Vær trøstig mitt hjerte og sørg ikke mer

Vær trøstig mitt hjerte og sørg ikke mer.

Salmen er skrevet av ukjent tysk forfatter i 1711 og oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 473 med seks strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 465 med fem strofer. Originalen har seks strofer, men vi finner den på Danske Salmebog Online som Vær trøstig, mit hjerte, bedrøv dig ej mer med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vær trøstig, mitt hjerte, og sørg ikke mer,
men vit at ditt beste i alle ting skjer!
Vil Gud det forordne,
la lyne og tordne,
så kommer dog solen omsider igien;
vær derfor frimodig, kast sorgene hen!

I Landstads reviderte salmebok stod salmen som nummer 483 med seks strofer. Tittelen her var Vær trøstig, mitt hjerte, og bedrøv dig ei mer. Salmen var plassert under ”3. søndag etter trefoldighet” akkurat som i Landstads Kirkesalmebog. I Norsk Salmebok derimot finner vi salmen under temaet ”Trengsel og trøst.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Vi vinner jo intet med sukk og med sorg,
å gi seg tilfreds er den tryggeste borg;
og så la seg nøye
som Gud vil det føye,
det virker på jorden som himmelen selv.
Hva Herren vil gjøre, han gjør til vårt vel.

Når det gjelder den tyske teksten har det vært gjettet på to forskjellige salmer. Den ene er Mein Hertz’, sei zufrieden, betrübe dich nicht. En har anført at Christoph Gensch von Breitenau kanskje kunne være forfatteren av denne salmen, men Skaar hevder at dette er umulig. Bakgrunnen er at Gensch har skrevet en salme med nesten samme ordlyd, Mein Hertze, sey zufrieden. Denne siste har bare det til felles med vår salme at den ”oppmuntrer til tålmodighet”, skriver han videre. Arkiv for dansk litteratur oppgir imidlertid Christoph Gensch som forfatter av salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vår kristne frimodighet deri består:
Å være tilfreds selv når motgangen rår.
I medgang og glede
er mange nok rede
og taler om ”alltid frimodig i Gud!”
Vær også frimodig når gleden går ut!

Christoph Gensch von Breitenau ble født i Naumberg i Tyskland i 12. august 1638. Han er kjent både som statsmann, politisk forfatter og som salmedikter. I 1674 utga Christoph Gensch en salmebok som fikk tittelen Plöner Gesangbuch. Den inneholdt 442 salmer hvorav 26 var ved Christoph Gensch selv. Den er kjent som den første plönske salmeboken. Han kom i 1678 i tjeneste hos Frederik IV. Christoph Gensch var statsminister og senere geheimeråd. Han ble adlet i 1689. Gensch døde i Lübeck 11. januar 1732, 93 år gammel. Han har skrevet salmen Vater, laß mich Gnade finden. Gensch er ellers representert i Evangelisches Gesangbuch med pasjonssalmen Herr Jesu, deine Angst und Pein.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gud, hjelp oss å finne frimodighets borg,
så kaster vi glade på Herren vår sorg!
Med klynk og med klager
vi ikke behager
vår Gud, men vi skader vår sunnhet, vår sjel.
Sett lit til din Herre, og fred blir din del!

Den danske biskopen og salmedikteren Hans Adolph Brorson skulle være godt kjent av de fleste. Han ble født i Randerup i 1694. Fra 1741 og frem til sin død i 1764 var han biskop i Ribe. Broson er spesielt kjent for å ha skrevet julesangene I denne søte juletid, Mitt hjerte alltid vanker, Her kommer dine arme små og Den yndigste rose er funnet. Vår salme ble publisert i Nogle Psalmer om Troens Frugt i 1734. Slik er teksten til den opprinnelige siste strofen på dansk: ”Vel! jeg er i JEsu fornøyet og froe / I trængsel og glæde hand bliver min roe / Hvad ham kun behager / Jeg gierne avtager / Hand veed hvad mig tiener, og søger min fred / Thi er jeg frimodig, og bliver derved.”

Vi siterer strofe fem (NoS):

Til Jesus alene jeg setter min tro,
i trengsel og glede vil han gi meg ro;
hva Herren behager,
jeg tar uten klager,
han vet hva meg tjener, han søker mitt gavn!
Så er jeg frimodig i Frelserens navn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 421
Lars Aanestad (1965), bd2, sp. 1164-1165

Salmen på Arkiv for dansk litteratur
Salmen på Danske Salmebog Online

Nå har jeg funnet

Nå har jeg funnet det jeg grunner på.

Salmen er skrevet av Johann Andreas Rothe i 1722. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 455 med åtte strofer og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 483 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på ti strofer. NoS har salmen plassert under rubrikken ”Trygghet og glede” mens LR har plassert den under ”Trefoldighets søndag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå har jeg funnet det jeg grunner
mitt salighetens anker på;
den grunn er Jesu død og vunder,
hvor den før verdens grunnvoll lå.
Det er en grunn som evig står,
når jord og himmel selv forgår.

Johann Andreas Rothe ble født i Lizza ved Görlitz i Tyskland 12. mai 1688. Hans far var sogneprest Aegidius Rothe og Johann Andreas fikk seg en meget god utdannelse. Etter at han hadde tatt studenteksamen i Breslau i 1708, begynte Rothe å studere teologi ved Universitetet i Leipzig. Han avla eksamen allerede i 1711 og ble først medhjelper ved Trefoldighedskirken i Görlitz og fra 1718 huslærer hos familen Herr von Schweinitz i Leuba, noen få mil sør for Görlitz.

