Jeg har så lun en hytte

Jeg har så lun en hytte.

Salmen er skrevet av Elling Hansen i 1870. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 580 med fire strofer. Elling Hansen skrev opprinnelig en salme på tre strofer, men bare to av dem er i bruk i dag. Mange vil kjenne igjen sangen som en kjær og fortrolig bønnesalme. Den blinde bondekonen Ane Korsnes har diktet strofe to og tre og disse versene er lagt til salmen like etter Elling Hansens død. Første og siste strofen er av Hansen selv.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg har så lun en hytte
Her i mitt stille sinn,
Og aldri vil jeg bytte
Bort himmelvennen min.
Vi bor fortrolig sammen,
Vi tanker veksler her,
Til bønn han svarer amen,
Jeg har min Jesus kjær.

Elling Hansen var en norsk prest som levde fra 1836-1878. Mens han var sogneprest i Halse i Romsdalen fra 1876-1878, ga han ut en samling på 34 prekener. Hver preken begynte og avsluttet med en salme som Elling Hansen selv hadde skrevet. Vår salme stod som avslutning i en preken om kongesønnens bryllup. Vi leser om dette i Matt 22, 1- 14:

«Igjen talte Jesus til dem i lignelser: «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin. Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’ Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning. Resten av dem la hånd på tjenerne, mishagdllet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen harm og sendte ut sine tropper, som drepte disse morderne og brente byen deres. Så sa han til tjenerne: Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner. Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester. Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.» »

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg har så lun en hytte
I bønnen med min Gud,
Vi synd og nåde bytter,
Og jeg er Jesu brud.
Der legger han sitt øre
Så nær mitt hjerte matt,
Jeg merker han kan høre
Om ei et ord blir sagt.

Etter at Elling Hansen sluttet som prest i Halse, flyttet han til Eidanger. Elling Hansen døde samme år. Han var en meget dyktig prest, men hadde pådratt seg sykdom ved harde sjøreiser, først i Troms stift der han var stiftskapellan og siden i sitt nye embete der han måtte gi seg. Han etterlot seg enke og 5 barn, skriver Ivar Aasen-tunet. Elling Hansen ble bare 42 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg har så lun en hytte,
Når jeg forteller ham
Alt hva mitt hjerte trykker
Av synd og nød og skam,
Da hvisker han så stille:
Mitt blod det rant for deg,
Du bør ei lenger tvile,
Din synd tilregnes ei!

Mens de tre foregående strofene handler om livet her, skifter forfatteren tema i siste strofen. Synsvinkelen flyttes fra jorden og opp til himmelen: «Jeg har så lun en hytte / I himlen hos min Gud.» Forfatteren vet at en dag tar livet her slutt: «Dit stunder jeg å flytte / Og være Jesu brud.» Han bærer på en bønn om en gang å få komme hjem til Gud: «Gud, la ei synden slokke / Det brudebluss jeg bær / Din dør du snart opplukke / Fordi du har meg kjær!»

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg har så lun en hytte
I himlen hos min Gud,
Dit stunder jeg å flytte
Og være Jesu brud.
Gud, la ei synden slukke
Det brudebluss jeg bær!
Din dør du snart opplukke,
Fordi du har meg kjær!

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 148 og 199
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 836 og 1066

Elling Hansen på Wikipedia
Ane Korsnes på Wikipedia
Salmen Jeg har så lun en hytte på Wikipedia

Hvo ene lader Herren råde

Hvo ene lader Herren råde.

Dette er den mest kjente salmen skrevet av den tyske salmedikteren Georg Neumark fra 1641. Salmen har stått i våre salmebøker helt fra Pontoppidans salmebok i 1740. Men på svenske har den en enda lengre historie. Gustaf Ållon oversatte salmen til svensk og publiserte den allerede i 1683 med tittelen Min själ och sinne, låt Gud råda. Salmen ble oversatt til dansk av Frederik Rostgaard i 1693. Vi finner ellers salmen som nummer 182 i Landstads reviderte samebok (LR), som nummer 750 i Landstad Kirkesalmebog (LK) og som nummer 207 med syv strofer. I Norsk Salmebok (1985) het salmen Den som i alt lèt Herren råde og her står salmen som nummer 459. Men den er nyoversatt og kan derfor ikke siteres. Salmen kom dessverre ikke med i Norsk Salmebok (2013). Vi siterer derfor salmen svakt fornorsket etter Landstad.

Vi siterer strofe en (LR):

Hvo ene lader Herren råde
Og setter all sin lit ham,
Den vil han fri fra all slags våde
Og redde av all nød og skam.
Hvo all sin lit til himlen slår,
Hans hus på sandig grunn ei står.

