Se hist! nu kommer den deilige morgen

Salmen er skrevet av den norske læreren, forfatteren og salmedikteren Thomas Falster. Han levde fra fra 1720 til 1773, men finnes ikke lengre representert i noen nyere salmebøker. Falster var likevel en meget elsket og kjær dikter i sin samtid. Hans samling av andakter og sanger for morgen- og kveldssamlinger er trolig mest kjent for ettertiden. Salmen er ellers lett bearbeidet av Salmebloggeren (LeH) i 2008.

Vi siterer strofe en (LeH):

Se hist! nu kommer den deilige morgen,
Jeg er oppvåknet, utruffet av sorgen:
Jeg kan med glede oppstå av mitt leie,
Og meg mot jorden for skaperen neie.

Thomas Falster var lærer ved friskolen til Vor Frue kirke i Trondheim. Han skulle bli en av de mest populære norske dikterne fra den pietistiske perioden. Rynning skriver at Falster var den mest evnerike og mest produktive forfatteren. Han har blant annet utgitt Een enfoldig Christens Morgen- og Aften-Andagt i Sukke og Sange paa hver Dag i Ugen etc (1747) og Siungende Andagter over Søn- og Fest-Dagenes Evangelier (1750). Den første av disse bøkene kom i ikke mindre enn ni kjente opplag, skriver Rynning.

Vi siterer strofe to (LeH):

Se! så glad skal jeg av graven fremtrede,
Og inngå til de rettferdiges glede,
Inn i den himmelske konges pauluner,
Når jeg skal vekkes av englebasuner.

Vi finner ikke noen salme av Thomas Falster i våre nyere salmebøker. Men Magnus Brostrup Landstad tok bl. a. inn salmen Våkn min sjel av søvnen opp (Vaagn min Sjæl, af Søvnen op) i sin Hjertesuk etc fra 1846. Salmen ble noe bearbeidet av Landstad, men den ble ellers publisert i 1859-utgaven av Wexels Christelige Psalmer, samt i Hauges utkast fra 1863 og i hans Psalmebog for Kirke og Hus fra 1874. Her stod salmen med seks av i alt syv strofer. Rynning skriver ellers at Falster er eneste nordmann fra pietismen som har tekster til folkemelodier.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Natten tar avskjed og dagen opprinner,
Og meg om evighets dager påminner,
Som ei omveksles til netter hin sorte,
Hvor der ei lukkes til dør eller porte.

Vi har flere samlinger med salmer og andaktsbøker etter Thomas Falster. Av de som er kjent, kan vi nevne Een enfoldig Christens Morgen- og Aften-Andagt etc (1747), Siungende Andagter etc (1750), Siælens hvile i Gud etc (1758) og De Troendes salige Tilstand etc (utgivelsesår ukjent).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Jeg med så frydefult øye kan skue
Solen som stråler på himmelens bue:
Se! så skal alle rettferdige skinne,
Når de i Faderens rike skal trinne.

Mange av salmene etter Thomas Falster bærer preg av å være morgen- og kveldssalmer. Solen varsler en ny dag og er samtidig et bilde på lyset i Guds evige himmel. På samme måte varsler solnedgangen at kvelden kommer. Den står også som et bilde på døden og livsavslutningen. Dag og natt står som kontraster i salmen. Men det er solen og dagens krefter som seirer.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Jeg hører fuglenes liflige tunger.
O! hvilken glede, hvor englene siunger!
Akk! kan dog hine sin tunge så røre,
Hvor mon da disse sin stemme skal føre?

Det er kanskje ikke så underlig at dikteren gleder seg over solen og den nye morgen. Han føler seg uthvilt og rede til å ta fatt på dagens oppgaver. Men for ham er morgenen også noe mer enn bare en ny dag. Det minner ham om Guds evige morgen. Når han hører fuglene kvitrer, synger også englene med i det himmelske kor. Dette fyller ham med overjordisk lykke og forventning. Tenk hvilken glede og herlighet den troende har i vente.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Jeg ser til linjer, som marken bekleder,
Overgår Salomo uti sin heder:
Eia! hvor hjertelig må jeg da gledes,
Som med Guds herlighet skal overkledes.

Kilder:

Hans Blom Svendsen (1935), s. 237-238
Willy Dahl (1974), s. 93

P. E. Rynning (1954), s. 146-147
P. E. Rynning (1967), s. 287-288 og s. 341