Den signede dag

Den signede dag, som nu vi ser.

Salmen er skrevet av N.F.S. Grundtvig i 1826. Vi finner den som nummer 219 i Norsk Salmebok (NoS) med syv strofer. Salmen står plassert under «Pinse». I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmen med syv strofer som nummer 440 under «1. pinsedag».

Vi siterer strofe en (NoS):

Den signede dag, som nu vi ser
med blide til oss oppkomme,
den lyse på himlen mer og mer
oss alle til lyst og fromme.
Det kjennes på oss som lysets barn
at natten den er nu omme!

Salmen står i Dansk Salmebog som nummer 402. Men her er salmen plassert under temaet «De helliges samfund – Gudstjenesten». Salmen står sitert med syv strofer og strofe en går slik på dansk: «Den signede dag med fryd vi ser / af havet til os opkomme / den lyse på himlen mer og mer / os alle til lyst og fromme / Det kendes på os som lysets børn / at natten hun er nu omme». På norsk heter det: «Den signede dag, som nu vi ser / med blide til oss oppkomme». At den nye dagen stiger opp av havet slik som på dansk, gir nok mer mening enn at den kommer til oss «med blide», som vi finner den i den norske teksten.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den signede stund, den midnattstid
da Frelseren lot seg føde,
da klarnet det opp i østerlid
til deiligste morgenrøde;
da solen opprant, så mild og blid,
som vekker oss opp av døde.

Siste delen av strofen er skrevet om på norsk i NoS. Her følger LR mer den danske teksten hvor det står: «Da lyset oprant som jorden al / Skal lysne uti og gløde.» På dansk heter det: «da lyset oprandt, som Jordens bold / skal lysne udi og gløde.» Det er små avvik i første delen av strofen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Om levende ble hvert tre i skog,
og var så hvert blad en tunge,
Guds nåde de kunne aldri dog
med høvelig røst lovsjunge.
For evig nu skinner livets lys
for gamle som òg for unge.

Salmen er egentlig en omdikting av en gammel dagvise fra 1300-tallet. Tittelen på denne salmen er helt identisk med Grundtvigs salme Den signede dag som nu vi ser. Men fortsettelsen er annerledes: «Ned til oss fra himmelen komme.» I gammel tid ble det holdt våkegudstjeneste julenatt. Da det lysnet av dag, stemte menigheten i med å synge: «Den signede Dag, den signede Tid / Vor Herre hans Fødzels Time.» I Landstads reviderte salmebok (LR) er den en morgensalme som vi finner under temaet «Hjemmet – Morgen». Her står salmen med seks strofer. Vi finner den som nummer 809 i LR.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så takker vi Gud, vår kjære Far,
som fuglen i morgenrøde,
for dagen som lyset til oss bar,
for livet han gav av døde,
for alt på vår mark i tusen år
som grodde til sjeleføde!

Salmen ble skrevet til 1000-årsjubileet for innføringen av kristendommen i Danmark. Pinsedag 1826 skulle det holdes en spesiell gudstjeneste for å markere dette. Salmen O store Gud, vi lover deg skulle synges denne dagen. Men ellers stod prestene fritt i å velge sine salmer til gudstjenesten. Grundtvig var da prest i Vor Frues kirke i København. Han skrev salmen Den signede dag, som nu vi ser for jubileumsdagen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Nu saktelig skrid, du pinsedag,
med stråler i krans om tinder!
Hver time til Herrens velbehag
som bekker i engen rinner,
til frydelig de til sist seg snor
inn under de grønne linder!

Men kirkemyndighetene likte ikke at Grundtvig ville bruke en salme han selv hadde skrevet. Salmen fantes ikke i salmeboken og det ble lagt ned forbud mot å benytte den. Grundtvig gikk til biskopen i København og leverte inn sin avskjedssøknad. Det ble ikke noen festgudstjeneste. N.F.S. Grundtvig ble avsatt fra sitt embete 23. mai 1826.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Som gull en tidlig morgenstund
når dagen står opp av døde.
Dog kysser oss òg med gull i munn
den deilige aftenrøde.
Så tindrer på ny de matte blikk,
og bleknede kinn må gløde.

Også Grundtvigs salme ender i himmelen: “Så reiser vi til vårt fedreland / der ligger ei i dvale.” Hos Gud er evig fryd og glede. Der er det ingen skiftende skygge eller forandring. Det er vanskelig å forstå. Bibelen bruker mange bilder. Men det er vårt himmelske hjem. Det er målet for oss mennesker. Himmelen er ikke vårt andre hjem. Den er vårt sanne fedreland. Og der skal vi også møte igjen våre venner og vår familie som vandret med Herren her. Det blir en velsignet dag.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Så reiser vi til vårt fedreland,
der ligger ei dag i dvale,
der står det en borg på prud og grann
med gammen i gylne sale,
hvor frydelig vi til evig tid
med venner i lys skal tale.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 67
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp 462-46

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmbog Online
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på NetHymnal
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Store Norske Leksikon

Gud nok lagar

Gud nok lagar dine dagar.

Sangen er skrevet av Johann Daniel Herrnschmidt i 1704 og oversatt til nynorsk av Ottine Ottesen. Den ble første gang publisert i Stille Stunder i 1910. Sangen ble revidert av Peder Hognestad i 1914. Vi finner sangen med fire strofer i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 705. Der står den plassert under «Åndelege songar». I Sangboken er også sangen sitert med fire strofer, men her finner vi den under temaet «Guds omsorg». Sangboken (1962) har sangen som nummer 345.

Vi siterer strofe en (NyS):

Gud nok lagar dine dagar,
So dei gjeng som best det er.
Tyngste vegar ei du tregar,
Berre du er Jesus nær.

Johann Daniel Herrnschmidt var en tysk teologiprofessor i Halle og Franckes etterfølger i stillingen. Han ble født i Bopfingen i Württemberg 11. april 1675 og døde i Halle 5. februar 1723. Herrnschmidt har skrevet flere salmer som også er blitt oversatt til engelsk. Den danske salmeboken har en salme av Herrnschmidt. Salmens tittel er «Vor Jesus kan ej noget herberg finde». Og på norsk er det kjent en salme etter ham.

Vi siterer strofe en på tysk:

Gott will’s machen, dass die Sachen
gehen, wie es heilsam ist,
dass die Wellen höher schwellen,
wenn du nur bei Jesus bist.

Det ser ut til at oversettelsen til norsk er trofast mot den tyske originalen som opprinnelig er på ni strofer. Både rim og mening er bevart på en glimrende måte. Ottine Ottesen var en norsk folkeskolelærer fra Sande i Vestfold. Hun levde fra 1858-1905 og oversatte den tyske salmen «Gott will’s machen, dass die Sachen» til norsk.

Vi siterer strofe to (NyS):

Tru med tryggja Gud vil byggja
Beste lagnad livet ut!
Ver i hugen still og trugen,
Då du slepp or all di sut.

Aanestad forteller om hvordan sangen fikk være til stor trøst og oppmuntring for norske og svenske misjonærer i Kina. En svensk misjonær besøkte en norsk misjonsstasjon. Han var nettopp blitt satt fri fra fangenskap hos kommunistene. Stasjonen hans var blitt plyndret og ødelagt og misjonærene ført vekk. De måtte begi seg ut på en lang vandring. Bibel og salmebok var tatt fra dem. Og så forteller han en underlig historie. En dag plukker han opp en papirlapp som ligger på stien der de går. Det viser seg at det er en norsk sang. Han forstår ikke alt. Men det han leser, tar han som en hilsen fra Gud. Dette skjedde i 1931. Fem år tidligere, i 1926, hadde en norsk misjonær vært i et bryllup. Her hadde de fått utdelt en kristen sang. Og så viser det seg at lappen den svenske misjonæren hadde funnet, nettopp var et kopi av den norske sangen. Den var blitt oppbevart i en dress på den norske misjonsstasjonen som også var blitt plyndret. Røverne hadde ikke brydd seg om sangen og kastet den fra seg. Og så ble den funnet av en svensk misjonær i den største nød. Slik er av og til Guds veier.

Vi siterer strofe tre (NyS):

Og når stundi ut er runni,
Gud deg hjelper godt og greidt.
No du gremmest, då du skjemmest;
Hjelpi kjem fyrr du det veit.

