Jeg har et hjemland

Jeg har et hjemland.

Denne enkle sangen ble funnet i et liten ringperm med sanger. Det er ikke oppgitt noen forfatter til sangen. Jeg har heller ingen opplysninger om melodi. Søk på tittel og tekst gir ellers ikke noe resultat. Sangen står ikke i sangbøkene. Men jeg har gjort noen små forandringer i teksten. Salmebloggeren (LeH) står derfor oppført som kilde for sangteksten.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg har et hjemland, langt i det fjerne,
jeg er på vandring til hjemmet der.
Fra storm og motgang, jeg synger gjerne,
den kjære sangen som styrker meg her.

Dette er en enkel sang over pilegrimsmotivet. Vårt jordiske liv sammenlignes med en reise. Vi er på vandring til et annet land. Målet for reisen er ikke et sted på jorden. Det er langt i det fjerne og mellom linjene leser vi at det er på den andre siden og hinsides dette livet her. Reisen ender i himmelen. Siste etappe foregår til sjøs.

Vi siterer koret (LeH):

Den skjønne tonen, gir fred i hjerte,
og stiller uro og fyller savn.
Snart er jeg fremme, glemt all min smerte,
jeg ankrer trygt i den himmelske havn.

Vandreren møter som Kristen i John Bunyans bok en rekke hindringer og vansker underveis. Det beskrives som storm og motgang, uro og angst, savn og smerte med mer. Men snart er reisen over. Da skal det ikke lenger felles noen tårer. Den gjenløste vandrer får drikke av livets vann og møte den frelste skare som priser Jesus med sin himmelske sang.

Vi siterer strofe to (LeH):

Der fins ei tårer, all angst må fare,
for Jesus gir meg av livets vann.
Og jeg skal skue, den frelste skare,
som priser Jesus i himmelens land.

Kilder:

Sangperm med gamle sanger
Johan Bunyan: The Pilgrim’s Progress

Å var eg på Jesus ei levande grein

Å var eg på Jesus ei levande grein.

Sangen er skrevet av den norske læreren, klokkeren og sangforfatteren Jakob Bjørlykke i 1905. Vi finner den i Sangboken som nummer 481 med 5 strofer. Melodien er Lykksalig, lykksalig eller også egen tone ved den danske komponisten Andreas Peter Berggreen fra 1841.

Vi siterer strofe en (SaB):

Å var eg på Jesus
ei levande grein,
Å var eg som snøen
så kvit og så rein!

Jakob Bjørlykke ble født på Sunnmøre i 1854. Han tok eksamen ved lærerskolen i Volda i 1872 og var først lærer i Syvde til 1875. Fra 1876 til 1922 var Bjørlykke lærer i Gursken. I tillegg var han også klokker i Gursken fra 1919 til 1930 og bankkasserer i Sande og Rovde sparebank fra 1898 til 1918 så han var en foretaksom mann.

Vi siterer strofe to (SaB):

Å var eg så kjærleg
i liv og i ord
Som Frelsaren sjølv
då han ferdast på jord!

Sangen ”Å var eg på Jesus ei levande grein” bygger på lignelsen om vintreet og grenene i Johannesevangeliet i Bibelen: ”Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.” (Joh 15, 1-5).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Å var eg så glad
i din vilje, min Far,
Som Frelsaren sjølv
då han synda mi bar!

Vi finner flere sanger etter Jakob Bjørlykke, men bare denne ene i sangbøkene våre. Dette er en sang om å leve i et levende livssamfunn med Frelseren, Jesus Kristus selv. Da blir det mer om å gjøre å leve etter Guds vilje med livet mitt enn noe annet. Derfor ber også Bjørlykke i sin sang at han må få se på sine medmennesker med Jesu øyne. Gud vil at alle skal komme inn i de helliges søskenflokk. Det gjelder både i livet og i døden for Jesus sonet selv våre synder med sitt eget liv.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Å såg eg så visst
kor eg ferdast og fór,
I kvar som eg møtte
ein dyrebar bror!

Jakob Bjørlykke var lærer og klokker i Gurskvågen på Sande til han gikk av for aldersgrensen i 1922. I tillegg til at han var aktiv både i kirkelig og kulturelt arbeid i bygda, har Bjørlykke også i 1935 gitt ut en bygdebok for Sande og Rovde sammen med Olav Liset. Han fikk kongens fortjenestemedalje i gull i 1937. Jakob Bjørlykke var glad i sang og musikk og han er også kjent for ettertiden som sangforfatter. Men størst arbeid la han nok ned i skolen. Sangboken oppgir bare at han var en «norsk lærer» i opplysningene om ham. Jakob Bjørlykke døde i 1942, 88 år gammel.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Å var eg då, Jesus
så trufast mot deg
Alt like til døden
som du var mot meg.

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 33-34 og s. 449
Lars Aanestad (1962), bd 1 , sp 234

Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal 1997
Tidsskrift for Sunnmøre Historielag

Barn Jesus i en krybbe lå

Barn Jesus i en krybbe lå.

Salmen er skrevet av den danske dikteren og eventyrfortelleren H.C. Andersen i 1832. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 45 med to strofer. Barn Jesus i en krybbe lå er opprinnelig en dansk julesalme. Melodien er ved Niels W. Gade fra 1859.

Vi siterer strofe en (NoS):

Barn Jesus i en krybbe lå,
skjønt himlen var hans eie.
Hans pute her ble høy og strå,
mørkt var det om hans leie.
Men stjernen over huset stod,
og oksen kysset barnets fot.
Halleluja, halleluja, barn Jesus!

Salmen Barn Jesus i en krybbe lå er H. C. Andersens eneste kjente bidrag til religiøs salmediktning i vår kirke. Han skrev for øvrig svært få religiøse dikt og var heller ikke representert i den danske salmeboken før siste utgave fra 2003. I Norge finner vi ham imidlertid også med samme tekst og strofer i vår gamle salmebok fra 1985. Sangen var opprinnelig en del av utgivelsen Aarets tolv Maaneder, Tegnede med Blæk og Pen. Her fant vi den under desember måned. Det er en julesalme som forteller oss at Gud selv steg ned i våre kår ”til trøst for hvert et hjerte”. Som barnet selv vil vi med åpent sinn ta imot ham og prise og hylle ham med vårt halleluja.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hver sorgfull sjel, bli frisk og glad,
kast av din tunge smerte.
Et barn er født i Davids stad
til trøst for hvert et hjerte.
Til barnet vil vi stige inn,
og selv bli barn i sjel og sinn.
Halleluja, halleluja, barn Jesus!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 23

Salmen på Danske Salmebog Online

Sjå det er eit lite barn som kjem her

Sjå det er eit lite barn som kjem her

Salmen er skrevet av den norske visesangeren og tekstforfatteren Kari Bremnes i 2006. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 593 med to strofer. Melodien er skrevet av tekstforfatteren samme år. Men da salmen er av nyere dato, og beskyttet for sitat etter åndsverksloven, er den oversatt til nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2015.

Vi siterer strofe en (LeH):

Sjå det er eit lite barn som kjem her
Ny i denne verda, mjuk og varm
Framleis ingen sumar har det sett der
Framleis kan det berast på ein arm
Framleis er det ny for sol og måne
Framleis kan det trøystast av ein song
Framleis av mysterium og under
Lite barn, i kyrkja, fyrste gong.

Eit lite barn er noe av det vakreste som finnes. Vi vil gjerne gi barnet det beste vi har. Dåpen er nettopp en slik anledning. Sangen, som i originaltittel heter Her e det et lite barn som kommer, ble skrevet da et av kronprinsparets barn skulle døpes. Vi finner den også på CD’en Sorgen og gleden som kronprinsesse Mette Marit var med på å utgi i 2008. Kari Bremnes skrev sangen til lille Magnus sin dåp, vinteren 2006 og vi lar kronprinsessen fortelle: ”Magnus gråt nesten like ille som sin søster da han ble døpt, men da sangen til Kari lød, ble han helt stille. Jeg knytter mye av identiteten min til det å være mor.”

Vi siterer strofe to (LeH):

Alle lysa no er tende inne
Nektar mørkeret si makt å koma til
Måtte alltid gode lamper skinne
Slik at ingen barn kan gå seg vill
Lyse som forteljingar om nåde
Lyse klårt for miskunn og for håp
Lyse for eit lite barn som kjem her
I ei kyrkje, i ein heilag dåp.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Kommentar til dåpssalmer på klikk.no
Artikkel i VG om kronprinsessens salmecd

Vern din tro din ungdoms krefter

Vern din tro, din ungdoms krefter.

Sangen Vern din tro, din ungdoms krefter er skrevet av Christoffer Hansen i 1887. Vi finner den i Metodistenes Salmebok som nummer 593 og i Sangboken som nummer 475 med fem strofer. Melodien er ved Ernst M. Arndt fra 1817. Sangens copyright blir opphevet i 2022. Sangen er derfor sitert på nynorsk etter Salmebloggeren (LeH) fra 2015. Tekstene i de to sangbøkene avviker litt fra hverandre.

Vi siterer strofe en (LeH):

Vern di tru og ungdoms krefter,
Vern di tru!
Set eit mål til Herrens æra,
Lat det godt og odla vera!
:/: Vern di tru! :/:

Dette er en gammel sang som tidlig ble tatt inn i sangbøkene. Vi finner den allerede i Sangboken Syng for Herren fra 1928. Her står sangen med 5 strofer som nummer 641. Den er plassert under avsnittet ”Ungdoms-sanger”. Sangen ble videreført i Sangboken fra 1948 og her finner vi også en opplysning om forfatteren. Christoffer Hansen ble født i 1865 og var kirkeverge i Tønsberg. Han var med andre ord bare 22 år gammel da sangen ble skrevet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Stemn du fram mot målet, ungdom,
Stemn du fram!
Skjønt det i det fjerne blinkar,
Kor det herleg til deg vinkar.
:/: Stemn du fram! :/:

Tobias Salmelid opplyser at sangen Vern din tro og ungdomskrefter er skrevet for Tønsberg Ynglingeforening. Det passer i så fall godt både med sangens tema og dens plassering i sangboken. Dette er en ungdomssang som oppfordrer unge mennesker til å tro på Herren og å stole på ham livet ut.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Bli ei trøytt av fram å skunda,
Bli ei trøytt!
Om din fot mot stein du støyter,
Vonløyse og motgang møter,
:/: Bli ei trøytt! :/:

Christoffer Hansen ble født på Nøtterøy i 1865. Han kom tidlig med i det kristelige arbeidet og ble medlem av Tønsberg Ynglingeforening allerede i 20 årene. Det var for denne foreningen i Tønsberg at han skrev sin mest kjente sang. Senere drev han i mange år forretning i Tønsberg og han ble i 1914 tilsatt som kirkeverge i samme by. Christoffer Hansen døde i 1952. Originalen på bokmål er derfor fremdeles beskyttet av åndsverksloven for videre sitat.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Gå med Gud, han vil deg skjerma,
Gå med Gud!
Be at Jesus deg vil følgja
Gjennom ville motgangsbølja.
:/: Gå med Gud! :/:

Imperativene er med på å understreke temaet i sangen: Vern din tro, stevn kun fram, bli ei trett og gå med Gud. Første del av verselinjen gjentas også på slutten av hver strofe. Det er en ”sang om kamp og seier i kristenlivet” (Salmelid). Siste strofen bryter imidlertid mønsteret og snakker om lønnen. Sangen ender som så mange andre salmer og sanger med målet for vandringen, nemlig himmelen. Mange av dagens mennesker er fremmed for disse tankene og kan ikke forstå at vi skal leve for å dø. Men for den troene er det ikke slutt med døden: ”Hvilken lønn, når målet nåes, Hvilken lønn!”.

Vi siterer strofe fem (LeH):

For ei løn, få målet skoda,
For ei løn!
Å få koma til Guds himmel,
Møta glade englevrimmel,
:/: For ei løn! :/:

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 149 og 414

Se hist nu kommer den deilige morgen

Se hist! nu kommer den deilige morgen

Salmen er skrevet av den norske læreren, forfatteren og salmedikteren Thomas Falster. Han levde fra fra 1720 til 1773, men finnes ikke lengre representert i noen nyere salmebøker. Falster var likevel en meget elsket og kjær dikter i sin samtid. Hans samling av andakter og sanger for morgen- og kveldssamlinger er trolig mest kjent for ettertiden. Salmen er ellers lett bearbeidet av Salmebloggeren (LeH) i 2008.

