Uverdig er jeg Herre

Uverdig er jeg, Herre.

Salmen er skrevet av presten og salmedikteren Wilhelm Andreas Wexels i 1840. Vi finner den Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 626 med tre strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen med samme tittel som nummer 691 med tre strofer. Melodien er Strassburg fra 1539 eller Genève 1542.

Vi siterer strofe en (NoS):

Uverdig er jeg, Herre,
til all din miskunnhet,
fortjente ei å være
som barn blant dine med.
Jeg står så langt tilbake
i barnlig lydighet
og må nå frukten smake
i sår samvittighet.

Salmelid skriver at dette er «en salme til helliggjørelse og fornyelse», mens Aadland karakteriserer salmen som «en av våre vakreste skriftesalmer». Wilhelm Andreas Wexels er ellers representert med hele åtte originale og fire oversatte salmer i Norsk Salmebok (1985). I tillegg finner vi den vakre misjonssalmen Å tenk når engang samles skal gjengitt både på bokmål og på nynorsk. Han er således en ganske betydelig bidragsyter av salmer til salmebøkene våre selv om han kanskje for ettertiden er like mye kjent for salmebokarbeidet.

Vi siterer strofe to (NoS):

Jeg er så ganske ringe,
så arm i sjel og sinn,
jeg kan deg intet bringe
til gave, Herre min;
jeg eier kun et hjerte
hvis hele håp er du,
det brast i savn og smerte,
kom du meg ei i hu.

Salmen står plassert under temaet ”Skriftemål” i begge salmebøkene. Selv om den Norske Kirke ikke har noen skriftestol som i den katolske kirken, minner likevel salmen oss om at vi er syndere som trenger å få lette våre byrder. Fra tid til annen kan det derfor være godt også for lutherske kristne å ha noen å gå til med myndighet til å si fra Gud at våre synder for Jesu skyld er tilgitt. Da kan vi få kraft til å gå ut i hverdagen igjen og tjene Herren med glede.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Min Gud, jeg gjerne ville
av hjertet elske deg;
du kjærlighetens kilde,
forny ditt liv i meg!
Jeg kan deg aldri give
den takk jeg skylder deg,
men kan jeg tro deg blive,
har lys jeg på min veg.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 411
P. E. Rynning (1967), s . 287
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1132 – 1136

Wilhelm Andreas Wexels på Den frie norske salmesiden

Hvorledes skal jeg møte

Hvorledes skal jeg møte.

Salmen er skrevet av Paul Gerhardt i 1653 og oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1733 til en melodi av Johann Crüger fra 1653. Magnus Brostrup Landstad oversatte salmen til norsk og tok den med i sin salmebok fra 1871. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 7 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvorledes skal jeg møte
og favne deg, min skatt,
du skjønne morgenrøde
mot all min jammers natt?
Min Jesus, si hvorledes
mitt arme hjerte skal
rett smykkes og beredes
og bli din brudesal.

Paul Gerhardts salme Hvorledes skal jeg møte og favne deg min skatt har en uttrykksmåte som kanskje ikke er så vanlig er vårt språk i dag, men ikke desto mindre er salmen et vakkert uttrykk for hvordan vi kan forberede oss til å ta imot Jesus i våre hjerter: ”Min Jesus, si hvorledes / mitt arme hjerte skal / rett smykkes og beredes / deg til en brudesal!” Vi finner for øvrig denne flotte salmen også i Landstads Kirkesalmebog som nummer 98 og Landstads reviderte salmebok som nummer 73. Tittelen på den tyske originalen er Wie soll ich dich empfangen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Ditt Sion palmer svinger
til evig seiers tegn,
og frydens tone klinger
i nådens blide egn.
Mitt hjerte deg til ære
skal stå som skog i vår,
mitt liv en lovsang være
til jeg av verden går.

Salmen bygger blant annet på ordene i Matt 21, 1-9 som var en av de gamle prekentekstene for denne søndagen: ”Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor har du, milde hjerte,
dog ingen møye spart!
Du dempet all den smerte
som klemte meg så hardt.
Jeg satt i mørket nede,
i dødens skyggers stad,
da kom du selv, min glede,
og gjorde meg så glad.

Salmen fikk tidlig er en sterk posisjon som en av de beste adventssangene i Tyskland, skriver Aanestad. Mange salmebøker beholdt alle ti versene. På norsk er det imidlertid bare Landstads Kirkesalmebog og Nynorsk Salmebok som siterer samtlige vers av salmen. Landstads reviderte salmebok har forkortet salmen til åtte strofer, mens Norsk Salmebok utelater strofe fem, syv og ni.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Jeg lå i bånd og fengsel,
du kom med frihets bud,
jeg stod i spott og trengsel,
da tok du meg til brud.
For meg å få opphøyet
du tok min skyld på deg,
så blir hva tungt du pløyet,
en evig høst for meg.

Brorsons oversettelse av salmen er egentlig et mesterverk i seg selv. I Brorson bearbeidelse av salmen brukes metaforen brudgommen som et symbol for Jesus. Bildene med brud og brudesal er imidlertid Brorsons egne og finnes ikke i originalen. Han tok med alle ti strofene i sin utgave. Salmen er for øvrig oversatt til nynorsk av vår egen Elias Blix. Etter ham fikk salmen tittelen Korleis skal eg møta og fagna deg Guds Son. Vi finner den i Nokre Salmar, gjengitt i Landstads Kirkesalmebog som nummer 636 med ti strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Min sjel, nå kan du skrive
det dypt i hjertet inn!
La denne glede drive
igjennom sjel og sinn:
At hjelpen er til stede,
at Jesus selv er her.
Han gir deg trøst og glede!
Han har deg alltid kjær!

Den lutherske kirke har fostret en rekke fremragende sangere etter reformasjonen. Blant disse tilhører Paul Gerhardt uten tvil mestersangeren. ”Her er høyhet, majestet og kraft i uttrykket, forenet med en fattelig og folkelig tone, kristendommens hovedsannheter uttalte med overbevisnings varme og inderlighet, forenet med den dypeste og inderligste følelse. Derfor hører hans salmer til de yndigste duftende blomster i våre salmebøker, og deres kraft er ikke avtatt, deres glans ikke falmet” selv om de i mer enn 350 år ”har vært brukte i kirke og hus, av menighet og den enkelte”, skriver Olafsen i boken Livsbilleder fra Sion.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La aldri deg forskrekke
av dine synders tall!
Nei, Jesus vil dem dekke,
de deg forlates skal.
Han kommer selv, han kommer
og demper all din ve,
han gjør en liflig sommer
av all din trengsels sne.

Salmen munner ut i forventning og håp til Jesu endelige gjenkomst hvor den frelste skare blir hentet hjem til himlens brudesal. Dette danner en harmonisk avrundning av hele salmen med sjelens brudesal i strofe en og Guds evige brudesal i strofe syv. Også uttrykkene du skjønne morgenrøde og vår sol, du klare er kjente og velprøvede motiver som ofte benyttes som et bilde på Jesus.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Til sist når tiden ender,
han feller dom på jord.
De vantro bort han sender,
men frelst blir den som tror.
Ja, kom, vår sol, du klare,
og hent fra støvets dal
ditt folk, din frelste skare,
til himlens brudesal!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp 716-724 og 975-976

Salmen på Dansk Salmebog Online
Salmen på Arkiv for Dansk Litteratur
O. Olafsen: Livsbilleder fra Sion. Molde (1886)

Navnet over alle navn er Jesus

Si kjenner du det skjønne Jesunavnet.

Sangen er skrevet av den svenske evangelisten, sangforfatteren og komponisten Allan Törnberg i 1935. Den ble oversatt til norsk av Yngve Johansen i 1936 med tittelen Navnet over alle navn er Jesus og vi finner den i Sangboken som nummer 217 med tre strofer under temaet ”Vekkelse og omvendelse”. På grunn av copyright er sangen oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2011 (strofe en og refreng) og i 2013 (strofe to til fire).

