Skriv deg Jesus på mitt hjerte

Skriv deg Jesus på mitt hjerte.

Salmen er skrevet av den danske biskopen Thomas Kingo i 1689. Han tilhører barokkens tidsalder på samme måte som vår egen Petter Dass. Men på mange måter foregriper han både ortodoksien og pietismen. Kingo følger ortodoksiens omvendelsesskjema, men han er pietist i sin inderlighet og sin Kristus-sentrerte tro.

Vi siterer salmen som i våre norske sang- og salmebøker kun har en strofe:

Skriv deg Jesus på mitt hjerte,
Du min konge og min Gud!
At ei lyst ei heller smerte
Deg formår å slette ut;
Denne innskrift på meg sett:
Jesus utav Nasaret,
Den korsfestede, min ære
Og min salighet skal være!

Norsk Salmeleksikon, samt Arkiv for Dansk Litteratur oppgir at salmen opprinnelig er på 29 strofer. Skriv deg Jesus på mitt hjerte er strofe nummer 15.

Vi siterer strofen ut fra originalteksten slik vi finner den i Arkiv for Dansk Litteratur:

Skriv dig JEsu paa mit hierte,
O min Konge og min Gud!
At ey Vellyst eller smerte
Dig fomaar at slette ud;
Denne Opskrifft paa mig sæt:
JEsus udaff Nazareth
Dend Korsfæste, er min Ære,
Og min Salighed skal være.

Den norske teksten ligger her så nær opp til den danske som overhodet mulig. Men siden salmen bare har en strofe i den norske sangbøkene fra 1962 og 1983, er den plassert under temaet Avslutning. Landstads reviderte salmebok tar også bare med en strofe, men salmen står her under «Jesu lidelse». Norsk Salmebok (NoS) har derimot strofen under overskriften «Til slutning». Her finner vi salmen som 597 med en strofe.

Salmen Skriv deg Jesus på mitt hjerte er med andre ord en pasjonssalme og det er som «påskens dikter» at Thomas Kingo er mest kjent. Salmene Se nu hvor Jesus treder, Som den gylne sol frembryter og Opp sjel, bryt søvnen av er alle eksempler på lidelsessalmer, plassert under temaet «Påske» i Sangboken (1962). I den gamle danske salmeboken var alle strofene i salmen Skriv dig, Jesus, på mitt hjerte tatt med. Men i den nye utgaven fra 2003 er salmen beskåret til en strofe og salmen har fått samme tittel som i Norge: Skriv dig, Jesus, på mitt hjerte. Den er salme nummer 208 og står oppført under temaet «Troen på Guds Søn – Påske». Men hvordan lød egentlig salmens første strofe?

Vi siterer fra Arkiv for Dansk Litteratur igjen:

BRyder frem I hule Sukke
Af mit dybe hiertes Grund,
Ingen kand min sorrig slukke,
Ingen holde for min Mund!
Thi min Sorg som Hiertet bær,
Og min Indvold i mig skiær,
Skal aff mine Øyne flyde,
Og ud fra min Tunge bryde.

Det skulle ikke være nødvendig å oversette noe av teksten. Den taler for seg selv. Men vi gjør selvfølgelig Kingo mye urett ved å la dette stå uten noen videre kommentar. Salmen er et hele og den kan ikke forståes med løsrevne sitater. Og leser vi igjennom alle strofene i salmen, ser vi at det er Jesu lidelseshistorie som står i fokus i denne salmen også. Danskene hadde salmen nesten uavkortet i salmeboken av 1954, men i den nyeste danske salmeboken har den fått en beskjeden plass. I Norge var salmen glemt i mange år, før presten, forfatteren og salmebokutgiveren Wilhelm Wexels gjenoppdaget denne perlen av Thomas Kingo og hentet den frem fra glemselens land igjen.

Bakgrunnen for vår strofe er innskriften som Pilatus lar skrive på korset «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Så fortsetter Kingo med å anvende dette ordet på seg selv, Skriv deg Jesus på mitt hjerte. Det er i denne sammenhengen vi må lese strofen (NoS):

Skriv deg Jesus på mitt hjerte,
du min konge og min Gud!
at ei lyst ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus ifra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være.

For Kingo blir Pilatus sin innskrift på korset, Jesu innskrift på hans hjerte. Det er dette Kingo kan rose seg av: ”Den korsfestede, min ære / Og min salighet skal være! ”Jesus er hans ære og hans salighet. Ingen ting er større enn dette. Men det stopper ikke her. I salmens tre siste strofer har vi kommet frem til Jesu fullbyrdelse og seier på korset. Kingo trekker her linjene tilbake til syndefallet. Mennesket spiste av den forbudte frukt: ”For den slemme lyste-tann / Der i eplet turde bite.” Det er fallet som er selve årsaken til at Jesus går i døden.

Salmens tredje siste strofe lyder slik i varsom fornorskning:

Jesus dør og jorden ryster,
O mitt hjerte skjelv du da!
Dør da dere slemme lyster,
Dør og driver langt her fra!
For nå døde Gud og mann,
For den slemme lyste-tann,
Der i eplet turde bite,
Hvorfor han led dødsens kvide.

At Kingos pasjonssalmer ender med Jesu død, kan nok for noen virke tungt og dystert. Men Kingos langfredagssalme slutter ikke med sorgen over Jesu lidelse og død. Kingo kan glede seg i Jesu død, fordi han ser forbi død og grav. Han ser allerede et glimt av oppstandelsens morgen: «For mitt liv er i din død / Og der han ditt hjerte brød / Da din søte nådekilde / Meg til liv oppreise ville»:

Jesus, jeg din død begreder,
For jeg der til årsak gav;
I din død jeg meg dog gleder,
Ja mitt støv uti min grav!
For mitt liv er i din død,
Og der han ditt hjerte brød,
Da din søte nådekilde
Meg til liv oppreise ville.

Salmens siste vers er også er avslutningen på Kingos 17 pasjonssalmer. På samme måte som de to foregående strofene, munner det hele ut i en personlig bønn: ”O min Jesus, gid jeg kunne / Jesus, gid jeg kunne dog / Dø med samme ord i munne / Hvor med du din avskjed tog!” Det er trolig Jesu siste ord på korset Kingo har i tankene her: «Det er fullbrakt!» Kingo ønsker å gjøre Jesu siste ord til sine egne når han selv en gang skal dø. «Det at Jesus bøyer sitt hode, blir for Kingo en handling der Jesus bøyer seg ned mot ham, og skjenker ham det evige liv,» skriver J.E. Aamundtveit.

Vi siterer fra salmens siste strofe:

O min Jesus, gid jeg kunne,
Jesus, gid jeg kunne dog
Dø med samme ord i munne,
Hvor med du din avskjed tog!
Bøy, O bøy ditt hoved ned
Til meg uti dødsens sved,
At min sjel ditt kyss må nyte
Når jeg skal min ånd utgyte.

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Egil Elseth: Salmer og skjebner. Vers på veien gjennom kirkeåret (1994)
Egil Elseth: Thomas Kingo. Veversønnen som ble salmedikter (1985)

Jan Endre Aamundtveit: Skriv deg Jesus på mitt hjerte

Jesus Kristus er oppstanden

Jesus Kristus er oppstanden.

Dette er en kjent påskesalme skrevet av presten, lesebokutgiveren og salmedikteren Peter Andreas Jensen i 1860. Den ble første gang publisert i samlingen Kirkeaaret, en Julegave til Menigheden. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 186 med fire strofer. Det er en salme om Jesu triumferende oppstandelse og om påskedagens store seier og glede.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus Kristus er oppstanden!
Det er påskedagens bud.
Juble, kristne, med hinannen,
underet er skjedd av Gud!
Villig gav sitt liv han hen,
veldig tok han det igjen.
Bort da med langfredagssorgen!
Signe Gud vår påskemorgen!

Peter Andreas Jensen ble født i Bergen 22. desember 1812. Han tok studenteksamen i Bergen i 1831 og teologisk embetseksamen i Kristiania i 1836. Etter først å ha vært lærer noen år, og så prest i Lindås fra 1843-1848, ble han i 1848 residerende kapellan i Aker. I 1859 ble Peter Andreas Jensen utnevnt til stiftsprost i Christiania og til sogneprest ved Vår Frelsers kirke. Han ble også flere ganger foreslått som biskop, men han ønsket ikke å gå inn i gjerningen selv om han fikk flest stemmer både ved bispevalgene i Bergen i 1863 og i Hamar i 1864.

