La andre prise hva de vil

La andre prise hva de vil.

Salmen er skrevet av Johannes Levinsen i begynnelsen av 1880-årene og vi finner den i Hjemlandstoner som nummer 311 med seks strofer. Den er her plassert under temaet “Synd og nåde”. Salmen er dels oversatt og dels gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

La andre prise hva de vil,
hva hver å prise vet,
jeg prise vil mens jeg er til:
min Guds barmhjertighet.

Sentralt i Levinsens liv og forkynnelse står Guds nåde og frelsen i Jesus Kristus. Her finner vi en klar parallell til presten og salmedikteren Adolph Brorson som Johannes Levinsen satte meget høyt. Det er også et nært slektskap med gamle pietistiske forfattere som Johan Arndt og Christian Scriver. Troslivet forenes med en brennende kjærlighet til Jesus og dette gir seg også utslag i en lovprisning til Guds barmhjertighet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Meg vannet inntil sjelen steg,
forferdet var min hu,
og dag og natt mitt hjerte skrek:
Min Gud forbarm deg nu!

Bildet med personen som er i ferd med å drukne idet vannet stiger over ham, er også benyttet andre steder av Johannes Levinsen. Vi finner det igjen i en prediken over Allehelgenssøndag: “Et Menneske, der falder i Vandet og er ved at drukne, har virkelig ikke Tid til lange Taler og kunstfærdige Ord, medens Døden snapper efter ham, og hans Mund fyldes med Vand. Det eneste, han evner, er et Skrig: Hjælp! Hjælp! Og kommer et Menneske ret for Alvor i den aandelige Havsnød, saa bliver hans eneste Bøn et saadant Skrig om Hjælp.” (Nedergaard).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Pris være ham som hørte da
en ussel synders bønn
og lot meg se på Golgata
sin elskelige Sønn.

I neste strofe ser vi kanskje enda klarere hvordan Johannes Levinsen lar seg påvirke av Brosons salmer og tankeverden. Uttrykk som “søde Jesus” finner vi ofte igjen i salmene hans: “Lad mig, søde Jesu / møde I din Pines Natte-Vagt / Dig at skue, Livets Drue / I Guds Vredes Perse lagt”.

Vi siterer strofe fire (LeH):

O Herre Jesus, broder kjær,
du morgenstjerne klar,
din bitre død for meg så nær
mitt liv i deg jeg har!

I salmen Op! all den ting, som GUd har giort priser Brorson Gud for hans veldige skapermakt: ”Op! all den ting, som GUd har giort / Hans herlighed at prise / Det mindste hand har skabt, er stort / Og kand hans magt bevise”. Lenger ute i salmen finner vi også stjernene omtalt: ”Hvad skal jeg sige, naar jeg seer / Hvor stierne-flokken blinker / Hvor mildt enhver imod mig leer, / Og op til himlen vinker?” Vi legger merke til spørreformen i salmen hos Brorson. Den har muligens også inspirert Johannes Levinsen i hans salmediktning.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Og om den flokk som håner deg,
meg også håne vil,
dog, Herre, vil jeg prise deg,
og takke deg dertil.

Men selv om vi ikke direkte har funnet morgenstjernen i noen Brorson-salme, synes likevel Levinsens salmer å være påvirket av ham både i form og innhold. Brorson skriver både om ”stjernefakler” og om ”salighetenes morgen”. Vi finner ellers morgenstjernen i Philipp Nicolai-salmen Av høyheten opprunnet er (Wie schön leuchtet der Morgenstern). Salmen ble oversatt av Elis Blix som Ei morgonstjerne klår og fin. Morgenstjernen brukes som et bilde på Jesus. (Åp 22, 16).

Vi siterer strofe seks (LeH):

O Herre, før meg, som du vil,
i trengsel og i savn,
når kun det alt meg fører til
å prise mer ditt navn.

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *