder und Kirchengesänge (1587).

Vi siterer strofen på svensk:

Låt alltid mig få vara
ditt barn, o Herre Gud!
Och hjälp du mig bevara
i hjärtat dina bud!
Mig rätta vägen visa,
lär du mig trofasthet!
Dig, Herre, vill jag prisa
i tid och evighet!

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)

Lund Menighetsblad
Robokopp på musicanet.org

Egestad Hilding Morgonafton
Early German Lutheran and Reformation Hymnals

Jeg går til himlen der er mitt hjem

Jeg går til himlen, der er mitt hjem.

Sangen Jeg går til himlen, der er mitt hjem er skrevet av den danske presten Johannes Levinsen i 1882. Melodien er en gammel norsk folketone. Jeg vet ikke hvem som har oversatt sangen fra dansk til norsk, men det synes klart at det er en vakker og poetisk norsk tekst. Vi finner den norske sangen i Sangboken (SaB) som nummer 876 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg går til himlen, der er mitt hjem,
Der er ei synd eller smerte,
Der er det nye Jerusalem,
Der er mitt bevende hjerte.

Johannes Levinsen tok teologisk embetseksamen og ble cand. teol. i 1876. Det gikk rimelig raskt med studiene hans og etter at han hadde avlagt eksamen, var han på studiereise blant annet til Frankrike før han vendte hjem til Danmark og ble prest. Johannes Levinsen var først prest i landskall før han ble kalt som prest til København. Han var den første presten i en ny kirke som ble reist ved de Classenske Arbejderboliger i København i 1880. Men motgang kom. Det var sykdom som gjorde at hans drømmer ble lagt i grus. Først får han en ulykkelig kjærlighet og så ødelegges hans fremtidsdrømmer av smerte og sorg.

Vi siterer strofe to (SaB):

Der er hver glede jeg savnet her,
Hvert håp som her måtte fare,
Der er min Frelser og Herre kjær,
Og pilegrimenes skare.

Sangen er skrevet av en ung prest i 1882. Han er ikke mer enn 29 år gammel. Men han skulle få oppleve smertefull sykdom. I 1884 dør Johannes Levinsen bare 31 år gammel. Han fikk blindtarmbetennelse og på den tiden var det verken operasjon eller smertelindring for sykdommen. Men brevene viser at han var ikke bitter. Levinsen hadde tatt sin tilflukt til Herren. Allerede to år før sykdommen slo ham ned, så han i sangen forbi denne verdens jammerdal til et bedre sted.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Den reise gjør meg så glad og lett,
Så fri og munter og modig,
Enskjønt mitt hjerte er sykt og trett
Og foten såret og blodig.

Studievennen Alfred Ipsen ble også prest. Han har skrevet et lite minneblad om kollegaen Johannes Levinsen. Også brevvekslingen med Bjørnstjerne Bjørnson er bevart. Vi kan være takknemlige for at dikteren ikke slo hånden av den unge «spiren» i 1871. Da hadde vi kanskje aldri fått sangen Jeg går til himlen, der er mitt hjem. Og slik har de kristne gjennom alle tider forstått det. «Bibelen taler da virkelig om at de troende har sitt rike i himmelen. Fil 3,20. Paulus lengter etter å fare herfra og være med Kristus, for det er meget bedre. Fil 1,23,» skriver Carl Fr. Wisløff i en liten artikkel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg går til himlen, der er mitt hjem,
Der er ei synd eller smerte,
Der er det nye Jerusalem,
Og der er hele mitt hjerte.

Kilder:

Sangboken (1983)

Johannes Levinsen: «Jeg går til himlen»
Nye Sanger og Salmer, Ansgar Forlag (1984)
Carl Fr. Wisløff: «Jeg går til himlen, der er mitt hjem»

Kort om Johannes Levinsen på Litteraturpriser
Bjørnstjerne Bjørnsons brever