Vi siterer strofe to (NoS):

Nå er nattens mulm forjaget,
nå er tent vår livsens sol.
Nå er templets forheng draget
bort fra Herrens nådestol.
Stenen over graven lagt
veltet ble av Herrens makt.
Kristus brakte liv i døden,
han stod opp med morgenrøden.

Stiftsprost Peter Andreas Jensen er for ettertiden trolig mest kjent for leseboken sin for folkeskolen. Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet var på mange måter et nybrottsarbeid som også skapte debatt. Den er kjennetegnet ved at den inneholdt både eventyr, fabler, barnepoesi, gudesagn, religiøse tekster og stykker av Wergeland, Moe, Bjørnson, Wessel og H. C. Andersen. Leseboken kom i store opplag var skolens lesebok til den ble avløst av Nordahl Rolfsens Lesebok for Folkeskolen. For sin store samfunnsmessige innsats ble Peter Andreas Jensen utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1863.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men ved ham vi òg har vunnet
evig seier, evig fred,
og igjennom graven funnet
veien frem til salighet.
Kan Guds folk da frykte? Nei!
Om vi dør, vi dør dog ei!
Stilt i jorden støvet blunder
til det skjer, det siste under!

Men Peter Andreas Jensen har også skrevet en rekke salmer og utgitt to større salmesamlinger. Det er Freidighed i Herren, hundrede nye Psalmer fra 1855 og Kirkeaaret, en Julegave til Menigheden fra 1861. Vi finner ellers tre salmer av Jensen i Landstads reviderte salmebok. Det er også tre salmer av P. A. Jensen i Norsk Salmebok. Peter Andreas Jensen døde i Kristiania 15. juni 1867, 54 år gammel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

La oss dø så vi kan leve,
dø fra synden mer og mer,
og ved troens kraft oss heve
oppad der hvor Kristus er!
Venner, blott en liten stund,
så er endt vår siste blund.
Da skal påskemorgenrøden
bringe evig liv i døden!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), sp. 346-347
Tobias Salmelid (1997), s. 205
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 1085-1086
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 77

Det folk som sat i mørke natt

Det folk, som sat i mørke natt.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1869. Vi finner den i Nokre Salmar I , fra 1869, under Jol, med syv strofer. I senere utgaver fra 1883 [Nokre Salmer (NoS II), andre utgave] og 1891 [Nokre Salmer (NoS IV), fjerde utgave] er strofe fire sløyfet og salmen er publisert med seks strofer. Den opprinnelige tittelen var Det Folk, som fyrr i Myrker sat mens salmen i den endelige versjonen ble hetende Det Folk, som sat i myrke Natt.

Vi siterer strofe en (NoS IV):

Det folk, som sat i mørke natt
og djupe daudeskugge,
dei såg ei sol i auster spratt
med ljos og liv og hugge.
Dei såg så stor ein dag
eit ljos med ukjent lag
som over jordi rann,
og lyste vidt om land
med sumar og med sæla.

Rynning refererer Jes 9, 2 og følgende som bibelsk referanse til denne salmen. Det stemmer godt overens med innholdet i salmen til Elias Blix. Profeten skildrer Fredsfyrsten som skal komme: «Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram. Du lar dem juble høyt og gjør gleden stor. De gleder seg for ditt åsyn som en gleder seg i kornhøsten, som en jubler når hærfang skiftes. For åket som tynget folket, stangen over nakken på det og staven som driveren brukte, har du brutt i stykker som på Midjans dag. Ja, hver støvel som trampet i stridsgny, og hver kappe som er tilsølt med blod, skal brennes opp og bli til føde for ilden. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og til evig tid. Herren, Allhærs Gud, skal gjøre dette i sin brennende iver«.

Vi siterer strofe to (NoS IV)

Ei stjerna opp av Jakob stig!
Slik var den gamle spådom.
Men mang ei ætt i gravi sig
i venting, von og trå dom.
Dei venta tusen år, då rann
den stjerna klår og tendra dag på jord;
for trufast er Guds ord,
hans lovnad ja og amen.

