Å hvor er så god en hyrde

Å hvor er så god en hyrde.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Evangelie-Sange under ”2den søndag efter Paaske” med fire strofer. Salmen er skrevet til søndagens evangelium som er tatt fra Joh 10. Petter Dass har satt som overskrift ”Dend goede hyrde.” Melodien som er oppgitt er Werde munter, mein Gemüthe & c. Originaltittelen er Ah! hvor er saa god en hyrde.

Vi siterer strofe en (ES):

Å hvor er så god en hyrde
Som Guds Sønn vår frelsermann
Der godvillig lar seg myrde
Så hans får befries kan.
Men en leiesvenn er så
Snart han hører ulven grå
Tar han flukt og tøver ikke
Setter sine får i stikke.

En av prekentekstene for denne søndagen er hentet fra Johannesevangeliet: ”Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde. (Joh 10, 11-16).

Vi siterer strofe to (ES):

For når ulven da begynner
Gjør han en forvirret splid
Noen får han river sønder
Andre spredes hit og dit
Men o kjære, Jesus Krist
Du vår beste hyrde visst
Dine får du kjenner alle
Og lar deg dem vel befale.

Salmen står også i Petter Dass – Samlede verker III fra 1692. Disse ble ikke utgitt i Petter Dass sin levetid. Han opplevde bare å få publisert et dikt før sin død. Det var Dølevisen. Til overskrift på salmen, som vi har kalt Å hvor er så god en hyrde, var 2den Søndag efter Paaske Evangelium Joh. 10 . C. V. 11 Dend goede Hyrde.

Vi siterer strofe tre (ES):

Likesom den himmelfader
Deg erkjenner for en sønn
Du deg og dertil forlader
At han er din fader skjønn
Likeså det også går
Med ditt hjertenskjære får
Du best kjenner alle dine
For du for dem lot deg pine.

Petter Dass benytter hyrdemotivet flere steder i sine salmer. I tillegg til salmen Å hvor er så god en hyrde finner vi også en strofe i den vakre salmen O Herre! La ditt rike hvor to verselinjer går slik: ”La all din hjord seg glede / Dens hyrder du beklede.» (Sitert etter Lov Herren). Her er hyrdemotivet brukt om de helliges samfunn. Hjorden er menigheten og hyrdene er dens ledere eller prester. I salmen Å hvor er så god en hyrde er derimot hyrden Jesus selv og sauen eller fåret er den enkelte troende. Hyrden kjenner alle fårene sine og de følger etter ham. Jesus er den gode hyrde gir sitt liv for sin hjord. (strofe en).

Vi siterer strofe fire (ES):

Dine får de vil deg følge
De bekjenner fritt ditt navn
For sin Gud de vil ei dølge
Men innflyer til din favn
Andre får du haver okk
Som er av en annen flokk
Dem du også hit vil føre
Til en hjord og hyrde gjøre.

Kilder:

Bibelen (1978)

Salmen i original
Petter Dass samlede verker III

O Hellig Ånd jeg gjerne deg

O Hellig Ånd, jeg gjerne deg.

Pinsesalmen O Hellig Ånd, jeg gjerne deg er skrevet av presten og salmedikteren Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 512 med åtte strofer, men vi siterer den her etter Katekismus Sange (KS). Den er noe modernisert og fornorsket av Salmebloggeren (LeH) i 2014.

Vi siterer strofe en (LeH):

O Hellig Ånd, vi sier deg
En ævig Gud å være,
Og deg tillegges visselig
All majestet og ære.

Vi finner salmen som strofe 5, 9, 10, 11, 19, 21, 26 og 30. Salmen er opprinnelig på 30 strofer. Den originale begynnerstrofen til salmen tar til med ordene O Hellig Aand, vi siger dig / Een ævig GUD at være.

Vi siterer strofe to (KS):

Se været blåser av og til,
og om forlov ei beder.
Guds Ånd påfaller hvem den vil
og fyller alle steder.

Teksten står i Katechismus-Sange som den åttende sang. Melodien i dag oppgis som en folketone fra Sørum. Hos Petter Dass finner vi den som ”Den ottende Sang. Jeg troer paa den Hellig Aand. Siungis som: O GUD skee Lov til ævig Tid, etc.”

Vi siterer strofe tre (KS):

Hvor skal jeg fra Guds Ånd henfly
og meg en plass opplete?
Dro jeg til fjernest sted og by,
da var du der til stede.

