O Jesus Krist jeg flyr til deg

O Jesus Krist, jeg flyr til deg.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1740. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 399 med tre strofer. Salmen ble oversatt til bokmål av Ole Petter Petersen i 1867 og til nynorsk av Bernt Støylen i 1906. Melodien er Scottish Psalter 1615. Norsk Salmebok fra 1985 har salmen som nummer 394 under temaet “Bot om omvendelse”. Salmen er trolig fritt oversatt og gjendiktet på norsk etter Jesus, to Thee I now can fly.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus Krist, jeg flyr til deg,
la meg din nåde få!
Men vender du deg bort fra meg,
hvorhen skal jeg da gå?

Charles Wesley regnes som Englands største salmedikter. Han fornyet salmesangen og innførte både nye tekster og melodier til salmene. Wesley fortsatte det arbeidet som Isaac Watts hadde påbegynt. Tidligere var det ikke vanlig med salmesang i den engelske kirken. Men det var ikke enkelt. Både Watts og Wesley var dissentere og ble motarbeidet av den etablerte kirken. Salmene deres er likevel blitt stående og er sunget og elsket langt utenfor landets grenser. De er oversatt til en rekke språk.

Vi siterer strofe to (NoS):

Foruten deg er på vår jord
ei noen frelser sann.
Du ene har det livets ord
som syndre frelse kan.

Wesley var ikke bare metodistisk predikant. Han sang også metodismen inn i folks hjerter. Wesley var prest, salmedikter og komponist. Han kan også sies å ha formet bevegelsen slik at den i dag regnes for å være en svært glad og syngende kristen menighet. Det finnes ikke noen annen vei til frelse enn gjennom Jesus Kristus og ham alene. Da blir det også jubel og lovsang.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Nå ber jeg deg, o Jesus god,
min synd du meg tilgiv.
La sjelen renses i ditt blod,
og gi meg evig liv.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 223
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 53-54

Charles Wesley på Wikipedia
Charles Wesley på CyberHymnal

Hør den englesang så skjønn

Hør den englesang så skjønn.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1739. Vi finner den i Sions Harpe (SiH) fra 1912 som nummer 149 med tre strofer og i Frelsesarmeens sangbok som nummer 683 med fire strofer. Tittelen på norsk er Hør den englesang så skjønn. Norsk Salmebok har salmen på nynorsk som nummer 50 med tre strofer hver på ti verselinjer. Salmen er trolig oversatt til norsk (bokmål) av Elevine Heede, men mange av hennes sanger var ikke signert. Rent poetisk sett regnes ellers salmen for å være en av de fineste hymner som er skrevet på engelsk. Ingen vet hvor mange språk den er oversatt til. Men det er gjort store forandringer i teksten opp gjennom historien. Salmen har også et kor på engelsk. Originalen hadde for øvrig ti strofer.

Vi siterer strofe en (SiH):

Hør den englesang så skjønn:
Priset vær vår kongesønn!
Fred på jorden, ropes ut,
Synderen forlikt med Gud!
Kommer, alle folk på jord,
Lytter til de glade ord!
Med hint englekor istem:
Krist er født i Betlehem!

Hør den englesang så skjønn er en norsk oversettelse av den engelske teksten Hark! The Herald Angels Sing. Salmen er i nyere tid også oversatt av Kjetil Frøysa i 1978 med tittelen Høyr kor englar syng i kor. I tillegg finner vi salmen i en oversettelse av Trygve Bjerkrheim fra 1949. Her er tittelen Høyr, Guds englar kved i kor og denne utgaven finner vi i Sangboken fra 1983 som nummer 636 med tre strofer.

Vi siterer strofe to (SiH):

Kongesønnen kom herned,
Han vår Gud fra evighet,
Åpenbaret seg i kjød,
Utkom av en jomfrus skjød.
Engleskaren glade så
Barnet, som i krybben lå,
Svevet hastig ned med bud
Til alt folk fra himlens Gud.

Salmen er ellers oversatt til svensk som Lyss till änglasångens ord og til dansk som Hør, hvor englesangen toner. Den svenske utgaven er ved George Whitefield fra 1753 og ved Martin Madan fra 1760. I nyere tid er salmen oversatt til svensk blant annet av Eva Norberg. Britt G. Hallqvist har laget en svensk versjon av salmen for 1986 års psalmbok. Salmen ble ellers oversatt til dansk i 1981 og videre av Henrik E. Frederiksen i 1993. Tonen er komponert av Felix Mendelssohn i 1840.

