Tårnhøge bølgjer går

Tårnhøge bølgjer går.

Denne salmen er skrevet av John Mason Neale i 1862 etter en tekst på gresk av Anatolius fra Konstantinopel på 800-tallet. Salmen ble oversatt til bokmål av Dagfinn Zwilgmeyer i 1958 og 1967. Vi finner den i Norsk Salmebok (2013) som nummer 461 under temaet «Trengsel og trøst». I Norsk Salmebok (1885) stod den som nummer 475. Salmen Tårnhøge bølgjer går skildrer vårt jordiske livsløp som en seilas gjennom båre og brenning. Det er et kjent motiv som mange salmediktere har benyttet tidligere. Men det er nytt at salmen også knyttes til trosbekjennelsen (den nikenske fra år 325, revidert i år 381 og 431). Salmen er oversatt fra bokmål til nynorsk av Salmebloggeren i 2014. Tårnhøge bølgjer går har for øvrig tre strofer både på norsk, gresk og på engelsk. Den engelske teksten er Fierce was the wild billow. Melodien er ved Egil Hovland fra 1972.

Vi siterer strofe en (LeH):

Tårnhøge bølgjer går
langt ifrå hamn.
Skipet sin skumkrans slår,
dukkar sin stamn.
Ikkje eit stjernebod
brenn her for meg,
då seier Gud av Gud:
Fred, det er eg!

Vi kan tydelig se for oss skipet som kjemper mot de voldsomme naturkreftene. Bølgene er høye og skipet er langt ifra havn. Det er mørkt og det er ikke en eneste stjerne å styre etter. Men midt i stormen griper Gud inn og sier: Fred, det er eg. Disse fire ordene gjentas som siste verselinje i hver av de tre strofene i salmen.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Fierce was the billow wild,
dark was the night;
Oars labored heavily,
foam glimmered white.
Trembled the mariners;
peril was nigh:
Then said the God of God,
Peace: it is I.

Det er pilegrimsmotivet som skinner igjennom. På denne måten står skipet som et symbol på menigheten eller den enkelte troende. Det er grunn til å tro at dette var kjent allerede i oldkirken. Ankeret ble tidlig benyttet som et symbol for håpet. Det er kjent fra katakombene. Og i Hebreerbrevet i Bibelen skildres håpet som anker for sjelen:

Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres, og Gud kan ikke lyve, skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når inn gjennom forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.” (Hebr 6, 18 – 20).

Vi siterer strofe to (LeH):

Lyfta på bølgjerygg,
teke i famn,
er eg i stormen trygg,
kjenner mi hamn.
Løynd enn i sorg og gys
leia for meg,
skin det eit lys av lys:
Fred, det er eg!

Den engelske presten John Mason Neale er mest kjent som oversetter og salmedikter. Han ble født i London og levde fra 1818-1866. Neale ble ikke gammel, bare 48 år. Men han har beriket engelsk salmesang med mange gamle salmer oversatt fra gresk og latin. John Mason Neale var lidenskapelig glad i musikk og hadde et utsøkt øre for melodien i ordene.

Vi siterer strofe to på engelsk:

Ridge of the mountain wave,
lower thy crest;
Wail of the tempest wind,
be thou at rest.
Sorrow can never be,
darkness must fly,
Where saith the Light of light,
Peace! it is I!

Bibelen er realistisk. Den forteller om skipsreiser og forlis. Og vi finner også Jesus midt i begivenhetene. Salmen Tårnhøge bølgjer går bygger blant annet på avsnittet i Bibelen hvor Jesus stiller stormen i Matt 8, 23-27. Der er scenen Genesaretsjøen. Det blåser storm og Jesus sover i båten. Disiplene vekker ham og spør om han ikke bryr seg om at de går under. Men Jesus truer stormen og det blir blikkstille. Midt i stormen er vi trygg, når Jesus er om bord.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Jesus, du dyre namn,
dagen tek av.
Los meg ein gong i hamn,
bortanfor hav.
Tal i mi døyand stund
ordet til meg,
sagt med din eigen munn:
Fred, det er eg!

I den nikenske trosbekjennelsen finner vi ordene Gud av Gud og lys av lys. Den engelske teksten har God of God i strofe en, Light of light i strofe to og Truth of truth i strofe tre. Det siste mangler i den norske oversettelsen, men salmen er ikke mindre verdifull av den grunn. Jesus loser salmisten vel i havn. Også i dødens stund møtes ham med ordene: Fred, det er eg! Vi møter ellers ordet fred mange ganger i Bibelen. Også Jesus bruker fred om seg selv.

Vi finner det blant annet i Joh 14, 27. I avsnittet foran har Jesus forkynt at han er veien, sannheten og livet. Så kommer teksten om talsmannen, den Hellige Ånd. Deretter finner vi ordene om Kristi fred: ”Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

Jesus, Deliverer,
near to us be;
Soothe thou my voyaging
over life’s sea;
Thou, when the storm of death
roars, sweeping by,
Whisper, O Truth of truth,
Peace: it is I.

Kilder:

Bibelen (2011)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Sangboken (1983)

John Mason Neale: Fierce was the wild billow
Cyberhymnal: Fierce was the wild billow
Cyberhymnal: John Mason Neale
Chris Johnson: The Work of John Mason Neale in Orthodox Hymnology

Min Gud og Far jeg streifet om

Min Gud og Far jeg streifet om.

Sangen er skrevet av den engelske sangforfatteren Charlotte Elliott i 1834. Den ble oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2012. Originaltittelen er My God and Father! while I stray. Sangen er opprinnelig på seks strofer (CyberHymnal) og den norske versjonen består av strofe 1-3 og 6. Noen steder er sangen sitert med åtte strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Min Gud og Far jeg streifet om,
langt fra mitt hjem, den vei så tom.
Men jeg av hjertet til deg kom;
Din vilje skje!

Charlotte Elliott ble invalid i 30 årsalderen og slet med sykdom hele sitt liv. Men mange skriver at de har funnet trøst og oppmuntring nettopp i denne sangen. Det har også noe med hengivelsen til Gud å gjøre. Noen forteller om at teksten, og den vakre melodien til sangen, har fylt opp tomme reservoarer av fred i deres hjerter dag etter dag. Den flytter fokuset tilbake på Jesus Kristus selv. Det er en bønn til Gud om at hans vilje må skje: ”Renew my will from day to day / Blend it with thine and take away / All that now makes it hard to say / Thy will be done”.

Vi siterer strofe to (LeH):

Selv trist min lodd og mørk min vei,
jeg stille er og knurrer ei.
Den guddomsbønn er lært fra deg;
Din vilje skje!

Salmen avslutter hver strofe med en bønn: Din vilje skje. Dette er den samme bønnen som Jesus ba til Faderen i Getsemanehagen før han ble korsfestet: ”Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!»”. (Luk 22, 41-42).

Vi siterer strofe tre (LeH):

I verden glimrer skatter titt,
men det jeg priser, er ei mitt.
Jeg gir til deg det som er ditt;
Din vilje skje!

Guds vilje er god. Den viser oss at han har omsorg for oss i alle ting. Vi finner det også uttrykt i den tredje bønnen i Fader Vår som i den gamle oversettelsen het:

”Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden”. Vi finner ordene igjen i Mateusevangeliet i Bibelen: ”La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. (Matt.6,10). Skje din vilje! Jesus bad ofte, både alene og sammen med andre.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Snart puster jeg for siste gang,
min bønn med tårer dagen lang.
I gledens land den nye sang;
Din vilje skje!

Kilder:

Bibelen (2011)

Tobias Salmelid (1997), s. 99
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 537-538

Charlotte Elliott på Wikipedia
Charlotte Elliott på NetHymnal

Frels meg gjennom bølgers tvang

Frels meg gjennom bølgers tvang.

Sangen er skrevet av Allan Törnberg og vi finner den i Mitt hjärtas melodi fra 1967 som nummer 1 med tittelen Liv och övernog. Første strofe begynner med ordene Frigjord, salig är min själ. Sangen er også kjent som Jesus lossat bojors tvång og vi finner sangen med fem strofer og to forskjellige kor. Salmebloggeren (LeH) har oversatt første og siste strofen, samt korene til norsk.

Vi siterer strofe en (LeH):

Frigjort, salig er min sjel,
aldri mer jeg nå er syndens trell.
Syndens mørke er ei mer,
dagens lys jeg ser.