Salmen har en rekke tilknytningspunkter til sentrale bibelsteder: ”Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der.” (Salme 139, 7-8). Gud er over alt. Vi kan ikke flykte fra ham. Det er både trøstefullt og skremmende. Gud ser oss og vet om vår synd. Men han har også omsorg for oss hvor vi enn måtte befinne oss.

Vi siterer strofe fire (KS):

Farer jeg høyt opp til himmelen,
du møter meg der inne,
Farer jeg til verdens ende hen,
Da skal du meg der finne.

Strofe fire er nesten en ordrett gjengivelse av Salme 139, 8. Også fortsettelsen av Salme 139 bygger på det samme temaet: ”Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast. Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt», så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset. For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.” (Salme 139, 9-14). Derfor kan jeg glad fortrøste meg i min Gud. Han kjenner meg og vet om meg.

Vi siterer strofe fem (KS):

Du gjør at jeg er glad i Gud,
og kan min sorg forglemme.
Du sender titt et trøstens bud,
når hjertet er i klemme.

Det er noe enfoldig, men samtidig fortrøstningsfullt over Petter Dass sine salmer. I grunnen er det ganske overraskende. Barokk-tiden er helst kjent for sin pompøse og overlessende stil der de mest enkle fakta ble pakket inn i et komplisert og versifisert språk. Salmene til Petter Dass er derimot kjent for sitt enkle og folkelige språk. I tillegg ble mange av diktene i katekismesangene skrevet til visemelodier som var kjent i samtiden. ”Det gjorde dem lette å synge og betydde meget for den utbredelse sangene hans fikk.” (Aanestad).

Vi siterer strofe seks (KS):

Du bærer nådens oljeblad
til meg, min himmeldue!
Du sier: Kjære sjel, vær glad,
hva haver har du å grue?

Uttrykket himmeldue finner vi også i flere andre kristne salmer. I salmen Kom Himmeldue, Hellig Aand brukes uttrykket om Den Hellige Ånd. Salmen er skrevet av Isac Watts i 1707 og første strofen går slik i original: ”Come, Holy Spirit, heavenly Dove / With all Thy quickening powers / Kindle a flame of sacred love / In these cold hearts of ors”. Også Hans Adolf Brorson dikter om det samme i salmen Min JEsu! grund til al vor lyst. Her begynner en av strofene slik: ”Ach himmel-due, ach fornem / Din turteldues klage / Og føer ved dine sukke frem / For Gud min vee og plage.” (strofe 9).

Vi siterer strofe syv (KS):

Om hjertet meg fordømme vil
og ingen trøst tillater.
Da skal Guds Ånd meg skynde til
å rope: Abba, Fader!

Her belærer Petter Dass oss også litt om Den Hellige Ånds virkning i en troendes liv. Ånden er trøsteren vår og den som viser oss hvem Gud er (“han lærer Gud å kjenne”). Da kan vi prise ham med et løst tungebånd. Det er en sang som begynner her på jorden. Lovsangen følger den troende inn i evigheten. Den tar aldri slutt.

Vi siterer strofe åtte (KS):

Han løser bundet tungebånd,
han lærer Gud å kjenne.
Gud Fader, Sønn og Hellig Ånd
skje pris foruten ende!

Kilder:

John Stene (1933), s. 41-44
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 432-437

Salmen i Lov Herren

Salmen i original

Kom alle folk

Kom, alle folk som med sorgen må slite.

Salmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren som nummer 811 med fem strofer. Salmen ble bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1992. Den står under temaet ”Guds rike og det evige liv”. I Katekismesangene (KS) finner vi ellers salmen som den siste salmen. Strofe en er ellers fritt oversatt og bearbeidet av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Hør du som sitter med sorgen tilbake,
malurtens beger de fleste får smake.
Kom, jeg vil underberetninger give,
hvor det med dere heretter skal blive.
Det er et liv etter dette i vente,
det er et annet som bedre gir rente.

Vår bearbeidelse av strofen avviker fra originalen i de to første verselinjene. Ellers så er den stort sett en oversettelse av den opprinnelige teksten. Sammenligner vi strofe en med originalen, ser vi at Lars Roar Langslet sin bearbeidelse av strofen også avviker fra originalen i siste delen av strofen. Den opprinnelige teksten går slik: ”Kommer I Folk, I som sørgelig sidde / I som i Verden saa meget maa lide / Kommer, jeg vil Underretninger give / Hvor det med eder herefter skal blive / Her er et Liv efter dette at vente / Her er et andet, der bedre kand rente.”

