Å om med tusen tungers prakt.
Salmen er skrevet av den engelske salmedikteren og metodistpresten Charles Wesley i 1739. Vi finner den i Hymns and Sacred Poems fra 1740 med 19 strofer. Til overskrift for salmen satte Wesley ”For the anniversary day of one’s conversion”. Salmen ble oversatt til norsk av O. P. Petersen (MeS) med tittelen Å kunne jeg på englers vis med fem strofer. Vi følger denne oversettelsen med unntak av strofe en og to som vi har oversatt på nytt (LeH) i 2012. Salmen står ellers som nummer en i alle metodistsalmebøkene. Sangboken har den som nummer 312, mens vi i Nye Salmer og Sanger finner salmen som nummer 389 med fire strofer.
Vi siterer strofe en (LeH):
Å om med tusen tungers prakt,
min Frelser prise her.
Guds herlighet og kongemakt,
hans nåde mektig er.
Wesley skrev denne salmen på ettårsdagen for sin omvendelse til Kristus. Denne opprinnelse gjenspeiles blant annet i teksten som, «på denne glade dagen strålende rettferdighetens sol oppsto.» Strofen som begynner med «Å om med tusen tungers prakt», er opprinnelig vers sju av Wesley originale salme.
Vi siterer strofe to (LeH):
Å hjelp min Herre og min Gud,
til ære for ditt navn.
Forkynne frelsen på ditt bud,
til hele jordens gavn.
Charles Wesley regnes som en av metodismens grunnleggere, men salmene hans er kjent langt utover metodistenes egne rekker. Sammen med Fanny Crosby og Isaac Watts er han en av de tre største salmediktere i den engelskspråklige verden. Charles Wesley har alt i alt skrevet rundt 9.000 dikt og salmer. Blant hans mest kjente salmer finner vi Å at med tusen tungers lyd, Hør den englesang så skjønn, O Jesus Krist jeg flyr til deg, Jeg har et hellig kall, Jesus du som har meg kjær og Dyp av nåde er hos deg.
Vi siterer strofe tre (MeS):
Du som for meg på korset hang
Og dødens smerte led,
Legg i min sjel en gledessang,
Mitt hjerte fyll med fred!
Siste del av salmen er delvis selvbiografisk. Her skriver Charles Wesley om sin egen omvendelse til Gud: ”On this glad day the glorious Sun / Of Righteousness arose / On my benighted soul He sone / And filled it with repose”. Strofen finnes verken ikke i de svenske eller norske oversettelsene av salmen. Men begynnerstrofen, som opprinnelig er strofe syv i originalen, henspeiler på en samtale om frelsen mellom Wesley og Bøhler. Det er da Bøhler skal har sagt de berømte ordene som vi har i åpningslinjen: ”Hadde jeg tusen tunger, ville jeg prise ham med alle”.
Vi siterer strofe fire (MeS):
Han løser alle syndebånd
Og setter fangen fri.
Han renser sjelen ved sin ånd
Og står i nøden bi!
Vi finner en rekke norske og svenske oversettelser av denne salmen. På norsk har vi i tillegg til Petersen også Bjerkrheims nynorskoversettelse fra 1961. Her er tittelen Å gjev med tusen tungers røyst. Salmen ble også oversatt til bokmål av Trygve Bjerkrheim i 1982. Tittelen på denne utgaven er Å at med tusen tungers røst. På svensk finner vi salmen blant annet som O giv mig tusen tungors ljud og O att med tusen tungors ljud. Den engelske originaltittelen er O for a thousand tongues to sing.
Vi siterer strofe fem (MeS):
Du døve hør, rop, stumme ut
Med løste tungers lyd.
Du blinde se og pris din Gud.
Du lamme spring av fryd!
Kilder:
Sangboken (1983)
Nye Salmer og Sanger (1984)
Metodistenes Salmebok (1987)
Tobias Salmelid (1997), s. 443-444
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 53-54