Den signede dag

Den signede dag, som nu vi ser.

Salmen er skrevet av N.F.S. Grundtvig i 1826. Vi finner den som nummer 219 i Norsk Salmebok (NoS) med syv strofer. Salmen står plassert under «Pinse». I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen med syv strofer som nummer 440 under «1. pinsedag».

Vi siterer strofe en (NoS):

Den signede dag, som nu vi ser
med blide til oss oppkomme,
den lyse på himlen mer og mer
oss alle til lyst og fromme.
Det kjennes på oss som lysets barn
at natten den er nu omme!

Salmen står i Dansk Salmebog som nummer 402. Men her er salmen plassert under temaet «De helliges samfund – Gudstjenesten». Salmen står sitert med syv strofer og strofe en går slik på dansk: «Den signede dag med fryd vi ser / af havet til os opkomme / den lyse på himlen mer og mer / os alle til lyst og fromme / Det kendes på os som lysets børn / at natten hun er nu omme». På norsk heter det: «Den signede dag, som nu vi ser / med blide til oss oppkomme». At den nye dagen stiger opp av havet slik som på dansk, gir nok mer mening enn at den kommer til oss «med blide», som vi finner den i den norske teksten.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den signede stund, den midnattstid
da Frelseren lot seg føde,
da klarnet det opp i østerlid
til deiligste morgenrøde;
da solen opprant, så mild og blid,
som vekker oss opp av døde.

Siste delen av strofen er skrevet om på norsk i NoS. Her følger LR mer den danske teksten hvor det står: «Da lyset oprant som jorden al / Skal lysne uti og gløde.» På dansk heter det: «da lyset oprandt, som Jordens bold / skal lysne udi og gløde.» Det er små avvik i første delen av strofen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Om levende ble hvert tre i skog,
og var så hvert blad en tunge,
Guds nåde de kunne aldri dog
med høvelig røst lovsjunge.
For evig nu skinner livets lys
for gamle som òg for unge.

Salmen er egentlig en omdikting av en gammel dagvise fra 1300-tallet. Tittelen på denne salmen er helt identisk med Grundtvigs salme Den signede dag som nu vi ser. Men fortsettelsen er annerledes: «Ned til oss fra himmelen komme.» I gammel tid ble det holdt våkegudstjeneste julenatt. Da det lysnet av dag, stemte menigheten i med å synge: «Den signede Dag, den signede Tid / Vor Herre hans Fødzels Time.» I Landstads reviderte salmebok (LR) er den en morgensalme som vi finner under temaet «Hjemmet – Morgen». Her står salmen med seks strofer. Vi finner den som nummer 809 i LR.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så takker vi Gud, vår kjære Far,
som fuglen i morgenrøde,
for dagen som lyset til oss bar,
for livet han gav av døde,
for alt på vår mark i tusen år
som grodde til sjeleføde!

Salmen ble skrevet til 1000-årsjubileet for innføringen av kristendommen i Danmark. Pinsedag 1826 skulle det holdes en spesiell gudstjeneste for å markere dette. Salmen O store Gud, vi lover deg skulle synges denne dagen. Men ellers stod prestene fritt i å velge sine salmer til gudstjenesten. Grundtvig var da prest i Vor Frues kirke i København. Han skrev salmen Den signede dag, som nu vi ser for jubileumsdagen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Nu saktelig skrid, du pinsedag,
med stråler i krans om tinder!
Hver time til Herrens velbehag
som bekker i engen rinner,
til frydelig de til sist seg snor
inn under de grønne linder!

Men kirkemyndighetene likte ikke at Grundtvig ville bruke en salme han selv hadde skrevet. Salmen fantes ikke i salmeboken og det ble lagt ned forbud mot å benytte den. Grundtvig gikk til biskopen i København og leverte inn sin avskjedssøknad. Det ble ikke noen festgudstjeneste. N.F.S. Grundtvig ble avsatt fra sitt embete 23. mai 1826.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Som gull en tidlig morgenstund
når dagen står opp av døde.
Dog kysser oss òg med gull i munn
den deilige aftenrøde.
Så tindrer på ny de matte blikk,
og bleknede kinn må gløde.

Også Grundtvigs salme ender i himmelen: “Så reiser vi til vårt fedreland / der ligger ei i dvale.” Hos Gud er evig fryd og glede. Der er det ingen skiftende skygge eller forandring. Det er vanskelig å forstå. Bibelen bruker mange bilder. Men det er vårt himmelske hjem. Det er målet for oss mennesker. Himmelen er ikke vårt andre hjem. Den er vårt sanne fedreland. Og der skal vi også møte igjen våre venner og vår familie som vandret med Herren her. Det blir en velsignet dag.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så reiser vi til vårt fedreland,
der ligger ei dag i dvale,
der står det en borg på prud og grann
med gammen i gylne sale,
hvor frydelig vi til evig tid
med venner i lys skal tale.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 67
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp 462-46

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmbog Online
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på NetHymnal
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Store Norske Leksikon

Gud nok lagar

Gud nok lagar dine dagar.