Vi siterer strofe en (LeH):

Si kjenner du det underbare navnet
som til frelse Gud oss gav.
Dets pris blir sjunget ut i hele verden,
over hvert et land og hav.

Allan Erik Hubert Törnberg er representert i 1986 års psalmbok med salmene Gud är trofast! Så ljöd sången og Säg, känner du det underbara namnet som vi finner i salmeboken som henholdsvis nummer 30 og 47. Sangen står ellers i Frelsesarmeens sangbok som nummer 129 med tre strofer. Det er liten forskjell på de tre norske oversettelsene med unntak av den siste strofen som nærmest er ord for ord.

Vi siterer koret (LeH):

Navnet over alle navn er Jesus,
ei skjønnere på jorden fans.
For intet annen navn kan gi oss frelse,
intet annet navn er hans.

Teksten i sangen Säg, känner du det underbara namnet bygger på et kjent vers fra Bibelen: ”Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.” (Ap. gj. kap 4, 12).

Vi siterer strofe to (LeH):

Det navnet stråler som en morgenstjerne
over jordens nød og natt.
Det skjenker mot og tenner håpets lue
der den flammer svakt og matt.

Vi har mange sanger som handler om navnet Jesus. Sangen til Allan Törnberg må imdlertid ikke forvekles med teksten til David Welander fra 1923. Denne sangen har tittelen Navnet Jesus blekner aldri. Sangen er nå tatt inn i både Norsk Salmebok (1985) og i Norsk Salmebok (2013) og er en av våre aller mest kjære og sungne sanger i vårt land. Vi finner den i salmebøkene som nummer 86 med tre strofer.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Det bringer himmelsk fred til bange hjerter
skjenker oss i sorgen trøst.
Det byder vind og bølger være stille
når det stormer i mitt brøst.

Det er imdlertid også likheter mellom de to sangene. Begge henter inspiasjon fra Skriften selv. Welander sin sang er oppgitt å bygge på Salme 72, 17 og begge forfattere benytter bilder fra naturen. Mens Welander skriver om at Jesunavnet blinker som et fyrlys i den mørke natten, sammenligner Törnberg det slik: «Det navnet stråler som en morgenstjerne / over jordens nød og natt.» Jesu navn 0er solen og lyset i våre liv: «Dets purpurglans skal gjennom evigheten / skinne som en sol igjen.»

Vi siterer strofe fire (LeH):

Når alle andre navn en gang er bleknet,
Jesunavnet stråler enn.
Dets purpurglans skal gjennom evigheten
skinne som en sol igjen.

Kilder:

Sangboken (1983)

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 355 og 407
Lars Aanestad (1995), bd 2, sp. 1077-1078

Allan Törnberg på Wikipedia

Å du store kjærleiks under

Å du stor kjærleiks under.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1898. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 342 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 302 med fire strofer. Tonen er en melodi fra 1400-tallet eller ved Louis Bourgeois fra 1551. Salmen står under ”Kristus, vår Frelser” i Norsk Salmebok og under ”Jesu lidelse” i Landstads reviderte salmebok, mens Nynorsk Salmebok har plassert den under ”Langfredag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å du store kjærleiks under:
Gud ein syndar elska kan!
Våre synder reiv i sunder
bandet mellom Gud og mann,
me frå Gud fôr alle vilt,
difor gjekk det alle ilt.
Då frå Gud, vårt liv, me rømde,
alle vart til dauden dømde.

Denne langfredagssalmen ble først publisert i nummer 7 av Norsk Barneblad, utgitt 5. april 1898 og i Salmar og Songar fra år 1900 skriver P. E. Rynning i Norsk Salmeleksikon. Melodien som er oppgitt til salmen er Jesus, dine dype vunder.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men Guds faderhjarta grundar
ut for oss ein frelseveg.
For så sårt hans hjarta stundar
til å få oss heim til seg.
Difor må Guds Son for oss
som ein syndar på sin kross
smaka daudens stride stunder.
Å, du store kjærleiks under!

