Om stille som floden

Om stille som floden mitt liv flyter hen.

Salmen er skrevet av den amerikanske advokaten og salmedikteren Horatio Gates Spafford i 1873. Vi finner den på dansk i en eldre utgave av Hjemlandstoner (HjT) fra 1947 som nummer 549 med fire strofer. Den engelske tittelen er It’s well with my soul. Cyberhymnal siterer salmen med seks strofer, men bare strofe en, to, tre og seks finnes i originalmanuskriptet. To strofer er lagt til senere. Den norske tittelen Det er vel med min sjel. Sangen er kopibeskyttet av Åndsverkloven.

Vi siterer strofe en (HjT):

Om stille som floden mit liv glider hen,
Om modgang og sorg er min del,
Så ved jeg dog vist, at jeg Gud har til ven,
Det er vel, det er vel med min sjæl!
Det er vel med min sjæl,
Det er vel, det er vel med min sjæl!

Dette er en av de vakreste engelske gospelhymnene jeg har hørt. På en liste over de mest kjente engelske salmene kommer denne på tredjeplass og på en oversikt med de 50 mest elskede engelske salmer, står salmen It’s well with my soul som nummer ti. Men øverst på begge listene troner naturlig nok den berømte engelske salmen av alle, Amazing Grace.

Vi siterer strofe en (engelsk):

When peace, like a river, attendeth my way,
When sorrows like sea billows roll;
Whatever my lot, Thou hast taught me to say,
It is well, it is well with my soul.
It is well, with my soul,
It is well, it is well, with my soul.

En rekke av de mest kjente og berømte salmene i historien er skrevet på bakgrunn av dype personlige tragedier. Salmen It’s well with my soul ble skrevet på en sjøreise over Atlanteren. Konen til Mr. Horatio Gates Spafford var opprinnelig norsk og kom fra Stavanger. Horatio G. Spafford og hans kone, Anna, ble ganske godt kjent i 1860-Chicago. Og dette var ikke bare på grunn av Horatios juridiske karriere og hans forretninger. Spaffordfamilien var også fremtredende støttespillere og nære venner av den berømte predikanten Dwight Lyman Moody. I 1870, derimot, begynte ting å gå galt. Deres eneste sønn døde av skarlagensfeber bare fire år senere. Og et år senere ble Chicago rammet av en storbrann. Horatio hadde investert tungt i eiendom ved bredden av Lake Michigan. Men i 1871 ble alle eiendommene lagt i ruiner av «The Great Chicago Fire».

Vi siterer strofe to (HjT):

Om hadet, foragtet i ringhed jeg bor,
Når, Jesus, kun du er min del,
Da er jeg fornøjet, da ved jeg og tror:
Det er vel, det er vel med min sjæl!
Det er vel med min sjæl,
Det er vel, det er vel med min sjæl!

Selv om disse to katastrofene hadde tatt på familien, bestemte Horatio seg for å ta sin kone og sine fire døtre med på ferie til England. Reisen hadde egentlig et dobbelt formål. D. L. Moody var på et forkynneroppdrag i England og trengte hjelp. Han var på reise rundt om i Storbritannia på en av sine store evangeliseringskampanjer. Horatio og Anna planla å delta sammen med Moody på slutten av 1873. Spaffords reiste til New York i november og gikk om bord på den franske dampbåten Ville de Havre for å seile over Atlanteren. Men like før de satte seil, så tvang utviklingen i Horatios forretninger ham til å utsette reisen. Men han ønsket ikke å ødelegge familiens ferie og overtalte derfor sin familie til å reise alene som planlagt. Horatio ville følge etter på et senere tidspunkt. Anna og hennes fire døtre seilte østover til Europa mens Spafford returnerte vestover til Chicago igjen. Men bare ni dager senere, fikk Spafford et tragisk telegram fra sin kone i Wales. Der sto det: «Saved alone.»

Vi siterer strofe tre (HjT):

Besværet af synden til Herren jeg bad,
Han hørte mig, alt gjorde vel!
Min synd blev forladt, og nu synger jeg glad:
Det er vel, det er vel med min sjæl!
Det er vel med min sjæl,
Det er vel, det er vel med min sjæl!

Etter å ha hørt den forferdelige nyheten, gikk Horatio Spafford om bord på neste skip fra New York for å forenes med sin etterlatte kone. Bertha Spafford (den femte datter av Horatio og Anna, født senere) forklarte at under farens reise, hadde kapteinen på skipet kalt ham opp på broen. «En forsiktig beregning er gjort», sa han, «og jeg tror vi nå passerer stedet der hvor Ville de Havre forliste. Vannet er tre miles dypt.» Horatio gikk deretter tilbake til lugaren sin og skrev ned teksten til sin store, berømte salme, It’s well with my soul.