Det er sikkert ikke tilfeldig at flere av Jesu disipler var fiskere. De hadde en praktisk tilnærming til livet og de var vel vant til farer og skuffelser i sitt yrke som fiskere. Mye av Jesu opplæring var også anskuelesundervisning. Selv var han sønn av en tømmermann. Også salmedikterne vender tilbake til tema knyttet til sjø og fiske. I salmen til Törberg er det bølgene som er problemet. Det er liten tvil om at sjøunderet på Genesaretsjøen er reelt. Disiplene ble overrasket av storm. Like fullt grep Jesus konkret inn i deres tilværelse og truet storm og bølger slik at det plutselig ble blikk stille.

Vi siterer kor en (LeH):

Frels meg gjennom bølgers tvang,
fyll min sjel med fred og jubelsang.
Jesus mer enn nok meg gi,
salig jeg får bli.

Men bølgene er også av de troende opp gjennom tidene blitt tolket som farer og fristelser vi møter her i denne verden. Allan Törnberg bruker «bølgers tvang» om synden og om alt det vonde og farefulle vi må gjennom her i denne verden.

Vi siterer strofe to (LeH):

Og den fred som nå er min,
den kan også snart min venn bli din.
Gå til Jesus, ham tilbe,
tro og du skal se.

Men på samme måten som disiplene, kan vi gå til Jesus og si: «Frels vi går under». Det kan noen ganger synes som vi er overlatt til oss selv. Jesus ligger bak i båten og sover. Men han er dog i båten ombord. I hans time vil han gripe inn og true storm og bølger. Da får vi igjen oppleve Guds forunderlige fred som overgår all forstand og som fyller oss med Guds fred. Da blir de jubel og lovsang i vårt hjerte.

Vi siterer kor to (LeH):

Frels meg gjennom bølgers tvang,
fyll du meg med fred og jubelsang.
Liv og mer enn nok jeg får,
fred i Jesu sår.

Kilder:

Jesus lossat bojors tvång
Studier i den svenske salmen

Haakon Dahlstrøm (1991), bd 3, s. 73-74
Tobias Salmelid (1997), s. 407
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 1077-1078
Allan Törnberg: Mitt hjärtas melodi (1956)
Lewi Pethrus (red): En minnesbok om Allan Törnberg (1957)

Crossnet.se
Allan Törnberg på Jomag
Allan Törnberg på Wikipedia

Led meg gode Gud og Fader

Led meg gode Gud og Fader.

Salmen er skrevet av den walisiske presten og salmedikteren William Williams i 1745. Første strofen ble oversatt til engelsk av Peter Williams i 1771. Resten av salmen ble enten oversatt av William Williams selv eller av hans sønn. Vi finner ellers salmen i Sangboken fra 1962 som nummer 877 og i Frikirkens Salmebok, Ære være Gud, som nummer 701 med tre strofer. Salmebloggeren gjengir salmen på bokmål (LeH) delvis etter den svenske og nynorske oversettelsen av salmen. Den engelske versjonen er ellers på fire strofer.

Vi siterer strofe en (LeH):

Led meg gode Gud og Fader,
hjem til himlens Kanaan,
styrk den svake vandringsmannen,
pilgrim i et øde land.
Brød fra himlen, brød fra himlen,
bare du meg mette kan.

Originaltittelen er Arglwydd, arwain trwy’r anialwch. På engelsk ble salmen hetende Guide, me o Thou great Jehovah eller også Guide me, O thou great redeemer. Salmen ble oversatt til svensk av Georg Holm i 1896 og til nynorsk av Trygve Bjerkrheim i 1952. Den norske tittelen er Lei meg, store Gud og Fader, mens salmen på svensk heter Led mig, Herre Gud allsmäktig.

Vi siterer strofe to (LeH):

Åpne du den klare kilde,
livsens friske, frie vell,
vær min fører du som fordum,
viste veg med ild om kveld.
Sterke Frelser, sterke Frelser,
vær min styrke og mitt skjold.