Etter studietiden kom Johann Daniel Herrnschmidt i 1702 tilbake til Bopfingen for å være hjelpeprest hos sin far. Her virket han i 10 år, men i 1712 ble Herrnschmidt kalt til biskop i Idstein. Etter å ha arbeidet her i noen år. ville Francke ha ham som professor i teologi i Halle. Herrnschmidt hadde tidligere vært Franckes elev og hadde vunnet hans tillitt. Nå ble han også hans betrodde og nære medarbeider. I tillegg ble Herrnschmidt tilsatt som underdirektør for waisenhuset i byen. Johann Daniel Herrnschmidt arbeidet utrettelig og fikk være til stor velsignelse. Men i 1723 ble både han og hans hustru angrepet av en voldsom febersykdom. De døde begge i ung alder med bare 18 timers mellomrom, skriver Aanestad. Trette hender var falt til ro, men en stor barneflokk på åtte hadde mistet sine kjære foreldre.

Vi siterer strofe fire (NyS):

Frelsar kjære, du meg bere!
I ditt namn eg held meg still.
Lat det lagast, lat det dagast,
Herre Jesus, som du vil!

Kilder:

Nynorsk Salmebok (1972)

P. E. Rynning (1967), s. 89, 344 og 352
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 910
Lars Aanestad (1965), bd 2 sp. 624

Johann Daniel Herrnschmidt på NetHymnal
Johann Daniel Herrnschmidt på Den danske Salmebog Online

Min Jesus la mitt hjerte få

Min Jesus la mitt hjerte få.

Salmen er skrevet av den danske presten Bjørn Christian Lund i 1764. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 367 hvor den er sitert med fire strofer. Salmen står plassert under temaet «Takk og tilbedelse». Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 og det er hans nynorskutgave vi finner i vår salmebok fra 1985.

Vi siterer strofe en (NoS):

Min Jesus, lat mitt hjarta få
slik lengsel etter deg,
at natt og dag du vera må
umissande for meg.

I Nynorsk Salmebok står salmen som nummer 349. Her finner vi den plassert under «Annandag kvitsunn» eller «2. pinsedag» som dagen kalles på bokmål. Salmen har samme ordlyd i denne utgaven som i Norsk Salmebok. Den står i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 448. Her er også salmen plassert under «2. pinsedag».

Vi siterer strofe en etter LR:

Min Jesus, la mitt hjerte få
Den kjærlighet til dig
At natt og dag du være må
Min sjel umistelig!

Vi finner salmen i Dansk Salmebog (DS) som nummer 217. Salmen ble første gang publisert med 31 strofer av Bjørn Christian Lund i samlingen Jesu Bruuds Glæde fra 1764. Den ble videre bearbeidet i 1778 og utgitt av N.F.S. Grundtvig på nytt i 1846. Salmen har i dag fire strofer. Den består av de fire siste i originalen.

Vi siterer strofe en etter DS:

Min Jesus, lad mit hjerte få
en sådan smag på dig,
at nat og dag du være må
min sjæl umistelig!

Den danske salmeboken følger her originalutgaven fra 1764. Det er kun små justeringer av språklig art i teksten. Det samme kan vi også si om den versjonen som Landstad tok inn i sin kirkesalmebok. Første strofen er så og si identisk.

Vi siterer strofe en i original:

O Jesu lad mit hierte faae
En saadan smag paa dig,
At nat og dag du blive maa
Min siæl umistelig.

Salmen er ble tatt inn både i Harpen, Hauges Salmebog, Udkast til Landstads Kirkesalmebog, Landstads Kirkesalmebog (LK) og de fleste nyere norske salme- og sangbøker. Men felles for alle er at salmen er forkortet til fire strofer. Det var også lenge usikkert hvem som egentlig hadde skrevet salmen fordi den ble tatt inn i en dansk hernhuttisk salmebok med fire strofer, men uten at forfatternavnet var oppgitt. I Landstads salmebok var det føyet til et spørsmålstegn bak forfatternavnet.

Vi siterer strofe en etter LK:

Min Jesu, lad mit Hjerte faa
En saadan Smag paa dig,
At Dag og Nat du være maa
min Sjæl umistelig!

Strofen bygger bl. a. på Jes 26, 9: «Om natten stunder min sjel etter deg, ja, min ånd i mitt indre søker deg. Når de følger dine lover på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden. Vi ser ellers at gamle Landstad ligger nærmere opp de de danske versjonene enn de nyere norske utgavene av salmen. Han benytter «Smag» eller «smak» i stedet for «lengsel» i NoS og «kjærlighet» LR.

