Det hev ei rose sprunge

Det hev ei rose spunge.

Salmen er opprinnelig en katolsk hymne til jomfru Maria. Den ble publisert første gang i 1582. På tysk heter salmen Es ist ein Ros entsprungen. De tre første strofene ble oversatt til nynorsk av Peter Hognestad. Salmen ble sunget under bisettelsen til Ari Behn i Oslo domkirke 3. januar 2020 sammen med to andre julesalmer: Et barn er født i Betlehem og Deilig er jorden. Vi finner salmen på nynorsk i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 33 med tre strofer. Den siteres ofte på norsk bare med disse tre strofene. De to første er originale. Den siste strofen er lagt til senere.

Vi siterer strofe en (NoS):

Det hev ei rose sprunge 
ut av ei rot så grann. 
Som fedrane hev sunge: 
Av Isais rot ho rann,
og var ein blome blid 
midt i den kalde vinter 
ved mørke midnattstid.

Det fortelles at en munk fra Trier i Sør-Tyskland fant en blomstrende rose i skogen på selveste julaften. Han ble så fascinert over dette underet at han tok rosen med seg til kirken og plasserte den i en vase på alteret foran jomfru Maria.

Rosen som spiret og blomstret vinterstid, var trolig en julerose. Den vokser vilt både her og sørover i Alpene. Men den er egentlig ikke noen rose. Den er en blomst av soleiefamilien. Og julerosen dyrkes også i norske hager. Den blomster fra desember til mars, men sesongen kan variere noe fra år til år.

Rosen har nettopp sprunget ut: Det hev ei rosa sprunge / ut av ei rot så grann. Det utelukker den vanlige rosen som blomstrer ut fra en gren. Julerosen vokser fra roten. Men det spesielle er at den blomstrer ved midnatt. Her sprenges vel bildet. Naturmotivet glir over i det overnaturlige og grensesprengende. Også Arnulf Øverland har beskrevet dette botaniske underet i diktet En rose er utsprunget.

Vi siterer:

En rose er utsprunget
i vinternattens sne!
Den er ditt hjertes glød!
Den skyter opp av sneen,
den trosser natt og død!
Hvorledes kan et hjerte
til døden overlatt
utstråle livtes varme
i mørkets vinternatt
Hvorledes kan det skje
at kjærlighetens rose
gror opp av nattens sne?

Øverland har selv gitt svaret. Blomsten han skriver om, er kjærlighetens rose. Kjærligheten er sterkere enn døden. Det er denne kraft og varme menneskene trenger i en kald og hjerteløs verden. I diktet er det vinter, snø og natt. Voksterbetingelsene er ikke akkurat de aller beste.

Roten til julerosen Helleborus niger er egentlig svart. Den ble benyttet som legemiddel allerede i antikken. Men hele planten, og spesielt roten, er meget giftig. Det forhindrer likevel ikke at roten har vært benyttet til mange formål alt fra brekkmiddel til kurering av sinnssykdom.

Det er knyttet en legende til denne planten. Den skal opprinnelig har vært svart. Men ved Jesus fødsel ble planten ved et mirakel forvandlet fra sort til hvitt. Julen kommer med lys midt i en mørk tid. At livet bryter igjennom mørke og død, er i seg selv et under. Salmen Det hev ei rose sprunge er en julesalme. Isai’s rot peker da også fremover mot Jesus.

Jesus ble født av en jomfru. Gud ble menneske, født inn i denne verden. Allerede profeten hadde ved Guds Ånd forkynt det som skulle skje. Gud skulle gi folket et tegn. En jomfru skulle føde en sønn. Hun skulle gi ham navnet Immanuel. Det betyr Gud er med oss.

Om denne rosa eine
er sagt Jesajas ord.
Maria møy, den reine,
bar rosa til vår jord.
Og Herrens miskunnsmakt
det store under gjorde
som var i spådom sagt.

Vi siterer strofe to (NoS):

Oversetteren tar her utgangspunkt i profetien hos Jesaja: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.» Jes 7, 14. Men dette er neppe det originale utgangspunktet for salmen Det hev ei rosa sprunge. Vi finner rosen omtalt i Høysangen 2, 1: «Jeg er Sarons rose, en lilje i dalene.»

Dette er for øvrig det eneste stedet i hele Bibelen hvor det står noe om rosen. Vi kan lese mange steder om blomster i Skriften, men rosen finner vi bare i Høysangen. Hans Adolf Brorson har benyttet dette i sin salme:

Den yndigste rose er funnet,
Blant stiveste torner opprunnet,
Krist inn i sin ætt lot seg pode,
Blant syndere fagert han grodde.