Vi siterer strofe tre (SiH):

Kongesønn, hill være deg,
Som bær navnet: Underlig,
Fredens fyrste, frelsermann
For det ganske jordens land.
Da du dødens pine led,
Ble du oss til salighet;
Derfor syng, min glade sjel:
Pris skje vår Immanuel!

Det fortelles at Charles Wesley ble inspirert til å skrive salmen en dag i julen da han var på vei til kirken mens kirkeklokkene kimte. I følge tradisjonen gikk han «glad og andektig og lyttet til deres jublende sang da han med ett utbrøt: Hør hvordan himmelhvelvet ringer for å prise kongenes Konges herlighet!», skriver Haakon Dahlstrøm.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

Hail the Heaven-born Prince of Peace!
Hail the Sun of Righteousness!
Light and life to all He brings,
Risen with healing in His wings;
Mild He lays His glory by
Born that man no more may die
Born to raise the sons of earth
Born to give them second birth.

Kilder:

Sions Harpe (1912)
Frelsesarmeens sangbok (1977)

Haakon Dahlstrøm (1990), s. 47-49

Lyss till änglasångens ord på Wikipedia
Høyr kor englar syng frå sky på Wikipedia

Om den engelsk salmeteksten

Salmen på Dansk Salmebog Online

Dyp av nåde er hos deg

Dyp av nåde er hos deg.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1740. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 613 og i Norsk Salmebok som nummer 624 med fire strofer. Hos Landstad står salmen under ”Bots- og bededag”, mens Norsk Salmebok har den under temaet ”Skriftemål”. Utgaven i Norsk Salmebok er oversatt til norsk av Jens Marius Giverholt i 1876 og videre bearbeidet av Sigurd Lunde i 1976. Vi har derfor sitert teksten etter Landstads reviderte salmebok i en litt modernisert form.

Vi siterer strofe en (LR):

Dyp av nåde – er hos deg,
Jesus, ennå rom for meg?
Har forlatelse du mer
For en synder som jeg er?

Charles Wesley ble født i Epworth i England, 18. desember 1707 som den yngste av i alt 18 søsken. Han fikk utdannelse ved Westminster School og i 1726 begynte han på Christ Church College i Oxford. Charles Wesley avla eksamen i 1729 og ble tutor på et college i byen. I 1735 ble han ordinert som anglikansk prest. Sammen med faren og broren dro Charles Wesley ut som misjonær til den engelske kolonien i Georgia i Amerika.

Vi siterer strofe to (LR):

Jeg har stått din Ånd imot,
Trådt ditt budord under fot,
Vandret villsomt langt fra deg,
Er der ennå rom for meg?

Men på grunn av problemer med helsen, måtte han vende hjem til England året etter. På hjemreisen hadde han truffet noen herrnhuter og han ble sterkt fascinert over deres lære. I 1938 opplevde begge brødrene et religiøst gjennombrudd. Charles Wesley begynte å preke i London-kirker. Men hans evangeliestil vakte harme i den engelske kirken og i 1739 ble han utestengt fra talerstolene. De neste ti årene var Charles Wesley omreisende predikant på stadige reiser sammen med sin bror, John. Charles Wesley giftet seg med Sarah Gwynn i 1749. Det førte til at han sluttet å reise og i stedet ble tilsynsmann for metodistkirkene i London. Charles Wesley var trofast mot Church of England og likte ikke at broren John begynte å ordinere predikanter for tjeneste i Skottland og Amerika. Charels Wesley døde 29. mars 1788, vel 80 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LR):

Å, jeg er så kald og død,
Eier bare synd og nød,
Tør jeg komme frem til deg,
Er der ennå rom for meg?

Plasseringen av salmen i salmeboken angir også salmens tema. Depth of mery can there be, som salmen heter på engelsk, er en botsalme. Den er et rop om nåde fra en anfektet og hardt prøvet sjel. Selv om salmisten bare har synder å komme med, ber han likevel om at Gud må vise ham nåde: «Depth of mercy! can there be / Mercy still reserved for me? / Can my God His wrath forbear / Me, the chief of sinners, spare?» Spørsmålet om Guds nådige tilgivelse og finner ikke sitt endelige svar før i en av de siste strofene hvor Jesus viser ham sitt sidesår og hans naglemerkede hender: «There for me the Saviour stands / Shows His wounds and spreads His hands / God is Love; I know, I feel / Jesus weeps, but loves me stil.» Gud er kjærlighet. Jesus gråter over synden, men han elsker fremdeles synderen.