Vi siterer strofe to (NoS):

Då skrid mi nådetid og stund
så ljos og sæl for meg,
til kjær du kjem i siste blund
og tek meg heim til deg.

Norsk Salmebok har her fjernet seg langt fra den opprinnelige teksten. Det er kanskje prisen vi må betale når salmen skal oversetttes til et annet språk. Landstad har likevel gått mer forsiktig frem og hans utgave skiller seg svært lite fra originalversjonen hvor også «kysser med din munn» er kommet med.

Vi siterer strofe to etter LK:

Da skrider Naadens Tid og Stund
Saa sød og salig frem,
Thi du mig kysser med din Mund,
Og tager til dig hjem.

Bjørn Christian Lund ble født i Ølby i Danamark 8. mai 1738. Han tok teologisk embetseksamen i 1857 og var bl. a. prest i St. Hedinge og i Højrup før han fra 1785 ble sogneprest i Hellested. Bjørn Chr. Lund er også kjent både som forfatter og salmedikter og han har publisert flere salmesamlinger. Mange av hans salmer ble utgitt i forskjellige hernhuttiske salmebøker. Lund hadde sterke sympatier for Brødremenigheten og hans salmer kan leses som en reaksjon på den rasjonalistiske salmediktning som var fremme i tiden. De siste årene av livet hans ble synet stadig dårligere og fra 1803 var han helt blind. Bjørn Christian Lund døde 4. oktober 1809, 71 år gammel.

Vi siterer strofe to etter DS:

Da bliver nådens tid og stund
mig sød og lystelig,
til du mig kysser med din mund
og tager hjem til dig.

Den danske salmeboken har plassert salmen under påske, mens de eldre norske salmebøkene hadde den under pinse. LK har den som en salme for «2. pinsedag», mens DS plasserer den under temaet «Troen på Guds Søn – Påske». Både begynnelsen og slutten av salmen har dette som tema. Slik sett er det vel kanskje like mye en påskesalme som en pinsesalme.

Vi siterer strofe tre i original:

Mit hjerte paa det sted du laae
I haven hviid og rød,
Hos dig sit sidste slag skal slaae,
Og hvile i dit skjød.

Salmen har en sterk posisjon i vår norske kirke. Det henger vel kanskje også litt sammen med at salmen tidlig ble forkortet til bare fire strofer. I tillegg foreligger den både på nynorsk og bokmål. Det er da også Støylen sin utgave som ble videreført i Norsk Salmebok (2013). Her finner vi salmen som nummer 180 med fire strofer. Den er plassert under «Påskeaften». Salmen er uforandret i forhold til 1985-utgaven, men den har store avvik i forhold til de danske utgavene. Det er lite som minner om påske i Støylen sin nynorskoversettelse av salmen. Salmen er flott den, men både Jesu grav og påskemorgen er blitt borte på norsk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Mitt hjarta, når det kveldar her,
skal kvila i ditt namn,
og når sitt siste slag det slær,
eg sovnar i din famm.

N. J. Holm foretok mange rettelser i teksten da han publiserte salmen i Harpen. Det samme finner vi hos Grundtvig. Han forandret på salmen og endret tekstens mening i strofe 2 og 3, skriver Aanestad. I gamle Landstads salmebok er det også avvik fra originalen, men Landstads rettinger var mer forsiktige.

Vi siterer strofe tre etter LK:

Mit Hjerte i den Grav, du laa
Knust af min Synde-Nød,
Lad naar det kvelder, Hvile faa,
Og smile af sin Død!

Landstad har skrevet om den andre verselinjen som er blitt til «Knust af min Synde-Nød». Det er mulig han hadde behov for en ekstra salme under «2. pinsedag» og at han derfor gjorde den litt mer generell. Og Landstad har kanskje hatt en annen dansk utgave av salmen å se etter. Hans strofe minner litt om en dansk versjon som går slik: «Mit Hjerte i den Grav, du laa / til Paaskemorgen rød / lad, naar det aftner, Hvile faa / og smile ad sin Død!» Han skiller seg i så fall fra forelegget ved at vi ikke finner «Paaskemorgen rød». Det gjør vi på dansk og her en oppstandelsestroen sterkt understreket. Men også den nyeste danske utgaven har «død» i stedet for «skjød» i siste verselinjen av strofen.

Vi siterer strofe tre etter DS:

Mit hjerte i den grav, du lå
til påskemorgen rød,
lad, når det aftner, hvile få
og smile ad sin død!

