Der aldri mer du gråter

Der aldri mer du gråter.

Salmen er skrevet av Allan Törnberg i 1934. Allan Törnberg har et stort antall sanger som er publisert i Sångens Härold. Denne sangen finner vi i hefte nummer 4 fra 1934. Der står det opplyst at sangen ble skevet til minne om broder Alfred Peterson. Sangen står oppført som nummer 114. På grunn av copyright er den fritt oversatt og gjendiktet av Salmebloggeren (LeH) i 2011.

Vi siterer strofe en (LeH):

Pilgrim i lidelsens tørke,
fest kun på himlen ditt blikk.
Der gjennom tåke og mørke,
stråler stjernen hvor håpet utgikk.

Det var lørdagkveld og bønnemøte i Filadelfiakyrkan i Stockholm. Men midt under møtet kom det bud om at Alfred Peterson var blitt syk og ønsket å få besøk av Allan Törnberg. Sammen med to av barna skyldte han seg av sted til hjemmet i Vikingagatan. Alfred satt i sin stol med øynene lukket og med en Bibel i hånden. De ropte navnet hans, mens det var ingen respons. Alfred Peterson var allerede flyttet hjem til Gud. På veien hjem stanset Allan på Skt Eriksbroen. Hodet var fylt med så mange tanker. Dødsfallet hadde skjedd så plutselig og uventet. Men alle tre hadde falt på kne for Guds ansikt og utøst sine tanker for ham.

Vi siterer koret (LeH):

Der aldri mer du gråter,
der ingen sorg deg når.
Der ser du snart livets gåter,
trøtte pilgrim du hvile får.

Når står Allan Törnberg der på broen. Han skuer opp mot himlen. Det er natt, men stjernene lyser. Og helt spontant begynner det å forme seg en sang der under stjernehimmelen: “Där aldrig mer du gråter, där ingen sorg dig når“. Han bega seg videre på veien hjem. På en ganske kort stund ble han ferdig både med tekst og melodi etter at han var kommet hjem. Det er en sterk sang om døden og livet, men også om det evige håp hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe to (LeH):

Ofte du kjempet i blinde,
ensom blant bølger går frem.
Bortenfor stormenes sinne,
snart du kommer for evig hjem.

Vi er pilegrimer her på denne jorden. Vårt endelige hjemland er ikke her. De tre som i sorg og gråtende bøyde kne i Stockholm en sen kveld i 1934, fikk lov til å se forbi død og grav. Det er håp for den som tror på Jesus. I himmelen er det verken sorg eller tårer: “Og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer for de første ting er veket bort”. (Åp 21, 4). Da er vi for evig frelst hjemme hos Herren.

Vi siterer koret (LeH):

Der aldri mer du gråter,
der ingen sorg deg når.
Der ser du snart livets gåter,
trøtte pilgrim du hvile får.

Kilder:

Arja Nerkko-Runtti: Lågorna är många (2007), s. 67-68
Lewi Pethrus m. fl: En minnesbok om Allan Törnberg (1957)
Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)

Allan Törnberg på Wikipedia

Din herlegdom Frelsar

Din herlegdom, Frelsar, me undrande ser.

Salmen er skrevet av Anders Hovden i 1922. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 102 med tre strofer. Melodien er en norsk folketone fra Setesdal. Salmen står eller plassert under ”Kristi forklarelsesdag”. Norsk Salmebok (2013) har salmen som nummer 98.

Vi siterer strofe en (NoS):

Din herlegdom, Frelsar, me undrande ser,
for glansen av Gud i di åsyn du ber,
Guds Son, du åleine,
den heilage, reine,
av sanning og nåde i ord og i gjerd,
av æveleg kjærleike lyser di ferd!

Nynorsk Salmebok hadde 128 salmer av Anders Hovden. I Norsk Salmebok (1985) finner vi 22 originale og 15 oversatte salmer, mens Norsk Salmebok (2013) har 11 egne og 11 oversatte salmer av ham. Med dette høye antallet er Anders Hovden en av våre aller største salmediktere på nynorsk nest etter Elias Blix.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som havstraumen varm imot isheimen bryt,
din kjærleik, min Frelsar, til livet vårt flyt,
så vinteren rømer,
og hjarto dei blømer
og opnar sitt beger mot sol og mot vår
og tirlar som lerka mot himmelen klår.