Vi siterer strofe fire (HjT):

Gud nåde er fri og så rig og så stor,
Mig nok udi ve som i vel,
Jeg hviler i Kristus, og sikkert jeg tror:
Det er vel, det er vel med min sjæl!
Det er vel med min sjæl,
Det er vel, det er vel med min sjæl!

Ordene som Spafford skrev denne dagen, er tatt fra 2 Kong 4, 25b-26: De er et ekko fra responsen til den sjunamittiske kvinnen ved det plutselige dødsfallet til hennes eneste barn: ”Se, der kommer kvinnen fra Sjunem! Løp henne straks i møte og si: Står det bra til med deg og mannen din og gutten? Ja, det står bra til, svarte hun.” Selv om vi i avsnittet får høre at ”hun bærer på bitter sorg”, fortsetter hun med å si ”Ja, det står bra til”. Og Spaffords sang avslører en mann som har en like urokkelig tillit til Herren som hennes.

Vi siterer strofe fem (engelsk):

But, Lord, ‘tis for Thee, for Thy coming we wait,
The sky, not the grave, is our goal;
Oh trump of the angel! Oh voice of the Lord!
Blessèd hope, blessèd rest of my soul!
It is well, it is well with my soul.
It is well, with my soul,
It is well, it is well, with my soul.

Det vil trolig være svært vanskelig for noen av oss å forutsi hvordan vi ville reagere under lignende omstendigheter som familien Spafford opplevde. Men vi vet at den Gud som holdt dem oppe, også vil være med oss. Uansett hvilke situasjoner vi kommer ut for, kan vi få kraft til å si med Horatio Spafford: ”Det er vel med min sjel!” Guds løfter står fast. Han vil gå med oss hver dag, så lenge vi lever her på denne jorden.

Vi siterer strofe seks (engelsk):

And Lord, haste the day when my faith shall be sight,
The clouds be rolled back as a scroll;
The trump shall resound, and the Lord shall descend,
Even so, it is well with my soul.
It is well, with my soul,
It is well, it is well, with my soul.

Kilder:

Hjemlandstoner (1947)

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 955 – 956

Horatio Gates Spafford på Wikipedia
Horatio Gates Spafford på Cyberhymnal

Salmen It’s well with my soul på You Tube
Den samme salmen fremført av gruppen Selah

50 Most Loved Hymns
The 25 Most Popular Christian Hymns

Manuskriptet til salmen i original

Kjæreste venn du som vandrer omkring

Kjæreste venn, du som vandrer omkring.

Dette er en kjær og kjent bedehussang som ble brukt mye før i tiden. Men den er stadig aktuell og ble bl. a. sunget av Ole Martin Brennsæter på en Bibelhelg på Solgry Ungdoms- og Misjonssenter i september 2013. Vi finner ellers sangen i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 125 med fire strofer. Sangen står plassert under temaet «Innbydelse til Kristus».

Vi siterer strofe en (SaB):

Kjæreste venn, du som vandrer omkring,
Søker din glede i jordiske ting,
Gjerne jeg stanse deg vil på din veg,
For Mesteren er her og kaller på deg.

Misjonsbladet for menigheten Betania i Trondheim har et lite stykke der sangen er omtalt: «Vekkelsen med Jon Berg i 1957 glemmer jeg aldri. Han sang ofte sangen «Kjæreste venn du som vandrer omkring, søker din glede i jordiske ting. Gjerne jeg stanse deg vil på din vei, for Mesteren er her og kaller på deg. Vi lå på kne i storsalen. Mye nød. Mange ropte på Gud om frelse.»

Vi siterer strofe to (SaB):

Han vil deg give sin salige fred,
Du kan få plass i de kjempendes led,
Vitne for alle du ser på din veg
At Mesteren er her og han kaller på deg.

Tobias Salmelid karakteriserer Kjæreste venn du som vandrer omkring som en vekkelsessang. Melodien er en vakker, gammel norsk folketone. Ellers så finner vi ikke så mye stoff om selve sangen, men vi skal komme tilbake med mer utfyllende opplysninger etter hvert som vi får kommentarer til sangen.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Gleden i verden er ussel og kort,
Dårlig du lønnes for hva du har gjort.
Finner du fred der i verden, å nei,
Når Mesteren er her og kaller på deg?