Vi siterer strofe to (KS):

Tykkes du korset er tungt til å bære,
tykkes du tidene vanskelig ere,
tykkes du kalken er besk til å drikke,
tykkes du sorgen forandrer seg ikke.
Tenker, den Gud, som på verden gjør ende,
han og all menneskelig jammer kan vende.

Vi finner salmen i original som Den Tolvte Sang i Petter Dass sine Catekismus-Sange (KS) som omhandler de siste ting. Temaet i sangen er: “Om det ævige Liv”. Petter Dass oppgir at salmen synges til egen melodi. Den katolske salmeboken har valgt en melodi av Wolfgang A. Plagge fra 1995.

Vi siterer strofe tre (KS):

Skal du enn gråte et helt liv her nede,
det er dog intet mod evighets glede.
Varte det hundrede tusene dage,
de dog omsider en ende kan tage.
Men den velsignet Guds evigheds støtte
kan aldri noen forandring bortfløtte.

Salmen er opprinnelig på atten strofer. I Langslets versjon finner vi strofe 1, 2, 3, 10 og 17. Vi har sitert de samme strofene, men de fire siste strofene bare i normalisert form etter originalen. Det er kun strofe en som er gjendiktet da vi ellers ikke kan sitere fra salmeboken Lov Herren på grunn av copyright.

Vi siterer strofe fire (KS):

Her er vi ofte fra Herren langt borte,
der er vi hos ham forinnen hans porte.
Her kan oss dagen av natten berøves,
hisset ei sol eller måne behøves.
Her er vi innen all dunkelhets huse,
hisset skal Herren selv staden oppljuse.

Vi vet ikke hvor mye av Petter Dass sitt liv som er innbakt i denne salmen. En annen norsk barokk dikter som Dorothe Engelbretsdatter beskrev mye av sitt vanskelige liv i salmene. Hun kalte også en av diktsamlingene sine for Taare-Offer (1685). Når det gjelder Petter Dass, har han diktet inn sine vanskelige sykdomsår i verket Peder Dasses Klage-Sang. Også diktet Peter Dass til sine Sognefolk er sterkt selvbiografisk. Det var nok av sorg i Petter Dass sitt liv. Faren og en av hans to sønner døde begge tidlig. Og de siste årene av Petter Dass sitt liv var veldig tunge. Han led av en meget smertefull nyresten og han hadde problemer med å gå etter et komplisert benbrudd. I tillegg opplevde han at synet tok til å svikte. Petter Dass ble bare 50 år gammel. Han hadde en sterk hjemlengsel til Gud i sine siste år.

Vi siterer strofe fem (KS):

Gleder seg folket ved blomster og blader,
hva vil da skje på de himmelske gater.
Hvor vil vi frydes når folket innkommer
inn i den stad hvor det evig er sommer.
Da vil vi slutte med Peter så rolig:
Herre! her ville vi bygge vår bolig!

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 79
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 545-546

Salmen i Lov Herren
Salmen i original

Petter Dass på Den frie norske salmesiden

Velsignet vær o Jesus Krist

Velsignet vær, O Jesus Krist.

Påskesalmen Velsignet vær, O Jesus Krist er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 346 med fem strofer. Salmen står her plassert under ”1. påskedag”. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 156 under ”Langfredag og påskeaften” med fire strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velsignet vær, o Jesus Krist,
din død har reddet mangen.
Du ble den rette Samson visst,
som slo den deg tok fangen.
Du bar på dine skuldre bort
den mørke port,
du uskadd er utgangen.

Det er M. B. Landstad som har tatt denne salmen inn i salmeboken. Vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 355 under ”1. Påskedag”. Opprinnelig het salmen Ach Jammer, Nød, Ach Hierte-Saar. Landstad moderniserte og forkortet salmen til fem strofer der han tok med strofe 19-20 og 23-25 fra originalversjonen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Av korset død de tok deg ned
og bar deg hen til graven,
du tok ditt stille hvilested
blant urtene i haven.
Derved du ble Guds grønne kvist
som blomstret visst,
og evig liv ble gaven!