At Gud er kjærlighet understrekes ved at uttrykket «det store kjærleiks under» gjentas i tre av salmens fire strofer. Det er Jesus som er «det store kjærleiks under». Slik forkynner også Bibelen: ”Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” (1. Joh 4, 10).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Lov og takk, vår Gud, som ville,
oss til sæle, liv og von,
semja dei som syndi skilde,
Gud og mann i Krist, din Son!
Så han no vår broder er
og vår synd til soning ber,
at me skal hans sæle smaka,
syskenarv med honom taka.

Salmen Å du store kjærleiks under, Gud ein syndar elska kan forteller om hvordan Gud tar imot synderen som vender om til ham. Her finner vi grunnen til innbydelsen. Gud elsker syndere. Han kaller oss til omvendelse. Der finner vi også bakgrunnen for lovsangen: ”Lov og takk, vår Gud, som ville / Oss til sæle, liv og von / Semja dei som synda skilde / Gud og mann uti din Son.” Salmelid skriver ellers at salmen er en takkesang for soningsverket, mens salmen ikke er kommentert hos Aanestad.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Takk, Guds Son, som ville sona
Det som dine sysken braut,
lær meg på din kjærleik vona,
som til dauden aldri traut!
Fylgja deg på livsens veg
og så sæl i tru på deg
sovna inn i siste stunder,
du, det store kjærleiks under!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

Ivar Holsvik (1950), s. 146-150
P. E. Rynning (1967), s. 308
Tobias Salmelid (1997), s. 35-38
John Stene (1933), 160-179
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 240-249

Salmen på Qumran
Salmen på BlixBlog

Et stille barnehjerte

Et stille barnehjerte.

Sangen er skrevet av Emil Gustafson og vi finner den blant annet i Herde-Rösten fra 1892 som nummer 398 under rubrikken Helgelse og i Hjärtesånger fra 1895 under overskriften Stilla undergifvenhet och förtröstan. I den siste sangboken står sangen som nummer 142 med fem strofer. Originaltittelen er Ett stilla barnahjärta. Strofe en, tre og fem er fritt gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Et stille barnehjerte
vi får ei hvor som helst.
Det skjer ei uten smerte
å bli så gjennomfrelst.
Det koster tårestrømmer
å helliggjøres slik,
at alle mine drømmer
på Jesus mer blir lik.

Ett stilla barnahjärta er en sang om helliggjørelse av Emil Gustafson. Han bruker en rekke bilder fra det gamle testamentet med fortellinger fra Abrahams, Isak og Jakobs liv. De ble alle på forskjellige måter satt på prøve av Gud. I den siste strofen benytter Gustafson regnbuens tegn som et bevis på at Gud for alltid vil ta seg av oss og føre oss frelst hjem.

Vi siterer strofe to (LeH):

Men vil enn hjertet briste,
når tanken rettes på
å ofre alt og miste
sitt eget liv også,
jo dypere er gleden
å følge Herrens bud,
når vi i sorg og beven
får vitnesbyrd av Gud.

Hymnologen Oscar Lövgren sier at sangen er inspirert av et dikt av Otto Funcke i boken Kristi bild i Kristi efterföljelse, oversatt til svensk i 1891. Både tåreströmmer, drömmer, sorgevågen og segerbågen forekommer i dette diktet. Melodien er en gammel svensk folkmelodi av ukjent opphav.

Vi sitererer strofe tre (LeH):

Igjennom sorgens bølger
et herlig syn jeg så,
Guds bue, seier følger
jeg vil til Herren gå.
Igjennom sky av nåde
du ingen feiltrinn gjør
og sorgeflodens våde
meg hjem til Jesus før.

Kilder:

I den store pottemakerens hender
Emil Gustafson på svenske Wikipedia

Om sangen på Wikipedia
Originalteksten på Wikisource

Jeg tror men ikke lenger

Jeg tror, men ikke lenger.