Selv som salmen Din herlegdom Frelsar me undrande ser står plassert under åpenbaringstiden, kan den synges både som en åpningssalme og som en vakker vårsalme. Ikke minst det siste aspektet er interessant. Salmen forener både solmotivet og vårmotivet med herlighetshåpet hjemme hos Gud: ”Oss lei gjennom verdi / lys for oss på ferdi / lat alltid vårt auga din herlegdom sjå / så eingong av nåde me himlen kan nå!”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, send oss din Ande i hustrande sinn
og fyll våre hjarto med kjærleiken din!
Oss lei gjennom verdi,
lys for oss på ferdi;
lat alltid vårt auga din herlegdom sjå,
så eingong av nåde me himlen kan nå!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 175-177
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 590-591

Anders Hovden på Wikipedia
Anders Hovden på Store norske leksikon
Anders Hovden på Landkunne

La andre prise hva de vil

La andre prise hva de vil.

Salmen er skrevet av Johannes Levinsen i begynnelsen av 1880-årene og vi finner den i Hjemlandstoner som nummer 311 med seks strofer. Den er her plassert under temaet “Synd og nåde”. Salmen er dels oversatt og dels gjendiktet til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

La andre prise hva de vil,
hva hver å prise vet,
jeg prise vil mens jeg er til:
min Guds barmhjertighet.

Sentralt i Levinsens liv og forkynnelse står Guds nåde og frelsen i Jesus Kristus. Her finner vi en klar parallell til presten og salmedikteren Adolph Brorson som Johannes Levinsen satte meget høyt. Det er også et nært slektskap med gamle pietistiske forfattere som Johan Arndt og Christian Scriver. Troslivet forenes med en brennende kjærlighet til Jesus og dette gir seg også utslag i en lovprisning til Guds barmhjertighet.

Vi siterer strofe to (LeH):

Meg vannet inntil sjelen steg,
forferdet var min hu,
og dag og natt mitt hjerte skrek:
Min Gud forbarm deg nu!

Bildet med personen som er i ferd med å drukne idet vannet stiger over ham, er også benyttet andre steder av Johannes Levinsen. Vi finner det igjen i en prediken over Allehelgenssøndag: “Et Menneske, der falder i Vandet og er ved at drukne, har virkelig ikke Tid til lange Taler og kunstfærdige Ord, medens Døden snapper efter ham, og hans Mund fyldes med Vand. Det eneste, han evner, er et Skrig: Hjælp! Hjælp! Og kommer et Menneske ret for Alvor i den aandelige Havsnød, saa bliver hans eneste Bøn et saadant Skrig om Hjælp.” (Nedergaard).

Vi siterer strofe tre (LeH):

Pris være ham som hørte da
en ussel synders bønn
og lot meg se på Golgata
sin elskelige Sønn.

I neste strofe ser vi kanskje enda klarere hvordan Johannes Levinsen lar seg påvirke av Brosons salmer og tankeverden. Uttrykk som “søde Jesus” finner vi ofte igjen i salmene hans: “Lad mig, søde Jesu / møde I din Pines Natte-Vagt / Dig at skue, Livets Drue / I Guds Vredes Perse lagt”.

Vi siterer strofe fire (LeH):

O Herre Jesus, broder kjær,
du morgenstjerne klar,
din bitre død for meg så nær
mitt liv i deg jeg har!

I salmen Op! all den ting, som GUd har giort priser Brorson Gud for hans veldige skapermakt: ”Op! all den ting, som GUd har giort / Hans herlighed at prise / Det mindste hand har skabt, er stort / Og kand hans magt bevise”. Lenger ute i salmen finner vi også stjernene omtalt: ”Hvad skal jeg sige, naar jeg seer / Hvor stierne-flokken blinker / Hvor mildt enhver imod mig leer, / Og op til himlen vinker?” Vi legger merke til spørreformen i salmen hos Brorson. Den har muligens også inspirert Johannes Levinsen i hans salmediktning.

Vi siterer strofe fem (LeH):

Og om den flokk som håner deg,
meg også håne vil,
dog, Herre, vil jeg prise deg,
og takke deg dertil.