Landstads reviderte salmebok oppgir Maria hun er en jomfru ren som tone til salmen. Den samme melodien benyttes også i Nynorsk Salmebok. Her er salmen oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920 og tittelen er Velsigna ver, du Jesus Krist. Vi finner salmen som nummer 274 med fem strofer. I Norsk Salmebok er tonen byttet ut med en melodi av Johan Varen Ugland fra 1972.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Takk, Jesus, som mitt siste sted
vil med din hvile pryde.
Jeg skal en god og hellig fred
for din skyld engang nyte,
når man skal legge mine ben
blant torv og sten,
hvem tør min søvn da bryte?

Salmen har 25 strofer i originalversjonen. Tittelen er Den Fierde Sang: Piint under Pontio Pilato, korsfest, død og begraven. Vi finner salmen i Petter Dass sine Katechismus-Sange fra 1695 som forklaring til den andre trosartikkelen.

Vi siterer strofe fire (LR):

Så glad som jeg til senge går
Når jeg er trett av møye,
Så glad jeg og min grav attrår
Når Gud vil stunden føye,
Å lute så mitt hoved ned
I Herrens fred
Med rolig lukket øye.

Salmen er en god del bearbeidet for å passe inn i vår tids språk. Men forandringene er ikke større enn at vi klart kan se at det er den samme salmen vi har med å gjøre. Den opprinnelige strofe 25 går da slik: ”Med dig skal da min Kiøds Skavank / I Graven lukkis inde / Jeg skal opreysis klar og blank / Men den skal slet forsvinne / Den skal som Røg og Damp forgaa / Jeg skal opstaa / It bedre Land at finde”.

Vi siterer strofe fem (NoS, str 4):

Med deg skal da mitt legems mén
i graven lukkes inne.
Jeg skal oppreises klar og ren,
hver brist skal da forsvinne,
det gamle skal som røk forgå,
jeg opp skal stå
et bedre land å finne!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 292
Tobias Salmelid (1997), s. 413
Johan Stene (1932), s. 42

Salmen på den frie salmebloggen
Salmen Akk jammer nød, akk hjertesår i original
Kommentar til salmen på Wikipedia

Herre Gud ditt dyre navn

Herre Gud, ditt dyre navn og ære.

Salmen er skrevet av Petter Dass i 1698. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 268 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 25 med tre strofer. NoS har plassert salmen under ”Guds storhet og herlighet”, mens LR har den under ”Lovsanger”. Salmen ble sunget under Kong Harald V’s signing i Nidarosdomen i 1991.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre Gud, ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele,
de trette træle,
alt som har mæle,
de skal fortelle
din ære.

I Norsk Salmebok finner vi strofe en, fem og åtte av salmens i alt 16 strofer. Salmen er bearbeidet og forkortet av Gustav Jensen for Landstads reviderte salmebok i 1909. Salmen hadde undertittelen  Helliget vorde ditt navn, og er altså en forklaring til andre bønnen i Fader Vår. Vi finner salmen som den andre sangen i Katechismus- Sange fra 1695. Men ved at salmen er skåret ned til bare tre strofer, mister vi noe av særpreget ved den opprinnelige salmen. Den får mer en karakter av en generell lovprisning til Gud. Vi mister det personlige aspektet som mer står i fokus i siste delen av salmen. I tillegg er mye av det barokke språket fjernet og omskrevet slik at salmen fremstår mer som en moderne salme fra vår egen samtid. Men temaet er det samme: Gud er majestetisk og hans eksistens er ikke avhengig av vår. Salmen er en lovprisning til Gud. Og her ser vi også noe av storheten i hans skaperverk.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler –
blant stjernestimler
i høye himler
utallig vrimler
Guds grøde.

Salmen er kanskje en av de aller mest kjente norske salmene vi har. Den har vært sunget i generasjoner. Og det er ikke til å stikke under en stol at den også har vært med på å prege folks tanker om Gud. Salmen Herre Gud, ditt dyre navn og ære er en læresalme som hadde som mål å forklare og utdype hva det vil si at Guds navn skal holdes hellig. Den er en del av et større verk der hele Luthers katekisme blir gjennomgått. I denne salmen forklarer Petter Dass at selv om verden forgår, skal Guds rike for evig bestå. Strofe to går slik i modernistert språk: ”Gud er Gud, om alle land lå øde / Gud er Gud, om alle mann var døde / Om folk forsvimler / i Herrens himler / utallig vrimler / som slår på cimler / hin søde”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike,
hvert fjell, hver tinde
skal brått forsvinne,
men opp skal rinne,
som solen skinne,
Guds rike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 104
Tobias Salmelid (1997), s. 162
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 906

Her er det nytt

Her er det nytt som på jorderik hendte.