Vi siterer strofe fire (LR):

Dyp av nåde – er hos deg,
Jesus, ennå rom for meg,
Har min sjel du ennå kjær,
Å, så ta meg som jeg er!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Tobias Salmelid (1997), s. 430-431
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1124-1128

Charles Wesley på Wikipedia
Salmen fremført av Selah

Og kan det være jeg får nød

Og kan det være jeg får nød.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1738. Originalen er And can it be that I should gain og vi finner salmen på CyberHymnal med seks strofer. Melodien er opprinnelig ved Thomas Campbell fra 1825 hvor de to siste verselinjene synges to ganger. Strofe en, tre og seks er fritt gjendiktet fra engelsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Og kan det være jeg får nød
Å tenke på Frelserens blod
Led han for meg en smertens død
Og ble forfulgt til dødens flod
Å kjærlighet, jeg skjønner ei
At du, min Gud, vil dø for meg.
Å kjærlighet, jeg skjønner ei
At du, min Gud, vil dø for meg.

Salmen omtales oftest som And Can It Be. Den ble første gang publisert i John Wesley’s Psalms and Hymns fra 1738. Undertittelen i John og Charles Wesley’s Hymns and Sacred Poems fra 1939 er Free Grace. Tradisjonelt er dette en av de store hymnene i metodismen. Teksten gjenfinnes på engelsk i en rekke nyere salmebøker.

Vi siterer strofe to (LeH):

Sin Faders trone han forlot
Så fri og stor er hans nåde
Av edel kjærlighet og mot
Han blødde for Adams våde
Gratis det får, og ufortjent
Fra Jesus som, min Gud har sendt.
Gratis det får, og ufortjent
Fra Jesus som, min Gud har sendt.

Salmeteksten skildrer for oss Guds store og frie nåde til synderen som vender seg til Kristus i tro. Den som kommer til Jesus, blir ikledd Kristi rettferdighet og kan i tillit nærme seg Herrens trone. Slik er Guds utrolige kjærlighet til oss i Jesus Kristus. Charles Wesley skrev sin glade og kraftfulle salme kort tid etter at han selv hadde tatt imot frelsen i Kristus og kommet til tro på ham.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Fordømmelse frykter jeg ei
For vær ikke redd har han sagt
Jesus er liv og alt for meg
Han ikler meg sin rettferds drakt
Frimodig mot, tronen jeg går
Snart kronen hos, Gud jeg der får.
Frimodig mot, tronen jeg går
Snart kronen hos, Gud jeg der får.

Kilder:

Salmen på CyberHymnal

Å om med tusen tungers prakt

Å om med tusen tungers prakt.

Salmen er skrevet av den engelske salmedikteren og metodistpresten Charles Wesley i 1739. Vi finner den i Hymns and Sacred Poems fra 1740 med 19 strofer. Til overskrift for salmen satte Wesley ”For the anniversary day of one’s conversion”. Salmen ble oversatt til norsk av O. P. Petersen (MeS) med tittelen Å kunne jeg på englers vis med fem strofer. Vi følger denne oversettelsen med unntak av strofe en og to som vi har oversatt på nytt (LeH) i 2012. Salmen står ellers som nummer en i alle metodistsalmebøkene. Sangboken har den som nummer 312, mens vi i Nye Salmer og Sanger finner salmen som nummer 389 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å om med tusen tungers prakt,
min Frelser prise her.
Guds herlighet og kongemakt,
hans nåde mektig er.

Wesley skrev denne salmen på ettårsdagen for sin omvendelse til Kristus. Denne opprinnelse gjenspeiles blant annet i teksten som, «på denne glade dagen strålende rettferdighetens sol oppsto.» Strofen som begynner med «Å om med tusen tungers prakt», er opprinnelig vers sju av Wesley originale salme.

Vi siterer strofe to (LeH):

Å hjelp min Herre og min Gud,
til ære for ditt navn.
Forkynne frelsen på ditt bud,
til hele jordens gavn.

Charles Wesley regnes som en av metodismens grunnleggere, men salmene hans er kjent langt utover metodistenes egne rekker. Sammen med Fanny Crosby og Isaac Watts er han en av de tre største salmediktere i den engelskspråklige verden. Charles Wesley har alt i alt skrevet rundt 9.000 dikt og salmer. Blant hans mest kjente salmer finner vi Å at med tusen tungers lyd, Hør den englesang så skjønn, O Jesus Krist jeg flyr til deg, Jeg har et hellig kall, Jesus du som har meg kjær og Dyp av nåde er hos deg.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Du som for meg på korset hang
Og dødens smerte led,
Legg i min sjel en gledessang,
Mitt hjerte fyll med fred!

