Gud Faders vesle barn eg er

Gud Faders vesle barn eg er.

Salmen er skrevet av presten, biskopen og salmedikteren Bernt Støylen i 1916. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 496 med tre strofer. Salmen står plassert under temaet “Trygghet og glede”. Melodien er ved Henrik Tofte fra 1903.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gud Faders vesle barn eg er
og høyrer honom til.
Frå Gud eg alt det gode fær,
eg honom lyda vil.

Dette er en salme om at det er godt å få høre Herren til. Salmen understreker Guds omsorg og gode vilje. Barnet hører Guds rike til. Gud våker over sitt kjære barn og hans engler beskytter fra farer. “Gud Fader” gjentas i alle tre strofene og understreker at Gud ser sitt barn dag og natt og bærer det på sine hender.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud Fader ser meg dag og natt
og er meg alltid nær.
Han vaker for sin vesle skatt,
hans englar kring meg er.

Salmen kan synges i mange sammenhenger. Den passer både som barnesang og som en kveldsbønn. Noen bruker også salmen under begravelser. Det er rom for den i Jesu favn som søker sin tilfukt i ham både i liv og i død. Nynorsk Salmebok har for øvrig salmen som nummer 644 under temaet “Far og mor og born”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gud Fader meg på hender ber
og tek meg i sin famn,
og alt det vonde som eg gjer,
forlèt i Jesu namn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Ivar Holsvik (1950), s. 156-158
P. E. Rynning (1967), s. 358
Tobias Salmelid (1997), s. 378-380
John Stene (1933), s. 183-194
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 993-1001

Hjelp meg Herre Krist å strida

Hjelp meg, Herre Krist, å strida.

Salmen er skrevet av Anders Hovden i 1915. Vi finner den i Norske Salmebok (NoS) som nummer 451 med to strofer. Den er plassert under ”Troens strid og seier”. Melodien er ved Hans Ihlen Nistad fra 1933.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hjelp meg, Herre Krist, å strida
i di kraft den gode strid,
fylg meg alltid ved mi sida,
fylg meg all mi levetid!
Svimrande ved syndedjupi
viljeveik eg falla kan,
Herre, lei meg langs med stupi
med di sterke frelsarhand!

Det er mange ord i Bibelen som handler om strid og seier. Jesus sier kjemp for å komme inn i Guds rike. Men i denne sammenhengen er det nok mest troens kamp salmisten har i tankene: ”Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet på at han skal komme.” (2. Tim 4, 7-8).

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, kor sælt om eg kan svara
når til siste kveld det lid
og or verdi eg skal fara:
«Eg har stridt den gode strid,
trui har eg halde herdig,
vel fullenda livsens ferd,
rettferdskransen no ligg ferdig
for meg i ei betre verd!»

Kilder:

Bibelen (2011)
Norsk Salmebok (1985)

I himlen der er det alltid helg

I himmelen, der er det alltid helg.

Salmen er skrevet av Bernt Støylen i 1886. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 189 med fire strofer. Salmen er plassert under ”Søndag seksagesima”. Melodien som er oppgitt er Apostlene satt i Jerusalem.

Vi siterer strofe en (NyS):

I himmelen, der er det alltid helg,
Og song gjennom lufti ljomar,
Og der andar vinden so rein og fjelg,
Og marki stend full av blomar.

Det er liten tvil om at dette er en vakker lyrisk tekst. Bolling og Rynning er veldig begeistret for salmene til Støylen. Hymnologen Blom-Svendsen er derimot mer kritisk. Denne salmen ble da heller ikke ført videre. Det ble imidlertid en oversettelse. Salmen I himmelen, i himmelen er en oversettelse fra 1917 på nynorsk av den gamle Laurinus-salmen fra 1622. Salmen I himmelen, der er det alltid helg er likevel interessant siden det er en av de aller første salmene som Bernt Støylen skrev.

Vi siterer strofe to (NyS):

I himmelen lufti er fjelg og rein,
So hjartesåri kann grødast,
Men her hev me sorger og mange mein,
Og sårt me i syndi mødast.

