Herre Jesus du har frelst meg

Herre Jesus, du har frelst meg.

Sangen er skrevet av Anna Jonassen i 1907. Vi finner den blant annet i Sangboken (SaB) fra 1968 som nummer 257 med fem strofer og refreng. Koret er ved Elsa Borg. Sangen er plassert under temaet “Tro og tillit”. Tonen er av William Howard Doane fra 1871.

Vi siterer strofe en (SaB):

Herre Jesus, du har frelst meg,
Kjøpt meg med ditt eget blod.
Trygg på denne faste klippe
Synger jeg med freidig mot:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Anna Jonassen ble født i Stavanger i 1871. Hun arbeidet som telegrafist i Stavanger og ble tidlig grepet av misjonstanken. Hun var således hele sitt voksne liv aktivt med i foreningsarbeidet i Det Norske Misjonsselskap. Anna Jonassen er representert med en salme i Norsk Salmebok. Men hun var mye syk det siste året. Anna Jonassen ble lagt inn på Stavanger Sykehus i 1938 og følte seg trist og mismodig. Men hun fikk hjelp av en troende lege som pekte på noe som var skrevet om bønn. Og hennes siste dikt kom nettopp til å handle om bønnen. Anna Jonassen døde i 1939, 68 år gammel.

Vi siterer strofe to (SaB):

Om meg synd og Satan frister
Og vil røve meg min tro,
Alle fiender må rømme
Når jeg synge kan i tro:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Anna Jonassen har skrevet en rekke kjente sanger. I Sangboken fra 1968 finner vi fire sanger av henne. Det er fortrøstningssalmen Herre Jesus, du har frest meg, bønnesangen Ta tid til å bede, misjonssangen Seirende og for å seire og kvinneforeningssangen O Gud, vår Fader kjære. Og Norsk Salmebok (1985 og 2013) har også tatt inn den kjære barnesalmen Jeg er liten, men jeg vil. Vi finner den for øvrig både på bokmål og på nynorsk i begge salmebøkene. Her ser vi hvordan hun på en glimrende måte klarer å forene både lov og evangelium også for barn.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Om mitt hjerte meg fordømmer,
Og jeg ser kun synd i meg,
Vil jeg synge gjennom tårer
Inntil stormen legger seg:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Selv om sangen Herre Jesus, du har frest meg er en lovprisning til Jesus for frelsen full og fri, ser vi tydelig at Anna Jonassen også er vel kjent med tårer og motgang. Hun har fått erfare både fristelser og syndenød, men vet at hun kan gå til Jesus med det som er tungt. Også i prøvelsens stund vil hun synge om ham inntil hun igjen finner tryggheten og hvilen hos Jesus.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Ja, i livets sorg og glede,
Under kamp og under ro,
Alltid stolende på Jesus,
Synger jeg i håp og tro:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Jesus har lovet å gå med oss alle dager inntil verdens ende så sant vi holder oss til ham. Den som tar sin tilflukt til Jesus, skal så visst ikke vises bort. Både i sorgen og i gleden kan vi få lov til å gå til Jesus med alt. Det gjelder både her i livet og i dødens og avskjedens stund.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Og når engang døden kommer
Med sitt alvorsfulle bud,
Også da min sang skal lyde
Mens min sjel går hjem til Gud:
Din jeg er, Jesus kjær,
Din med alt hva i meg er.

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 76 og 163
Tobias Salmelid (1997), s. 215 – 216
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 1119 – 1120
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 119

Anna Jonassen på Wikipedia

Jeg er liten men jeg vil

Jeg er liten, men jeg vil.

Salmen er skrevet av Anne Jonassen. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 427 med tre strofer. Salmen er plassert under fanen «Lydighet og etterfølgelse». Melodien er ved Oscar Ahnfelt fra 1850. Sangen er sitert etter et menighetsblad i en noe revidert utgave.

Vi siter strofe en:

Jeg er liten men jeg vil
alltid høre Jesus til.
Tenk han hører meg og ser,
når jeg ber.

Mange kjenner kanskje best til strofe en. Det er også dette verset jeg har sunget og bedt med mine egne barn og som de har lært fra meg. Men vi finner denne sangen med hele fire vers. Salmen er også oversatt til nynorsk.

Vi siterer strofe to:

Jesus du som er så god,
gav for meg ditt liv og blod.
La meg alltid ha deg kjær,
din jeg er.

Anna Jonassen var en norsk salmedikter og telegrafist. Hun ble født i Stavanger i 1871 og arbeidet mange år som telegrafist. Men hun var også aktiv i foreninglivet innen Det Norske Misjonsselskap i Stavanger.

Vi siterer strofe tre:

Glad og lykkelig jeg er,
for min Jesus har meg kjær.
Han har gitt meg i min dåp,
salig håp.

Anna Jonassen skrev en rekke sanger.  Men den mest kjente barnesangen etter henne er trolig «Jeg er liten, men jeg vil». Anna Jonassen døde i Stavanger i 1939, 68 år gammel.

Vi siterer strofe fire:

Håp om arv i himmelen,
hos den kjære barnevenn
Hvor jeg skal blant engler små,
for ham stå.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 198 og s. 215-216

Anna Jonassen på Wikipedia

O kjærlighet som slipper ei

O kjærlighet som slipper ei.
.
Salmen er skrevet av den skotske presten og salmedikteren George Matheson i1 1882. Vi finner den på engelsk publisert på nettstedet CyberHymnal som O love that will not let me og med fire strofer. Salmen er oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

O kjærlighet som slipper ei
i deg min trette sjel får fred,
mitt liv, mitt alt jeg gir til deg,
i nådens hav det senker seg,
til himlen meg bered.

Matheson forteller selv hvordan salmen ble til: ”Min hymne ble komponert i prestegården i Argyllshire i Skottland om kvelden den 6. juni 1882, da jeg var 40 år gammel. Jeg var alene i prestegården på den tiden. Det var på kvelden for min søsters bryllup og resten av familien overnattet i Glasgow. Noe skjedde med meg, som bare er kjent av meg selv, og som forårsaket alvorlige mentale plager. Salmen er en frukt av disse lidelser. Det er det raskeste arbeid jeg noen gang har utført i mitt liv. Jeg har inntrykk av at den nesten ble diktert meg av en stemme i stedet for at jeg utarbeidet salmen selv. Jeg er helt sikker på at hele arbeidet var ferdig på fem minutter. Og jeg er like sikker på at den aldri fra min hånd har blitt retusjert eller rettet på.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Ditt lys på veien meg tilbys,
min egen fakkel slukner snart,
men strålen ifra himmellys,
som solskinn er i jordens gys,
den tenner håpet klart.

George Matheson ble født i Glasgow i Skottland 27. mars 1842. Han hadde dårlig syn fra fødselen av og det ble gradvis forverret til han var nesten helt blind. Men Matheson hadde gode evner og hans søstre lærte ham både latin, gresk og hebraisk slik at han kunne studere. George Matheson ble uteksaminert ved University of Edinburgh i 1862 og ble deretter prest i Church of Scotland. Han var pastor i Argyllshire i 18 år og fra 1886 var Matheson pastor i St. Bernard-kirken i Edinburgh hvor han gjorde tjeneste i 13 år. Han benyttet de resterende årene av livet sitt på litterær innsats. George Matheson døde i Edinburgh i Skottland 28. august 1906 og ligger begravet i Glasgow.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Jeg glede i min smerte ser,
ei hjertet lukkes for deg kan,
igjennom tåreflod jeg ber
at løftets bue slik beter
jeg skuer Kanans land.

Dette er en salme om vårt kristne håp. George Matheson skriver om Guds kjærlighets lys som skinner som solen i jordens mørke. Den løfter salmisten opp og gir ham håp på tross av tårer, smerter og trengsler. På den andre siden av død og grav skuer han Kanans land og Guds evige, nye morgen.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Du løfter hodet som falt ned,
jeg aldri bort fra deg kan fly,
all jordens glans i støvets sted,
jeg legger ned ved korsets tre,
din evig morgen ny.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 270
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 349-350
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp 572-573

George Matheson på Wikipedia
George Matheson på CyberHymnal

Som krystall klar

Som krystall klar er livsens strøm.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren John Mason og publisert i samlingen Songs of Praise i 1683. Den ble senere noe bearbeidet og tilpasset av John Keble. Vi finner salmen på engelsk som A living stream, as crystal clear med syv vers. Strofe 1, 2, 4 og syv ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Som krystall klar er livsens strøm,
fra tronen Jesus Krist.
Fra Gud og Lammet veller ut,
som Herren har oss vist.

John Mason ble født i Irchester i Northamptonshire i 1645. Han var sønn av en dissenterprest og bestefar til den berømte presten og salmedikteren John Mason Neale som også ble kalt opp etter ham. Mason fikk sin utdannelse ved Strixton School i Northants og ved Clare Hall i Cambridge. Etter at han tok en M.A. grad, ble Mason hjelpeprest til sognepresten i Isham og i 1668 sogneprest i Stantonbury i Bucks. Vel fem år senere ble han utnevnt til sogneprest i Water-Stratford. John Mason døde i Water Stratford i Buckinghamshire i 1694, 49 år gammel.

Vi siterer strofe to (LeH):

Den strøm er vann fra Paradis,
og fulgt av englesang.
En dråpe dyr i hjertet inn,
som vårens kildevang.

