Gud har ein plan med ditt liv

Gud har ein plan med ditt liv.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1968. Tonen er ved Mons Leidvin Takle og sangen ble første gang spilt inn på plate av Hildegunn Saunes Botnen i 1973 på albumet Jesus min Frelser. Vi finner ellers sangen i Sangboken (SaB) som nummer 315 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv.
Han tenkte så kjærlege tankar.
For han har deg så inderleg kjær.
Hans hjarta så varmt for deg bankar.

Trygve Bjerkrheim skriver at sangen ble til på en huslydkveld på Fjellhaug Skoler i Oslo 10. november 1968. Det var misjonskolelærer Olav Uglem som talte på festen. Han sa noe om at ”Gud har en plan med ditt liv.” Det sank inn i et følsomt dikterhjerte. Uglems tale inspirerte Bjerkrheim til å skrive sangen Gud har ein plan med ditt liv.

Vi siterer strofe to (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv.
Han framtid og von vill deg gjeva.
Så lat han få visa deg veg.
Da får du i livsstraumen leva.

Gud har en plan med ditt liv. Verselinjen blir gjentatt i alle de fire strofene. Det understreker temaet i sangen. Livet er ikke meningsløst. Det er kanskje ikke alltid så lett å fatte hva Guds plan er med livet. Men Gud ser hele livsløpet vårt. Hans tanker om oss er fredstanker. Han vil gi oss fremtid og håp: ”Gud har ein plan med ditt liv / Han tenkte så kjærlege tankar / For han har deg så inderleg kjær / Hans hjarta så varmt for deg bankar.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv,
ein plass bare du no kan fylla.
So lat han få leia deg dit!
Hans signing vil livet ditt gylla.

Salmens Bok i Bibelen har mange ord om Guds ledelse og omsorg i alle ting. ”Legg din vei i Herrens hånd, stol på han så griper han inn”, leser vi i Salme 37, 5 og i Salme 23 står det så fortrøstningsfullt: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting. Han lar meg ligge i grønne enger, han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Gud har ein plan med ditt liv.
Eit verk skal for honnom du gjera,
og siden hans herlegdom sjå.
I æva ein sigerskrans bera.

Kilder:

Sangboken (1983)
Bibelen (2005)

Trygve Bjerkrheim (1987), s. 10

Tobias Salmelid (1997), s. 135
Asbjørn Kvalbein: Glansen av livet (2008)

Trygve Bjerkrheim på Wikipedia

Sangen er publisert med tillatelse fra Lunde Forlag.

Kom Jesus lys din fred på jord

Kom, Jesus, lys din fred på jord.

Salmen er skrevet av læreren, presten og salmedikteren Ivar Birkeland Aartun i 1917. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 723 med tre strofer. Salmen er skrevet som en fredssalme under den første verdenskrigen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kom, Jesus, lys din fred på jord,
for verdi fer i ville,
og bror seg reiser opp mot bror,
og striden herjar ille!

Ivar Birkeland Aartun ble født i Sauda i Ryfylke 18. desember 1867. Han ble student i 1887 og cand. theol. i 1893. Aartun var så lærer ved seminaret i Volda fra 1896-1899 og reisesekretær i Oslo Indremisjon fra 1899-1900 før han i år 1900 hadde et studieopphold i Berlin, Leipzig og Halle.

Vi siterer strofe to (NoS):

Kom, Jesus, til di kyrkje ned,
så me kan vegen kjenna
til landero og folkefred,
og broderstriden enda!

Tilbake i Norge var tilsatt ved Oslo Indremisjon i 1901 og fra 1902-1906 seminarlærer ved lærerskolen på Notodden før han fra 1906-1917 var sogneprest i Bygland og fra 1917-1928 i Nedstrand. Fra 1928 var Ivar Birkeland Aartun domprost i Stavanger. Han var ellers formann i Bygland skolestyre fra 1909-1914 og i Nedstrand fra 1918-1924. Ivar Birkeland Aartun døde i Stavanger i 1931.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kom, Jesus, lys din fred på jord,
så hatet bort må brenna!
Og tal som før ditt skaparord,
så rettferds dag må renna!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 453
Lars Aanestad (1966), bd 2, sp. 1198
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 118

Ivar Birkeland Aartun på runeberg.org

Frykter jeg min tro å miste

Frykter jeg min tro å miste.

Sangen er skrevet av Ada Ruth Habershon i 1906. Vi finner den i Sangboken (1968) som nummer 248 og i Sangboken (SaB) fra 1983 som nummer 314 med fire strofer. Sangen ble oversatt til norsk av Knut Truls Lunde i 1909 og den står plassert under temaet ”Guds omsorg, tro og tillit”. Den engelske originalen heter When I fear my faith will fail. Sangen omtales gjerne også som He Will Hold Me Fast etter melodien som er ved Robert Harkness fra 1906.

