Her vil ties, her vil bies.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og vi finner den første gang publisert i Svane-Sang fra 1765. Hos oss kom den med både i Lammers, Hauge og Wexels salmebøker og salmen står ellers i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 476 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 492 med seks strofer. Vi finner salmen under ”4. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Her vil ties, her vil bies,
Her vil bies, o svake sinn!
Visst skal du hente kun ved å vente,
Kun ved å vente vår sommer inn.
Her vil ties, her vil bies,
Her vil bies, o svake sinn!

På Dansk Salmebog Online finner vi salmen som nummer 557 med seks strofer. Melodireferansen er oppgitt som A. P. Berggreen fra 1854 og Thomas Laub fra 1917 og vi finner salmen plassert under temaet ”Kødets opstandelse og det evige liv – Evighedshåbet”.

Vi siterer strofe to (LR):

Trange tider langsomt skrider,
Langsomt skrider, det har den art.
Dagene lenges, vinteren strenges,
Vinteren strenges, og det er svart.
Trange tider langsomt skrider,
Langsomt skrider, det har den art.

Elias Blix bruker salmen Her vil ties, her vil bies som melodireferansen til sin egen salme Kling no klokka, ring og lokka. Wikipedia skriver at dette er kanskje den julesalmen som står sterkest i norsk sangtradisjon. Dette er for øvrig den samme melodien som Grundtvig-salmen Påskemorgen slukker sorgen hadde i Landstads Kirkesalmebog, leser vi videre på siden.

Vi siterer strofe tre (LR):

Turteldue, kom at skue,
Kom at skue bak gjerdet hist!
Der skal du finne forsommers minne,
Forsommers minne alt grønn på kvist.
Turteldue, kom at skue,
Kom at skue bak gjerdet hist!

Dansk Salmebog Online har en bibelhenvisning til Høysangen 2, 11-14: ”For se, nå er vinteren slutt, regnet er over, det er borte. Blomstene kommer til syne på marken; sangens tid er kommet, turtelduen kurrer i vårt land. Fikentreet setter frukt, det anger av blomstrende vintrær. Min elskede, stå opp! Kom, du min fagre pike! Du min due i bergets kløfter, i ly av de bratte fjell, la meg få se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er så mild og din skikkelse så fager.” Salmen er ellers omdiktet av Grundtvig hvor tittelen på norsk er Her ei ties, her innvies. I Landstads reviderte salmebok finner vi denne salmen som nummer 724 med seks strofer.

Vi siterer strofe fire (LR):

Å du søte førstegrøde,
Førstegrøde av bliden vår!
La det nu fryse, la mig nu gyse,
La mig nu gyse, det snart forgår.
Å du søte førstegrøde,
Førstegrøde av bliden vår!

Det er lite avvik i teksten slik vi finner den i Landstads reviderte salmebok og dagens danske salmebok lagt ut på Dansk Salmebog Online. Største forskjellen er kanskje plasseringen i kirkeåret. En av de gamle evangelietekstene for ”4. søndag etter trefoldighet” er handler om barmhjertighet eller det å dømme andre: ”Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’, når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.” (Matt 7, 1-5). Denne teksten finner vi i dag under ”5. søndag etter pinse”.

Vi siterer strofe fem (LR):

Due, kunde du utgrunde,
Du utgrunde, hvad nu der skjer!
Kulden den svekkes, blomstene dekkes,
Blomstene dekkes, jo mer det sner.
Due, kunde du utgrunde,
Du utgrunde, hvad nu der skjer!

Salmen kan oppfattes som en dialog mellom bruden og brudgommen. Den elskende blir kalt ”min due” slik som i Høysangen. Bruden blir oppmuntret til å holde ut gjennom vinterens prøvelser. Sneen i strofe fem svekker kulden og skjermer blomstene. I strofe seks blir bruden trøstet av brudgommen med ”håpets oljeblad”. Forløsningen er nær: ”Se, nu er stunden næsten oprunnen / Næsten oprunnen, som gjør dig glad!» Men vi finner også et skifte mellom du og jeg i salmen som ofte blir forstått som en vekselsang mellem Jesus (str 1, 3, 5 og 6) og sjelen eller den troende (str 2 og 4). Salmen kan derfor tolkes allegorisk som en higen bort fra jordlivets vinter mot den evige sommer hos Gud. Det blir da en salme om oppstandelsen og det evige håp og det er nok ofte slik den har fungert. Salmen benyttes ofte til begravelser i Danmark.

Vi siterer strofe seks (LR):

Kom, min due, la dig skue,
Lad dig skue med oljeblad!
Se, nu er stunden næsten oprunnen,
Næsten oprunnen, som gjør dig glad!
Kom, min due, la dig skue,
La dig skue med oljeblad!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Salmen på Dansk Salmebog Online
Salmen på Arkiv for dansk litteratur