Siste del av salmen er delvis selvbiografisk. Her skriver Charles Wesley om sin egen omvendelse til Gud: ”On this glad day the glorious Sun / Of Righteousness arose / On my benighted soul He sone / And filled it with repose”. Strofen finnes verken ikke i de svenske eller norske oversettelsene av salmen. Men begynnerstrofen, som opprinnelig er strofe syv i originalen, henspeiler på en samtale om frelsen mellom Wesley og Bøhler. Det er da Bøhler skal har sagt de berømte ordene som vi har i åpningslinjen: ”Hadde jeg tusen tunger, ville jeg prise ham med alle”.

Vi siterer strofe fire (MeS):

Han løser alle syndebånd
Og setter fangen fri.
Han renser sjelen ved sin ånd
Og står i nøden bi!

Vi finner en rekke norske og svenske oversettelser av denne salmen. På norsk har vi i tillegg til Petersen også Bjerkrheims nynorskoversettelse fra 1961. Her er tittelen Å gjev med tusen tungers røyst. Salmen ble også oversatt til bokmål av Trygve Bjerkrheim i 1982. Tittelen på denne utgaven er Å at med tusen tungers røst. På svensk finner vi salmen blant annet som O giv mig tusen tungors ljud og O att med tusen tungors ljud. Den engelske originaltittelen er O for a thousand tongues to sing.

Vi siterer strofe fem (MeS):

Du døve hør, rop, stumme ut
Med løste tungers lyd.
Du blinde se og pris din Gud.
Du lamme spring av fryd!

Kilder:

Sangboken (1983)
Nye Salmer og Sanger (1984)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 443-444
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 53-54

Salmen på CyberHymnal.org
Salmen på svenske Wikipedia

Charles Wesley på Wikipedia

Kjærlighet foruten like

Kjærlighet foruten like.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1747. Vi finner den på norsk blant annet i Sangboken som nummer 29 og i Frikirkens salmebok, Ære være Gud, som nummer 594 med tre strofer. Salmen er en bønn til Gud om at han igjen må ”komme med sin nåde og styrke”, skriver Salmelid.

Vi siterer strofe en (LeH):

Kjærlighet foruten like,
himmelsk fryd på jord kom ned.
Fest i oss en ydmyk bolig,
all din trofasthet og fred.
Jesus som med oss har medynk,
ren og ekte kjærlighet.
Besøk oss med din frelse god,
styrk vår sjel i evighet.

Originaltittelen er Love divine, all loves excelling. Salmen ble oversatt fra engelsk til norsk av Karl Marthinussen i 1939. Da biskop Karl Martin Marthinussen døde så sent som i 1965, er oversettelsen hans beskyttet av norsk lov helt frem til 2040. Vi har derfor oversatt strofe en (LeH) i 2012, men beholdt de andre strofene på engelsk. Salmen er opprinnelig på fire strofer, men den norske oversettelsen er på tre.

Vi siterer strofe to:

Breathe, O breathe thy loving Spirit
into every troubled breast!
Let us all in thee inherit;
let us find that second rest.
Take away our bent to sinning;
Alpha and Omega be;
end of faith, as its beginning,
set our hearts at liberty.

Musikken er ved John Zundel fra 1870 eller Rowland Hugh Prichard fra 1855. I den gamle Sangboken fra 1962 ble også melodien Overmåte fullt av nåde benyttet til denne salmen. Love divine, all loves excelling ble sunget i engelsk versjon under vielsen mellom prinsesse Madeleine av Sverige og Christopher O´Neill i Slottskyrkan i Stockholm 8. juni 2013.

Vi siterer strofe tre:

Come, Almighty to deliver,
let us all thy life receive;
suddenly return and never,
nevermore thy temples leave.
Thee we would be always blessing,
serve thee as thy hosts above,
pray and praise thee without ceasing,
glory in thy perfect love.

Den svenske tittelen er Gudakärlek utan like og vi finner den i Metodistkyrkans psalmbok fra 1951 som nummer 263. Salmen ble oversatt fra engelsk til svensk av Erik Nystrøm.