William Williams ble født i Pantycelyn i Wales 11. februar 1717. Han var sønn av en velstående bonde og hadde tenkt å studere medisin. Men på et vekkelsesmøte i 1738 ble han omvendt til Gud og byttet ut medisinen med teologi. William Williams arbeidet så tre år som prest i Breconshire før han brøt med den engelske kirken og i nærmere 50 år reiste på kryss og tvers i landet som predikant og forkynner av Guds Ord. William Williams har skrevet mer enn 800 salmer på walisisk og 100 salmer på engelsk. ”Hva Paul Gerhardt har vært for Tyskland, hva Isaac Watts har vært for England, det og mer enn dette har Williams vært for Wales”, skriver Elvet Louis om ham. William Williams døde i Pantycelyn i Wales 11. januar 1791.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Når meg dødens natt omhyller,
byd at frykten legger seg,
bær meg gjennom flodens bølger,
Og i Kanaan landsett meg.
Lov og ære, lov og ære,
jeg for evig gir til deg.

Kilder:

Sangboken (1962)
Deg være ære (1984)

Tobias Salmelid (1997), s. 248 og s. 435
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 237 og sp. 1150-1151

William Williams på Wikipedia
William Williams på CyberHymnal

Salmen på YouTube

Himlens konge vil vi prise

Himlens konge vil vi prise.

Salmen er skrevet av Henry Francis Lyte i 1834. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 274 med tre strofer. Melodien er en norsk folketone eller ved Sir John Goss fra 1869.

Vi siterer strofe en:

Praise, my soul, the King of heaven;
to his feet thy tribute bring;
ransomed, healed, restored, forgiven,
evermore his praises sing:
Alleluia, alleluia!
Praise the everlasting King.

Originalen er Praise my soul, the kingdom of heaven. Salmen ble oversatt til norsk av Karl Martinussen i 1939, men siden den fremdeles er beskyttet av åndsverksloven, har vi sitert den på engelsk. Den norske utgaven er på tre strofer, mens den engelske originalen er på fire.

Vi siterer strofe to:

Praise him for his grace and favor
to our fathers in distress;
praise him still the same for ever,
slow to chide and swift to bless:
Alleluia, alleluia!
Glorious in his faithfulness.

Salmen er en fri parafrase over Salme 103 i Bibelen. Verket ble publisert i boken Spirit of the Psalms i 1834 da Lyte var i tjeneste i Brixham. Fiskerne i Brixham er kjent for sin tapperhet og dristighet på det stormfulle havet på fiskefeltene i Atlanteren. Salmen til Lyte bærer i seg noe av den samme ømheten som sterke menn omgir seg med i farlige farvann: ”Fatherlike he tends and spares us / well our feeble frame he knows / in his hand he gently bears us / rescues us from all our foes.” Salmen ble ellers sunget i bryllupet til droning Elizabeth II i 1947.

Vi siterer strofe tre:

Father-like, he tends and spares us;
well our feeble frame he knows;
in his hand he gently bears us,
rescues us from all our foes.
Alleluia, alleluia!
Widely yet his mercy flows.

Vi tar også med et avsnitt fra Salme 103 på norsk: ”Velsign Herren, min sjel! Alt som i meg er, velsign hans hellige navn. Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør. Han tilgir all din skyld og leger alle dine sykdommer. Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet. Han metter ditt liv med det gode, du blir ung igjen som ørnen. Herren skaper rettferd, han lar alle undertrykte få sin rett. Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels folk. Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn. Han anklager ikke for alltid og er ikke for evig harm. Han gjør ikke gjengjeld for våre synder, han lønner oss ikke etter vår skyld. Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv. Dagene mennesket får, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken. Når vinden farer over den, er den borte, stedet den sto på, vet ikke lenger av den. Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem.” (Salme 103, 1-18).

Vi siterer strofe fire:

Angels, help us to adore him;
ye behold him face to face;
sun and moon, bow down before him,
dwellers all in time and space.
Alleluia, alleluia!
Praise with us the God of grace.

Kilder:

Bibelen (2011)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Tobias Salmelid (1997), s. 169

Salmen i original på CyberHymnal
Salmen på Orkdalsmenighetene

O Gud på nåde rik og stor

O Gud, på nåde rik og stor.