Salmen ble første gang publisert som nummer 1 av Stille Stunder fra 1889. Her var tittelen på salmen litt annerledes enn den vi har i dag. Originalt var salmen på seks strofer med tittelen I verdi er ingen drikk so sunn. De fire strofene vi har av salmen i Landstads reviderte salmebok (236) og i Nynorsk Salmebok er strofe 3, 4, halve 1 og 2, samt strofe 6.

Vi siterer strofe tre (NyS):

I himmlen, der er ein helsebrunn
Som såraste verk kann grøda,
Ei kjærleiks kjelda so klår og sunn,
Der gløymer me sorg og møda.

Salmen er inspirert av den gamle epistelteksten for søndag seksagesima om Paulus som ble rykket inn i den 3. himmel. Den handler om det kristne håp. Jordens sorg og møye er glemt mot saligheten hjemme hos Gud: ”Jeg må altså skryte av meg selv, enda det ikke tjener til noe. Jeg kommer nå til de syn og åpenbaringer jeg har fått fra Herren. Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det. Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det – og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale. Dette mennesket kan jeg være stolt av. Men meg selv vil jeg ikke være stolt av, i så fall bare av mine svakheter. Og selv om jeg skulle ønske å være stolt, ville jeg ikke være fra forstanden, for det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre seg større tanker om meg enn de får når de ser og hører meg. For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.” (2. Kor 12, 1-10).

Vi siterer strofe fire (NyS):

Vår synd ho er sona med Kristi blod,
Som hev ned på krossen runne.
Og sjeli er lækt i livsens flod,
Der hjarta vårt fred hev funne.

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1979)

P. E. Rynning (1967), s. 135-136
John Stene (1933), s. 186

Bernt Støyen på Wikipedia
Bernt Støyen på CyberHymnal

Ditt barn eg no vil vera

Ditt barn eg no vil vera.

Teksten ble skrevet av Bernt Støylen i 1906 og melodien er ved Melchior Vulpius fra 1609. Vi lærte salmen utenat i skolen før i tiden. Jeg husker den fremdeles etter over 50 år. Salmen står i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 665 med en strofe.

Vi siterer strofe en, første del (NoS):

Ditt barn eg no vil vera,
min Gud og Fader god!
Din vilje vil eg gjera,
lær meg ditt ord og bod!

Salmen ble første gang publisert i Stille Stunder nummer 51, 1906. Senere kom den også med i Salmar fra 1920. Salmen har fulgt salmebøkene våre fra Landstads reviderte salmebok som nummer 675 og Nynorsk Salmebok som nummer 531. Vi finner salmen under overskriften ”Barnelærdommen”.

Vi siterer strofe to, andre del (NoS):

Ber meg på dine hender,
vis meg den rette veg,
så kvar eg foten vender,
eg alltid fylgjer deg!

Sammen med Magnus Brostrup Landstad, Elias Blix og Anders Hovden regnes Bernt Støylen som en av de fire store innenfor norsk salmediktning. Vi finner 20 originale salmer av ham i Norsk Salmebok (1985). Landstads reviderte salmebok har 10 av hans egne og 5 oversatte Støylen-salmer, mens vi i Nynorsk Salmebok finner ikke mindre enn 62 originale salmer av Bernt Støylen. Salmen Ditt barn eg no vil vera er kort, men den er sammen med Til kjærleik Gud oss skapte en av de mest kjente salmene etter Bernt Støylen. Første del av salmen handler om å gjøre Guds vilje, mens andre delen understreker tryggheten ved å være et Guds barn. Det er en salme for alle kristne selv om verset i utgangspunktet er skrevet som en bekjennelsessalme for konfirmanter (Holter).