Vi siterer strofe fire:

Finish, then, thy new creation;
pure and spotless let us be.
Let us see thy great salvation
perfectly restored in thee;
changed from glory into glory,
till in heaven we take our place,
till we cast our crowns before thee,
lost in wonder, love, and praise.

Kilder:

Sangboken (1983)
Ære være Gud (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 223
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 53-54

Salmen Love divine, all loves excelling

Jesus du som har meg kjær

Jesus, du som har meg kjær.

Salmen er skrevet av den kjente engelske presten, poeten og kirkelederen Charles Wesley i 1740. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 380 med fire strofer. Den står plassert under temaet «Kamp og seier». Tittelen i original på engelsk er Jesus, lover of my soul. Salmen er oversatt til norsk av H. P. Bergh (str.1-3) i 1874 og av Karl Marthinussen (str. 4) i 1939.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus, du som har meg kjær,
Til ditt hjerte vil jeg fly,
Høyt går havets bølger her,
Truende er stormens gny.
Skjul meg i din frelserfavn
Inntil stormen legger seg!
Før meg inn i himlens havn,
La meg ankre trygt hos deg!

Charles Wesley regnes som metodismens grunnlegger, men salmene hans er kjent langt utover metodismens rekker. Sammen med Fanny Crosby og Isaac Watts er han en av de tre største salmediktere i den engelskspråklige verden. Charles Wesley har skrevet rundt 6.000 salmer. Salmen blir av mange regnet som en av Wesleys ypperste salmer. Noen hevder til og med at den er den flotteste hymnen som noen gang er skrevet på engelsk.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Jesus, lover of my soul,
let me to Thy bosom fly,
While the nearer waters roll,
while the tempest still is high.
Hide me, O my Savior, hide,
till the storm of life is past;
Safe into the haven guide;
O receive my soul at last.

Det er en dypt personlig salme, men folk vil likevel kjenne seg igjen i den. Og siden innholdet også har en viss allmenn karakter, vil trolig teksten heller ikke oppleves alt for nær. Salmen bygger ellers på en vel kjent variant av vandrermotivet. Wesley har lagt reisen til havs. Vi seiler på livets bølger og møter både stormer og motgang. Men vi er trygge i Jesu frelserfavn. Han leder oss frem til den himmelske havn hvor vi kan ankre opp og gå i land. På den måten har den første strofen rammet inn hele livsseilasen vår. Jesus leder sine frem til de er hjemme i himmelen. Det er målet for reisen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Annen tilflukt jeg ei vet,
Hjelpeløs jeg flyr til deg,
Du kan gi meg liv og fred,
Du, kun du, kan hjelpe meg.
Verden ingen trøst kan by,
All min lit til deg er satt,
Skjul meg i din vinges ly,
Vær mitt lys i mørke natt!

Mange har funnet trøst og oppmuntring i denne salmen. En soldat under den amerikanske borgerkrigen fikk et helt spesielt forhold til denne hymnen. En del år etter krigen var han på en reise opp Potomac-eleven. Folk ombord var turister både fra Nordstatene og Sørstatene. De hadde kjempet på hver sin side i en blodig krig hvor over 600.000 mennesker mistet livet fra 1861 til 1865. Det var en sommerkveld i 1881 og en tidligere Nordstat-soldat begynte å synge. En av hymnene var Jesus, lover of my soul. Han var ferdig med 2 strofer av salmen som vi på norsk kaller «Jesus, du som har meg kjær». En av tilhørerne syntes det var noe kjent med stemmen. Han baner seg vei gjennom folkemengden for å spørre sangeren om noe. «Unnskyld, men var ikke De aktivt med under siste krig?» Han forteller at han var plukket ut som krypskytter for å drepe fienden. Han hadde allerede hevet geværet for å skyte da han hørte at soldaten sang Jesus, lover of my soul. Det ble for sterkt. Han klarte ikke å drepe den gangen. Salmen reddet soldatens liv. Møtet mellom de to gjorde dem til venner for livet. Det er Bjarne Stoveland som forteller denne historien i en kommentar til salmen.

Vi siterer strofe to på engelsk:

Other refuge have I none,
hangs my helpless soul on thee;
leave, ah! leave me not alone,
still support and comfort me.
All my trust on thee is stayed,
all my help from thee I bring;
cover my defenseless head
with the shadow of thy wing.