Hos Brorson brukes rosen om Jesus. I vår protestantiske tradisjon ble salmen Det hev ei rosa sprunge skrevet om fra en Mariahyllest til en Jesushymne. Men de to første strofene er likevel en nøye gjengivelse av den tyske teksten: «Maria møy, den reine / bar rosa til vår jord«. På tysk heter det: «Maria ist’s die Reine / Die uns da Blümlein bracht

Rosen er ellers et yndet motiv i poesien som et bilde på kjærligheten. Men den symboliserer også det rene og fullkomne.

Det finnes mer enn fjorten forskjellige engelske oversettelser av den tyske salmen. Mest kjent er vel kanskje Lo, how a rose e’er blooming, oversatt av Theodore Baker. På dansk heter salmen En rose så jeg skyde og teksten er her oversatt av Thomas Laub i 1920.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Guds rose ljuvleg angar
og skin i jordlivs natt.
Når hennar ljos oss fangar,
ho vert vår beste skatt.
Me syng i englelag:
No er det fødd ein Frelsar,
og natti vart til dag.

Strofe tre er skrevet av Friedrich Layritz i 1844. Den ble oversatt til norsk av biskop Peter Hognestad i Bergen i 1921. Opprinnelig hadde salmen 23 strofer. Men på siden Hymns And Carols of Christmas siteres den med 16 strofer. 

Vi har oversatt strofe femten fra tysk:

Vi beder deg av hjerte
du edle konungen
ved Sønnen din, hans smerte
når vi skal fare hen.
Fra jordens jammerdal
oss trygt på armer bære
helt inn til englers sal.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (2013)

Hymns And Carols of Christmas: Es ist ein Ros entsprungen
Tysk Wikipedia: Es ist ein Ros entsprungen
Norsk Wikipedia: Det hev ei rosa sprunge
Svensk Wikipedia: Der är en ros utsprungen
Engelsk Wikipedia: Es ist ein Ros entsprungen
Lo, how a Rose e’er blooming

Hvorfor sørger du min sjel

Hvorfor sørger du min sjel.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Benjamin Schmolck i 1704. Vi finner den som nummer 464 i Norsk Salmebok (NoS) plassert under “Trengsel og trøst”. Salmen stod også i Landstads reviderte salmebok som nummer 376, men med tittelen “Sørger du ennu, min sjel?” Den er oversatt fra tysk til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvorfor sørger du, min sjel?
Hvorfor er ditt livsmot bøyet?
Tro at Jesus vil deg vel,
om hans råd er skjult for øyet.
Tenk: hvor ofte har hans makt
roser ut av torner brakt!

På tysk heter salmen “Bist du, Seele! noch betrübt”. I en eldre tysk Bibel lyder Salme 42, 6 slik: “Meine Seele, warum bist du betrübt und bist so unruhig in mir? Harre auf Gott; denn ich werde ihm noch danken, meinem Gott und Retter, auf den ich schaue”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Kast kun anker, her er grunn!
Det er godt på Gud å bygge.
Synes allting stengt en stund,
er det bare som en skygge.
Korset er en overgang.
Gleden den blir evig lang.

Det er nærliggende å tro at kanskje Benjamin Schmolck hadde Salme 42 i tankene da han skrev sin salme. Det er en salme om lengsel etter Gud: “Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud.” (Salme 42, 2). I den norske oversettelsen er Salme 42, 6 slik: “Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kristi vei er alltid god,
rett og riktig alltid funnet.
Med sitt dyrebare blod
har han stridt for deg og vunnet.
Å, hvor inderlig han bandt
seg til deg ved dette pant!

John Stene skriver at Benjamin Schmolck’s pinsesalme “Sannhets tolk og taler” og salmen “Hvorfor sørger du min sjel” hører med til våre beste salmer. Vi synes derfor at det er litt trist at det bare er pinsesalmen som ble ført videre Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Visst er veien tung og trang
som vi vandrer med hverandre.
Om vi skal bli fri en gang,
får vi dog den veien vandre.
Gjennom ørken må vi gå,
så er Kanaan å få.

Også salmen “Di tyngre kors, di betre bøner” ble fjernet i den nyeste salmeboken vår. Benjamin Schmolck hadde for øvrig fire salmer i Landstads reviderte salmebok og tre salmer i Norsk Salmebok. Han står såldes bare igjen med en salme i Norsk Salmebok (2013). Ingen av våre to eldste salmebøker etter Landstad har forfatterregister. Men vi har talt opp at Schmolck var representert med tre salmer i Landstads Kirkesalmebog. Wexels hadde hele åtte salmer av Schmolck, mens Harpen hadde fire. I Nynorsk Salmebok var det en salme av Benjamin Schmolck i Bernt Støylens oversettelse.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Se da dit, mitt redde sinn,
hvor du seierskransen finner.
Gå med mot i kampen inn,
det har ingen nød, jeg vinner!
For jeg er jo, Jesus, din.
Så er du og himlen min!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 347
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 56
Lars Aanestad (1965), bd 2. sp. 861-863

Benjamin Schmolck på Wikipedia
Benjamin Schmolck på Cyberhymnal