Men selv om vi ikke direkte har funnet morgenstjernen i noen Brorson-salme, synes likevel Levinsens salmer å være påvirket av ham både i form og innhold. Brorson skriver både om ”stjernefakler” og om ”salighetenes morgen”. Vi finner ellers morgenstjernen i Philipp Nicolai-salmen Av høyheten opprunnet er (Wie schön leuchtet der Morgenstern). Salmen ble oversatt av Elis Blix som Ei morgonstjerne klår og fin. Morgenstjernen brukes som et bilde på Jesus. (Åp 22, 16).

Vi siterer strofe seks (LeH):

O Herre, før meg, som du vil,
i trengsel og i savn,
når kun det alt meg fører til
å prise mer ditt navn.

Kilder:

Hjemlandstoner (1989)
Paul Nedergaard: Johannes Levinsen (1925)

Herrre vår Gud med det ømmeste hjerte

Herre vår Gud med det ømmeste hjerte.

Salmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels 1846 til NLM’s generalforsamling i Kristiania. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 679 med tre strofer. Salmen står plassert under “Vigsling til kirkelig tjeneste” og benyttes alltid under innvielse av nye misjonærer i NLM.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre vår Gud med det ømmeste hjerte,
Herre vår Gud med den sterkeste makt!
Du som så titt oss i gjerningen lærte
hva du med sanndrue lepper har sagt,
at når vi ber deg, da får vi og finner,
at når vi banker, da åpnes din dør.
Nå ved ditt ord vi i troen deg binder:
Nådig vår bønn og begjæringer hør!

Wilhelm Andreas Wexels vokste opp i rasjonalismens tid, men ble ikke påvirket i særlig grad av den. I 1820-årene samarbeidet han med Niels Johannes Holm og brødremenigheten, men det var Grundtvig som var hans største inspirasjon innen kristendommen. Wexels var ellers den første som gav ut et teologisk tidsskrift i Norge: «Tidsskrift for Kirkekrønike og christelig Theologie» (1833 – 1839). I perioden 1849-51 underviste han på Praktisk-teologisk Seminar. Og i 1843 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim. Det ble stiftet et legat i hans navn i 1857.

Vi siterer strofe to (NoS):

For dine vitner som budskap skal bære
rundt i all verden om frelsen fra deg,
prise ditt navn og opphøye din ære,
følge ditt kall på den trangeste vei,
Herre, vi ber deg: Vær hos dem i nøden,
rust dem med styrke og visdom og mot!
Herre, bevar dem i troskap til døden,
om du enn krevde til sist deres blod!

Som prest og forfatter formidlet Wexels Grundtvigs tanker. Han hadde en sterk tro på gudsbildet og det gode i mennesket. Protestene mot «Den omarbeidede forklaringen» var store, særlig blant lekfolk. I 1843 utgav han, sammen med professor C. N. Keyser og lektor Jens M. P. Kaurin, en omarbeidet utgave av Pontoppidans forklaring. Folk reagerte sterkt på at han i den åpnet for en omvendelse etter døden. Dette ble begynnelsen til en bitter strid i norsk kristenliv. Wilhelm Andreas Wexels døde i Kristiania 14. mai 1866. Hans salmer er er imdlertid blitt stående sterkt også for ettertiden

Vi siterer strofe tre (NoS):

Herligst lønn for de hårdeste timer,
dyreste bot for de bitreste savn,
når det der ute fra kirketårn kimer
festlig til bønn i ditt hellige navn!
Herre, oppfyll dine tjeneres lengsel:
Korset å skue hvor avguden stod,
sjeler å skue som, løste av fengsel,
kneler, o Frelser, med takk for din fot.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

H. Blom Svendsen (1959), s. 68-69, 169
Tobias Salmelid (1997), s. 431-432
John Stene (1933), s. 98-106
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1132-1137

Wilhelm Wexels på Wikipedia
Wilhelm Wexels på HymnTime

Å tenk når engang samles skal

Å tenk når engang samles skal.

Salmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 508 med fire strofer. Salmen synges både til begravelse og i kirken under Allehelgensgudstjenesten. Og denne salmen er kjent fra utallige kristelige møter og generalforsamlinger som en høytidelig avslutningssang. Den  minner oss både om misjonens Herre og det evige håp hjemme hos Gud hvor frelste fra alle tunger og folkeslag en gang skal samles. Melodien er ved Nikolaus Herman fra 1554.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, tenk når engang samles skal
de frelstes menighet
av alle folkeslekters tall
/: i himlens herlighet! : /

Wilhelm Andreas Wexels er en stor forkynner og betydelig salmedikter. Men hans innsats kommer ofte i skyggen av Magnus Brostrup Landstad. Wexels håpte på at hans Christelige Psalmer skulle bli innført som kirkesalmebok i Norge, men det er som kjent Landstad som fikk oppdraget med å lage den første norske salmeboken.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, tenk når Herrens vitnehær,
hans tjenere på jord,
de millioner møter der
/: som hørte deres ord! : /

Det er nok mer de nasjonale strømninger i tiden enn Wexels grundtvigianske kristendomssyn som var hovedgrunnen til at hans salmebok ikke slo igjennom. Men Landstad tok med 2 av hans salmer og 3 av hans oversettelser i sin salmebok. I Landstads reviderte salmebok er Wexels representert med 9 originale salmer. Norsk Salmebok har 8 salmer av ham. I Nynorsk Salmebok finner vi også 8 salmer av Wexels, men bare 2 av dem er oversatt til nynorsk. De andre salmene finner vi i tillegget.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, tenk dog hvilken jubellyd,
en strøm av kjærlighet!
Tenk hvilken takk og pris og fryd
/: og salighet og fred! : /

Salmene Tenk når engang den tåke er forsvunnet og Å tenk når engang samles skal blir regnet som de to beste av hans salmer.  Den siste av disse  ble skrevet til Det norske misjonsselskaps første generalforsamling i Kristiania i 1846. Salmen Å tenk når engang samles skal er en av de aller første misjonssalmene som er skrevet på norsk.

Vi siterer strofe fire (NoS):

O Gud, hvor er din nåde stor!
Oss alle til deg drag,
at vi må stå blant frelstes kor
/: på denne høytidsdag! : /

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 431-432
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1132-1136

Så vide om land

Så vide om land som sol mon gå.

Salmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels i 1845. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 332 med syv strofer. Salmen var også publisert i en rekke eldre sangbøker. I Dansk Salmebog står salmen som nummer 597 med syv strofer under temaet “Omvendelse”. Her er tittelen Så vide om land, som sol monne gå.

Vi siterer strofe en (NoS):

Så vide om land som sol mon gå,
ei menneskesjel er å finne,
som Herrens nåde ei vet å nå
nå hjertet ham gjerne vil vinne.

Wilhelm Andreas Wexels er kjent både som prest, salmebokutgiver, salmedikter, forfatter og som en dyktig forkynner. Han har skrevet flere store salmer som hører med blant de fineste juvelene som vår kirke eier. Mest kjent er han kanskje for salmene Å tenk når engang samles skal, Tenk når engang den tåke er forsvunnet og Herre vår Gud med det ømmeste hjerte.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han ser hver en lengsel i sjelens grunn
som etter det evige higer,
han hører hvert sukk som i nattens stund
fra dypet til himmelen stiger.

Wexels var en bønnens mann. Det ser vi også i denne salmen. Selv om det kan være mørkt omkring oss, så vet Gud om hvor vi er. Og Gud hører vår bønn selv om den ikke alltid er så klart formulert. Han vet om og ser hver en lengsel og hvert et sukk som i nattens dype mørke stiger opp til hans evige lyse himmel og roper om hjelp. Gud kjenner oss bedre enn vi selv og vet hva som tjener oss best selv om det noen ganger kan drøye med svar.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han tenner sitt lys på den villsomme vei,
hans stjerne for ånden opprinner,
den stråler og vinker og stanser ei
før hjertet sin Frelser finner.

Her kan vi se hvor eminent en sjelesørger Wilhelm Andreas Wexels egentlig er. Han kjenner til den troendes kamp, men han vet også hvor trøsten er å finne. Spesielt har trolig salmens siste strofe vært til hjelp og oppmuntring for mange: “Og finner du ham, da finner du alt / hva hjertet kan evig begjære / da reiser seg atter hvert håp som falt / og blekner så aldri mere.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Og var du enn skjult i den mørkeste vrå,
og kjente du ingen på jorden,
og var du blant dem som i sorg måtte gå,
den aller elendigste vorden.