Rynning nevner 1. Petersbrev som en referanse til salmen. Her skriver Peter at Jesus bar våre synder opp på korsets tre. Og det knytter også salmen til påsken og Getsemane. Første strofen lyder da slik: «Naar jeg gethsemane her faaer / I øie og dens frugt / jeg i et paradiis da gaaer / Og lugter livsens lugt.» Vi tar med skriftordet: «På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår har dere fått legedom.» (1 Pet 2, 24).

Vi siterer strofe fire etter DS:

Før så mig arme synder hjem
med din retfærdighed
til dit det ny Jerusalem,
til al din herlighed!

Den frelste synder har et eneste mål for vandringen her. Det er himmelen hjemme hos Gud. Ofte finner vi det omtalt som «Det nye Jerusalem». Spesielt i Johannes åpenbaring møter vi dette bildet ofte. Et av stedene er Åp 21, 1-3: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.» Det blir en underlig dag.

Vi siterer strofe fire etter LK:

Før saa mig arme Synder hjem
Med din Retfærdighed
Til dit det ny Jerusalem,
Til al din Herlighed!

Da lyder det lovsangstoner. Det har også Støylen fanget opp i sin frie norske oversettelse av salmen til nynorsk. Rettferdighetens hvite drakt er ikke vår. Den har vi fått for Jesu skyld. Det er han som er vår rettferdighet hos Gud. «Ene i din rettferdighet / skjules all min skam», heter det i en sang.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, ber meg då frå synd og sorg
i rettferds kvite skrud
til himmerikes sæle borg,
til herlegdom hjå Gud.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

H. Blom Svendsen (1959), s. 101
P. E. Rynning (1967), s. 236 og 350
Tobias Salmelid (1997), s. 259 og s. 276
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 64-65
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 291 og sp. 398-399

Bjørn Christian Lund på Danske Salmebog Online

Vår Fader som i himlen er

Vår Fader som i himlen er.

Salmen er skrevet av Matias Skard i 1903 og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 404. Nynorsk Salmebok har en salme som nummer 399 med samme tittel, men denne salmen er skrevet av Bernt Støylen. Salmen til Matias Skard står plassert under 5. søndag etter påske. Vi finner 14 originale salmer av Matias Skard i Nynorsk Salmebok og 17 oversatte salmer av ham. I Norsk Salmebok er de tilsvarende tallene 10 og 2.

Vi siterer strofe en (LR):

Vår Fader som i himlen er,
I Jesu namn me koma her
Og på hans verdskyld byggja;
Gjer rett oss små, so bøni finn
Til faderhjarta vegen inn
Med barnleg tru og tryggja!

Hos Landstad finner vi salmen sitert med 8 strofer. Den tar utgangspunkt i «Fader vår» slik vi finner bønnen gjengitt i evangeliene. Også en av tekstene for denne søndagen handler om bønnen. Mens første strofen bygger på innledningsordene «Fader vår», tar strofe to utgangspunkt i bønnen: «La ditt navn holdes hellig».

Vi siterer strofe to (LR):

Ditt namn lat helgast, so din pris
Me kunnig gjer på verdig vis,
Alt ureint ut lat brennast!
Di æra med ditt dyre ord
Gå sigergang i kring um jord,
So hjarto til deg vendast!

Vi finner Jesu egen bønn gjengitt mange steder i Det Nye Testamentet i Bibelen. Og ordlyden er også blitt litt forandret opp gjennom tidene. Den utgaven som kanskje ligger nærmest dagens salmetekst, finner vi i nynorskutgaven av Bibelen fra 1938: «Fader vår, du som er i himmelen! Lat namnet ditt helgast; lat riket ditt koma; lat viljen din råda på jordi so som i himmelen; gjev oss i dag vårt daglege brød; og forlat oss vår skuld, som me og forlet våre skuldmenn; og før oss ikkje ut i freisting; men frels oss frå det vonde. For riket er ditt, og makti og æra i all æve. Amen.» (Matt 6, 9b-13).

Vi siterer strofe tre (LR):

Lat rett ditt rike koma ned
Til oss med liv og ljos og fred
Og vent ibland oss bløma!
Din kjærleik fylle kvart eit brjost,
So livet her vert rikt og ljost,
Som dine det kann søma!