Salmen er skrevet av Petter Dass i 1698 og bearbeidet av Andreas Aarflot i 1983. Vi finner salmen Hør nå godt nytt som på jorderik hendte i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 92 med fem strofer. Siden salmen er beskyttet av åndsverksloven, har vi sitert salmen etter Landstads Kirkesalmebog (LK). Her finner vi den som nummer 149 med fem strofer. Salmen er forsiktig modernistert av Salmebloggeren i 2014.

Vi siterer strofe en (LK):

Her er det nytt som på jorderik skjedde,
hvorom det tales og synges så vidt,
Dette er dagen som Herren beredde,
hvoretter fedrene sukket så titt.
Under er skjedd,
dagen utbredd,
la oss da frydes og gledes derved!

Salmen er kanskje en av Petter Dass sine aller beste salmer. I Landstads Kirkesalmebog er den lagt til ”1. juledag”, mens Norsk Salmebok har den under ”Åpenbaringstiden”. Tittelen hos Landstad er Her er det Ny som paa Jorderig skedte. Originalstrofen begynner med ordene Det er det Nyt, som paa Jorderig skeede. Salmen er opprinnelig på 17 strofer.

Vi siterer strofe to (LK):

Konger og fyrster av hjertens formue
ønsket å leve den frydelig dag,
at de med legemlig øyne må skue
det som nu sees til manges behag.
De dog ei fikk
bese den skikk,
tiden for dem så forhastig forgikk.

Vi finner salmen som Den Tredie Sang i Petter Dass sine katekismesanger. Salmen har her overskriften: ”Undfangen af den Hellig Aand, fød af Jomfru Maria”. Petter Dass har anført at salmen synges på melodien til salmen Sorrig og Glæde de vandre tilhaabe. Salmen består av strofene 13-17 av fra Sødeste JEsu! jeg vilde vel gierne. (Rynning)

Vi siterer strofe tre (LK):

Men vi, som lever, vi bør oss og fryde,
for vi kan synge med hjertelig ro:
Herren for vår skyld lot himmelen bryde,
Herren er kommet blant folket å bo,
Herren er nær!
Herren er her!
Herren er sett, han er trodd av enhver.

Salmen bygger blant annet på ordene i Salme 118, 23-24: ”Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!”. I tillegg finner vi paralleller til Jes. 43, 19. ”Nå skaper jeg noe nytt. Det spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ødemarken og stier i ørkenen” og Luk 10, 24: ”For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»”. (Rynning).

Vi siterer strofe fire (LK):

Tross deg, du djevel! Hva kan du vel gjøre?
Hvem vil du klage? Se, Kristus er født!
Hvem vil du nu for vår Herre forføre?
Vet du ei, Kristus er blevet vårt kjød?
Er det nu så?
Hva står da på?
Kristus kan tusende djevler motstå.

Også Landstad har gjort rettinger i teksten. Strofe fem går slik i originalutgaven: ”Vær da velkommen ô JEsu, vor Broder / Vær nu velkommen i Kiødet os liig / Ingen af alle, som fødis af Moder / Holder vi meere kiærkommen, end dig / Tusind god Tak, Uden ald Lak / Vi din Velkom’ i Viin-Kalken uddrak”. Henvisningen til nattverden i siste verselinje er blitt borte. Norsk Salmebok har her: ”Til deg, velsignede, løftes vår takk”.

Vi siterer strofe fem (LK):

Vær da velkommen, o Jesus, vår broder!
Vær nu velkommen i kjødet oss lik!
Ingen av alle som fødes av moder,
holder vi mere kjærkommen enn deg.
Tusen god takk,
uten all lakk!
Bort fra oss aldri, velsignede gakk.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads Kirkesalmebog (1869)

P. E. Rynning (1967), s. 101
Tobias Salmelid (1997) s. 186

Salmen i originalutgaven

Om alle mine lemmer

Om alle mine lemmer.

Salmen er skrevet av Petter Dass i 1704. Den er forkortet og bearbeidet av Morten Eskesen i 1881. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 529 med fem strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 727 med seks strofer under temaet ”Sykeleie, død og jordeferd”. NoS har derimot plassert salmen under ”Kirken og de helliges samfunn”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Om alle mine lemmer
var fylt av bare sang,
om de så høyt istemmer
at det i skyen klang,
og sang jeg dag og natt,
jeg kunne ei gjengjelde
med takk Guds rikes skatt.