Salmen Eg trur, men ikke lenger er skrevet av Elias Blix i 1897 og publisert i blant annet Stille Stunder samme år og i Salmar og songar i 1900. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 154 med syv strofer. Her er salmen plassert under ”3. søndag etter Kristi åpenbaring”. Salmen har opprinnelig ni strofer. Som overskrift på salmen satte Elias Blix Kvi eg trur. Strofe 1-2, 5-6 og 8-9 i originalen er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg tror, men ikke lenger,
fordi det så er sagt.
Ei vitner mer jeg trenger,
om Jesu frelsermakt.

Salmen er en av de mest personlige salmene som Blix har skrevet. Trolig er dette en salme som også har betydd noe spesielt for ham. Det er ingen lettvint vei til tro. Salmen vitner om både tvil og kamp. Men det er en tro som bygger på egen erfaring: ”Eg trur, men ikkje lenger / Av di det so er sagt / Eg inkje vitne trenger / Um Jesu frelsarmagt.”

Vi siterer strofe to (LeH):

For nå med eget øre,
i Ordet fra hans munn.
Jeg kan min Frelser høre,
her har min tro sin grunn.

Utgangspunktet for salmeteksten er Joh 4, 42. Salmen bygger på beretningen om den samaritanske kvinnen som møtte Jesus og løp tilbake til byen og fortalte om ham: ”Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»” (Joh 4, 39-42).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Jeg ser det, når han sender,
meg mildt et nådesmil.
Som Tomas så hans hender,
og trodde uten tvil.

Tomas var i tvil om Jesus var den han sa han var. Etter oppstandelsen møtte Jesus disiplene sine, men Thomas var ikke til stede. Han hadde vanskelig for å forstå at Jesus som var død, kunne være levende: ”Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»” (Joh 20, 24-25). Men Jesus viste seg for disiplene en gang til og Tomas fikk et helt spesielt møte med Jesus: ”Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»” (Joh 20, 26-29).

Vi siterer strofe fire (LeH):

Og om et Ord han sier,
som tanken vrient fant.
Jeg bare tror og tier,
jeg vet at det er sant.

Også vi møter utfordringer i vår tro. Et gammelt og klokt råd er å la vanskelige ord i Bibelen bli tolket i lys av de som er mer lette å forstå. Ikke alt kan fattes av tanken. Men vi kan få hvile i troen selv om vi ikke skjønner alt. Det slo også professor Elias Blix seg til ro med: ”Og um eit ord han segjer / Som er mitt vit for vandt / Eg berre trur og tegjer / Eg veit han segjer sant.” En gang skal vi forstå alt fullt ut. Her skjønner vi stykkevis og delt.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Han bor i himmelsaler,
men elsker så de små.
I jorderikes daler,
at han de frelse må.

Elias Blix siterte salmen under en julegudstjeneste i 1898. Vi lar ham selv fortelle: ”No kann du vel ikkje lenger sjaa og finna honom likamleg her paa jordi; men du finn honom i hans ord, finn honom so livande som han gjekk og stod i ord og gjerning, som um han enno kom ljoslivande til deg og helsad deg. Gakk daa til honom der, tala med honom og sjaa honom rett djupt inn i hans milde augo, ja heilt inn i hans frelsarhjarta, til du fær sjaa, kor det brenn av kjærleik til deg, stundar etter aa faa frelsa deg. Naar du soleids hev lært honom aa kjenna aasyn til aasyn, so vil du tru honom paa ordet, naar han segjer, han er din frelsar; for du kann lesa sanningi av det ordet i hans aasyn.”

Vi siterer strofe seks (LeH):

Han bor i himmelsaler,
jeg mellom graver bor.
Men da om ham jeg taler,
for jeg på ham her tror.

Kilder:

Bibelen (2011)
Nynorsk Salmebok (1972)

Salmen i original
Salmen på BlixBlog

Med strålekrans om tinde

Med strålekrans om tinde.