Sangen er skrevet av Johann Daniel Herrnschmidt i 1704 og oversatt til nynorsk av Ottine Ottesen. Den ble første gang publisert i Stille Stunder i 1910. Sangen ble revidert av Peder Hognestad i 1914. Vi finner sangen med fire strofer i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 705. Der står den plassert under «Åndelege songar». I Sangboken er også sangen sitert med fire strofer, men her finner vi den under temaet «Guds omsorg». Sangboken (1962) har sangen som nummer 345.

Vi siterer strofe en (NyS):

Gud nok lagar dine dagar,
So dei gjeng som best det er.
Tyngste vegar ei du tregar,
Berre du er Jesus nær.

Johann Daniel Herrnschmidt var en tysk teologiprofessor i Halle og Franckes etterfølger i stillingen. Han ble født i Bopfingen i Württemberg 11. april 1675 og døde i Halle 5. februar 1723. Herrnschmidt har skrevet flere salmer som også er blitt oversatt til engelsk. Den danske salmeboken har en salme av Herrnschmidt. Salmens tittel er «Vor Jesus kan ej noget herberg finde». Og på norsk er det kjent en salme etter ham.

Vi siterer strofe en på tysk:

Gott will’s machen, dass die Sachen
gehen, wie es heilsam ist,
dass die Wellen höher schwellen,
wenn du nur bei Jesus bist.

Det ser ut til at oversettelsen til norsk er trofast mot den tyske originalen som opprinnelig er på ni strofer. Både rim og mening er bevart på en glimrende måte. Ottine Ottesen var en norsk folkeskolelærer fra Sande i Vestfold. Hun levde fra 1858-1905 og oversatte den tyske salmen «Gott will’s machen, dass die Sachen» til norsk.

Vi siterer strofe to (NyS):

Tru med tryggja Gud vil byggja
Beste lagnad livet ut!
Ver i hugen still og trugen,
Då du slepp or all di sut.

Aanestad forteller om hvordan sangen fikk være til stor trøst og oppmuntring for norske og svenske misjonærer i Kina. En svensk misjonær besøkte en norsk misjonsstasjon. Han var nettopp blitt satt fri fra fangenskap hos kommunistene. Stasjonen hans var blitt plyndret og ødelagt og misjonærene ført vekk. De måtte begi seg ut på en lang vandring. Bibel og salmebok var tatt fra dem. Og så forteller han en underlig historie. En dag plukker han opp en papirlapp som ligger på stien der de går. Det viser seg at det er en norsk sang. Han forstår ikke alt. Men det han leser, tar han som en hilsen fra Gud. Dette skjedde i 1931. Fem år tidligere, i 1926, hadde en norsk misjonær vært i et bryllup. Her hadde de fått utdelt en kristen sang. Og så viser det seg at lappen den svenske misjonæren hadde funnet, nettopp var et kopi av den norske sangen. Den var blitt oppbevart i en dress på den norske misjonsstasjonen som også var blitt plyndret. Røverne hadde ikke brydd seg om sangen og kastet den fra seg. Og så ble den funnet av en svensk misjonær i den største nød. Slik er av og til Guds veier.

Vi siterer strofe tre (NyS):

Og når stundi ut er runni,
Gud deg hjelper godt og greidt.
No du gremmest, då du skjemmest;
Hjelpi kjem fyrr du det veit.

Etter studietiden kom Johann Daniel Herrnschmidt i 1702 tilbake til Bopfingen for å være hjelpeprest hos sin far. Her virket han i 10 år, men i 1712 ble Herrnschmidt kalt til biskop i Idstein. Etter å ha arbeidet her i noen år. ville Francke ha ham som professor i teologi i Halle. Herrnschmidt hadde tidligere vært Franckes elev og hadde vunnet hans tillitt. Nå ble han også hans betrodde og nære medarbeider. I tillegg ble Herrnschmidt tilsatt som underdirektør for waisenhuset i byen. Johann Daniel Herrnschmidt arbeidet utrettelig og fikk være til stor velsignelse. Men i 1723 ble både han og hans hustru angrepet av en voldsom febersykdom. De døde begge i ung alder med bare 18 timers mellomrom, skriver Aanestad. Trette hender var falt til ro, men en stor barneflokk på åtte hadde mistet sine kjære foreldre.

Vi siterer strofe fire (NyS):

Frelsar kjære, du meg bere!
I ditt namn eg held meg still.
Lat det lagast, lat det dagast,
Herre Jesus, som du vil!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)

P. E. Rynning (1967), s. 89, 344 og 352
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 910
Lars Aanestad (1965), bd 2 sp. 624

Johann Daniel Herrnschmidt på NetHymnal
Johann Daniel Herrnschmidt på Den danske Salmebog Online