Det er noe usikkert når sangen første gang kom inn i sangbøkene, men den ble videreført i den reviderte utgaven av Sangboken fra 1983. Her finner sangen som nummer 196. Den står plassert under «Vekkelse og omvendelse». Temaet er det samme, men teksten er litt forandret: «Gleden i verden så snart svinner bort / Regnskap skal gjøres for hva du har gjort / Velg da i tide, gå inn på Guds vei / Når Mesteren er her og kaller på deg.»

Vi siterer strofe fire (SaB):

Vite du bør at i dag er det ment,
Skynd deg, vær snar før det bliver for sent!
Gå ikke lenger på synderes veg
Når Mesteren er her og kaller på deg!

Kilder:

Sangboken (1962)
Tobias Salmelid (1997), s. 222-223

Sangen på YouTube

Har du ditt hus oppå klippen bygt

Har du ditt hus oppå klippen bygt.

Sangen er skrevet av ukjent engelsk forfatter i 1888 etter en amerikansk melodi fra 1888. Vi finner sangen i en svensk oversettelse fra 1890 og den ble publisert på norsk i førsteutgaven av Sangboken fra 1928 med fem strofer. Ellers så står sangen i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 254 og i Metodistenes Salmebok fra 1987 som nummer 234 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Har du ditt hus oppå klippen bygt,
Sikkert i stormen det står,
Da kan du alltid få hvile trygt,
Stormer det år etter år.
Og du som seiler blant blinde skjær,
Husk, i Guds havn er det fred og ro,
Ankergrunn sikkert du finner der,
Kast kun ditt anker i tro!

Den svenske tittelen er Har du ditt hus uppå klippan byggt. Sangen ble revidert i 1950 og er en god del omarbeidet fra den svenske oversettelsen. Videoene viser to eldre svenske utgaver av den. Den opprinnelige svenske teksten understreker mye sterkere Jesus som klippen enn det vi finner igjen i den norske versjonen. Den bærer også mer preg av å være en vekkelsessang ved at det blir fremhevet i sangen at Jesus kommer snart igjen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Intet kan rokke den sterke grunn,
Klippen for evig står fast
Selv når i dødens og dommens stund,
Jorden forsvinner i hast.
Evig fortapt er da en og hver
Som ikke frelsen i Jesus har,
Søk da ditt feste på klippen der,
Vil du fra dommen gå klar!

På norsk står sangen under temaet ”Hvile og tillit” i 1928 utgaven av Sangboken, mens den i versjonen fra 1962 står under ”Tro og tillit”. I Metodistenes Salmebok finner vi salmen under fanen ”Tillit og trøst”. Det er også temaet i salmen. Vi er trygge hos Gud når vi i tillit får hvile på klippen Jesus Kristus. Han er troens gunn og fullender.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Her på vår reise til fredens land
Synger vi freidig og glad,
Hviler på klippen, den holder stand,
Bærer oss trygt til Guds stad.
Der skal vi alltid få skue ham,
Frelste for evig ved nådens ord,
Tenk, når vi møter Guds dyre Lam,
Glade ved glarhavet bor!

Sangen bygger på Jesu egne ord i lignelsen og huset som ble bygget på fjell: «Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde.» (Matt 7, 24-29). Den som bygger sitt hus på en klippe, er trygg i stormens stund. Da har vi troens øyne festet på Kristus. «Klippe du som brast for meg, la meg skjule meg i deg», synger Augustus Montague Toplady om i sangen Rock of Ages, Cleft for Me. Noe av den samme tryggheten finner vi hos Trygve Bjerkrheim: «Han fører deg frelst over fjorden, heilt fram til den himmelske strand».

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ankeret faller, vi er i havn,
Møtes av Jesus, vår venn.
Han som er klippen, oss tar i favn,
Venner ei skilles igjen.
Bølgene raste så mangen gang,
Skyllet mot fjellveggens sterke barm,
Klippen, den holdt! – nå vår glade sang
Klinger av kjærlighet varm.

Kilder:

Sangboken (1962)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 150

Sangen på YouTube
Sangen på YouTube

Lev for Jesus for alt annet

Lev for Jesus, for alt annet.

Sangen er skrevet av Lina Sandell i 1873 og oversatt til norsk i 1888. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 724 med åtte strofer. Den svenske originalen heter Lev för Jesus, intet annat og synges hos vårt nabofolk ofte til konfirmasjonshøytiden.

Vi siterer strofe en (SaB):

Lev for Jesus, for alt annet
Er ei verdt å kalles liv!
Til den vennen fremfor andre
Helt og fullt ditt hjerte giv!

Ifølge hymnologen Oscar Lövgren ble sangen opprinnelig skrevet som et fødselsdagsdikt en slektning og trykket i bladet Stadsmissionären 29. november 1873. Sangen synges i Sverige enten til en melodi av Theodor Söderberg fra 1877 eller til en herrnhutisk melodi fra 1735. I Norge bruker vi en melodi av Anton Christian Hall fra omkring 1890.

Vi siterer strofe to (SaB):

Lev for Jesus! Verdens ære,
Rikdom, herlighet og glans
Aldri kan ditt hjerte give
Blott en times fred som hans.

Sangen er et sterkt vitnesbyrd om å la Jesus få styre livet vårt. Den oppfordrer oss til å overgi oss helt til ham. Han skal få eie både vår ungdom, manndom og alderdom. Ingen ting kan sammenlignes med den freden som Jesus kan gi oss i vårt hjerte. Sangen har hos oss vært benyttet i utallige kristne leirsamlinger for barn og unge og har trolig ført til at mange har bestemt seg for å følge Jesus fra de var ganske unge.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Lev for Jesus, samle sjeler,
Fylk dem under korsets flagg!
Skynd deg før enn natten kommer,
Virk mens ennå det er dag!

Men det er ikke bare en sang om egen overgivelse. Sangteksten understreker også misjonsperspektivet. Oppfordringen til å samle sjeler, er et kall til alle om å forkynne evangeliet ute og hjemme slik at mange kan komme til tro før det blir for sent. Både strofe tre og fire knyttes nært opp til misjonsbefalingen i Matt 28, 16-20: «Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.«

Vi siterer strofe fire (SaB):

Tusen, tusen arme sjeler
Lengter etter liv og fred,
Si du dem et ord om Jesus,
Før enn livets sol går ned!

Sangen er også oversatt til nynorsk. Teksten er Lev for Jesus! Inkje anna. Nynorskutgaven er ved Anders Hovden fra 1927. Vi finner ellers sangen på dansk i Hjemlandstoner som nummer 655 med tittelen Lev for Jesus! Det er livet.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Si dem hva du selv har funnet,
Vitne om hva Gud deg gav!
Vis dem kjærlighetens kilde,
Nådens vell du øser av!

Oversettelsen er ganske trofast mot originalen, men vi vet ikke hvem som er forfatter av den norske utgaven. Både Ingen er så trygg i fare og O Jesus åpne du mitt øye er oversatt til norsk omtrent samtidig, men heller ikke her finner vi noe navn på oversetter. Det kan være vedkommende vil være anonym eller at utgaven er blitt til å forbindelse med utgivelse av en sangbok, men vi vet ikke.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Lev for Jesus! ham du give
Livets skjønne ungdoms vår!
Gi ham og din manndoms styrke,
Ja, og alderdommens år!

På svensk finner vi strofe seks slik: «Lev för Jesus giv åt honom / livets sköna vårdag, men / giv ock mannaålderns styrka / och den sena höstens än!». På norsk er «sköna vårdag» er oversatt med «Livets skjønne ungdoms vår», mens «den sena höstens…» er gjengitt med «alderdommens år». Det er flott og vi ser tydelig at det skjuler seg en god oversetter med sikker stilsans bak disse linjene.

Vi siterer strofe syv (SaB):

Gi deg helt! han det begjærer,
Selv han gav seg helt for deg
Da han fattig og foraktet
Gikk her nede korsets vei.

Sangen avsluttes med noen linjer om saligheten hjemme hos Gud. Ingen har vel noen gang angret på at de la sitt liv i Jesu hånd. Her på jorden er vi satt til å tjene ham og sanke sjeler for Guds rike. Hjemme hos Jesus blir derfor også beskrevet som hvilen: «Giv dig helt, och vet att ingen / än förlorat däruppå / Lev för Jesus, tills du salig / in uti hans ro får gå.» Selv om himmelen ofte er skildret som den evige hvile, blir det såvisst ikke noe gamlehjem. Da skal vi få prise Gud og Lammet med en løst tunge. Det er ikke en eneste falsk tone i det himmelske kor.

Vi siterer strofe åtte (SaB):

Gi deg helt! og vit at ingen
Ennå angret har derpå!
Lev for Jesus til du salig
Får inn til hans hvile gå!

Kilder:

Sangboken (1962)

Tobias Salmelid (1997), s. 249-250
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 242-243

Sangen på Wikisorce
Salmen på Wikipedia