Hill deg Frelser og forsoner

Hill deg, Frelser og forsoner.

Dette er en kjent pasjonssalme skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1837. Den bygger på en latinsk hymne fra 1200-tallet forfattet av den belgiske munken og abbeden Arnulf fra Louvain. På latin heter den Salve mundi salutare og er på tolv strofer. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 161 med åtte strofer. Den står plassert under ”Langfredag og påskeaften”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hill deg, Frelser og forsoner!
Verden deg med torner kroner,
du det ser: jeg har i sinne
rosenkrans om kors å vinde,
gi meg dertil mot og hell!

Hill deg, Frelser og forsoner er egentlig en kongehilsen. Men i stedet for å bli tiljublet som konge, hilses Jesus som frelser og forsoner. Hans rike er ikke av denne verden. Jesus kom ikke til jorden for å få verdslig makt. Hans hode ble ikke prydet med noen kongekrone. Jesus måtte gå den tunge vei mot korsfestelsen med en tornekrone presset ned over sitt hode. Rosenkransen brukes i dag i bønn og meditasjon over frelsens mysterier.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hva har deg hos Gud bedrøvet,
og hva elsket du hos støvet,
at du ville alt oppgive
for å holde oss i live,
gi deg til oss fullt og helt?

Bak denne Grundtvigsalmen skjuler det seg en bønn etter Arnulf. Den er utformet på vers til hvert lem av den lidende og korsfestede Kristus. Mystikeren og munken fra middelalderen ligger på kne foran krusifikset og løfter blikket opp mot Frelserens legeme. Han begynner med føttene for til sist å stanse ved hodet. Grundtvig har benyttet strofer fra forskjellige avdelinger av den gamle latinske bønnen. Han følger stort sett Arnulf fra Louvain i begynnelsen og slutten av salmen. Strofe 5-7 har han imidlertid diktet på egen hånd.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjærligheten, hjertegløden
sterkere var her enn døden.
Du for vår skyld alt forsaker,
og i lydighet du smaker
korsets død i alles sted.

Men unntak av strofe to og tre er hele salmen holdt i jeg-form. Dette understreker det personlige aspektet. Diktet er var opprinnelig skrevet som en individuell refleksjon over Jesu forsoning og den kjærlighet han viser oss ved å gå i døden for våre synder. Verket var delt inn i syv avsnitt. Hill deg, Frelser og forsoner er innledningsdiktet. Dette er med andre ord opprinnelig en meditasjon ved den korsfestedes naglede føtter. Men samtidig understreker vi-formen i strofe 2 og 3 at salmen også er en gudstjenestesalme der hele menigheten synger med.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Akk, nå føler jeg til fulle
hjertets hårdhet, hjertets kulde!
Hva sprang ut av disse fjelle
navnet verdt til å gengjelde,
Frelser, all din kjærlighet?

Strofen følger stort sett den danske utgaven av salmen. Men siste verselinje i originalen har Frelsermand, din kærlighed der den norske utgaven har Frelser, all din kjærlighet. Ellers er den danske og norske tittelen på salmen identisk. På dansk heter den Hil dig, Frelser og Forsoner! Men den danske salmen er på ni strofer. Det er strofe åtte i den danske teksten som mangler på norsk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Dog jeg tror: Av dine vunder
vell sprang ut til stort vidunder,
mektig til hver sten å velte,
til et isberg selv å smelte,
til å tvette hjertet rent.

Arnulf av Louvain levde fra omkring 1200-1250. Han var belgisk og født i Louvain. Som ung ble Arnulf opptatt som munk i cistercienserklostret Villers i Brabant. Han ble valgt til abbed i 1240, men 10 år senere sluttet han som abbed for å forsøke å leve et enklere liv som munk. Arnulf ville vie seg til dyder som fattigdom, lydighet og ydmykhet, men han døde samme år. Arnulf av Louvain regnes som opphavsmann til den femdelte latinske hymnen om Jesu korsfestede legeme.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Derfor ber jeg deg med tårer:
Led den inn i mine årer,
floden som kan klipper velte,
floden som kan isberg smelte,
som kan blodskyld tvette av!

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig skulle vel være kjent for de fleste. Men salmen hans ble første gang publisert i Sang-Værk fra 1837 med tittelen Hil deg Frelser og Forsoner. Herfra vandret salmen Hill deg Frelser og forsoner videre både til Wexels, Hauges og Landstads salmebøker. Nynorskteksten er Heil deg, Frelsar og forsonar ved Skard og Hovden. Salmen finnes for øvrig også i Norsk Salmebok (2013) som nummer 173. Salmen er opprinnelig på tolv strofer.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Du som har deg selv meg givet,
la i deg meg elske livet,
så for deg kun hjertet banker,
så kun du i mine tanker
er den dype sammenheng.

Hill deg, Frelser og forsoner er en sterk langfredagssalme. Men den synges også i forbindelse med nattverden og egner seg både til bønn og personlig andakt. Salmen er en ekte og varm forkynnelse av korsets evangelium. Her finner vi alt som er sentralt i frelsen i Jesus: Synd, skyld, klippe, blod, nåde, frelser og forsoner. Siste strofen tar utgangspunkt i korsets gåte og ender i Guds eget paradis.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, jeg tror på korsets gåte
gjør det, Frelser, av din nåde.
Stå meg bi når fienden frister,
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til Paradis!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 112
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90

2 tanker om “Hill deg Frelser og forsoner

  1. Takk for at du har laget denne bloggen 🙂 Jeg har prøvd å finne teksten på flere gamle og gode kristne sanger og her har jeg funnet sangene jeg har leitet etter 🙂 Nå nylig leitet jeg etter teksten til «Nå lukker solen sitt øye (…)» og «Jeg er liten men jeg vil (…)», og de fant jeg her. Min morfar sang disse og «Perleporten åpner seg (…)» for meg og søsknene mine når vi skulle sove og nå ville jeg synge de for mine barn men husket ikke igjen hele teksten. Jeg ble så glad for å finne de her. 🙂 Håper du fortsetter å legge ut flere sanger.

    • Tusen takk for at du leser bloggen. Jeg er glad for din respons og dine kommentarer. Jeg har pr. 22/7-17 ca 150 sanger og salmer igjen fra bacupfilene mine som litt etter litt , og i tur og orden, blir lagt ut på salmebloggen ☺

      Mvh
      Salmebloggeren

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *