Ingen er så trygg i fare

Ingen er så trygg i fare.

Sangen handler om Guds barns trygghet og er av de tidligste og mest kjente sangene til Lina Sandell. I følge Anne Marie Riiber er den ofte blitt kalt for Sveriges åndelige nasjonalsang. Originaltittelen er Tryggare kan ingen vara, men Lina Sandell har hele sitt liv kalt den for Guds barns trygghet. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 487 med fem strofer. På nynorsk står den som nummer 488 med tittelen Ingen er så trygg på ferda. Den er oversatt til nynorsk av Nils Lavik i 1927.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ingen er så trygg i fare
som Guds lille barneskare,
fuglen ei i skjul bak løvet,
stjernen ei høyt over støvet.

«Tryggare kan ingen vara er den eldste av alle Lina Sandell-salmene som er bevart og fortsatt synges i dag», skriver Per Harling i sin bok. Trolig ble den skrevet omkring 1850, da Lina Sandell var i slutten av tenårene. Det foreligger to tidlige manuskripter til sangen oppbevart på Lund universitetsbibliotek med en litt annen svensk tekst enn den vi har i dag, men den første offisielle publiseringen av sangen er fra Andeliga Daggdroppar. Sangen ble publisert anonymt. Denne diktsamlingen ble gitt ut i 1855, men Lina Sandell hadde debutert som dikter allerede i 1853 med Vårblommor. Hun var da 21 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herren selv vil sine berge.
Han er deres skjold og verge.
Over dem han seg forbarmer,
bærer dem på faderarmer.

Noen har hevdet at Tryggare kan ingen vara ble skrevet etter at faren til Lina Sandell druknet. Denne teorien støttes av bl. a. av Cyberhymnal. Denne hendelsen gikk sterkt inn på henne, men vi har ikke noe belegg for å si at den virket noe inn på sangen. Faren døde i 1858 og sangen hadde stort sett funnet sin endelige form allerede i 1855. Riktignok ble den redigert en gang senere, men det var så sent som i 1873.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ingen nød og ingen lykke
skal av Herrens hånd dem rykke.
Han, den beste venn blandt venner,
sine barns bekymring kjenner.

«Det var Fredrik Engelke som sørget for den endelige versjonen (av) Guds lilla barnaskara da sangen ble trykt i Lofsånger och andeliga wisor i 1873» (Per Harling). I boken sin skriver han også at Engelke endret Linas linjer i det tredje verset. Der originalen hadde: Ty han älskar sina vänner, och de sinas nöd han känner, skrev Fredrik Engelke i stedet: Han vår vän för andra vänner, sina barns bekymmer känner.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gled deg da, du lille skare!
Jakobs Gud skal deg bevare.
For hans allmakts ord må alle
fiender til jorden falle.

Lina Sandell gikk merkelig nok med på disse forandringene. Det er også Engelke som satte et så tydelig fokus på barna i denne salmen. Trolig var ikke Tryggare kan ingen vara myntet spesielt på barna. Lina Sandell tenkte nok snarere på barnekåret i Gud, skriver Per Harling. På norsk heter sangen Ingen er så trygg i fare. I versjonen med seks vers, så er vers fire skrevet av Engelke:

Våre hodehår han teller,
hver en tåre som vi feller.
Han oss føder og oss kleder,
midt i sorgen han oss gleder.

På svensk ser verset slik ut:

Se Han räknar håren alla,
Som från deras huvud falla,
Han oss föder och oss kläder,
Under sorgen Han oss gläder.

Det var også Fredrik Engelke som foreslo å bytte ut de krisnas lilla skara med Guds lilla barnaskara i det første verset av sangen. Endringen ble godkjent av Lina Sandell. Den fikk da den versjonen som vi kjenner i dag:

Tryggare kan ingen vara,
Än Guds lilla barnaskara,
Stjärnan ej på himlafästet,
Fågeln ej i kända nästet.

I norsk i oversettelse fra 1873 ble oversettelsen slik, korrigert ut fra gjeldende rettskrivning: «Ingen er så trygg i fare / som Guds lille barneskare / fuglen ei i skjul bak løvet / stjernen ei høyt over støvet.» På denne måten får sangen mer et preg av at den også passer for barn. Selv er jeg veldig glad i dette verset og jeg synger det hver kveld sammen med min sønn når vi skal gå til ro. Ingen er så trygg i fare er også en våre vanligste dåpssalmer i kirken.

Hva har så denne salmen å si oss i dag? For det første så tror jeg at salmen mer appellerer til barn i den norske oversettelsen enn i den svenske originalen. Teksten er noe lettere på norsk. Og trolig er feil betoning på de fire første stavelsene i originalen, årsak til at salmen på folkemunne i Sverige fikk navnet trygga räkan med bakgrunn i teksten trygga-ra-kan. På norsk er også «Herren sina trogna vårdar / Uti Sions helga gårder» byttet ut med «Herren selv vil sine berge / Han er deres skjold og verge» som er lettere å forstå for barn.

Men ellers er det jo naturmotivet sammen med Guds barns trygghet slik som det mange steder er skildret i Bibelen, ikke minst i Salme 23, som er det sentrale i Tryggare kan ingen vara. Det er trolig herfra også at linjene För Hans vilja måste alla/Fiender till jorden falla er hentet fra.

Men tradisjonen vil ha det til at Lina satt oppe i et asketre på prestegården i Fröderyd da hun skrev denne sangen. Faren kalte det for Yggrasil etter verdenstreet i norrøn mytologi. Men Lina søkte ofte tilflukt hit og det er tydelig at Ingen er så trygg i fare er skrevet ut fra en sterk naturopplevelse. Hun har også skrevet et langt dikt på rundt 20 vers om dette treet. Tittelen er Den gamla asken og Oscar Lövgren mener det er en sammenheng mellom dette diktet som er skrevet i 1846 og sangen Tryggare kan ingen vara. Lina Sandell skriver om fuglen i redet og om stjernene på himmelhvelvingen.

Naturen var et gjennomgående og sentralt motiv i Lina Sandells tidlige diktning. Hun lot seg inspirere av skaperverket og hun så Guds finger og hans allmakt i naturen. Det er trygt og godt å få høre Herren til. Gud er god: «Hva han tar og hva han giver, samme Fader han forbliver.»

Men Lina Sandell er også et barn av sin tid. Da ulykken rammet henne i farens tragiske død i 1858, så hun på det som en Guds gjerning. Lina var med faren på båtreisen over Vätteren og var selv øyenvitne til hendelsen. «Jesus har tatt fra meg det kjæreste jeg hadde her på jorden», skriver hun. Det er altså slik at hun snarere tolket tragedien ut fra sangen, enn at tragedien var opphav til sangen.

Og så er bønnen alltid sentral hos Lina Sandell. Det hadde hun lært hjemme. Både morgen og kveld ble innledet med bønn og bibellesing i prestegården. Kvelden før ulykken hadde Lina og faren lest fra Salme 77, 20: «Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.» Lina undret seg over at de fikk et slikt ord om storm og bølger da dagen hadde vært så deilig og fredfull. Faren svarte: «Det kan være annerledes om morgenen enn det synes om kvelden.» Og slik gikk det. Neste morgen ble faren slukt av Vätternes bølger.

Astri Valen-Sendstad har tatt med i boken sin noen ord som Lina Sandell senere skrev i et brev til en venn. Vi siterer:

«Han var lykkelig, men jeg… Først kunne jeg ikke fatte hva som som hadde skjedd da jeg så far falle overbord. Men da dette ble klart for meg, ble jeg grepet av en usigelig smerte og angst. Jeg kunne ikke si ett ord, ikke felle en tåre; jeg var som følelsesløs og lammet. Men da sa en deltagende kristen: Det er Herren! Det er Jesus som har gjort dette! Og ved det dyre Jesus-navnet kom følelser og liv tilbake. Jeg kunne gå ned i kahytten og gråte og be; ja, til slutt kunne jeg til og med takke for dette. Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!»

Vi har nok noe å lære her. Vel trodde de før mer på skjebnen enn vi gjør i dag: «Det som skjer, det skjer. Jeg kan ikke si det mer.» Men de hvilte i dette også: «Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet.» Derfor kunne Lina Sandell midt i ulykken takke og be. Hennes far hadde nådd frem til målet. Faren ble funnet av noen fiskere noen dager senere. Han ble ført til Fröderyd og begravet der. Men det var bare legemet. Han var flyttet hjem, hjem til Herren. Vi kan ane litt av himmelmotivet hos Lina Sandell i siste strofen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hva han tar, og hva han giver,
samme Fader han forbliver,
og hans mål er dette ene:
Barnets sanne vel alene.

Lina Sandell døde i 1903, 71 år gammel. Hennes siste ord var: «Nu all sorg jag kastar, som min själ belastar – Jesus uppå dig!» På hennes gravstein på Solna kirkegård i Stockholm står hennes egne ord:

Tryggare kan ingen vara
än Guds lilla barnaskara.

Vi siterer innledningen til siste kapittel i Oscar Lövgren sin bok: «Det var alltid en levende sannhet for Lina Sandell, det hun har sunget i en av sine mest kjente sanger: Jag är en gjäst och främling. Og alltid var hun beredt til å bryte opp fra jordens liv. Mange ganger og på mange vis gav hun uttrykk for sin lengsel etter å flytte hjem. Hjemmet i himmelen var for henne en like stor realitet som hjemmet her på jorden.» Et bedre skussmål enn dette, kan ikke noe menneske her på denne jorden få.

Vi siterer strofe fem på svensk:

Vad han tar och vad han giver,
samme Fader han dock bliver,
och hans mål är blott det ena:
barnets sanna väl allena.

Kilder:

Bibelen (1930)
Norsk Salmebok (1985)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønvold Saue:
Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på Cyberhymnal

Velt alle dine veier

Velt alle dine veier.

Salmen er skrevet av den kjente tyske presten og salmedikteren Paul Gerhardt i 1653. Den er oversatt til bokmål av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og til nynorsk av Anders Hovden i 1923. Salmen Velt alle dine veier bygger på Salme 37, 5 i Bibelen hvor det heter: «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.» (2011). I gammel oversettelse het det: «Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.» (1930). Den nynorske salmeteksten er Velt all din veg og vande. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 460 med tolv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velt alle dine veier
og all din hjertesorg
på ham som evig eier
den hele himlens borg.
Han som kan stormen binde
og bryte bølgen blå,
han skal og veien finne,
den vei hvor du kan gå.

Allerede 250 år før Fanny Crosby, Lina Sandell og C. O. Rosenius skrev sine salmer og sanger hadde den kjente tyske presten og dikteren Paul Gerhardt skrevet om forsoningen i Jesus Kristus og om den kamp og anfektelse den kristne må regne med om han vil nå frem til den evige hvile hos Gud. Paul Gerhardt levde fra 1607 til 1676 og han regnes som en av den lutherske kirkes fremste salmediktere.

Vi siterer strofe to (NoS):

På Herren du deg støtte
om det deg vel skal gå,
hans gjerning må du nytte
om din skal kunne stå;
av sorg og selvgjort plage
det kommer intet ut;
for intet kan du tage,
alt kan du få av Gud.

Den tyske tittelen på salmen Velt alle dine veier er Befiel du deine Wege. Allerede den første strofen slår an tonen. Vi kan gå til Herren med alt. Han vet best hvilken kurs vi skal velge. Derfor kan vi hvile i Guds omsorg på tross av den sorg og fortvilelse vi eventuelt må oppleve på vår vei gjennom livet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Din trofasthet og nåde,
o Fader, vet og ser
hvordan du best skal råde
med oss i alt som skjer.
Hva du har valgt å gjøre,
det står som fjell så fast,
ditt råd skal du utføre
om jord og himmel brast.

Landstad har mesterlig klart å beholde det såkalte «akrostikon» i sin norske oversettelse av den tyske salmen. Denne måten å dikte på var meget populær blant poeter på denne tiden. Det ligger da et skjult budskap i ordene utover den vanlige teksten. I denne sammenhengen danner begynnelsesordene i hver av de tolv strofene et budskap. Vi må ta med to ord i strofe to. Da får vi: «Velt på Herren din vei og håp på ham, han skal det gjør(e)» (Salme 37, 5). Tilsvarende på tysk danner det første ordet i hvert vers i salmen Befiel du deine Wege følgende: «Befiel dem Herrn dein Weg und hoff auf ihn; er wird’s wohl mach.» I Luther-Bibelen (1545) står det så godt som det samme: «Befiel dem Herrn deine Wege und hoffe auf ihn; er wird’s wohl machen.» (Psalm 37, 5).

Vi siterer strofe fire (NoS):

Vei har du alle steder,
og hjelp i all vår trang.
Velsignelser du spreder
og lys på all din gang.
Din vilje ingen hindrer,
din omhu blir ei trett
før gledestråler tindrer
i øyne som har grett.

La oss først se hvordan det var å leve i Tyskland på denne tiden. Situasjonen var meget dyster. Paul Gerhard har nettopp gjennomlevet 30-årskrigen med all dens død og grusomheter. Krigen, som varte fra 1618 – 1648, var en religionskrig og den var en av de mest blodige krigene i Europas historie. Hele tyske landsbyer ble rasert og i tillegg til drepte i krigen, tok også pest og sykdom (tuberkulose) livet av svært mange. Spebarnsdødeligheten var meget høy og flere steder var folketilveksten i Tyskland negativ. Det døde flere mennesker enn det ble født.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Og om alt Satans rike
vil stride Gud imot,
skal Herren aldri vike,
han trår det under fot.
Det gode han vil sende,
og det som er hans mål,
det skal så sikkert hende,
når bare vi gir tål.

Også Paul Gerhardt var omgitt av døden. Hans far døde da han var 12 år gammel og moren to år senere. Paul Gerhard opplevde krigen fra han var 11 år til han var blitt 41 år så det er klart det satte dype spor hos ham. Men han deltok ikke selv i krigen. Likevel fikk han merke dens følger på nært hold. «Hans eneste bror døde under krigen, barndomshjemmet ble brent av og i Wittenberg var det pest», forteller Ph. D. Kurt Ettrup Larsen.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Håp da, min sjel, i faren,
til Gud din tillit sett,
han frir deg ut av snaren,
hvor ille du er stedt!
Snart skal hans time komme,
da lysner himlens grunn,
din ventetid er omme!
Å, hvilken gledestund!

Den unge Paul Gerhardt ble sendt på kostskole og her fikk han sin skolegang. I 1628 begynte han på sin presteutdannelse og den trakk ut i langdrag på grunn av krigen. Men Paul Gerhardt klarte å ta sin teologiske embetseksamen i Wittenberg i 1642. I tidsrommet 1643 – 1651 var han huslærer i Berlin. Danske kilder oppgir at Paul Gerhardt ble ordinert til prest i 1651 og at han så flyttet til Mittenwalde for å være prest og prost. Tyske kilder sier at han var prost i Mittenwalde fra 1651 til 1657 så det ser ut til at disse opplysningene er korrekte. Salmen ble nok skrevet i Mittenwalde da.

Vi siterer strofe syv (NoS):

høyden opp! Se lenger,
gi sorgen en god dag!
Kast bort all tvil som stenger
og volder hjertenag!
Er du ei her i skolen?
Se, over himlens hvelv
er Gud på kongestolen.
La ham få råde selv!

Og Paul Gerhardt skulle smertelig få erfare ordene i sin egen salme. I 1655, to år etter at salmen ble skrevet, giftet han seg. Men ekteskapelig lykke skulle snart bli vendt til den ytterste sorg og fortvilelse. Fire av hans fem barn døde innen det første leveåret. Og som om ikke det skulle være nok, hans hustru døde i 1668 av tuberkulose etter bare 13 års samliv, vel 45 år gammel. Paul Gerhardt fikk bruk for sine egne ord.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ham kan du trygt la styre
i alt som her skal skje.
Hans dommer, de er dyre,
i undring får du se
at han vil allting vende
som fyller deg med frykt,
og føre alt til ende
så underfullt og trygt.

Det er vel 400 år siden Paul Gerhardt ble født. Jubileet ble markert mange steder rundt om i Tyskland og også her hjemme i Norge. Og Paul Gerhardt er ikke noen hvem som helst. Han regnes som Tysklands største salmedikter. Oscar Lövgren karakteriserer ham slik: «Vid sidan av Luther är han den evangeliska kristenhetens främsta psalmdiktare med sin förening av enkelhet, innerlighet och folklighet.»

Vi siterer strofe ni (NoS):

Han dryger vel til tider
og venter med sin trøst,
er skjult for den som lider,
og tier med sin røst,
som om han i sitt hjerte
var vendt en annen vei,
og ikke så din smerte
og ikke enset deg.

Hva har så denne salmen å si oss i dag? I Sangboken (1983) står salmen under temaet «Guds omsorg, tro og tillit» og det er vel liten tvil om at det nettopp er en salme til trøst og oppmuntring. Og salmen har vist seg å ha en utrolig slitestyrke. I mer enn 350 år har den talt til mennesker i forskjellige livssituasjoner. Her er det nok å leve på og til å dø på. Og bak linjene merker vi at dette er selvopplevd. Det var nok av sorg og smerte i Paul Gerhards liv. Men bitterhet fører ikke noe steds hen. Det eneste som hjelper er å sette sin vei i Herrens hånd og stole på ham.

Vi siterer strofe ti (NoS):

Skal tårer da utøses,
vær tro om alt er stengt!
Vær trygg, min sjel, du løses
når du det minst har tenkt.
Da grønnes hjertebladet,
den sne som tiner bort,
har ei den minste skade
Guds fagre blomster gjort.

Salmen vitner om sorg, tvil, lidelse, tårer og død, men også om Guds nåde og trofasthet, om hans trøst og velsignelse og om en «lykksalig ende på all vår strid og nød.» Salmen munner ut i en bønn til Herren.

Vi siterer strofe elleve (NoS):

Det gir deg kraft og glede
på all din pilgrimsgang,
og troens strid hernede
blir fylt av trøstesang.
Gud selv vil gi deg palmen
og seirens søte frukt.
Du synger takkesalmen,
og all din sorg er slukt!

Dette er en salme som handler om å stole på Herren. Det er ingen andre å gå til. Vi forstår stykkevis og delt. Men en dag skal vi få skue Herren slik som han er. Da skal vi forstå alle hvorfor. Så «samles våre veier til sist i himlen inn».

Vi siterer strofe tolv (NoS):

Gjør en lykksalig ende
på all vår strid og nød!
Ja, Herre, ta i hende
vår sak inntil vår død!
La troen vinne seier,
og led oss trinn for trinn,
så samles våre veier
til sist i himlen inn.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Luther-Bibelen (1545)

Bibelen (1930)
Bibelen (1978)
Bibelen (2011)

Ph. D. Kurt Ettrup Larsen: Paul Gerhardt 400 år (2007)
Mitteldeutcher Rundfunk: Ich bin ein Gast auf Erden (2007)
James Kiefer: Paul Gerhardt. Hymnwriter (2006)
Carl Petter Opsahl: Hymnologi 2. Reformasjonen og salmesang (2002)
Jørund Midttun: Velt alle dine veie (2001)
Theodore Brown Hewitt: Paul Gerhardt as a Hymn Writer and his Influence on English Hymnody (1976)
Oscar Lövgren: Psalm- och sånglexikon (1964)

Kilder uten tidsangivelse:

Jørgen Ebert: Gamle danske sange – med tekst av Paul Gerhardt
Rosemarie Schröder, Reinhard Junghans: Paul Gerhard 1607-1676
Sigrid C. Hallberg Larsen: Paul Gerhardt. Biografi
Haugianeren: Paul Gerhards levnetsbeskrivelse. Hva hans familiebibel forteller oss
Haugianeren: Levnetsbeskrivelse og testamente Teologinet: Paul Gerhardt fyller 400 år

Paul Gerhardt på CyberHymnal
Paul Gerhardt på Wikipedia

Salmen spilt på YouTube

Nå bør ei synden mere

Nå bør ei synden mere.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Thomas Kingo i 1699. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 407 med fire strofer og i Landstads reviderte salmebok som nummer 511 med tre strofer under «6. søndag etter trefoldighet».

Vi siterer strofe en (NoS):

Nå bør ei synden mere
med makt og herredom
i kropp og sjel regjere,
men daglig kastes om!
For jeg i dåpen er
av Gud til nåde taget,
har djevelen forsaget
og hele helveds hær.

Salmen er spesiell både rent historisk og saklig i sitt innhold. For det første så er ikke dette en salme som er typisk for Kingos samtid. Han er forut for sin tid på mange måter. Salmen kan etter sitt innhold snarere knyttes fremover til pietismen enn bakover til ortodoksien. Den understreker at troen også må få konsekvenser i den enkeltes liv: «Nå bør ei synden mere / med makt og herredom / i kropp og sjel regjere / men daglig kastes om!». Som kristne er vi «korsfestet med Kristus». Det livet vi lever her, lever vi ikke for oss selv, men i troen på ham.

Vi siterer strofe to (NoS):

Vil jeg på dåpen lite
og på min Jesu død,
da må jeg også vite
hva Jesus Kristus bød:
Å kaste bolt og bånd
på synden når den fødes,
så den må daglig dødes
ved Herrens Hellig Ånd!

For det andre: Også Hans Nielsen Hauge var glad i denne salmen. Han kom i store vekkelser rundt om i landet og understreket nettopp dette med kristen liv og vandel. Men det var ikke lov for lekfolk å forkynne Guds Ord på grunn av den såkalte konventikkelplakaten. Loven ble innført i 1741 og forbød legpredikanter «å avholde gudelige forsamlinger» (konventikler) uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble arrestert i Ål i Hallingdal og ført til arresten. Men de verdslige ønsket å holde moro med ham og lensmannskonen bød ham opp til dans. Hauge sa ja til dansen på en betingelse, at spillemannen tok felen sin og akkompagnerte Hauge når hans sang. Det var nettopp Kingo-salmen som Hauge hadde i tankene. Med klar stemme fremførte han: «Nå bør ei synden mere / med makt og herredom / i kropp og sjel regjere / men daglig kastes om!» Lensmannsfruen slapp Hauges hånd og det ble stille i forsamlingen. Så talte Hauge Guds Ord til dem.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hva trøst er det å lære
at Jesus Krist oppstod,
om stadig jeg vil være
en synder uten bot,
om jeg ei selv oppstår
og med all hjertens glede
vil synden undertrede
ved ham som alt formår.

For det tredje: Dette er den eneste Kingo-salmen som vi finner i 1819-års psalmbok. Johan Olof Wallin oversatte salmen til svensk og tok den inn i sin svenske salmebok. Tittelen på salmen er Nu skall ej synden mere. Salmen har ellers vært publisert både i Kingos, Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Jensens, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker og er fremdeles like aktuell i dag.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Ja, hjelp at jeg korsfester
den gamle Adam så
at aldri han blir mester,
og hjelp meg at jeg må
i live være død
fra synd, fra skam, fra laster,
som meg i døden kaster,
hjelp, Jesus, av den nød!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 204
Tobias Salmelid (1997), s. 298
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 532-533

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på HymnTime

Salmen på Den Danske Salmebog Online

Bred dina vida vingar

Bred dina vida vingar.

Salmen ble skrevet av Lina Sandell og publisert første i Korn åt små fåglar i 1865. Dens eneståendes popularitet har nok sammenheng med at den synges ved livets inngang, så vel som ved livets utgang. Og Bred dina vida vingar brukes i tillegg også som bryllupssang her hos oss. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 816 og i Sangboken (SaB) som nummer 791 med to strofer. Salmen ble oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim i 1950.

Vi siterer strofe en (SaB):

Brei dine vide venger,
Å Jesus, over meg,
Og lat meg stilt få kvila
I ve og vel hos deg!
Ver du meg råd og visdom
Og lat meg kvar ein dag
Av bare nåde leva,
Til siste andedrag!

Men Bred dina vida vingar er nok aller mest kjent som en kveldsalme. Og har en først blitt kjent med salmen som barn, følger den en livet ut. Per Harling kommenterer den slik i sin bok om Lina Sandell: «I Sverige har man alltid hatt en forkjærlighet for kveldssalmene. Det har kanskje sammenheng med den gamle, gode tradisjonen å avslutte dagen med salmesang. Kveldsalmen fremfor noen er for de fleste av oss nettopp Bred dina vida vingar. De siste hundre årene har mange barn sovnet inn mens foreldrene har sittet på sengekanten og nynnet denne salmen.»

Vi siterer strofe to (SaB):

Forlat meg alle synder
Og reins meg i ditt blod!
Gjev meg eit heilagt huglag,
Ein vilje ny og god!
Tak i di rike omsorg
Oss alle, store, små,
Og lat i fred oss atter
Til nattekvila gå!

Men det som er merkelig i denne salmen, er at Jesus er utstyrt med vinger: «Bred dina vida vingar / O Jesus øver mig». Det har ingen gjort før. Vi kjenner ikke til verken i salmer eller i bildende kunst at Jesus har vinger. Engler er utstyrt med vinger, men ikke Jesus. Vi finner ham på kne med foldede hender. Og Jesus fremstilles med åpne armer, med håndflatene vendt utover. Vi kan se hans sår-merkede hender. Det forteller oss om soningen, Jesu død for våre synder. Og han er avbildet med løftede hender for å fortelle oss at han har all makt i himmelen og på jorden. Jesu hender velsigner. Han la hendene på de små barna og velsignet dem. Og Jesu hender rørte ved mennesket og helbredet fra sykdom. Han tok endog mennesker i hånden og reiste dem opp fra de døde.

Men at Jesus skulle ha vinger, det er helt unikt. Det er bare Lina Sandell som har gjort det. Men som alltid, kjenner hun sin Bibel: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke.» (Matt 23, 37)

Jesus bruker bildet om hønen og kyllingen om seg selv. Og han kjente det fra Skriftene, Det gamle Testamentet. Vi finner det flere steder bl. a. i Salme 91, 4: «Han dekker deg med sine fjær, under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.»

Bildet av Gud som en fugl med beskyttende vinger møter vi i tidlige bønner hos kristne filosofer og munker, men aldri i noen salmer, sier Per Harling. Lina Sandell er den første. Men hun brukte faktisk bildet fra Bibelen direkte i en tidlig versjon av sangen fra 1880:

Bred dina vida vingar,
o Jesus, över mig
och låt din lilla kyckling
få gömma sig i dig!

Per Harling kommenterer sangen slik:

«Jeg synes det er litt synd at ikke Lina beholdt den første versjonen. Den er så rett på sak, og man forstår umiddelbart hva som menes med den vingekledde Jesus.»

Vi siterer strofe en (NoS):

Bred dina vida vingar,
o Jesus, över mig
och låt mig stilla vila
i ve och väl hos dig!
Bliv du mitt allt i alla,
min visdom och mitt råd,
och låt mig alla dagar
få leva blott av nåd!

Og igjen finner vi et kjent tema som går igjen i salmene til Lina Sandell: Gud har omsorg for oss. Men denne gangen er det Jesus som fremstilles med moderlige egenskaper. Mange svensker vegret seg til å begynne med å synge denne sangen. I Skåne fikk den da også tilnavnet «Hönsapsalman».

Også den andre strofen i salmen ble gjenstand for endringer. Opprinnelig var den slik:

Välsigna fader, moder,
och mina syskon små
och låt i frid oss åter
till nattens vila gå.

Strofen ble gjort mer generelt i den endelige versjonen slik at det også tar med dem som eventuelt ikke har noen mor eller far. Og så er hele salmen nærmest formet som en barnebønn. Igjen finner vi et meget sentralt tema hos Lina Sandell. Det er bønnen.

Men hva har så denne salmen å si oss i dag?

Vi har allerede vært inne på at sangen ble utformet slik at den mer ble en generell bønn. Det er en bønn om å få hvile i Gud for Jesu skyld. Og det er en bønn om å få leve slik som Jesus ville. Lina Sandell var veldig opptatt av at hun levde til Guds ære. Hun så på diktingen sin som et kall. Sangen var gitt henne fra Gud.

Så er det også en sang til helliggjørelse og etterfølgelse. Men først må vi bli renset i Jesu blod. Hun kan ikke leve et hellig liv hvis hun ikke først har mottatt syndenes forlatelse for Jesu skyld. Enda en gang møter vi et sentralt tema i sangene hennes: Jeg har fred med Gud for Jesu skyld. Min Gud han er en forsonet Gud. Lina Sandell kunne også sin teologi.

Vi siterer strofe to (NoS):

Förlåt mig alla synder
och två mig i ditt blod!
Giv mig ett heligt sinne,
en vilja ny och god!
Tag i din vård och hägnad
oss alla, stora, små,
och låt i frid oss åter
till nattens vila gå!

Først rettferdiggjørelse, så helliggjørelse. Så enkelt kan den vanskelige leksen uttrykkes. Barna skjønte det og de voksne også. Da kan jeg få hvile. Og da kan vi alle, hver eneste en, trygt gå til hvile i Jesu navn til vi en gang står frelst i det himmelske hjem for evig og alltid.

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1962)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønvold Saue: Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

LinaSandell

Lina Sandell på NetHymnal