Elias Blix har til dels gjort store rettinger og forandringer fra 1869 versjonen og opp til 1883 utgaven av salmen sin. Opprinnelig går strofe en slik: “Det Folk, som fyrr i Myrker sat / Og Daudens djupe Skygge / Og sukkad i den lange Natt / So saart um Ljos og Hygge / Dei saago braadt ein Dag / Med ukjent herlegt Lag / Ei Morgonstjerna rann / Som lyste vidt um Land / Med Sumar og med Sæla”. Det er tydelig at Blix kjente behov for å bytte ut Morgonstjerna i strofe en med Ljos for å få variasjon og ikke gjenta seg selv. Stjernen kommer igjen i strofe to som er slik i sin opprinnelige form: ”Det Stjerna var av Davids Hus / Som helge Feder sago / Men Davids Hytta fall i Grus / Og Federne alt largo / I Gravom tusund Aar / Daa rann den Stjerna klaar / Og tendrad Dag paa Jord / For trufast er Guds Ord / Hans Lovnad Ja og Amen”. I 1883 versjonen av salmen er Det Stjerna var av Davids Hus byttet ut med Ei Stjerna upp av Jakob stig! ”En stjerne som stiger opp fra Jakob” er en gammel profeti om Jesus: ”Jeg ser ham, men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel …” (4. Mos 24, 17).

Vi siterer strofe tre (NoS IV):

Sjå, hyrdingar ved Betlehem
si hjord om natti gjæta.
Då skin eit ljos, ein engel kjem
og syng med himmellæta:
“Eg ber ei tidend glad:
I Davids fedrastad
er fødd ein frelsarmann,
de teiknet kjenna kann:
Han linda ligg i krubba.

Et annet skriftsted, som Rynning videre oppgir som bibelsk referanse til denne salmen, er Luk 2, 15 og følgende vers. Vi finner beretningen om gjeterne på Betlehemsmarkene julenatt bla i Luk 1, 15-20: «Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem«.

Vi siterer strofe fire (NoS IV):

Så lat oss med dei hyrdingom
til Jesu vogga ganga
og giva honom hjarterom
og hjartehugnad fanga!
Der vert vår saknad stild,
der finn me fred og kvild,
der få me ljos og liv
som daudeskuggen driv,
der ser me Jakobs stjerna.

En kan undre seg over hvorfor salmen Det folk, som sat i mørke natt ikke kom med i Landstads reviderte salmebok (LR), skriver Egil Elseth. Både liturgisk og rent kunstnerlig vil mange hevde at denne salmen er mye bedre enn julesalmen Fordom til fedrene so jamt (LR 127), forteller han videre. Men vi kan ikke helt være enig i kritikken av denne siste salmen. Den er mer enn en “tørr parafrase over epistelteksten”. Det eneste vi finner av direkte sitat er: “Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.” (Heb 1, 1-2), delvis ”Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.” og ”For aldri har Gud sagt til noen engel: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Eller, som det også står: Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn”. Her avslutter LR salmen med ”Son min, i dag eg deg fødde!” Men ”tørr” blir vel aldri Skriften heller?

Vi siterer strofe fem (NoS IV):

No er det ende på vår sut
no vert det fred og fagnad.
For Herren sjølv oss løyste ut
av daudens mørke lagnad.
Nå er vår Frelsar fødd,
og ormen sunder trødd
som såra illt vår hæl.
Nå Adams ætt er sæl.
Nå er der fred på jordi.

Derimot deler vi Elseth’s syn på at salmen Det folk, som sat i mørke natt er en bedre kunstnerlig utformet salme enn Fordom til fedrene so jamt. Selv om salmen er den aller første julesalmen som Elias Blix skrev, inneholder den mange av de særtrekk som han senere skulle bli så kjent for. Det gjelder både bokstavrim, enderim og det rike bildespråket som vi finner i Blix-salmene. Og sluttstrofen er en juvel som hever kvaliteten på salmen. Det var heller ikke lenge etter jul, en mannsalder senere, at Elias Blix fikk hjemlov. Han døde 17. januar 1902.

Vi siterer strofe seks (NoS IV):

So vil eg deg, min Frelsar kjær,
med gledesongar fagna,
til dess min siste time slær
og songen her må tagna.
Kom då, du Jakobs sol,
og lys meg heim til jol
opp i din himmelstad!
Der skal eg sæl og glad
deg utan ende lova.

Kilder:

Bibelen (2005)

Egil Elseth (1989), s. 116-121
Reidar Djupedal (1968), s. 33-34
P. E. Rynning (1967), s. 46

Anders Aschim BlixBlog
Hele salmen i originalversjon