Under tiden i Buckinghamshire fullførte han verket Spiritual Songs, or The Songs of Praise to Almighty God upon Several Occasions som inneholder hans parafraser over Salomos høysang og diktsyklusen Dives and Lazarus. Dette verket kom i hele 20 utgaver. Utgivelsen inneholder seks Penitential Cries av Mason. Hans salmer ble trolig brukt i offentlige gudstjenester og er i så fall blant de tidligste hymner som har vært i bruk i The Church of England.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Hva intet øye her har sett,
og intet øre hørt.
Vi venter på hva er beredt,
for snart vi hjem er ført.

HymnTime skriver at utgangen av livet til John Mason var ganske oppsiktsvekkende. En kveld, omtrent en måned før Mason døde, hadde han et syn hvor han så Jesus iført en strålende krone og med et uendelig majestetisk blikk i sitt ansikt. Ut fra denne visjonen holdt Mason en preken som ble kalt The Midnight Cry. Her proklamerte han Jesu Kristi snarlige gjenkomst. Det ble satt ut rykter om at dette ville skje på selveste Water Stratford. Store folkemengder samlet seg der også fra omkringliggende landsbyer. Møbler og stoler ble satt ut og det var fullt av folk på hvert eneste hjørne i landsbyen. Det utspant seg voldsomme scener. Mason vitnet om at han hadde sett Herren og at det var tid for nasjonen å møte ham. De kristne burde sørge for å holde sine lamper tent. Men spenningen hadde knapt nok stilnet før John Mason plutselig falt om og døde. Aanestad hevder imidlertid at prekenen ble holdt i 1690 og ikke i 1694. John Masons siste ord var: ”I am full of loving kindness of the Lord.”

Vi siterer strofe fire (LeH):

All pris til Faderen vi gir,
Guds Lam for synd ble sendt,
Ved Ånden våre hjerter blir,
mot himlen salig vendt.

Kilder:

Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 344-345

John Mason på HymnTime
Salmen hans på HymnTime

Melodien til salmen

Mi sjelesol min Frelsar kjær

Mi sjelesol, min Frelsar kjær.

Sangen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren John Keble i 1820. Den engelske originaltittelen er Sun of my soul, thou Savior dear. Sangen ble oversatt til norsk av biskop Karl Martinussen og vi finner den i sangboken Syng for Herren som nummer 859 med seks strofer i en eldre utgave fra 1939. Strofe en, fem og seks er fritt oversatt og delvis gjendiktet fra engelsk og bokmål til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Mi sjelesol, min Frelsar kjær,
det er ei natt, når du er nær.
Og må ei sky deg løyne få,
så her din tenar ei kan sjå.

Bokmålstittelen er Min sjelesol, min Frelser kjær. Men salmen er også kjent som Du er min sol min Frelser kjær. Den regnes som en av de vakreste kveldssalmene som noen gang er skrevet i den engelskspråklige verden.

Vi siterer strofe en (engelsk):

Sun of my soul, Thou Savior dear,
It is not night if Thou be near;
Oh, may no earthborn cloud arise
To hide Thee from Thy servant’s eyes.

John Keble ble født i Fairford i Gloucester 25. april 1792. Han studerte ved Universitetet i Oxford og ble ordinert til prest i den anglikanske kirken i 1816. Fra 1831 til 1841 var John Keble professor i poesi ved Oxford universitet. På samme tid ble han i 1833 utnevnt til kapellan i Hursley i Hampshire og fra 1836 som sogneprest samme sted. Denne stillingen hadde John Keble livet ut. Under et opphold i Cornwall ble Keble rammet av en lammelse og han døde under et rekonvalesensopphold i Bournemouth 29. mars 1866.

Vi siterer strofe to (LeH):

Kvar sjuk og fattig du sjå til,
og signa alle som du vil.
Ver med den syrjande i kveld,
som spedbornet det slumrar lell.

John Keble blir regnet som en av Oxfordbevegelsens ledende og mest innflytelsesrike menn (Aanestad). Gjennom sin dype fromhet og edle karakter, ble Keble den første lederen for denne bevegelsen. Sammen med kollegene John Henry Newman og Edward Pusey ble han et ledende lys i Oxfordbevegelsen. Men John Keble var trofast mot den anglikanske kirken og fulgte ikke Newman inn i den romersk-katolske kirken. Keble har blant annet utgitt verkene The Christian Year, Lyra Innocentium og Life of Wilson, Bishop of Sodor and Man. Etter hans død kom også utgivelsene Letters of Spiritual Counsel og 12 volumes of Parish Sermons.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Ditt andlets ljos oss leia skal,
ved dag og natt mot himmelhall.
Ditt djupe hav av kjærleik stor,
er ævleg sæle her på jord.

Kilder:

Sangboken (1939)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 14-15

John Keble på Runeberg
John Keble på Wikipedia