Salmen er skrevet av Konrad Hubert i 1545. Vi finner den i 2013-utgaven av Norsk Salmebok (NoS) som nummer 237 med tre strofer. Norsk Salmebok (1985) har salmen som nummer 580 mens Landstads reviderte salmebok har den som nummer 5 under avsnittet ”Til åpning”.

Vi siterer strofe en (NoS):

O Gud, på nåde rik og stor,
send oss din Ånd, gi at ditt ord
fra øret slik til hjertet går
at liv og lys vi derav får.

Salmen er oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og til nynorsk av Bernt Støylen i 1906. Melodien er ved Gocksheim fra 1628 eller Göritz fra 1648. Salmen bygger på de tre trosartiklene, Faderen i strofe en, Sønnen i strofe to og Den Hellige Ånd i strofe tre. Norsk Salmebok har da også plassert salmen under overskriften ”Treenighetssøndag”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det liv som er den sanne tro,
så vi med Kristus fast kan gro,
det lys fra ham, som viser seg
i kjærlighet på all vår vei.

I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen med tittelen O Gud, af Naade rig og stor, mens den i Nynorsk Salmebok heter Vår Gud, av nåde rik og stor. Salmen har således vært trykt i alle de fem siste norske salmebøkene våre. Den tyske originaltittelen er O Got, du Höchster gnaden hort.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gi oss din Ånd, o Herre kjær,
så vi deg kommer mere nær
i kjennskap, kjærlighet og tro,
til vi får evig sabbats ro!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 218
John Stene (1933), s. 193

Hvert et lys i livets natt

Hvert et lys i livets natt.

Salmen er skrevet av Wilhelm Andreas Wexels i 1840. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) fra 1985 som nummer 370 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 393 med tre strofer. Norsk Salmebok (2013) har salmen som nummer 373 under ”Lovsang, takk og tilbedelse”, mens Landstad hadde plassert den under ”4. søndag etter påske”. Melodien er ved Jean Baptiste Lully fra 1661.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvert et lys i livets natt,
hver en trøst i livets smerte,
hver en glede i vårt hjerte,
hver en sjels og legems skatt,
alt hva skjønt vårt øye skuer,
alt hva herlig ånden vet,
alt hva mildt i hjertet luer,
skapte, Gud, din kjærlighet.

Wexels er kanskje mest kjent for sine misjonssalmer. Vi skal her bare nevne salmene Herre vår Gud med det ømmeste hjerte og Å tenk når engang samles skal. Men det er mange flere. Wexels har 9 originale salmer i Landstads reviderte salmebok og 8 salmer i Nynorsk Salmbok og i Norsk Salmebok (1985). I Norsk Salmebok (2013) er antallet redusert til 4 salmer i tillegg til 3 oversatte. Men selv om salmen Hvert et lys i livets natt kanskje ikke blir regnet med blant de aller beste av Wexels salmer, vil vi likevel hevde at dette poetisk sett er den vakreste av alle. Det er en salme om alt det skjønne i Guds skaperverk. Guds kjærlighet og velsignelse går som en rød tråd gjennom hele salmen og munner ut i gaven over alle gaver, Guds frelse gjennom Jesus Kristus. ”Jeg er verdens lys,” sier Jesus.”Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” (Joh 8, 12).

Vi siterer strofe to (NoS):

Den er alt det godes rot,
den er alt det sannes kilde,
hvor dens strømmer, klare, milde,
bringer liv og helsebot,
gjennomrisler livet stille,
gjør det rent og rikt og smukt,
og lar himlens stråler spille
på dets blomst til salig frukt.

Egentlig minner salmen litt om Grundtvigs mektige salme Kjærlighet er lysets kilde. Han synger både om lysets kilde / lysets glans og om livets rot / livets krone. Slektskapet er der, men Grundtvigs salme er skrevet i 1853. Wexels salme er således eldre. Men det er Grundtvigs salme som er blitt stående som den store kjærlighetssalmen. Begge deler de synet på det vakre i tilværelsen her og nå. Gud møter oss med paradiset allerede på jorden da han strakte ut sine frelsesarmer i Jesu død for vår synder. Salmen er noe modernisert på norsk. Dansk Salmebog har den i original.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ja, du kjærlighetens Gud,
lovet være du og priset,
du som skaper paradiset
nytt for oss ved nåden bud!
Også meg, den store synder,
frelste du i Jesu navn,
og mitt liv, mitt alt jeg finner
i din trygge faderfavn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 119-120
John Stene (1933), s. 98-106
Stig Wernø Holter (2012), bd 2, s. 124-127

Salmen på Den Danske Salmebog Online

Eg stemner fram på livsens hav

Eg stemner fram på livsens hav.