Vi siterer strofe en (SaB):

Frykter jeg min tro å miste,
Jesus holder fast!
Vil til fall meg Satan friste,
Jesus holder fast.

Ada Ruth Habershon ble født i Marylebone i England 8. januar 1861. Hennes far var den kjente legen Dr. Samuel Osborne Habershon og moren hennes het Grace Habershon. Ada gikk på kostskole i Dover, men bodde ellers det meste av sitt liv i London. Hun vokste opp i et kristent hjem med troende, bedende foreldre og hennes unge hjerte ble ”tidlig ledet til tro på Frelserens kjærlighet”, skriver Aanestad.

Vi siterer koret:

Han meg holder fast,
Han meg holder fast.
For min Frelser elsker meg,
Han meg holder fast.

Mrs Habershon var en dyktig skribent og godt kjent i sin Bibel. Hun ble snart medlem i sirkelen rundt predikanten Charles Spurgeon. Og i 1884 møtte Ada R. Habershon de kjente vekkelsesforkynneren Dwight L. Moody og Ira D. Sankey under deres forkynnerreise i England. På oppfordring fra Moody besøkte hun USA hvor hun holdt en rekke forelesninger over Det Gamle Testamentet.

Vi siterer strofe to (SaB):

Snart jeg ville taket slippe,
Han må holde fast.
Lett min kjærlighet kan glippe,
Han meg holder fast.

Det var i 1899 at Ada Ruth Habershon skrev sin første sang. Mrs Habershon skrev flere salmer på tysk og hennes første engelskspråklige salmer kom i 1901 mens hun lå syk. I 1905 turnerte Charles M. Alexander og Ruben A. Torren i Storbritannia og Alexander spurte Habershon å hun kunne skrive salmer til bruk under denne evangeliske kampanjen. Habershon sendte Alexander i denne anledning over 200 salmer.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Den han vant, han aldri glemmer,
Jesus holder fast.
Som sin dyre skatt meg gjemmer,
Han meg holder fast.

Robert Harkness forteller på CyberHymnal hvordan sangen Han meg holder fast ble til (fritt oversatt): ”Under en kampanje i Toronto i Canada, kom en ung mann til meg og sa han var redd for at han ikke ville være i stand til å holde fast ved troen. En dag eller to senere sendte jeg et brev til Miss Ada Habershon i London hvor jeg ba om en sang med forsikring om å lykkes i det kristne livet. Ukene gikk og et par måneder senere, under en stor kampanje i Philadelphia i USA, mottok jeg syv nye sanger skrevet av Miss Habershon. Det var Dr. Torrey som holdt preken denne ettermiddagen og jeg satte av tid til i å skrive melodier til disse syv tekstene. En av dem var Han meg holder fast. Samme kveld ble den introdusert av Chas. M. Alexander for et publikum på 4.000 mennesker. Sangen vakte umiddelbar begeistring og den har fortsatt sin gang over store deler av verden hvor den er blitt oversatt til en rekke språk.”

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg ble kjøpt med Jesu vunder,
Han meg holder fast.
Han lar ei min sjel gå under,
Han meg holder fast.

Kilder:

Sangboken (1968)
Sangboken (1983)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 689 og 821-822

Sangen i midi fra CyberHymnal
Ada Ruth Habershon på Wikipedia
Ada Ruth Habershon på CyberHymnal

He will hold me fast

Du får koma til Jesus

Du får koma til Jesus.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1964. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 148 og i Rop det ut som nummer 61 med fem strofer. Melodien er ved Gudrun Maria Viktoria Stenlund.

Vi siterer strofe en (SaB):

Du får koma til Jesus med det som er tungt,
Med di synd og di sorg og di sut!
Du skal vita for visst: Om du kjem som du er,
Skal han slett ikkje støyta deg ut.

Vi finner noen få ord om bakgrunnen for sangen i boken I Guds kjærlighet. Her forteller Bjerkrheim at sangen fikk en oppblomstring etter at den ble tatt inn i Sangboken. Men utgangspunktet for sangen var ganske enkelt en setning fra en andakt av Olav Hovda. Det var ordet ”Du får koma til Jesus for tusende gong” som inspirerte Bjerkrheim til å skrive sangen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Du får koma til Jesus i motgang og tvil,
Og når nedbøygd i mismot du går.
Han vil kveikja din hug, Han vil tendra ein smil
Og for vinter deg gjeva ein vår.