Vi siterer strofe to (NoS):

Det er Guds nådes ly og varme,
som overstiger all forstand;
det er hans nådes åpne armer,
som alle hjelpe vil og kan;
hans lengsel etter alle står,
skjønt mange aldri til ham går.

Etter et par år som huslærerer ble Johann Andreas Rothe kjent med grev Zinzendorf. Det gikk imidlertid en god stund før Rothe ble ordinert og fikk seg embete i Berthelsdorf. Men Rothe ble snart kjent som en dyktig predikant og i 1724 måtte kirken utvides til dobbelt størrelse for å romme Rothes tilhørere. Det utviklet seg til et varmt vennskap mellom Rothe og Zinzendorf. De samarbeidet i 15 år. Men forskjell i kirkesyn og konfesjonelle spørsmål, førte til at Rothe i 1737 brøt med ham, og nedla sitt embete. Han ble sogneprest i Hermsdorf ved Görlitz i 1737 og fra 1742 i Thommendorf i Oberlausitz. Det var også her han døde 6. juli 1758, 70 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å avgrunns dyp, som alle synder
har slukt ved Jesu Kristi død,
som oss til daglig bot tilskynder,
og byr oss nåde i vår nød!
Her roper Jesu blod og sved:
Barmhjertighet, barmhjertighet!

Lenge var det noe usikkert hvem som egentlig hadde skrevet salmen Nå har jeg funnet det jeg grunner på. Noen mente at forfatteren var grev Zinzendorf i Herrnhut. Men da ikke alle gikk god for hans kristensyn, gikk det en stund før salmen kom med i de tyske salmebøkene. Ikke før Rothe selv satte sitt navn under salmen, ble den etter hvert godkjent. Vi finner ellers salmen hos oss både i Pontoppidan, Guldberg, Harpen, Lammers, Hauge, Wexels og Landstads salmebøker.

Vi siterer strofe fire (NoS):

I dette dyp jeg vil meg senke
og drukne all min nød og ve;
når mine synder vil meg krenke,
da vil jeg til Guds hjerte se.
Der ser jeg i en avgrunn ned
av grenseløs barmhjertighet.

Salmen er blitt kalt for ”høysangen om den guddommelige barmhjertighet”. Strofe tre skildrer avgrunnens dyp. Dette ble av oldkirken fortolket allegorisk som at ”den menneskelige synds avgrunn roper på den guddommelige barmhjertighets avgrunn.” (Aanestad) Vi finner avsnittet i Salme 42,8: ”Havdyp roper på havdyp”. Her hadde den gamle latinske Bibelen at ”avgrunn roper på avgrunn”. Det er i dette barmhjertighets dyp Rothe vil senke seg ned: ”Der ser jeg i en avgrunn ned / av grenseløs barmhjertighet”.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Skal jeg på allting skade lide
som liv og sjel fornøye kan,
og ingen ting av gleder vite
i korstes byrdefulle stand,
om jeg av ingen redning vet,
dog har jeg Guds barmhjertighet.

Tittelen på engelsk er Now I have found the ground wherein, mens den tyske origianlteklsten er Ich habe nun den Grund gefunden. Salmen ble oversatt til engelsk av John Wesley i 1740. Den svenske teksten er Jag nu den säkra grunden vunnet, mens den på dansk heter Nu har jeg fundet det, jeg grunder. Salmen ble oversatt dansk av Hans Adolph Brorson i 1735 og til svensk av Carl David af Wirsén i 1889. På nynorsk heter salmen som No har eg funne ankergrunnen. Den ble oversatt av Anders Hovden i 1918. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 350 med ti strofer.

Vi siterer strofe seks på nynorsk (NyS, str 10):

På denne grunn eg fast vil byggja
Den tid eg er på jordi her,
Det vera skal mi tru, mi tryggja
So lenge hjarta i meg slær.
Snart syng eg glad i englekor:
Guds miskunn, å, kor du er stor!

Johann Andreas Rothe er kjent for å ha utgitt den såkalte Eberdorf-utgaven av Bibelen sammen med grev Zinzendorf og for å ha vært medforfatter av den første Zinzendorf-salmeboken. Vi har ellers 40 salmer av ham. Men salmen som uten tvil har levd lengst etter Rothe er Nå har jeg funnet det, jeg grunner. På seilene til skipet «Schnau» finner vi inskripsjonen «Ich habe nun den Grund gefunden, der meinen Anker ewig hält». De to første verselinjene fra strofe en gjenfinnes også på en ny gravsten som ble reist til minne over Johann Andreas Rothe : ”Nå har jeg funnet det jeg grunner / mitt salighetens anker på”.

Vi siterer strofe seks på bokmål (NoS):

På denne grunn jeg fast vil være
så lenge jeg på jorden går,
det vil jeg tenke, tale, lære
så lenge hjertet i meg slår;
snart synger jeg i englekor:
Barmhjertighet, hvor du er stor!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

P. E. Rynning (1967), s. 206 og 355
Tobias Salmelid (1997), s. 299 og 335-336
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 533-534 og sp. 767-769
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 60

Johann Andreas Rothe på Danske Salmebog Online
Johann Andreas Rothe på Wikipedia
Johann Andreas Rothe på CyberHymnal/NetHymnal