Vi siterer strofe en (LeH):

Se hist! nu kommer den deilige morgen,
Jeg er oppvåknet, utruffet av sorgen:
Jeg kan med glede oppstå av mitt leie,
Og meg mot jorden for skaperen neie.

Thomas Falster var lærer ved friskolen til Vor Frue kirke i Trondheim. Han skulle bli en av de mest populære norske dikterne fra den pietistiske perioden. Rynning skriver at Falster var den mest evnerike og mest produktive forfatteren. Han har blant annet utgitt Een enfoldig Christens Morgen- og Aften-Andagt i Sukke og Sange paa hver Dag i Ugen etc (1747) og Siungende Andagter over Søn- og Fest-Dagenes Evangelier (1750). Den første av disse bøkene kom i ikke mindre enn ni kjente opplag, skriver Rynning.

Vi siterer strofe to (LeH):

Se! så glad skal jeg av graven fremtrede,
Og inngå til de rettferdiges glede,
Inn i den himmelske konges pauluner,
Når jeg skal vekkes av englebasuner.

Vi finner ikke noen salme av Thomas Falster i våre nyere salmebøker. Men Magnus Brostrup Landstad tok bl. a. inn salmen Våkn min sjel av søvnen opp (Vaagn min Sjæl, af Søvnen op) i sin Hjertesuk etc fra 1846. Salmen ble noe bearbeidet av Landstad, men den ble ellers publisert i 1859-utgaven av Wexels Christelige Psalmer, samt i Hauges utkast fra 1863 og i hans Psalmebog for Kirke og Hus fra 1874. Her stod salmen med seks av i alt syv strofer. Rynning skriver ellers at Falster er eneste nordmann fra pietismen som har tekster til folkemelodier.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Natten tar avskjed og dagen opprinner,
Og meg om evighets dager påminner,
Som ei omveksles til netter hin sorte,
Hvor der ei lukkes til dør eller porte.

Vi har flere samlinger med salmer og andaktsbøker etter Thomas Falster. Av de som er kjent, kan vi nevne Een enfoldig Christens Morgen- og Aften-Andagt etc (1747), Siungende Andagter etc (1750), Siælens hvile i Gud etc (1758) og De Troendes salige Tilstand etc (utgivelsesår ukjent).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Jeg med så frydefult øye kan skue
Solen som stråler på himmelens bue:
Se! så skal alle rettferdige skinne,
Når de i Faderens rike skal trinne.

Mange av salmene etter Thomas Falster bærer preg av å være morgen- og kveldssalmer. Solen varsler en ny dag og er samtidig et bilde på lyset i Guds evige himmel. På samme måte varsler solnedgangen at kvelden kommer. Den står også som et bilde på døden og livsavslutningen. Dag og natt står som kontraster i salmen. Men det er solen og dagens krefter som seirer.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Jeg hører fuglenes liflige tunger.
O! hvilken glede, hvor englene siunger!
Akk! kan dog hine sin tunge så røre,
Hvor mon da disse sin stemme skal føre?

Det er kanskje ikke så underlig at dikteren gleder seg over solen og den nye morgen. Han føler seg uthvilt og rede til å ta fatt på dagens oppgaver. Men for ham er morgenen også noe mer enn bare en ny dag. Det minner ham om Guds evige morgen. Når han hører fuglene kvitrer, synger også englene med i det himmelske kor. Dette fyller ham med overjordisk lykke og forventning. Tenk hvilken glede og herlighet den troende har i vente.

Vi siterer strofe seks (LeH):

Jeg ser til linjer, som marken bekleder,
Overgår Salomo uti sin heder:
Eia! hvor hjertelig må jeg da gledes,
Som med Guds herlighet skal overkledes.

Kilder:

Hans Blom Svendsen (1935), s. 237-238
Willy Dahl (1974), s. 93

P. E. Rynning (1954), s. 146-147
P. E. Rynning (1967), s. 287-288 og s. 341

O du kjære Golgata

Å, du kjære Golgata hvor jeg min hvile fant.

Dette er en kjent sang forfattet av Aage Samuelsen. Den er av nyere dato og er ikke frigitt for sitat før i 2057. Vi har derfor sitert den på nynorsk. Sangen er oversatt og til dels fritt bearbeidet på nynorsk av Salmebloggeren (LeH) i 2015.

Vi siterer strofe en (LeH):

Å du kjære Golgata kor eg mi kvila fann!
Du som blei den offerstad kor blodet for meg rann.
Du er blitt for syndarar ein trygg og sikker stad,
Der mi sjel kan jubla fri og glad.

Både sangene og forkynnelsen til Aage Samuelsen var meget folkelig. Sangene var enkle og forståelige. Han synger ofte om frelsen og forsoningen, om blodet og Golgata. Men Aage Samuelsen fikk ikke noen enkel start på livet sitt. Han ble født med spanskesyken og kunne ikke gå før han nesten var oppe i skolealder. På grunn av en talefeil, kunne Aage heller ikke uttale navnet sitt riktig før han var i konfirmasjonsalderen. Aage Samuelsen fullførte aldri folkeskolen. Likevel ble han utnevnt til æresdoktor ved et universitet i USA.

Vi siterer refrenget (LeH):

Kom til Golgata du trøytte sjel
Der har Jesus alle ting gjort vel.
For det var til Golgata han dine synder bar
Ved hans blod du heil forløysing har.

Men Aage Samuelsen var ikke bare taler og forkynner. Han var en tusenkunstner som skrev lyrikk og sanger og han malte og komponerte selv melodier. Den mest kjente av sangene hans i dag er nok O Jesus, du som fyller alt i alle. Han har skrevet både tekst og melodi til denne sangen. Aages mor skal ha vært svært musikalsk, og når hun «tok sin harpeleik eller gamle gitar og sang for oss barna, da satt jeg henført og drømte om å bli like god som henne», har broder Aage sagt et sted.

Vi siterer strofe to (LeH):

Du som inga kvila har og trøytt av børa er
Gå til Golgata og sjå kva Jesus gjorde der.
For ved foten av hans kross mi skuld er heilt betalt
Å mitt hjarta sei til Jesus alt.

Aage Samuelsen var en av de største personlighetene i Norge i sin tid. Han var nok omstridt, hatet og elsket for sin kompromissløse måte å formidle det han mente var rett. Men som musiker og komponist er han anerkjent av alle. Og musikkøret hadde han vel fra sin mor. Hun sang åndelige viser, hun gikk litt på møter og hun leste litt fra Guds Ord. Men bønnen, den lærte han hjemme. Moren bad til Gud med barna hver eneste kveld. Det er nok også bakgrunnen for at broder Aage en dag kom seg ut av rusmisbruket som ung. Aage Samuelsen ble en glødende forkynner og han var en sann menneskevenn. Han ledet mange til Jesus Kristus. Mange rusmisbrukere kan takke broder Aage for at han ga dem en hjelpende hånd og fikk dem ut av rushelvetet. Aage var på en måte arkitekten bak evangeliesentrene. Flere av dem som han ledet på veien, ble ledere for kristne menigheter rundt om i Norge.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Du som tvilar i di sjel at Gud på Golgata
At din Frelsar der han dine synder ville ta.
Pris han for den siger han på krossen for deg vann
For den stad der soningsblodet rann.

Kilder:

Tobias Salmelid (1997), s. 341

Aage Samuelsen på Wikipedia
Sangen på YouTube

 

Var Gud ei med oss denne tid

Var Gud ei med oss denne tid.

Dette er en kjent gammel salme skrevet av den tyske teologen, reformatoren og salmedikteren Martin Luther i 1524. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 629 og i Norsk Salmebok som nummer 455 med tre strofer. Salmen ble første gang oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855 og senere delvis fornorsket og dels nyoversatt av Arve Brunvoll i 1978. Melodien er en gammel tone fra 1400-tallet.

Vi siterer strofe en (LR):

Var Gud ei med oss denne tid,
Så sier alle munne.
Var Gud ei med oss denne tid,
Vi helt var gått til grunne;
Ti vi er fattig folk og få,
Men mange hårdt vil mot oss stå,
Ja, støte ned og storme.

Bakgrunnen for teksten er blant annet Salme 124 i Bibelen: ”En sang ved festreisene. Av David. Hadde ikke Herren vært med oss, skal Israel si, hadde ikke Herren vært med da mennesker reiste seg mot oss, så hadde de slukt oss levende da vreden deres flammet opp, så hadde vannet skylt over oss, flommen strømmet over oss, så hadde det veldige vannet strømmet over oss. Velsignet er Herren som ikke ga oss til rov for deres tenner! Vi slapp fri som fuglen fra jegerens snare. Snaren røk, og vi slapp fri. Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.