Salmen er skrevet av Per Sivle i 1879. Tittelen på bokmål er Jeg farer frem på livets hav. Salmen ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1920. Han bearbeidet salmen til Sivle slik at den fikk seks verselinjer i hver strofe i stedet for tolv. Salmen er forkortet til syv strofer hvor strofe to i Hovdens oversettelse er utelatt. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 401 under avsnittet “Bot og omvendelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eg stemner fram på livsens hav,
det er som på ei opi grav,
og stormens velde frodar.
Mitt segl er rive, styret fast,
og riggen fallen, knekt mi mast,
og land eg ikkje skodar.

Salmen ligger nær opp til det totale skibrudd. Det må nærmest et under til om den sjøfarende skal reddes. Seglet er revnet, roret har satt seg fast og masten er knekt. I tillegg er det storm og skipet er fullstendig ute av stand til å bli manøvrert i de store bølgene. Og i det dårlige været er det heller ikke noe land i sikte. Da er gode råd dyre.

Vi siterer strofe to (NoS):

Men titt du synte, Herre Krist,
ei liti rift i skyi visst,
der livd det var å finne
for vesle fugl, forlaten, skremd,
som tumla vilt og hjarteklemd
i vådenatti inne.

Salmen forandrer karakter i strofe to. Sjøreisen blir en livsseilas. Herren har hjulpet før. Vi finner paralleller både til syndfloden og til disiplene i havsnød på Genesaretsjøen. Men den utelatte strofen er like interessant. “Og skjær er foran, skjær er bak / det heller alt mot kveld fra dag / og så er natten rede / O Herre Gud jeg er i nød / og gruer mot den kalde død / og makter neppe bede.” Det går mot natt og Sivle ser bare mørke og død som den eneste utgang. Men på samme måten som den lille, redde fuglen finner hvile, øyner også salmisten et lite håp i skyen som revner. Jesus kom gående på sjøen og sa: “Frykt ikke, det er meg!” Det samme ord fikk også kvinnene høre fra den oppstandne Frelser, påskemorgen: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, Herre, mellom livsens skjer
du ennå styresmannen er,
som kjenner alle bankar.
Eg skodar havsens ville flukt,
men har kje du ei liti bukt
der eg kan kaste ankar?

Metaforen med livet som en reise på havet er brukt i mange salmer. Det er en parallell til vandrermotivet. Vi er på vandring og vårt endelige mål er bak død og grav. For den sjøreisende er det mange farer underveis både med storm og urent farvann. Da er det godt å ha Jesus om bord som los. Strofen er å forstå som en allegori. På samme måten som vandreren på jorden er underveis til et evig mål, fører også båten oss over havet til en sikker havn på den andre siden. Det er himlens trygge havn hvor ”Jesus vil dra båten i land”, som det heter i en sang.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du leidde før med stødig arm
kvar hug med åndi sterk og varm
og lyst og mod å fare;
men også honom stod du nær
som skalv for kvart eit lite skjer
hans skute skulle klare.

Vi befinner oss fremdeles til sjøs. Men bildet med vandringen og sjøreisen blir utvidet. Vi er ikke bare på reise. Det er også vanskeligheter underveis: ”men også honom stod du nær / som skalv for kvart eit lite skjer / hans skute skulle klare.” Gud slår ikke hånden av oss om vi har tvil og anfektelser. Det hører også kristenlivet til. De færreste av oss går gjennom livet uten sorg og sykdom. En dag må vi dø. «Alle har sitt / stort eller litt / himlen alene for sorger er kvitt». Men Jesus har lovet å gå med oss alle dager.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Min Gud, min Gud, då vonar eg
du ei di hand vil slå av meg
og sleppe meg i sluket.
For, Herre Gud, du sjølv har sagt,
du nærmast har til hjarta lagt
dei trøytte og dei sjuke.

Per Sivle var 22 år da han skrev salmen. Han hadde tenkt å bli prest. Men slik gikk det ikke. Han måtte avbryte studiene på gymnaset siste året på grunn av alvorlig sykdom som fulgte ham resten av livet. i dag ville han trolig fått hjelp av gode medisiner og moderne behandlingsmetoder. Han prøvde en kur i København uten at det hjalp. I stedet satset han på skrivingen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Og er eg blind og veiknar av
og sviktar stød og brotnar stav,
mi bøn i hjarta brenner,
eg sukkar under alt mitt tjon:
Å Herre Jesus, du Guds Son,
lyft dine frelsarhender!

Vi finner kun salmen Jeg farer frem paa Livets Hav etter Per Sivle i Norsk Salmebok. Det er trolig Anders Hovdens fortjeneste at salmen kom inn i Nynorsk Salmebok i 1920. Han var Per Sivles gode og nære venn. Her finner vi salmen som nummer 487 under ”Bot- og bededag”. De mest kjente sangene etter Per Sivle er kanskje ellers Og vesle lerka ho hev det so, Den fyrste song eg høyra fekk og Blåkors-songen Hvor lenge skal det vare. De to siste finner vi i Sangboken fra 1962.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Og kan eg ingi berging sjå,
og veit meg ikkje minste råd,
og tru og mod vil breste,
min Gud, min Gud, det nådehåp
du veit du gav meg i min dåp,
det vert mitt siste feste.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)

Ragnar Grøm (2011), s. 279-283
P. E. Rynning (1967), s. 61
Tobias Salmelid (1997), s. 90-91
Lars Aanestad (1962), sp. 518

Per Sivle på Den frie norske salmesiden

Å salig den Guds ord har hørt

Å salig den Guds ord har hørt.

Salmen er skrevet av Johan Nordahl Brun i 1786. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 605 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 58 med tre strofer. Salmen er plassert under avsnittet “Til slutning“. Melodien er Antwerpen fra 1540.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å, salig den Guds ord har hørt,
bevart det og til nytte ført!
Han daglig visdom lærte!
Fra lys til lys han vandre kan
og har i livets prøvestand
en salve for sitt hjerte
mot all sin nød og smerte.

Det er trolig som prest og salmedikter at Johan Nordahl Brun vil bli husket lengst. Han tilhørte den konservative kristenfløyen med sterk front mot rasjonalismen. Karl Martinusen karakteriserer Brun som «en av de mektigste predikanter vår kirke har hatt». Og «i de beste av hans salmer har poetisk mesterskap, kristen trosvarme og bibelsk kraft inngått en sjelden forening», skriver han videre. Johan Nordahl Brun er ellers kjent for også å ha skrevet salmene Hos Gud er evig glede, Ånd over ånder, kom ned fra det høye og påskesalmen Jesus lever, graven brast.

Vi siterer strofe to (NoS):

Guds ord det er min rike skatt,
min sol i sorgens mørke natt,
Mitt sved og skjold tillike.
Guds finger selv i ordet skrev
min barnerett, mitt arvebrev,
den skrift skal aldri svike:
Kom, arv et evig rike!

I salmen Å salig den Guds ord har hørt er det særlig interessant å legge merke til et bilde som benyttes i strofe to. Her bruker Brun solmotivet om Guds Ord. Det er ellers vanlig at solen i salmediktningen benyttes som et bilde på Jesus. Det står sentralt hos nyere nynorskdiktere som Elias Blix og Anders Hovden. Men også eldre salmediktere før Johan Nordahl Brun skriver om solen. Vi finner den igjen både hos Thomas Kingo og hos vår egen Petter Dass, og da kanskje spesielt i påskesalmene deres. Brun derimot benytter motivet blant annet om lyset fra Guds Ord i sorgens mørke: “Guds ord det er min rike skatt / min sol i sorgens mørke natt“. Det viser oss også salmens tema. Å salig den Guds ord har hørt. Her er både liv og salighet å finne.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Jeg gikk til nådens rike bord
i dag og hørte Herrens ord,
og sjelen sanket føde.
Gud gi min tro må vokse så
at frukten ikke savnes må
når jeg for ham skal møte,
som for oss alle døde!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Johan Nordahl Brun på den frie norske salmesiden