Salmen er skrevet av Nicolai Frederik Severin Grundtvig i 1853. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 214 med 11 strofer og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 237, også her med 11 strofer. Kapitteloverskriften i LR er ”6. søndag etter Kristi åpenbarings dag”, mens LK har kalt den for ”6. søndag efter Hellig Tre-Kongers Dag”. Vi bygger på LR, varsomt fornorsket. Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Matias Skard i 1904 og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 100 med ni strofer under Kristi forklarelsesdag. Tittelen på nynorsk er Han stod med strålekransen.

Vi siterer strofe en (LR):

Med strålekrans om tinde
Forklaret Jesus stod,
Det varmer oss herinne
Ved dypest hjerterot.

Salmen ble første gang publisert i Sang-Værk (1837) som Hos Herren paa det Høie med 15 strofer, men ble senere tatt inn i Fest-Psalmer (1853) i forkortet og omarbeidet form. Det er denne siste versjonen som de to utgavene hos Landstad bygger på.

Vi siterer strofe to (LR):

For når han åpenbares
I støvets egn på ny,
Skal vi med ham forklares,
Ham møte høyt i sky.

Grundtvig var født i 1783 i Udby på Sjælland, hvor hans far, Johan Grundtvig, var prest. Han tok sin teologiske embetseksamen ved Københavns Universitet allerede i 1803. Deretter reiste han hjem til Udby. Han arbeidet som huslærer på godset Egelykke på Langeland i 3 år fra 1805-1808. Fra 1808-1811 var Grundtvig historielærer ved Scousboeske Institut.

Vi siterer strofe tre (LR):

Han stod på Tabors høye,
Den Guds og Davids Sønn.
Som solen var hans øye,
Som lys hans kledning skjønn.

I 1810 avla Grundtvig sin praktikumeksamen med talen Hvi er Herrens Ord forsvundet af hans Hus. I predikenen uttrykte Grundtvig sin misnøye med tidens rasjonalistiske predikanter som han mente ikke forkynte Guds Ord riktig. Talen hans fikk for øvrig toppkarakter. Men krisen som Grundtvig skulle gjennom på tampen av året 1810 var nok både en åndskamp og en mental krise. Åndskampen var spørsmålet om Bibelen som Guds Ord. Hans mentale krise var et utslag av sinnssykdom som psykologer i dag kaller en manisk-depressiv psykose. Men Grundtvig kommer gjennom disse harde prøvelsene med gode venners hjelp. Han reiser tilbake til Udby og hans gode venn Sibbern ledsager ham hjem. Etter ankomsten til Udby, falt Grundtvig til ro. I 1811 er han blitt så frisk at han i 2 år virker som farens kapellan i Udby frem til farens død i 1813. Grundtvig søker embetet etter faren, men han får ikke stillingen. Det var nok et tungt slag for ham.

Vi siterer strofe fire (LR):

Med venner fra Guds bolig
Vår Frelser skiftet ord
Om kors og død full rolig,
Om seng i sorten jord.

Fra 1821-1822 var Grundtvig sogneprest i Prestø og Skibbinge. Han var kapellan ved Vor Frelsers kirke i København fra 1822-1826 og prest ved den tyske kirken i byen i årene 1832-1839. Fra 1839 og frem til sin død i 1872 var Grundtvig prest ved Vartov i København.

Vi siterer strofe fem (LR):

Å hør meg drott, du kjære,
Så talte Peter glad,
Her er så godt å være,
Ei mer vi skilles ad!

Grundtvig regnes sammen med Kingo og Brorson som Danmarks største salmedikter. Han skrev omkring 1.500 salmer og er også kjent for å ha oversatt en rekke salmer fra engelsk. Grundtvig understreker spesielt gleden og den lyse siden ved kristentroen. Hans salmer er kjennetegnet ved at han vektlegger den tredje trosartikkelen. Derfor regnes han også som pinsens dikter. I tillegg til dette finner vi ofte ord og sakrament og kirken eller menigheten som tema i Grundtvig sine salmer.