Dessverre for oss så er nettopp strofe tre hvor sitatet forekommer utelatt ved en trykkfeil i Bjerkrheim sin bok. Der står sangen bare med fire strofer. Men Sangboken har med alle versene. Vi får komme til Jesus igjen og igjen. Det er nok ikke alltid så lett for vår gamle natur å forstå.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Du får koma til Jesus når gale det gjekk.
Du får koma for tusende gong.
Han vil reisa deg opp, han vil gle deg igjen.
Han vil fylle ditt hjarta med song.

Så enkelt kan det bli sagt. Kom til Jesus. Ikke bare en gang. Kom til Jesus slik som du kom til han i overgivelsen første gang i ditt liv. Han vil gjøre vinter til vår. Jesus vil reise deg opp og fylle ditt hjerte med sang. Hele livet med Kristus handler egentlig om det samme. Gå til Jesus med alt.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Du får koma til Jesus i ungdomens tid.
I din manndom og når det vert kveld.
Du får koma til Jesus når sola går ned,
Og dei nattsvarte skuggane fell.

Det er trolig Jesus sine ord til Peter som var utgangspunktet for Hovda sin andakt. Peter ville vite hvor mange ganger han måtte tilgi sin bror. Og han mente gjerne at sju ganger måtte holde. Men Jesus stopper ham og forteller at det er nok ikke så enkelt. Vi siterer: ”Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!” (Matt 18, 21-22). Det er med andre ord ingen grenser for hvor mange ganger vi skal tilgi. Nå Jesus sier at vi skal tilgi vår bror 70×70 ganger, så kan det ikke bety annet enn at han også er villig til å tilgi oss når vi kommer til ham gang etter gang. Vi får komme til Jesus både i vår barndom, i vår ungdom, i vår manndom og i vår alderdom. Det er ingen grenser for Jesu tilgivelse. Vi får gå til ham med vår synd og våre nederlag. Og vi får gå til Jesus med vår tvil og vår smerte. Vi får gå til ham i glede og i sorg. Ingen ting er for lite. Og ingen ting er for stort. Vi får gå til Jesus med alt.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Du får koma til Jesus i Faderens hus.
Der hans herlegdom skal du få sjå.
Du får vera hos Jesus til æveleg tid.
Sei, kva meir kan du ynskja deg då?

Kilder:

Sangboken (1983)
Trygve Bjerkrheim (1987), s. 52

Trygve Bjerkrheim (red): Slik ble sangen til (1972)
Trygve Bjerkrheim: Det er makt i de foldede hender (1979)
Arne Prøis: I regnbuens glans. Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim (1991)

Trygve Bjerkrheim på den frie norske salmesiden

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag.

Gullet blinker verden vinker

Gullet blinker, verden vinker.

Sangen er skrevet av Hans Utbø og ble første gang publisert i Storm og Stille (SoS) fra 1880 med tre strofer. Vi finner også denne lille åndelige visen i Sangboken fra 1939 som nummer 424. Storm og Stille oppgir melodien Norges bedste som tone for sangen.

Vi siterer strofe en (SoS):

Gullet blinker.
Verden vinker.
Følg ei, kjære sjel!
Når du død skal segne,
støvets guld vil blegne!
Når det kvelder,
o, da gjelder
kun den gode del!

Hans Utbø er kjent både som lærer, kirkesanger og dikter. Han var lærer i Seljord i Telemark fra 1870 til 1875 og kirkesanger ved hovedkirken i Seljord fra 1869 til sin død 1875. Hans Utbø ble født i Seljord i 1849 og ble således ikke mer enn 26 år gammel.

Vi siterer strofe to (SoS):

Mere vindes,
når gjenfindes
Himlens paradis!
Vi for guldet røde
vil vi fra oss støde
livets krone
ved Guds trone,-
det blev livs forlis!

Læreren H. G. Heggtveit har skrevet et omriss av Hans Utbøs liv og virke som innledning til diktsamlingen Storm og Stille: ”Utbø utvikledes hurtig og modnedes tidlig for evighedens høst. Stadig trengsel, kors og anfektelse bidrog visstnok meget hertil”, forteller han. Men sterkt fremtreende i hans siste år var den barnlige enfoldighet, dype ydmykhet og klippefaste tro og tillit til Gud og hans forjettelser (løfter), skriver Heggtveit videre. Noe stort vakrere kristent ettermæle går det neppe an å få.

Vi siterer strofe tre (SoS):

Kronen blinker.
Jesus vinker.
Følg ham, kjære sjel!
Når du død skal segne
vil ei kronen blegne.
Når det kvelder,
o da gjelder
kun den gode del!

Kilder:

Sangboken (1939)
Storm og Stille (1880)

Norges land og folk (Bratsberg)