Vi finner også klare bibelske paralleller mellom Salme 72 i Bibelen og teksten i salmen Så vide om land som sol mon gå. Vi leser fra Salme 72, 5: ”La ham leve fra slekt til slekt, så lenge sol og måne er til!” Og slutten av salmen er slik: ”La navnet hans bestå til evig tid, skyte friske skudd så lenge solen er til! De skal velsigne seg ved ham, alle folk skal prise ham salig. Velsignet er Herren, Israels Gud, han som gjør under, bare han, og velsignet er hans herlige navn til evig tid! Hele jorden skal fylles med hans herlighet. Amen! Ja, amen! Bønnene av David, Isais sønn, er til ende.” (Salme 72, 17-20). Isac Watts kjente misjonssalme Jesus shall reign where’er the sun, som i Smemo sin oversettelse lyder Jesus skal rå så vidt som sol, er for øvrig skrevet direkte over Salme 72 i Bibelen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og tårnet seg synder som fjell i sky,
og sortnet enn alt for ditt øye,
og kjentes hvert minne så tungt som bly,
og så du kun lyn i det høye.

Også Salme 139, som vi siterer etter 1978 utgaven av Bibelen, forteller at Gud kjenner oss og vet om oss i alle situasjoner: ”Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt borte fra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der. Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast. Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt», så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset. For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.” (Salme 139, 1-14).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Å, higer din sjel mot sannhets Gud,
og kaller på ham du der inne,
så vet han vei for sitt nådebud,
din Frelser du visst skal finne.

Wilhelm Andreas Wexels var en stor forkynner og salmedikter. I omfang har han ikke skrevet så mye, men mange av salmene hans er kjennetegnet ved dyp åndelig fromhet, varm nestekjærlighet og ekte kristen himmellengsel. Det har vært hevdet at vår store nasjonale salmedikter og kirkeminister i Sverderup-regjeringen, Elias Blix, ofte gikk og hørte Wilhelm Andreas Wexels preke i Vor Frelsers kirke i Kristiania. Det er nok ikke helt riktig. Men han uttaler seg svært positivt om ham. ”Jeg har hørt de fleste prester her i Kristiania og etter min mening er stiftsprost P. A. Jensen den mest veltalende, men W. A. Wexels både den lærdeste og hjerteligste”, skriver Anders Aschim. Det var nok heller glissent i kirkebenken i Wexels første år som prest. Men da de store vekkelsene i midten av 1800-tallet også nådde hovedstaden, talte Wexels nesten for fullsatt kirke hver eneste søndag. Og selv om Wexels verken ble prost eller biskop var han lenge den dominerende kraften i hovedstadens kirkeliv. Wexels var en av de første som diktet en norsk misjonssalme og han var for øvrig også den første som gav ut et teologisk tidsskrift i Norge.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Og finner du ham, da finner du alt
hva hjertet kan evig begjære,
da reiser seg atter hvert håp som falt,
og blekner så aldri mere.

Kilder:

Bibelen (2011)
Bibelen (1978)

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 388
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 1132-1136

Alt står i Guds faderhånd

Alt står i Guds faderhånd.

Salmen er skrevet av Nikolai Frederik Severin Grundtvig i 1856. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 308 med tre strofer. I Dansk Salmebog finner vi den som nummer 375 med tre strofer. Salmen står her plassert under ”De helliges samfund – Fællesskabet”. Melodien er ved Thomas Laub fra 1916. I den norske salmeboken finner vi salmen under temaet ”Guds omsorg”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Alt står i Guds faderhånd,
hva han vil, det gjør hans Ånd,
av Guds nåde, til Guds ære
evig glade skal vi være
/: i vår Herres Jesu navn! :/

Salmen er blitt kalt en ”sammentrængt lovsang” (J. Loft). Den synges ofte til vielser i kirken. Og mange er begeistret for den, også i Norge. Bjørnstjerne Bjørnson uttale en gang at hvis danskene kun hadde én salme, og det var Alt står i Guds faderhånd, så hadde de mere enn alle andre salmer til sammen. Også Matias Skard fant den verdifull og oversatte salmen til nynorsk med tittelen Alt stend i Guds faderhand. I Norge benyttes det ellers en melodi av Ivar Widéen fra 1912 til salmen. Alt står i Guds faderhånd har en lett og glad tone der de tre siste verselinjene i hver strofe gjentas på slutten gjennom hele salmen: ”Av Guds nåde, til Guds ære / evig glade skal vi være / i vår Herres Jesu navn.” Grundtvig satte ”Vorherres glæde” som overskrift på salmen sin.