Vi siterer strofe to (LR):

De er på oss i hu så vred
At hadde Gud ei været,
De hadde trådt med hæl oss ned,
Som ulver oss fortæret.
Vår sjel gikk gjennom store vann,
Vi var omkommet alle mann –
Men Gud er sterkest støtte.

Salmen var forbudt av tyskerne i Norge de siste krigsårene under den 2. verdenskrig. Det er trolig særlig teksten i den andre strofen som falt nazistene hardt for brystet: ”De er på oss i hu så vred / At hadde Gud ei været / De hadde trådt med hæl oss ned / Som ulver oss fortæret.” På tysk heter salmen Wär Gott nicht mit uns diese Zeit. Originalen har for øvrig også tre strofer og er ganske trofast mot innholdet i den bibelske salmen.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gud være lovet at det glapp,
De fikk oss ikke fanget!
Som fuglen ut av snaren slapp,
Så er vi frelst utganget.
Se snaren brast, og vi er fri,
I Herrens navn så frelses vi,
Gud råder jorderike!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Tobias Salmelid (1997), s. 411
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1100

Om noen meg nå spørre vil

Om noen meg nå spørre vil.

Dette er en gammel dansk hernhuttisk sang fra 1748 som ble mye sunget før i tiden. Vi finner den i Sangboken (SaB) fra 1962 som nummer 219 med tre strofer. Salmen er ellers også oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1927. I Sangboken fra 1983 står salmen oppført som nummer 280.

Vi siterer strofe en (SaB):

Om noen meg nå spørre vil
Om grunn til salighet,
Og om det hører mere til
Som man bør have med
Foruten Jesu sår og blod
Som han for verden flyte lot, –
Jeg svarer med et freidig mot:
Min grunn er Jesu blod!

Detter er en ”læresalme som gir et klassisk uttrykk for frelsens grunnlag”, skriver Harald Hauge på bloggen sin om salmefavoritter. Men det er likevel utført en del endringer i teksten i nyere utgaver av sangen. Det gamle bibelske uttrykket ”skue” er blitt byttet ut med det mer psykologiske ”hvile på”. Og ”omtalen av Jesu blod er fjernet” i den siste utgaven av sangen, skriver Guttorm Raen i en kommentar til salmen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Det er den faste klippegrunn
Som jeg nå bygger på,
Ved den jeg skal til siste stund,
Ja evig vel bestå.
Og når jeg ut av veden går,
Da synger jeg om Jesu sår,
For Lammets blod er nøkkelen
Til selve himmelen.

Aanestad skriver at salmen lenge ble regnet for å være forfattet av Erik Pontoppidan, men i de norske sangbøkene som kom ut i 1870-årene står sangen uten oppgitt forfatternavn. Det var ellers den svenske hymnologen Oscar Lövgren som fant ut at salmen opprinnelig var publisert i den danske hernhuttiske sangsamlingen Guds Børns sande Bryllups-Glæde over Brudgommens Nærværelse som ble gitt ut i København i 1748. Her begynte sangen med verselinjen ”O! hwad jeg længes hiertelig.”

Vi siterer strofe tre (SaB):

Ha takk, min Frelser, for din ve
Og for de1n livsens flod
Som du for meg på korsets tre
Så kjærlig flyte lot!
Ifra din sides åpne sår
Ny salighet jeg daglig får,
Når mine øyne skue kan
Deg, blodig Frelsermann.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 313
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 596

Om salmefavoritter
Bladet Bibelsk Tro 04.05.2009

Et trofast hjerte Herre min

Et trofast Hjerte, Herre min.

Dette er en gammel salme med tekst av den danske presten Hans Christensen Sthen fra 1586. Vi finner den i en rekke gamle salmebøker som Guldbergs Psalmebog, hvor den står som nummer 66 og i Landstads reviderte salmebok (LR) hvor den er sitert som nummer 95. Landstads Kirkesalmebog hadde salmen som nummer 119 med fem strofer. I Dansk Salmebok finner vi salmen som nummer 679. Salmen er en del fornorsket hos Landstad. Melodien er for øvrig Strassburg 1525.