Vi finner mange salmer av Petter Dass både i norske, svenske og danske salmebøker. Men tekstene er opprinenlige ikke skrevet som salmer. Det er vel kanskje mer riktig å kalle dem for læresanger eller kristelige viser. For at tekstene skulle kunne fungere til kirkebruk måtte de moderniseres. Det gjelder både språket og den barokke billedbruken. Salmen Om alle mine lemmer er således også kjent under tittelen Petter Dass til sine Sognefolk. Her skildrer han sitt liv fra ungdom til alderdom og tar avskjed med sin menighet i Nordland.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg vil min pris frembære,
o store Gud, til deg!
Deg være lov og ære
fordi du kalte meg,
og talte meg blant dem
som ved din store nåde
hos deg har fått sitt hjem.

Originalteksten har 36 strofer og er altså skrevet som dikterens testamente. Den handler om Petter Dass sin oppvekst og hans videre yrkesliv. Han ser at livet går mot slutten og avslutter visen med en bønn for menigheten på Helgeland.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du har blant oss din kirke
grunnfestet, Herre kjær.
Alt godt du ville virke
i menigheten her.
La her oss i ditt hus
i troskap mot deg vandre
og følge Ordets lys!

Salmen Om alle mine lemmer står som nummer 564 i Nynorsk Salmebok. Her er tittelen Um alle lemer mine. Salmen er sitert med seks strofer i Anders Hoveds oversettelse. Den står plassert under temaet «Sjukdom og daude og jordferd». Oversettelsen har tatt utgangspunkt i de samme strofene som vi finner i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe fire (NoS):

La livets kilde flyte,
så ingen stanser den!
La folkeslag seg fryde
mens tider farer hen!
La lykkes Jesu navn,
så vi vår vei kan finne
inn i din faderfavn.

Norsk Salmebok har sitert salmen med strofe 10, 7, 29, 30 og 36 i omskrevet og forkortet form. I Landstads reviderte salmebok finner vi strofe 10, 11, 5, 28, 29 og 30 av den originale salmen (Rynning). Det merkelige er at salmen i de to norske salmebøkene er to forskjellige salmer selv om de tar utgangspunkt i den samme originalen. I NoS er salmen en lovsang om menigheten, mens den i LR nærmest er en begravelsesalme. I Norge benyttes også NoS-utgaven til bryllup. Salmen ble for øvrig oversatt til svensk av Anders Holmberg i 1991. Her er tittelen Om alla mina lemmar.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Vår sang skal deg opphøye,
o Gud, som alt formår,
du ser oss med ditt øye
hvor vi i verden går.
Når vi har endt vår gang,
skal nye røster heves
og synge Sions sang!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P.E.Rynning (1967), s. 240
Tobias Salmelid (1997), s. 212-213
Lars Aanestad (1965), bd 1, sp. 432-4370

Salmen i originalutgaven
Salmen på Danske Salmebog Online
Om alle mine lemmer på Wikipedia

Kristus kom med vann og blod

Kristus kom med vann og blod.

Denne dåpssalmen er skrevet av Petter Dass omkring år 1700. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 612 med fem strofer. Salmen er modernistert og bearbeidet av utgiverne i 1983. Den katolske salmeboken Lov Herren har salmen som nummer 775 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kristus kom med vann og blod;
denne himmelgave
han sin kirke etterlot
som en skikk å have,
at hans navn og minne
aldri skulle svinne
fra hans venners sinn og hu
hos noen mann og kvinne.

Mens den norske salmeboken bare har syv salmer av Petter Dass, finner vi hele fjorten salmer av ham i den katolske salmeboken. Men det er bare de tre salmene Herre Gud ditt dyre navn og ære, Om alle mine lemmer og Kristus kom med vann og blod som står i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe to (NoS):

Om ei synden helt blir vekk,
Jesus leger såret.
Dommen gir oss ingen skrekk,
han vår straff har båret.
Han har alt gjort ferdig,
vi i ham er verdig,
om enn djevel, synd og død
oss truer rett iherdig.

Det har vært en del diskusjon rundt strofe tre i Norsk Salmebok. Det er blant annet blitt sagt at uttrykket ”Barna i sin moder / mangler himlens goder”, ikke lenger blir forstått. En har også kritisert utsagnet i strofen om at ”ved dåpen blir enhver / en Jesus Kristi broder”. Vi synes dette er en svekkelse av dåpssynet. Strofen ble for øvrig skrevet noe om i Norsk Salmebok (2013) som åpner med: «Frelsen skjer ved Ånd og vann / som er gitt i dåpen / så Guds rikes dør nå kan / stå for barnet åpen.» I vår nye salmebok er betydningen av dåpen heller styrket enn svekket. Men den nye salmeboken har bare salmen med fire strofer. Stofe 3a og 2b er her slått sammen til ėn strofe.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Dette skjer ved Ånd og vann
som er gitt i dåpen,
så Guds rikes dør nå kan
stå for barnet åpen.
Barna i sin moder
mangler himlens goder,
men ved dåpen blir enhver
en Jesu Kristi broder.

Men slik finner vi i alle fall originalen: ”Saadant skeer ved Aand og Vand / Som er sat i Daaben / At Guds Rigis Dørre kand / Staa for Barnet aaben / Sønner i sin Moder / Er kon vissne Poder / Men ved Daaben bliver hver / En JEsu Christi Broder”. Vi registrerer at den opprinnelige strofen har ”Sønner i sin Moder / Er kon vissne Poder” hvor Norsk Salmebok siterer den med ”Barna i sin moder / mangler himlens goder”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Men at Ånden gjør med vann
hemmelig forening,
slikt går over all forstand
og fornuftens mening.
Gud det så vil have,
Gud det så vil lave.
Hvorfor skulle jeg og du
inn i Guds lønndom grave?

Den opprinnelige salmen finner vi i Katekismesange under under Dåpens sakramente: ”Gaar hen, lærer alle Folk og døber dem i Navn GUD Faders, Søns oc Hellig Aands etc. Siungis under sin egen Melodie”, leser vi i innledningen til salmen. Den opprinnelige tittelen og begynnerlinjen i salmen er I vor HErres JEsu Navn. Salmen er opprinnelig på 35 strofer og den er betydelig bearbeidet og forkortet i Norsk Salmebok som siterer strofene 11, 17 , 9, 18 og 34.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Bring da glad til fonten frem
nyfødt gutt og pike.
Jesus skal velsigne dem,
og som smykker rike
til sin hånd dem feste
og til deres beste
gi dem arv i himmelen,
så de Guds hus kan gjeste.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Salmen i originalutgave

O store Gud som hjelpe kan

O store Gud som hjelpe kan.

Salmen er skrevet av Petter Dass før 1707. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) nummer 815 med tre strofer. Salmen ble første gang publisert blant Petter Dass sine morgen- og aftensanger. Her stod diktet med tittelen Aften-Suk. Det var trolig tenkt som et lite vers til husandakten. Salmen er tonsatt av Ola Bremnes i 1995.

Vi siterer strofe en (NoS):

O store Gud, som hjelpe kan,
hvis sti er i de store vann,
se med ditt guddoms øye
til alle som på havet er.
Bevare dem fra grunn og skjær,
la vær og vind dem føye!

Petter Dass har vært representert med en stamme på fem-seks salmer i våre salmebøker siden Landstad i 1861. To av salmene har vært med i alle tre utgavene, mens fire av salmene har bare stått en gang i hver av disse utgavene. Men hans popularitet har vært sterkt økende i de senere år. Petter Dass hadde fem salmer i Landstads Kirkesalmebog, seks salmer i Landstads reviderte salmebok og syv salmer i Norsk Salmebok (1985). I Norsk Salmebok (2013) er han inne med hele 10 salmer. Hans mestersalme, Herre Gud ditt dyre navn og ære, står til og med to ganger. Vi finner den først på hedersplassen som nummer 1 med tre strofer og tillegg som nummer 278 med 8 strofer.

Vi siterer strofe to (NoS):

La dine engler følge dem
i god behold til hus og hjem!
Velsigne landsens grøde.
Gi fisk og sild av havets grunn,
gi daglig brød til hver manns munn,
gi fattig folk sin føde!

O store Gud som hjelpe kan er en vakker kveldssalme om Guds omsorg og nådige forsyn. Det er en bønn om at Gud må bevare oss fra alle farer og gi oss alt vi trenger til livets opphold. Salmen avsluttes med syndsforlatelsen og en bønn om gudsfrykt og god samtvittighet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Forlat vår synd, o Fader god,
for hans skyld som på korset stod,
tenk på ditt gamle rykte!
La oss i landet bo med fred
og med en god samvittighet,
deg, Herre Gud, å frykte!