Vi siterer strofe seks (LR):

Vi sitter i det lave,
Vår Frelser over sol,
Vi sitter mellom grave,
Han på sin kongestol.

Trolig er det første del av salmen som gjør at den forsvarer sin plass under under Kristi forklarelsesdag. Søndagen het før 6. søndag etter Kristi åpenbarings dag og bygde blant annet på beretningen i Bibelen der Jesus ble forklaret på Tabor. Jesus tok med seg Jabob, Peter og Johannes opp på fjellet og de fikk se ham i skinnende hvite klær: ”Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.” (Matt 17, 1-2).

Vi siterer strofe syv (LR):

Dog godt er her å være,
Det volder Herrens ord,
Som Ånden til hans ære
Oss trøster med på jord.

Det er stort sett bare språklige forskjeller som skiller nyere danske og norske versjoner av salmen. Sammelingner vi en dansk versjon med den norske hos Landstad, finner vi den slik på dansk: ”Dog godt er her at være / det volder Herrens ord / som Ånden, til hans ære / os trøster med på jord.”

Vi siterer strofe åtte (LR):

Som venner i Guds bolig
Med ham vi skifter ord
Om kors og død full rolig,
Om seng i sorten jord.

Det merkelige med strofe åtte, er at den nesten er helt identisk med strofe fire i salmen. Mens strofe fire har: «Med venner fra Guds bolig / Vår Frelser skiftet ord», finner de første verselinjene i strofe åtte slik: «Med venner fra Guds bolig / Vår Frelser skiftet ord.» Ellers er det andre likt. I originalen, som heter Hos Herren paa det Høie, finner vi strofene som nummer tre og ti. Det er liten forskjell fra originalen: «Med Venner i Guds Bolig / Vor Aand da skifter Ord / Om Kors og Død fuldrolig / Om Seng i sorten Jord!»

Vi siteter strofe ni (LR):

Vårt kors er uten jammer,
Vår død er uten brodd,
Vår grav et sovekammer,
Vår Herres liv vår lodd.

I Norsk Salmebok er Grundtvig representert med 36 originale salmer. Av dissse er 5 salmer også oversatt til nynorsk. Vi finner 6 oversatte salmer av Grundtvig i Norsk Salmebok. En av salmene finnes også på nynorsk. Grundtvig har 45 originale salmer og 12 oversettelser i Landstads reviderte salmebok mens han i Nynorsk Salmebok hadde 43 egne og 6 oversatte salmer.

Vi siterer strofe ti (LR):

Hans Ånd er her til stede,
Hans ord er i vår munn,
Ham selv vi ser med glede
Nu om en liten stund.

En av tekstene for denne søndagen finner vi i Joh 17, 1-8: ”Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. La din Sønn bli herliggjort, så Sønnen kan ære deg. For du har gitt ham makt over alt som heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. Jeg æret deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. Far, gi meg nå din herlighet og ære, som jeg hadde hos deg før verden ble til. Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.

Vi siterer strofe elleve (LR):

Til Jesu Kristi ære
La tone høyt mot sky:
Å her er godt å være
I Herrens kirkely!

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 115, 185 og 343
Tobias Salmelid (1995), s. 131-133
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Store Norske Leksikon

Salmen i original

Det er godt å tro på Jesus

Det er godt å tro på Jesus.

Sangen Tis So Sweet to Trust in Jesus er skrevet av Louisa M. R. Stead i 1882. Melodien er ved William James Kirkpatrick fra 1882. Teksten ble første gang publisert i Stead’s Songs of Triumph. Sangen er oversatt til svensk som O hur ljuft att tro på Jesus i 1903. Koret begynner med ordene Jesus, vid din nåd. Vi finner sangen som nummer 407 i en gammel sangbok som heter Nya Psalmisten, Sanger foer Allmaen och Enskild Uppbyggelse. Strofe en og koret er fritt oversatt og gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012.