Vi siterer hele salmen (NoS):

Ditt barn eg no vil vera,
min Gud og Fader god!
Din vilje vil eg gjera,
lær meg ditt ord og bod!
Ber meg på dine hender,
vis meg den rette veg,
så kvar eg foten vender,
eg alltid fylgjer deg!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Stig Wernø Holter (2011), bd 1, s. 196-197
P. E. Rynning (1967), s. 52
Tobias Salmelid (1997), s. 401

Bernt Støyen på Wikipedia
Bernt Støyen på CyberHymnal
Bernt Støyen på Den frie norske salmesiden
Bernt Støyen på Store norske leksikon

Salmen spilt på YouTube

Jeg er hos Gud i nåde

Jeg er hos Gud i nåde.

Salmen er skrevet av den norske vekkelsespredikanten og folkeopplysningsmannen Hans Nielsen Hauge i 1799. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 77 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 138 med fem strofer. Salmen ble bearbeidet av Gustav Jensen i 1909. Melodien er Nu hjertelig jeg lenges eller Melchior Teschner fra 1613. (NoS 2013).

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg er hos Gud i nåde,
hva skader verden meg
om den en stund får råde
og stenger meg min vei!
Vil den mitt legem binde
i fengslets mørke skjul,
skal ånden seier vinne
og holde glad sin jul.

Julaften 1799 satt Hans Nielsen Hauge i rådhusarresten i Trondheim og skrev salmen Jeg er hos Gud i nåde. Det var i på denne tiden forbudt for lekmenn å tale Guds Ord. Loven var laget for å forhindre at vranglæren skulle spre seg. Men den hadde uheldige sideeffekter. Folk som gikk lovlige ærender med Guds Ord, ble også rammet. For Hans Nielsen Hauge førte det til stadige konflikter med øvrigheten.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den vantro flokk ei fatter
hva Åndens virkning er,
men møter dem med latter,
som har sin Jesus kjær.
Å, visste bare alle
hva tjener oss til fred;
Gud fri oss fra å falle
i mørkets avgrunn ned.

I forkant av arrestasjonen hadde Hans Nielsen Hauge virket på Leinstranda i Meldalen i Sør-Trøndelag. ”Flere av de som var henfalne i svir og drikk i området, omvendte seg etter å ha hørt Hauges forkynnelse. De ble gode borgere. Drikkelag ble byttet ut med kristen sang, og slagsmål med fred. Lensmannen og presten kom for å undersøke hva Hauge drev med, og han ble kalt inn til avhør. Neste dag sendes han til rådhusarresten hos politiet i Trondheim, to dager før julaften i 1799”, kan vi lese på bloggen Herrens ærend har hast. Og det var altså her han skrev ned denne salmen. Det var nok en merkelig julaften det året. Salmen har sin plass på martyrenes søndag i Norsk Salmebok, 2. juledag. Den er opprinnelig på syv strofer.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår Gud oss trofast lover
at han hver sjel vil fri
som her i livet våger
å vandre sannhets sti,
som ei lar seg forføre
av verdens falske skinn,
med faste trinn vil gjøre
helt i Guds rike inn.

Hauge er ikke kjent for å være noen rimmester. Det var derfor nødvendig å revidere salmen da den skulle tas med i salmeboken. Men bare det at den er skrevet av Hans Nielsen Hauge og den har en så spesiell bakgrunn, har likevel forsvart dens plass i salmeboken vår. Etter ordlyden i tittellinjen kunne salmen like godt ha vært skrevet av både Kingo, Brorson eller Landstad. Vi finner den for øvrig også i Norsk Salmebok fra 2013 som nummer 75 under ”Stefanusdagen”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Guds nåde oss forene
og stå oss kraftig bi,
så vi ham rett kan tjene
og følge sannhets sti,
så vi, som lysets slekter,
med samme tro og sinn,
for ham oss selv fornekter,
i himlen trenger inn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Ragnar Grøm (2012), bd 2, s. 257-261
Tobias Salmelid (1997), s. 197
Lars Aadland (1962), bd 1, sp. 1061

Herrens ærend har hast
Om H. N. Hauge på Den frie norske salmesiden
Om salmen Jeg er hos Gud i nåde på Wikipedia

Frelser mer enn liv for meg

Frelser, mer enn liv for meg

Salmen er skrevet av Fanny Crosby i 1875 og oversatt til norsk av Elevine Heede. Vi finner den i Sions Harpe II (SiH) fra 1912 som nummer 98 med tre strofer og refreng. I Metodistenes Salmebok står sangen som nummer 365. Melodien er ved William H. Doane.

Vi siterer strofe en (SiH):

Frelser, mer enn liv for meg,
Jeg forlater meg på deg;
Hold meg ved ditt dyre blod
Alltid nær ved korsets fot.

Den engelske tittelen er Savior, more than life to me. Det var i 1875 at Mr. Doane sendte melodien til Fanny Crosby, og ba henne skrive en salme med tittelen «Hver dag og time.» Salmen fylte den blinde sangforfattteren med glede. Hun følte seg sikker på at Gud ville velsigne mange hjerter gjennom denne salmen. Og hennes håp er gått i oppfyllelse for millioner av mennesker er blitt fornyet og styrket ved å ha sunget den, skriver engelske CyberHymnal.

Vi siterer koret (SiH):

Hver en dag, hver en stund,
Hjelp, at jeg av hjertens grunn
Elsker deg, o Jesus min,
La meg alltid være din!

Fanny Crosby ble ikke født blind, men hun husker trolig ikke noe fra hun kunne se. Hun ble blind før hun selv kunne snakke. Men Fanny Crosby lot aldri blindheten hindre henne i å tjene Herren. Allerede i ung alder fikk hun kjennskap til troens vei gjennom gudhengiven bestemor som oppfostret henne. Hennes far døde mens hun fortsatt var et spedbarn og moren måtte arbeide for å tjene til livets opphold for familien. Det ble hennes bestemors oppgave å ta seg av Fanny allerede fra hun var liten. Og sangen Savior, more than life to me var en spesiell sang som Fanny Crosby holdt spesielt nært til sitt hjerte i mange år.

Vi siterer strofe to (SiH):

Gjennom dette støvets land
Led meg kjærlig, Frelsermann!
Hvis jeg skal din himmel nå,
Må du aldri fra meg gå.

W. Howard Doane var en nær venn av Fanny Crosby. Han var en stor musiker og i tiden han jobbet på Woodstock Academy hjalp han til med å dirigere kor. Men hans kall var faktisk ikke musikk. Doane var president for et trebearbeidingsfirma i Cincinatti i Ohio. Men han var glad i musikk og Gud gjorde det slik at ham viet til kristne musikkindustrien. Han skrev også salmer og melodier for søndagsskolen og ledet søndagsskolegudstjenestene i kirken sin i Cincinnati i Ohio.

Vi siterer strofe tre (SiH):

Måtte jeg alt mer og mer
Deg av hjertet have kjær,
Inntil jeg i himmerik
Bliver deg for evig lik.

Kilder:

Sions Harpe (1912)

Salmen på CyberHymnal
Fanny Crosby på CyberHymnal

O Jesus Krist jeg flyr til deg

O Jesus Krist, jeg flyr til deg.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1740. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 2013 som nummer 399 med tre strofer. Salmen ble oversatt til bokmål av Ole Petter Petersen i 1867 og til nynorsk av Bernt Støylen i 1906. Melodien er Scottish Psalter 1615. Norsk Salmebok fra 1985 har salmen som nummer 394 under temaet “Bot om omvendelse”. Salmen er trolig fritt oversatt og gjendiktet på norsk etter Jesus, to Thee I now can fly.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Jesus Krist, jeg flyr til deg,
la meg din nåde få!
Men vender du deg bort fra meg,
hvorhen skal jeg da gå?

Charles Wesley regnes som Englands største salmedikter. Han fornyet salmesangen og innførte både nye tekster og melodier til salmene. Wesley fortsatte det arbeidet som Isaac Watts hadde påbegynt. Tidligere var det ikke vanlig med salmesang i den engelske kirken. Men det var ikke enkelt. Både Watts og Wesley var dissentere og ble motarbeidet av den etablerte kirken. Salmene deres er likevel blitt stående og er sunget og elsket langt utenfor landets grenser. De er oversatt til en rekke språk.

Vi siterer strofe to (NoS):

Foruten deg er på vår jord
ei noen frelser sann.
Du ene har det livets ord
som syndre frelse kan.

Wesley var ikke bare metodistisk predikant. Han sang også metodismen inn i folks hjerter. Wesley var prest, salmedikter og komponist. Han kan også sies å ha formet bevegelsen slik at den i dag regnes for å være en svært glad og syngende kristen menighet. Det finnes ikke noen annen vei til frelse enn gjennom Jesus Kristus og ham alene. Da blir det også jubel og lovsang.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Nå ber jeg deg, o Jesus god,
min synd du meg tilgiv.
La sjelen renses i ditt blod,
og gi meg evig liv.

Kilder:

Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 223
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 53-54

Charles Wesley på Wikipedia
Charles Wesley på CyberHymnal

Som et barn så mangen gang

Som et barn så mangen gang.

Salmen er skrevet av presten og salmedikteren Jonas Dahl og ble første gang publisert i Norsk Salmeverk i 1910. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 275 med fire strofer. Salmen står her plassert under ”Midtfastesøndag”. Melodien til salmen er koralen Frykt, mitt barn, den sanne Gud.

Vi siterer strofe en (LR):

Som et barn så mangen gang
Søker til sin faders fang,
Der er all ting godt og vel –
Nettopp sådan går jeg selv
Som et lite barn til min,
Ser ham dypt i øyet inn,
Legger til hans bryst mitt kinn.

Fredrik Wisløff har skrevet en liten andaktsbok. Den var lest og elsket av mange før i tiden. Det var korte stykker for hver dag i året. Utgangspunktet kunne være et bibelord eller et lite salmevers. Tittelen på boken var På vår Herres fang. Den forteller nettopp om det gode og trygge ved å høre Jesus til. Gud vet hva vi trenger og han har omsorg for oss i alle ting.

Vi siterer strofe to (LR):

Ord er altfor armt og smått,
Jeg vil være – være blott
Helt og holdent, Gud, hos deg,
Større gode gives ei,
Og jeg glemmer livets larm,
Og jeg hviler trygg og varm
I min Faders ømme arm.

Min far satte ofte på Herren fang. Da jeg kom ned om morgenen fant jeg ham ofte med en Bibel: Kaffekoppen, bibelordet og en skje med honning. Det var manna for sjelen. Det varmet og det næret. Vår tid er blitt så oppjaget. Vi trenger tid til å sitte på Frelserens fang. Her får vi høre han salige og livgivende ord.

Vi siterer strofe tre (LR):

Om det skymrer, så jeg ser
Ingen ting omkring meg mer,
Desto bedre føler jeg
At jeg er hos deg, hos deg.
Hva jeg trenger, vel du vet,
Det er bare kjærlighet,
Og så atter kjærlighet.

Stille Stunder er et kristelig oppbyggelsesblad. Det er det neste eldste bladet på nynorsk som fremdeles kommer ut. Stille Stunder ble grunnlagt av Volda-presten Johannes Barstad i 1889 og han redigerte det i over førti år. Bladet publiserte også salmer av blant annet Elias Blix, Anders Hovden og av Johannes Barstad og var således en viktig kulturformidler i kristen-Norge. Vi trenger slik små oaser så vi ikke tørker ut i hverdagen. Tittelen har muligens inspirert utgiverne av andaktsboken Stille stunder på veien hjem. Her deler kristenledere i Norge med oss troens sannheter for hver dag i året. Slik får også i dag sitte på Jesus fang og lytte til ordet. Jonas Dahls salme er en slik liten enkel tekst om det ene nødvendige: Lytt til Herrens Ord! Det er ”en stille stund ved Jesu føtter.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Takk for denne stille stund!
Jeg har fred til hjertebunn.
Med hva livsmot imot før
Åpner nu jeg livets dør!
Frisk og freidig går jeg ut,
Mens en avglans bærer bud
At jeg kommer fra min Gud.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

Om Stille Stunder på Allkunne