Vi siterer strofe to (NoS):

Visse på at arv og lønn
har vi med Guds egen Sønn,
av Guds nåde, til Guds ære
evig glade skal vi være
/: i vår Herres Jesu navn! :/

Salmen ble sunget under vielsen av daværende kronprins Harald og Sonja Haraldsen i Oslo Domkirke 29. august 1968. Det er en fin måte å innlede et ekteskapelig samliv på. Gud er med oss på alle våre veier. Derfor kan vi tross alt løfte våre hoder. Vi er i pakt med de krefter som er sterkere enn alt annet. Ikke noe her i denne verden kan formørke eller ødelegge vår tilværelse her på jorden så lenge vi holder oss nær til Jesus.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Felles om hans liv og fred,
lys og kraft og herlighet,
av Guds nåde, til Guds ære
evig glade skal vi være
/: i vår Herres Jesu navn! :/

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Om salmen på Store norske leksikon
Salmen på Danske Salmebog Online
Hellerup kirkes sogneblad november 2010

Jesus tek seg av den eine

Jesus tek seg av den eine.

Sangen er skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1969. Vi finner den i sangboken Syng for Herren – Sanger 05 og i Rop det ut (RoD) som nummer 219 med fire strofer. Tonen er ved Mons Leidvin Takle fra 1983 og senere også ved Gunnstein Draugedalen som har spilt sangen inn på plate.

Vi siterer strofe en (RoD):

Jesus tek seg av den eine,
som om ingen andre var.
Han har tid for deg når hine
tid og time ikkje har.

Trygve Bjerkrheim forteller selv at sangen ble til etter et møte i Misjonssalen i Oslo søndag 19. januar 1969. Birger Breivik talte om Jesu møte med den samaritanske kvinnen ved Sykars brønn. “Jesus tek seg av den eine, som om ingen andre var”, sa Breivik den gangen. Tankene formet seg til en sang i Bjerkrheims diktersinn. Sangen er senere oversatt til færøysk som Jesus leitar upp hin eina, til dansk som Jesus tar sig af den ene og til islandsk som Jesús manni eina annast.

Vi siterer strofe to (RoD):

Jesus tek seg av den eine,
nett som doggi glitreklår
i den stille sumarstundi
heile morgonsoli får.

I strofe to møter vi to av hovedstrømmene i Trygve Bjerkrheims diktning: Naturen og frelsen. På samme måten som Elias Blix, bruker han bilder fra norsk natur til å skildre åndelige sannheter. Vi møter doggen, sommeren, morgenen og solen i en og samme strofe. Dette binder han sammen med hovedtanken i hele diktet: ”Jesus tek seg av den eine.” Jeg er verdifull i Guds øye.

Vi siterer strofe tre (RoD):

Jesus tek seg av den eine,
om du minst av alle var.
Han vil møte deg med kjærleik,
som ein trufast bror og far.

Jesus var på vei fra Judea til Galilea og hadde tatt en omvei gjennom Samaria. Her ved Sykars brønn møter han en kvinne og ber henne om vann. Det var uhørt at jøder og samaritanere skulle snakke med hverandre. I tillegg var det ikke vanlig at en ukjent mann tok kontakt med en kvinne. Her bryter Jesus med normal skikk når han ber en kvinne om vann. Men Jesus visste om henne. Hun kom til brønnen på et tidspunkt det ikke var vanlig å hente vann fordi hun ikke ønsket å bli sett. Men etter at Jesus hadde fått vann, lot hun vannkrukken stå og løp inn til byen for å fortelle om Jesus. Underet var skjedd i hennes liv. Hun hadde møtt Jesus. “Jesus tek seg av den eine, som om ingen andre var.” Slik er Jesus.

Vi siterer strofe fire (RoD):

Jesus tek seg av den eine.
Sæl kvar ein som går til han.
Dag for dag han vil deg leia
til du når det gode land.

Kilder:

Syng for Herren (2005)
Rop det ut (1989)

Asbjørn Kvalbein (2008), s. 116
Tobias Salmelid (1997), s. 213
Trygve Bjerkrheim (1989), s. 57

Menighetsblad for Kragerøkirkene 2008, nr 2

Sangen er gjengitt med tillatelse fra Lunde Forlag.