Vi siterer strofe en (LeH):

Det er godt å tro på Jesus,
og å ta ham på hans ord.
Og å hvile i hans løfter,
intet bedre er på jord.

Louisa M. R. Stead ble født i Dover i England i 1850. Som ung følte hun kall om å arbeide som misjonær. Hun kom til Amerika i 1871 og levde en tid i Cincinnati i Ohio. I 1875 giftet hun seg med Mr. Stead og de fikk datteren Lily sammen. En dag da barnet var fire år gammelt, bestemte familien å dra til strendene ved Long Island Sound i New York. Da de satt og spiste sin medbrakte lunsj, hørte de plutselig skrik fra en gutt som holdt på å drukne. Mr. Stead kastet seg ut i vannet for å redde ham. Men gutten som kjempet for sitt liv dro også sin livredder under vann og begge druknet rett foran øynene foran en skrekkslagen datter og hustru.

Vi siterer koret (LeH):

For en nåde ham tilhøre,
å hvor godt å tro på ham.
Jesus, Jesus kjære Jesus,
vi kan stole på Guds Lam.

Men på tross av disse forferdelige hendelsene tapte ikke Louisa M. R. Stead motet. Hun la sitt liv i Herrens hender og skal ha uttalt følgende ord i tiden etter ulykken: ”Tis so sweet to trust in Jesus, just to take Him at His word; Just to rest upon His promise; just to know, Thus saith the Lord.”

Vi siterer strofe en:

‘Tis so sweet to trust in Jesus,
Just to take Him at His word;
Just to rest upon His promise,
Just to know, «Thus saith the Lord.»

Ikke så lenge etter, reiste Louisa Stead ut til Sør-Afrika som misjonær hvor hun arbeidet i Cape Colony de neste 15 årene. Hun giftet seg med sørafrikaneren Robert Wodehouse, men i 1985 måtte familien dra tilbake til Amerika på grunn av problemer med helsen. Men i 1900 var helsen hennes så bra at hun dro ut igjen til som misjonær i Sør-Rhodesia. Etter 10 nye år på misjonsmarken måtte hun imidlertid trekke seg tilbake. Hun døde i sitt hjem i Penkrigde i Sør-Rhodesia 18. januar 1917.

Vi siterer koret:

Jesus, Jesus, how I trust Him!
How I’ve proved Him o’er and o’er!
Jesus, Jesus, precious Jesus!
O for grace to trust Him more!

Sangen lar seg vanskelig oversette til norsk. Salmebloggeren har derfor litt problemer med strofe to til fire. Men ved ny gjennomgang av salmen, har vi funnet en svensk oversettelse av den fra 1903. Men da det ikke er publisert noe navn på oversetter, har vi likevel valgt å sitere de tre siste strofene på engelsk og la bakgrunnshistorien for denne gripende salmen tale for seg.

Vi siterer strofe to:

O how sweet to trust in Jesus,
Just to trust His cleansing blood;
Just in simple faith to plunge me
‘Neath the healing cleansing flood!

Senere undersøkelser kan kanskje vise at sangen også foreligger på andre språk. Men det ser foreløpig ut til at den kun foreligger på svensk som O hur ljuft att tro på Jesus og på spansk som Que alegria é crer em Cristo.

Vi siterer strofe tre:

Yes, ’tis sweet to trust in Jesus,
Just from sin and self to cease;
Just from Jesus simply taking
Life and rest, and joy and peace.

Salmen kan ellers knyttes til en rekke skriftsteder i Bibelen. Det som oftest er oppgitt, er Jes 12, 2: ”Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse.”.

Vi siterer strofe fire:

I’m so glad I learned to trust Him,
Precious Jesus, Savior, Friend;
And I know that He is with me,
Will be with me to the end.

Kilder:

Louisa Stead på Wikipedia
Louisa Stead på Hymnary.org

Salmen på svensk
Louisa Stead på 101 Hymn Stories