Salmen ble første gang publisert i samlingen «55 Salmar». Senere ble salmen tatt med i Landstads reviderte salmebok i 1920 hvor alle av de opprinnelige 8 strofene er tatt med. Skard er ellers representert med 11 originale og 2 oversatte salmer i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe fire (LR):

Og lat din vilje verta gjord
Som i din himmel so på jord!
Lær oss den bøni svære,
So vljen din vert viljen vår,
Og me kann lyda glade når
Du byder, Fader kjære!

I «Fader vår» ber vi om at Guds vilje må skje. Det er en bønn etter Guds hjerte. Gud har lovet at han skal høre en bønn som bes i Jesu navn. Det er ikke de mange og flotte ordene det kommer an på. Det finner vi i innledningen til «Fader vår» i Matt. 6, 6-8: «Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.»

Vi siterer strofe fem (LR):

Gjev oss for kvar ein dag som gjeng,
Det som til dagleg brød me treng,
Lat næringssorg oss spara!
Gjer fatig broder rett oss kjær,
Til glade gjevarar oss gjer,
For gjerugskap oss vara!

Salmedikteren, skolemannen og bibeloversetteren Matias Skard var født på gården Skard i Øyer 28. mai 1846. Han ble student i 1868 og begynte å studere teologi. Men han brøt av studiene og gikk inn i folkehøgskolearbeidet på Vonheim i Østre Gausdal. Her arbeidet han i mange år sammen med Christopher Bruun som lærer. Fra 1884-1890 var Matias Skard styrer ved Vonheim. Men da skolen ble lagt ned, var han fra 1892 lærer ved Levanger seminar. Fra 1901 var Matias Skard skoledirektør i Kristiansand til han tok avskjed i 1921. De siste leveårene bodde Skard i Stabekk i Østre Bærum. Han døde under et besøk i hjembygden sin i Øyer i Gudbrandsdalen 28. juli 1927 og her ligger han også begravet.

Vi siterer strofe seks (LR):

Forlat vår skuld, og lat oss få
Tilgjevings ande, so me må
Vår broder aldri hata!
Men at me alltid kvar og ein
Som heve gjort oss harm og mein,
Av hjartans grunn forlata!

Som skolemann har Matias Skard gjort mye for utviklingen av folkehøgskolen. Men både i sitt skolesyn og i sin kristendomsforståelse var han sterkt påvirket av Grundtvig. Skard er kjent for å ha skrevet en rekke lærerbøker i psykologi og pedagogikk. Som filolog har han også utført et stort arbeid. Han oversatt evangeliene etter Markus og Lukas, Apostelgjerningene og tre av brevene i Det Nye Testamentet til nynorsk. Skard var i tillegg en av de første embetsmenne her i landet som benyttet nynorsk i sin offentlige virksomhet.

Vi siterer strofe sju (LR):

Send aldri freisting soleis på,
At krafti di ei klårleg må
I all vår vanmakt sannast!
Og kjem det prøvings tid, må du
Oss halda uppe, so i tru
Me mogna må og mannast!

Skard var en fremragende salmedikter som fikk mye å si for nynorsk salmesang i Norge. Han er en av våre fremste nynorske salmediktere sammen med Blix, Hovden og Støylen, skriver Aanestad om han. Matias Skard har ellers oversatt en rekke gamle salmer til nynorsk og han skrev også sine egne salmer. Et av kjennetegnene for salmene hans er lovsangen. Det er nok å nevne salmetitler som «Lovsong skal all heimen kveda» og «Opp, Guds folk, lat songen ljoma». Det er tatt med en original og fire oversatte salmer av ham i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe åtte (LR):

Den vonde og hans heile her,
Med alt som vondt å nemna er,
Du nådig frå oss vende!
For ditt er riket, makti di
Og æra gjenom ævleg tid
Forutan mål og ende.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

Ivar Holsvik (1950), s. 150-152
P. E. Rynning (1967), s. 357
Tobias Salmelid (1997), s. 359
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 916-918

Matias Skard på Wikipedia
Matias Skard på Store norske leksikon
Matias Skard på Den frie norske salmesiden

Alle vegne hvor jeg vanker

Alle vegne hvor jeg vanker.

Salmen er oversatt fra tysk til dansk av Hans Adolph Brorson i 1739 og vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 390 med fem strofer. Bernt Støylen oversatte salmen til nynorsk og den står gjengitt i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 305 med seks strofer. I Sangboken (1962) finner vi salmen som nummer 821 under «Det kristne håp».

Vi siterer strofe en (LR):

Alle vegne hvor jeg vanker,
Jeg min Jesus har i tanker;
Hvor jeg ligger, sitter, går,
Etter ham min lengsel står.

Både i LR og NyS står salmen plassert under 4. søndag etter påske. Salmen har vært tillagt tyskeren Ahasverus Fritsch, men forfatterskapet er høyst usikkert. Den er opprinnelig på seks strofer og ble første gang publisert på dansk av Brorson i Troens rare Klenodie (TrK) i 1739. Salmen ble senere med i de fleste norske salmebøkene så som Harpen, Lammers, Hauge, Wexels og Landstads salmebøker. I 1920 kom den inn i Nynorsk Salmebok med tittelen «Alle stader kvar eg vankar».

Vi siterer strofe to (LR):

Bort fra verdens land å ile,
Mett av møye, hjem til hvile
Er jeg reiseferdig til
Når min Jesus så det vil.

Salmen står i Dansk Salmebok som nummer 668. Den er sitert med fem strofer og står plassert under temaet «Trøst og fred». Og det er virkelig noe fortrøstningsfullt over denne salmen. Selv om jeg har kamp og møye her i denne verden, kan jeg i troen likevel skue Herren. Slik går strofe en på dansk: «Alle vegne, hvor jeg vanker / jeg min Jesus har i tanker / hvor jeg ligger, sidder, går / efter ham min lengsel står.»

Vi siterer strofe tre (LR):

Når med ham jeg skal regjere,
Livets krans og krone bære,
Å, hvor jeg vil være glad
I den gylne englestad!

Det er bare siste del av strofe tre som er felles i de danske og norske versjonene av salmen. På dansk heter det: «o, hvor jeg vil være glad / i den gylne engle-stad.» Denne oversettelsen finner vi også hos Støylen: «Å, kor eg skal vera glad / I den gylne englestad!» Men de to første verselinjene er skrevet om på norsk i forhold til dansk som har: «Når jeg med ham skal regere / i det høje triumfere.» Her følger Støylen etter Landstad: «Når eg skal med Jesus vera / Livsens krans og kruna bera.»

Vi siterer strofe fire (NyS, nynorsk):

Å, kor eg skal då meg gleda
Når min Jesus meg vil kleda,
Føra inn i himlens borg,
Då vert evigt gløymd mi sorg.

Støylen følger Brorson i de tre første verselinjene, men avviker fra ham i den siste. I Brorsons originale oversettelse, går strofen slik: «O hvor jeg mig da skal glæde / Naar min JEsus mig vil klæde / Føre ind paa himlens slot / O hvad vil det være got.» Vi har lagt til et «skal» i første verselinje, da det trolig er en feiltrykk her. Dagens danske salmetekst er så godt som ordrett etter originalen.

Vi siterer strofe fem (LR, str 4):

Da skal munn og hjerte klinge
Og min Frelser lovsang bringe
Blant de frelstes jubellyd,
I Guds englers samfunns fryd.

Dette er siste strofen i den danske salmeboken. Strofe seks mangler her, men den er tatt med hos Landstad. I sak er strofene identiske i DS, LR, NyS og TrK. Men det er en viktig detalj. På dansk heter det i verselinje tre: «blandt udvalges sang og lyd» i stedet for «Blant de frelstes jubellyd». Det er en meget fin tanke. Den troende er utvalgt fra denne verden. Også en av evanglietekstene for denne søndagen taler om dette: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.» (Joh 15, 16). Avsnittet er tatt fra Jesu avskjedstale til sine disipler. Han sammenligner seg med vintreet og sine venner med grenene. Det er livssamfunnet med Jesus det er snakk om her. Utvelgelsen går ikke etter vår fortjeneste. Den har sin grunn i Jesus og i hans kjærlighet til oss. Og i Guds himmel er det ingen nød, synd eller død.

Vi siterer strofe seks (LR, str 5):

Fri fra sorgen, fri fra nøden,
Fri fra synden, fri fra døden,
Å, hvor blir vel gleden stor
Når hos Gud i lys jeg bor!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Sangboken (1962)

Bibelen (2005)

Lars Aanestad (1962), bd 1, s. 682-683

Ahasverus Fritsch på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Salmen på Danske Salmebog Online