Nu hjertelig jeg lenges

Nu hjertelig jeg lenges.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Christoph Knoll i 1599. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 876 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 729 med syv strofer. Salmen står plassert under temaet “Sykeleie, død og jordeferd”. Den er meget svakt fornorsket av meg.

Vi siterer strofe en (LR):

Nu hjertelig jeg lenges
Å få en salig død;
Ti hårdt mitt hjerte trenges
Av usseldom og nød.
Å vandre er jeg rede,
Jeg har gjort all ting klart,
Til himmerikets glede;
Kom Jesus, hent meg snart!

Christoph Knoll ble født som sønn av en skomaker i Bunzlau i 1563. Etter å ha gått på skole i Bunzlau og Görlitz, ble han i 1583 immatrikulert ved Universitetet ved Frankfurt am Oder og året etterpå, i 1584, ved Universtitetet i Wittenberg hvor han kom til å studere teologi. I løpet av denne tiden beskjeftiget han seg blant annet også med matematikk og astronomi.

Vi siterer strofe to (LR):

Du har meg jo av nåde
Fra synd og død forløst,
Og fra all helveds våde,
Det er min store trøst.
Hvi skulde jeg da grue
For dødens bitterhet?
Ditt åsyn skal jeg skue
I evig salighet.

Etter at Christoph Knoll var ferdig med sine studier, fikk han i 1586 en lærerpost i Sprottau. Her arbeidet han også som diakon eller kapellan fra 1591-1620. Christoph Knoll døde i 1621 og etterlot seg en sønn som senere ble prest i Wittgendorf.

Vi siterer strofe tre (LR):

Det er den store glede
Hvortil min sjel går inn;
Ti vil jeg trøstig kvede:
Min død er vinning min!
Og legges jeg i jorde,
Og tæres der min kropp,
Den skal dog herlig vorde
Når den igjen står opp.

Christoph Knoll var en tysk evangelist, prest og erkediakon i Schlesien, men ble fordrevet derfra under 30-årskrigen. En tid var han virksom som prest i Wittgenstein i Sprottau. Christoph Knoll avsluttet sin livsgjerning som prest i Wittgendorf i Schlesien. Han er representert i de svenske salmebøkene fra 1695 til 1937 med originalteksten til et verk. Christoph Knoll har skrevet salmen som på svensk heter Jag längtar av allt hjärta. Denne finner vi i salmeboken fra 1695 som nummer 393 og i 1937 års psalmbok som nummer 560.

Vi siterer strofe fire (LR):

Min Herre Krist vil gjerne
Meg gjøre skjær og ren,
Som klare morgenstjerene
Å skinne uten mén;
Så leve uten ende
Og uten sorg og nød –
Hvem vil da angest kjenne
Og grue for sin død?

Nu hjertelig jeg lenges er en gammel salme med døden som tema. Vi finner den på svensk som Jag längtar av allt hjerta. Her står salmen med ti strofer oversatt av Jakob Arrhenius i 1694. Teksten bygger blant annet på Salme 25, 4 i Bibelen: ”Herre, la meg kjenne dine veier. Lær meg dine stier!” Den svenske versjonen ble senere bearbeidet av Olof Wallin i 1814 og 1816 og ble deretter publisert med ni strofer. Det er usikkert når salmen ble oversatt til dansk, men vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog fra 1870 som nummer 618 med elleve strofer. Her er tittelen Mig hjertelig nu lenges.

Vi siterer strofe fem (LR):

Hva er å leve efter
I denne verden her?
Dens gull og glede hefter
Meg ei på reisen mer.
Jeg slikt slett intet akter,
Det står så kort ved lag;
Til himmerik jeg trakter;
Og det i denne dag.

Salmen er skrevet til trøst og hjelp for syke og dødende i Sprottau i Tyskland under pesten i 1599, skriver Aanestad. Da pesten kom til Sprottau tok den livet av mange mennsker. Christoph Knoll skrev salmen Herzlich tut mich verlangen nach eienem selgen End som en dødsberedelsessalme for mennesker i den ytterste nød. Det er en trøstesang om hvordan ”en kristen skal trøste seg i dødens nød”, forteller Aanestad videre.

Vi siterer strofe seks (LR):

Og om jeg har i minne
Min viv og mine små,
Som står med sorg i sinne
Og vil meg holde på.
Jeg vil dog gjerne fare
Og tro min Gud det til,
Han kan dem vel forsvare,
Han dem forsørge vil.

Melodien til denne begravelsessalmen er også en kjent Bach-koral. Den bærer samme navnet som salmens originaltittel på tysk, Herzlich tut mich verlangen. Koralen benevnes også som BWV 727. Opprinnelig var salmen knyttet til en tone av Hans Leo Hassler fra 1601. Bachs koral benyttes i dag til tre salmer. Det er i tillegg til Knoll-salmen, også salmene Ach Herr, mich armen Sünder fra 1620 og O Haupt voll Blut und Wunden fra 1656.

Vi siterer strofe syv (LR):

Nu må jeg til å kjempe
Mot døden, Jesus kjær,
O hjelp jeg kan ham dempe,
Min kraft i svakhet vær!
Gi nu min sjjel den glede
Hvortil min hu er vendt,
At den rett snart må kvede;
Nu har jeg salig endt!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 112
Lars Aanestad (1965, bd 2, sp. 68

Christoph Knoll på Wikipedia
Christoph Knoll på cantatas.com
Christoph Knoll på hymnary.org

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *