Der mange skal komme fra øst og fra vest

Der mange skal komme fra øst og fra vest.

Salmen er skrevet av Magnus Brostrup Landstad i 1861. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 241 med syv strofer. Her står salmen plassert under ”Bots- og bededag”, mens Landstads reviderte salmebok har den under ”3. søndag etter treenighet”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Der mange skal komme fra øst og fra vest
og sitte til bords i Guds rike,
med Abraham, Isak og Jakob til gjest
hos ham som bød inn oss å stige!
Miskunne deg over oss, Jesus!

Salmen bygger bl. a. på ordet i Matt. 8, 11. Vi siterer fra Matt 8, 5-13: ”Da Jesus var på vei inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og bad om hjelp. «Herre,» sa han, «tjeneren min ligger lam hjemme og har store smerter.» Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk. For jeg står selv under kommando, men har også soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.» Jesus undret seg da han hørte dette, og sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner.» Til offiseren sa Jesus: «Gå hjem! Det skal bli som du trodde.» Og tjeneren ble frisk i samme stund.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men de som hovmodig i tro på seg selv
vil bort fra Guds nåde seg vende,
fordømmes og taper sitt liv og sin sjel.
De kan ei Guds kjærlighet kjenne.
Miskunne deg over oss, Jesus!

Det kan også være naturlig å knytte salmen til 3. søndag etter pinse. Her handler tekstene om bl. a. Det store gjestebudet. Denne prekenteksten finner vi i Luk 14, 16-24: ”Jesus sa: Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: «Kom, nå er alt ferdig!» Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: «Jeg har kjøpt et jordstykke og må ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.» En annen sa: «Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.» Og en tredje sa: «Jeg har nettopp giftet meg, så jeg kan ikke komme.» Tjeneren kom tilbake og fortalte dette. Da ble hans herre harm og sa til ham: «Gå straks ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.» Snart kunne tjeneren melde: «Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass.» Da sa herren til tjeneren: «Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få være med i mitt gjestebud.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud, hjelp oss å høre med kjærlighets brann
vår hyrde som lokker så blide,
så vi kunne skynde oss, kvinne og mann,
og samle oss hos ham i tide.
Miskunne deg over oss, Jesus!

Det var vanlig på Jesu tid at når det skulle inviteres til gjestebud, så ble dagen kunngjort i god tid på forhånd. Jesus var selv bedt i selskap denne dagen hos en fariseer. Det var sabbat og vedkommende var også medlem av Rådet. Siden Jesus skulle spise hos fariseeren, var naturlig nok alles øyne festet på ham. De fulgte nøye med. Ikke alle likte Jesu holdning. Han brøt datidens takt og tone ved at også var sammen med tollere og syndere. Det holdt fariseerne seg for gode til. Trolig var det flere skriftlærde også i selskapet. En av gjestene sier nemlig til Jesus: ”Salig er den som får sitte til bords i Guds rike”. (Luk 14, 15). Men han blir irettesatt av Jesus som forteller lignelsen om ”Det store gjestebudet”. I parallellteksten hos Matteus heter avsnittet til og med ”Lignelsen om kongesønnens bryllup”. Er det dette Landstad har i tankene, så har han til og med knyttet sammen hyrdemotivet og brudemotivet i salmen sin. I strofe tre omtales Gud som vår ”hyrde som lokker så blide”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gid jeg måtte finnes, og alle med meg
i Herrens beseglede skare.
Gud føre oss nådig til himlen hos seg
og fri oss fra helvedes fare!
Miskunne deg over oss, Jesus!

Da tiden for gjestebudet var der, ble tjeneren sendt av sted for fortelle de innbudte når de kunne komme. Alt var ferdig og nå fikk de også vite klokkeslettet. Men mange sa nei selv om de tidligere hadde akseptert invitasjonen. Derfor ble det iverksatt både en plan b og en plan c. Selskapet ble ikke avlyst. De opprinnelige gjestene ville ikke komme. Nå gikk i stedet invitasjonen ut til de andre som fra først av ikke var invitert til selskapet. Augustin skal en gang ha uttalt at «Gud ønsker bestandig å gi gode ting til oss, men våre hender er for fulle til å motta det.» Er det slik at vi er så opptatt med alt annet så Guds rike kommer i andre rekke? Hver strofe i salmen avsluttes for øvrig med: «Miskunne deg over oss, Jesus!» Det understreker både alvoret i bots- og bededagen, samt fortvilelsen over at så mange ikke vil ta imot Jesu invitasjon til det store gjestebudet hjemme i himmelen hos Gud.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gud, gi meg å være den salige gjest
som sitter hos kongen for borde,
å være hos ham i den evige fest
når her de meg gjemmer i jorde!
Miskunne deg over oss, Jesus!

Det er nesten noe naturstridig i dette at så mange ikke ville komme i gjestebudet. Mange hadde unnskyldninger. En hadde kjøpt seg en åker. En annen hadde nettopp giftet seg. Og en tredje hadde kjøpt seg fem par okser og skulle ut å prøve dem. Ingen av dem kunne komme. Det er litt merkelig. Slik står det i Skriften: ”Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: «Kom, nå er alt ferdig!» Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Da glemmes det kors som på jorden jeg bar,
da slukner så mildelig sorgen,
da skal det bli klart, det som gåtefullt var,
da rinner den lyse dags morgen.
Miskunne deg over oss, Jesus!

Men det finnes egentlig ingen unnskyldning for ikke å ta imot invitasjonen fra Jesus. For det første: Alt er ferdig. Det er ikke noe vi skal gjøre. Vi er bedt om å komme som vi er. For det andre: Det er plass nok til alle. Ingen er uteglemt. Alle blir regnet med. Også de som ikke ville trodd at de skulle bli invitert, ble ønsket velkommen. Tjeneren ble sendt ut en gang til for å be inn folk: ”«Gå straks ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.» Snart kunne tjeneren melde: «Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass.» Da sa herren til tjeneren: «Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. Og for det tredje: Det er ennå tid. Så lenge det er tid, er det plass. Men en dag blir det fullt. Dørene blir lukket og festen kan begynne. Den tar aldri slutt. Hos Gud er evig fryd og glede.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Da toner det gjennom den himmelske hall
en lovsang med fryd uten like.
For tronen og Lammet de salige skal
få juble i himlenes rike.
Miskunne deg over oss, Jesus!

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1984)

Salmen på CyberHymnal
Den frie norske salmesiden

Magnus Brostrup Landstad på Wikipedia
Magnus Brostrup Landstad på CyberHymnal