I desperasjon, redsel og ensomhet klarte ikke mannen presset. Han hadde vakt den natten og den eneste tilflukt han visste om var Herren selv. Også leiren hvor de andre soldatene lå og sov, ble spart den natten. Det ble ikke noe angrep. Soldaten ble bønnhørt: «Cover my defenseless head / with the shadow of thy wing.» På norsk er det blitt litt annerledes: «Skjul meg i din vinges ly / Vær mitt lys i mørke natt.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Mer enn alt du er for meg,
I hver nød med hjelpen nær.
Styrk den svake på hans vei,
Reis opp den som fallen er!
O velsignede Guds Lam,
Du er idel hellighet,
Jeg er full av synd og skam,
Du er min rettferdighet.

Salmen er oversatt til svensk med tittelen Jesus, du som älskar mig. Svenske Wikipedia har publisert 25 salmer/sangtitler av Charles Wesley. Men vi finner vår salme i Frälsningsarméns sångbok og i Psalmer och Sånger (1987). I Norsk Salmebok finner vi kun de tre Wesley-salmene Høyr kor englar syng frå sky (NoS: 50), O Jesus Krist, jeg flyr til deg (NoS: 394) og Dyp av nåde er hos deg (NoS: 624). I den danske salmeboken er det to Wesley-salmer. Men metodistkirken i Danmark utga i 2006 samlingen Salmer og sange og her er Charles Wesley representert med hele 36 oversatte salmer.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

Wilt Thou not regard my call?
Wilt Thou not accept my prayer?
Lo! I sink, I faint, I fall-
Lo! on Thee I cast my care;
Reach me out Thy gracious hand!
While I of Thy strength receive,
Hoping against hope I stand,
dying, and behold, I live.

Salmen Jesus, du som har meg kjær er sunget ofte i sorg og begravelse i Norge. Og da et engelsk krigsskip i 1939 førte dronning Mauds båre fra London til Oslo spilte skipsorkesteret melodien som Joseph Parry laget til salmen Jesus, lover of my soul. «Christian Biography Resources» forteller videre at det ikke finnes noen salme som oftere hviskes inn i en døendes ører er nettopp Jesus, lover of my soul. Den er en av de fire mest elskede hymner på engelsk. Da «The Sunday at Home» i 1887 inviterte leserne til å stemme på de mest populære hymnene, var disse øverst på listen: «Rock of Ages»; «Abide with Me»; «Jesu, Lover of my Soul» og «Just as I am.» Men jeg ville tro at også «How great tho art» og «Amazing Grace» ville blande seg inn i det gode selskap i dag.

Vi siterer strofe fire på engelsk:

Thou, O Christ, art all I want,
more than all in thee I find;
raise the fallen, cheer the faint,
heal the sick, and lead the blind.
Just and holy is thy name,
I am all unrighteousness;
false and full of sin I am;
thou art full of truth and grace.

Det er litt uklart hva som er den egentlige bakgrunnen for denne salmen. Men det er oftest tre historier som går igjen: En fugl som flykter inn gjennom Charles Wesleys åpne vindu og gjemmer seg under hans jakke, en diskusjon mellom Toldplay og Wesley som ender med at de går hjem og skriver hver sin salme, en flukt fra mobben som var rasende på Wesley for hans taler. Jeg går for den siste. Denne bakgrunnen finner vi bl. a. på Cyberhymnal og den er referert av Sankey. Charles Wesley var i Irland og hadde holdt møte i Killyleagh i County Down. Her ble han angrepet av en folkemengde som ikke likte hans forkynnelse. Han søkte tilflukt på en gård som het Island Barn Farm. Konen på gården fikk Wesley til å gjemme seg i melkehuset. Mobben kom etter og forlangte at hun utleverte flyktningen. Konen prøvde å roe de ned ved å tilby dem forfriskninger. Så gikk hun ned til melkehuset i haven og førte Wesley ut av et vindu på baksiden. Han skjulte seg under en hekk hvor det rant en liten bekk. Det var her Charles Wesley skrev sin udødelige salme, fortelles det.

Vi siterer strofe fem på engelsk:

Plenteous grace with Thee is found,
Grace to cover all my sin;
Let the healing streams abound;
Make and keep me pure within;
Thou of life the Fountain art,
Freely let me take of Thee:
Spring Thou up within my heart!
Rise to all eternity!

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk salmebok (1985)

Bjarne Stoveland: Alle tiders sanger. Historien bak de 14 mest kjente sangene. (2000)

Wikipedia: Charles Wesley
Wikipedia: Jesus, du som älskar mig
Cyberhymnal: The lover of my soul