Det er en streng i dypet av mitt hjerte.
Salmen er skrevet av den svenske predikanten og salmedikteren Allan Törnberg senest i 1939. Vi vet at det fra det året finnes en grammofoninnspilling av sangen med Einar Ekberg. Den ble ellers publisert i Hemmets härold i 1939. Sangen er fritt gjendiktet på norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011. Originaltittelen på svensk er En jubelton vid Golgata bröt fram.
Vi siterer strofe en (LeH):
Det er en streng i dypet av mitt hjerte,
dens tone har et himmelsk opphav her.
Og om mitt liv blir fullt av sorg og smerte,
dets klangbunn like fylt av jubel er.
Har Gud lagt ned evigheten i våre hjerter. Flere sanger handler om dette at alle mennesker har et mer eller mindre åndelig behov. Noen vil hevde dette er tull. Det er ingen Gud. Derfor kan det heller ikke være noen tørst etter ham. Sangen til Törnberg sier noe annet: «Det er en streng i dypet av mitt hjerte / dens tone har et himmelsk opphav her.»
Vi siterer koret (LeH):
Ved Golgata en jubelsang brøt frem.
Min sjel ble frelst da den fikk se Guds lam.
En frihetssang, halleluja,
brøt frem en gang på Golgata.
Fordi sangeren synger om gjentonen fra himmelen i hans hjerte, bryter også jubelen løs for frelsen. Men frelsen er i Jesus, ikke i vårt hjerte. Vi er ikke guddommelige i bunn og grunn. Gud må frelse oss fra synden.
Vi siterer strofe to (LeH):
Den strengen tonet før, men blott av trengsel,
for syndens rust dens sølvklang ødet har.
Det var en klang av vemod, tomhet, lengsel,
fra sorgfull sjel, forført av verden var.
Finner vi noe av dette i Skriften? Det står litt om det i Bibelen. Da Paulus forkynte evangeliet for grekerne i Athen for første gang, fant han alter for en ukjent Gud: «For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.» Dette tolket Paulus som at grekerne hadde en bevissthet om at det var noe annet, men de visste ikke hva det var. Men da Paulus forkynte evangeliet, fant de frelsen. De samme synet finner vi også i GT. Vi er skapt i Guds bilde (1. Mos 1, 26) og Pred. 3, 11 sier: «Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter«.
Vi siterer strofe tre (LeH):
Men så en dag fra rust ble strengen renset,
dens vemodsklang tok slutt ved Golgata.
Der ble min sjel på nytt med Gud forenet,
en sang fra hjertets dyp: Halleluja!
Kilder:
Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1077-1078
Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)
Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)