Vi siterer strofe en (LR):

Et trofast hjerte, Herre min,
Skal deg til rede være;
Du meg forløste, jeg er din,
Deg være evig ære!
Det ter seg selv
Du vil oss vel,
På korset sloges du ihjel,
Vår synd du ville bære

Hans Christensen Sthen ble født i Roskilde 25. november 1544. Han fikk i 1565 stilling som rektor ved latinskolen i Helsingør og fra 1566 arbeid som kapellan ved St. Olai-kirken. Fra 1570 var Sthen både prest og rektor i Helsingør. Hans Christensen Sthen tok magistergraden ved Universitetet i København i 1580 og fikk i 1583 kall som sogneprest i St. Peders-kirken. Samtidig ble han tilsatt som prost for Oxie herred. Hans Christensen Sthen søkte avskjed fra sitt embete i 1607 og døde i Malmø i 1610. Byen var på denne tiden dansk, men hele Skåne ble avstått til Sverige som et resultat av Roskildefreden i 1658. Sthen ligger begravet ved St. Peders-kirken i Malmø.

Vi siterer strofe to (LR):

Den kjærlighet som er i deg,
Har oss til sammen bundet;
Nu sjelefienden trenger meg,
Og han vil have vunnet.
Du er dog ei
Den falske vei,
Jeg vet det visst du sviker ei,
Din hjelp så stor er funnet.

Presten og salmedikteren Hans Christensen Sthen har ellers utøvet et stort religiøst forfatterskap. Det består både av oversatt tysk oppbyggelseslitteratur, så vel som av prekener, bønner og salmer. Hans mest kjente religiøse skrift er En liden nyttig Haandbog som inneholder bønner og andakter. Denne boken kom ut i 1578. I tillegg har han skrevet En liden Vandrebog fra 1589. Dette verket er en bønnebok skrevet på vers. Som Hans Christensen Sthens beste salme, av de 36 vi har etter ham, regnes salmen Herre, Jesus Krist. Skjult i salmen finner vi navnet hans, samt årstallet for hans Vandrebog.

Vi siterer strofe tre (LR):

Elendig, Herre, gjør du meg
Om du vil fra meg skilles;
Men jeg forlater meg på deg,
Mitt hjertets angst da stilles.
Å sorg jeg har,
Og motgang svar!
Nu dag og natt så tungsomt far
At all min glede spills.

Vi finner en rekke salmer av Hans Christensen Sthen i de norske og danske salmebøkene. Dansk Salmebog har 11 originale og 5 oversatte eller bearbeidede salmer av ham. I Norsk Salmebok finner vi 6 originale salmer og en oversatt salme av Hans Christensen Sthen. Hans bruk av dagligdags språk i salmene innleder ellers et nytt kapittel i dansk litteratur, skriver nettsiden Dansk Salmebog Online. Sthen regnes som en av sin samtids beste salmediktere.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du lover godt med ånd og munn,
Er trofast uten like,
Du er meg hull i hver en stund
Og vil meg aldri vil svike,
Du akter selv
med fullgodt skjel
Om meg går ille eller vel,
fra deg jeg ei vil vike.

Salmen bygger egentlig på en gammel dansk verdslig vise. Tittelen på denne var Ett trofast hierthe aff all myn acht. Sthen omdiktet teksten og laget en kristelig salme av den. Flere andre salmediktere har gjort det samme. Melodien til den danske versjonen er imidlertid tysk. Byen Strasbourg (tysk Straßburg) ble fransk i 1681. Vi finner salmen publisert første gang i Sthens Vandrebog fra omkring år 1600. Salmen er noe modernisert av C.J. Brandt i 1885.

Vi siterer strofe fem (LR):

Der ingen er i verden til
Som kan min sorg fordrive,
Foruten Gud, når han så vil;
Han kan meg trøsten give.
O Herre Krist,
Hjelp meg til sist,
Du gikk i døden for meg visst;
Ti la meg salig blive!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P. E. Rynning (1967), s. 66
Tobias Salmelid (1997), s. 374
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 973-975
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 32

Salmen på Den Danske Salmebog Online
Hans Christensen Sthen på Danske Salmebog Online
Hans Christensen Sthen på Wikipedia