Jeg har et hjemland.

Denne enkle sangen ble funnet i et liten ringperm med sanger. Det er ikke oppgitt noen forfatter til sangen. Jeg har heller ingen opplysninger om melodi. Søk på tittel og tekst gir ellers ikke noe resultat. Sangen står ikke i sangbøkene. Men jeg har gjort noen små forandringer i teksten. Salmebloggeren (LeH) står derfor oppført som kilde for sangteksten.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg har et hjemland, langt i det fjerne,
jeg er på vandring til hjemmet der.
Fra storm og motgang, jeg synger gjerne,
den kjære sangen som styrker meg her.

Dette er en enkel sang over pilegrimsmotivet. Vårt jordiske liv sammenlignes med en reise. Vi er på vandring til et annet land. Målet for reisen er ikke et sted på jorden. Det er langt i det fjerne og mellom linjene leser vi at det er på den andre siden og hinsides dette livet her. Reisen ender i himmelen. Siste etappe foregår til sjøs.

Vi siterer koret (LeH):

Den skjønne tonen, gir fred i hjerte,
og stiller uro og fyller savn.
Snart er jeg fremme, glemt all min smerte,
jeg ankrer trygt i den himmelske havn.

Vandreren møter som Kristen i John Bunyans bok en rekke hindringer og vansker underveis. Det beskrives som storm og motgang, uro og angst, savn og smerte med mer. Men snart er reisen over. Da skal det ikke lenger felles noen tårer. Den gjenløste vandrer får drikke av livets vann og møte den frelste skare som priser Jesus med sin himmelske sang.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der fins ei tårer, all angst må fare,
for Jesus gir meg av livets vann.
Og jeg skal skue, den frelste skare,
som priser Jesus i himmelens land.

Kilder:

Sangperm med gamle sanger
Johan Bunyan: The Pilgrim’s Progress