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Salmen i dokumentarkivet til UiO

Solen på himmelen

Solen på himmelen lukket sitt øye.

Salmen er skrevet av Petter Dass rundt år 1700. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 345 under ”1. Påskedag” og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 174 under ”Påsketiden”. Salmen står her sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Solen på himmelen lukket sitt øye
den dag da solen på korset gikk ned.
Da stod naturen i dobbelt døds møye,
dobbelt formørkelse var der da skjedd.
Men på vår påskedag så man opprunnet
begge de soler som syntes forsvunnnet.
Halleluja, halleluja!

En katolsk side (katolsk.no) siterer salmen med åtte strofer. Her er tittelen på salmen Hør alle himler og vi finner salmen i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 486. Norsk Salmebok (NoS) har en sterkt redusert utgave av salmen. Originalen er på 23 strofer og salmen i NoS er en bearbeidet gjengivelse av strofe 18, 19, 21, 22 og 23. Den opprinnelige tittelen på salmen er Hører, I Himle, du Jord tag at mærke.

Vi siterer strofe to (NoS):

Efter fornedrelse skal vi opphøyes,
solen skal skinne når regnet er endt,
heder og ære deg, Kristus, tilføyes,
for ved oppstandelsen ble det fullt kjent
at du Den Høyestes sønn monne være,
som over døden vant seier med ære.
Halleluja, halleluja!

Ved første øyekast kan det synes som om dette er en vanlig kveldssalme. Det blir mørkt over jorden når solen går ned: «Solen på himmelen lukket sitt øye.» Men kveldssalmen ville nok ha uttrykt dette i nåtid: «Solen på himmelen lukker sitt øye.» I tillegg ser vi, at når vi leser videre, så er dette noe som allerede er skjedd: «Solen på himmelen lukket sitt øye / den dag da solen på korset gikk ned.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Tiden vil Herren ei lenge forhale,
tredje dag alt du av graven oppstår.
Hva er om tre dagers gravtid å tale,
hva kan de regnes mot evighets år?
Gladelig vil vi med Herren fornedres,
at vi med Herren og evig kan hedres.
Halleluja, halleluja!

Petter Dass benytter solen som et bilde på Jesus. Også mange andre salmediktere gjør det samme. Men det er nytt at solmotivet knyttes sammen med selve korsfestelsen. Det kan være at vi kanskje finner noe tilsvarende hos Kingo, men selve billedbruken gjør i alle fall salmen til Dass både frisk og original. Salmen er med andre ord en påskesalme. Men det var ikke bare solen som gikk med over Golgata i Jerusalem på langfredagen for over 2.000 år siden. Også solen, Jesus, døde den kvelden. Men på samme måten som solen varsler en ny dag hver morgen, stod Jesus opp igjen fra de døde påskedags morgen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Aldri er kornet i jorden så lenge
at vi ei spirende oppvekst får se.
Blomster ved sommer skal lokkes av enge,
de som lå dekket av vinter og sne.
Så skal òg blomstre de visnede lemmer,
som vi i støvet med tårer vi gjemmer.
Halleluja, halleluja!

Jesus har overvunnet døden. Petter Dass bruker mange bilder fra naturen for å illustrere dette: «Men på vår påskedag så man opprunnet / begge de soler som syntes forsvunnet.» Og i strofe to skriver han også om fornedrelsen og om regnet: «Efter fornedrelse skal vi opphøyes / solen skal skinne når regnet er endt.» Bildene og motsetningene er med på å understreke og utdype budskapet i salmen. De to siste strofene i salmen henter også kjente bilder om oppstandelsen og livet etter døden fra Bibelen selv: Hvetekornet og Jonas i fiskens buk. Salmen avluttes med de troendes oppstandelse: Likesom Jesus stod opp fra graven skal vi også en dag oppreises med ham. Det blir en underlig dag.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Fisken skjøt Jonas av buken på stranden,
så skal òg jorden de døde te frem.
Er du, min Frelser, av graven oppstanden,
skal jeg oppreises og følge deg hjem!
Hvor der er rot, skal der òg vokse grener,
frukter og salighet du oss forlener!
Halleluja, halleluja!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. Blom Svendsen (1959), s. 143-145, 166
P. E. Rynning (1967), s. 340
Tobias Salmelid (1997), s. 62-63
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 432-437
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 48-49

Den frie norske salmesiden