Kom, alle folk som med sorgen må slite.
Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 811 med fem strofer. Salmen ble bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992. Den står under temaet ”Guds rike og det evige liv”. I Katekismesangene (KS) finner vi ellers salmen som den siste salmen. Strofe en er ellers fritt oversatt og bearbeidet av Salmebloggeren (LeH) i 2013.
Vi siterer strofe en (LeH):
Hør du som sitter med sorgen tilbake,
malurtens beger de fleste får smake.
Kom, jeg vil underberetninger give,
hvor det med dere heretter skal blive.
Det er et liv etter dette i vente,
det er et annet som bedre gir rente.
Vår bearbeidelse av strofen avviker fra originalen i de to første verselinjene. Ellers så er den stort sett en oversettelse av den opprinnelige teksten. Sammenligner vi strofe en med originalen, ser vi at Lars Roar Langslet sin bearbeidelse av strofen også avviker fra originalen i siste delen av strofen. Den opprinnelige teksten går slik: ”Kommer I Folk, I som sørgelig sidde / I som i Verden saa meget maa lide / Kommer, jeg vil Underretninger give / Hvor det med eder herefter skal blive / Her er et Liv efter dette at vente / Her er et andet, der bedre kand rente.”
Vi siterer strofe to (KS):
Tykkes du korset er tungt til å bære,
tykkes du tidene vanskelig ere,
tykkes du kalken er besk til å drikke,
tykkes du sorgen forandrer seg ikke.
Tenker, den Gud, som på verden gjør ende,
han og all menneskelig jammer kan vende.
Vi finner salmen i original som Den Tolvte Sang i Petter Dass sine Catekismus-Sange (KS) som omhandler de siste ting. Temaet i sangen er: “Om det ævige Liv”. Petter Dass oppgir at salmen synges til egen melodi. Den katolske salmeboken har valgt en melodi av Wolfgang A. Plagge fra 1995.
Vi siterer strofe tre (KS):
Skal du enn gråte et helt liv her nede,
det er dog intet mod evighets glede.
Varte det hundrede tusene dage,
de dog omsider en ende kan tage.
Men den velsignet Guds evigheds støtte
kan aldri noen forandring bortfløtte.
Salmen er opprinnelig på atten strofer. I Langslets versjon finner vi strofe 1, 2, 3, 10 og 17. Vi har sitert de samme strofene, men de fire siste strofene bare i normalisert form etter originalen. Det er kun strofe en som er gjendiktet da vi ellers ikke kan sitere fra salmeboken Lov Herren på grunn av copyright.
Vi siterer strofe fire (KS):
Her er vi ofte fra Herren langt borte,
der er vi hos ham forinnen hans porte.
Her kan oss dagen av natten berøves,
hisset ei sol eller måne behøves.
Her er vi innen all dunkelhets huse,
hisset skal Herren selv staden oppljuse.
Vi vet ikke hvor mye av Petter Dass sitt liv som er innbakt i denne salmen. En annen norsk barokk dikter som Dorothe Engelbretsdatter beskrev mye av sitt vanskelige liv i salmene. Hun kalte også en av diktsamlingene sine for Taare-Offer (1685). Når det gjelder Petter Dass, har han diktet inn sine vanskelige sykdomsår i verket Peder Dasses Klage-Sang. Også diktet Peter Dass til sine Sognefolk er sterkt selvbiografisk. Det var nok av sorg i Petter Dass sitt liv. Faren og en av hans to sønner døde begge tidlig. Og de siste årene av Petter Dass sitt liv var veldig tunge. Han led av en meget smertefull nyresten og han hadde problemer med å gå etter et komplisert benbrudd. I tillegg opplevde han at synet tok til å svikte. Petter Dass ble bare 50 år gammel. Han hadde en sterk hjemlengsel til Gud i sine siste år.
Vi siterer strofe fem (KS):
Gleder seg folket ved blomster og blader,
hva vil da skje på de himmelske gater.
Hvor vil vi frydes når folket innkommer
inn i den stad hvor det evig er sommer.
Da vil vi slutte med Peter så rolig:
Herre! her ville vi bygge vår bolig!
Kilder:
Tobias Salmelid (1997), s. 79
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 545-546