Georg Neumark ble født i Langensalza i Thüringen i Tyskland 16. mars 1621. Han gikk på gymnaset i Schleusingen og Gotha og etter endt skolegang, bega han seg i vei for å studere ved Universitetet i Königsberg. Men ved Magdeburg ble han og vennene hans angrepet av ranere som tok alt med unntak av en bønnebok og noen få mynter som var sydd fast til klærne hans. Uten mat og arbeid, annet enn litt penger han fikk for salget av en roman, flakket Neumark omkring i flere måneder før det lyktes ham å få seg en huslærerpost i Kiel. I takknemlighet til Gud for hans store omsorg skrev Georg Neumark i 1641 salmen som på tysk heter Wer nur den lieben Gott lässt walten.

Vi siterer strofe to (LR):

Hva hjelper oss all sorg og klage
Fordi vår lykke er så krank?
Vi bringer alt kun mer av lage
Og vinner intet ved vår ank;
Vi fyller kun vår motgangs skål
Med slikt unyttig klagemål.

Georg Neumark virket i sin huslærerpost til han hadde lagt opp så pass med penger at han kunne fortsette med sin utdannelse. Han dro tilbake til Königsberg og fullendte sine studier i juss. Da han var ferdig ved universitetet, var han en tid i Thorn, Danzig og Hamburg for han i 1651 returnerte til Thüringen. I 1652 ble Neumark bibliotekar og registrator hos hertug Wilhelm II i Weimar og siden arkivsekretær. Denne stillingen hadde han til 1681 da han måtte si opp på grunn av at han ble nesten blind. Georg Neumark døde i Weimar 18 juli 1681.

Vi siterer strofe tre (LR):

O kristen sjel, hold du kun stille
Og vær fornøyet i din Gud,
Ta av hans nådes rike kilde
Og akt hans forsyns vise bud!
Den store Gud, vår skaper, han
Best skjønner hva oss fattes kan.

I likhet med Rinkart, Rist og Gerhardt falt også Georg Neumarks liv sammen med 30-årskrigen i Tyskland. Lidelsene var store og herjingene var mange. Ulykken rammet Neumark igjen i 1646. Midt under studietiden i Königsberg mistet han igjen alt han eide i en brann. Men denne gangen klarte han seg bedre. Neumark var meget musikalsk. Og han hadde allerede skaffet seg et navn som dikter. Det betydde at han kunne livnære seg ved hjelp av sin kunst. Han ble medlem av den såkalte fruktbærererordenen i 1653 og i 1656 ble han også utnevnt til dens sekretær.

Vi siterer strofe fire (LR):

Han kjenner hva vårt beste fremmer,
Han vet den rette trøstetid;
Når han vår troskap kun fornemmer
Og merker ingen hykler-id,
Så kommer han før vi det ser,
Og meget godt oss nådig ter.

Også Paul Gerhardt diktet om Guds omsorg i sine salmer. I 1653 skrev han den kjente salmen som på norsk er oversatt med Velt alle dine veier. Den bygger på Salme 37, 5: «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.» Det spørs vel om ikke Gerhardts salme både har nådd lengre og er vakrere kunstnerisk utformet enn Neumarks. Men nå er det ikke rettferdig å bedømme en mann etter hans salmer. Neumark var bare 20 år gammel, Gerhardt var nærmere 50 år da han skrev sin salme. Det ligger mange års erfaring og mye lidelse i mannens liv bak ordene hans. Derfor virker det også bemerkelsesverdig at nettopp en så ung mann som Neumark, omgitt av krig og elendighet, kunne lodde så dypt i Guds omsorg og ledelse som han gjorde i sin udødelige salme.

Vi siterer strofe fem (LR):

Tenk ei i dine store plager
At Herren har deg rent forlatt
Og seg av den alene tager
Som er i lys og lykke satt!
Med tiden meget vender seg,
Den setter mål for deg og meg.

Salmen ble publisert i 1652. Samme året ble Neumark også kronet til hoffpoet. Han ble medlem av den berømte Pegnitz-ordenen («Blomsterordenen») i 1679. Georg Neumark har ellers utgitt 7 dikt- og musikk-samlinger. Den siste kom i 1681, samme året som han døde.

Vi siterer strofe seks (LR):

Det volder Gud slett ingen møye
Og koster bare ham et ord
Den som er fattig, å opphøye,
En rik å støte ned til jord;
Gud er den undergjerningsmann
Som reise opp og felle kan.

Neumark har selv fortalt om bakgrunnen for sin salme. At han fikk seg jobb som huslærer senhøstes 1641, så han som et Guds under. Vi skal bl. a. ha i tankene at en mann som Paul Gerhardt, som var født i 1607, måtte vente helt til 1651 før han endelig fikk seg en stilling som prest. Det var ikke lett å finne arbeid. På sine eldre dager skrev Georg Neumark dette om gleden da han fikk seg arbeid: «Denne hastige og liksom fra himmelen falne lykke gledet meg så hjertelig at jeg ennå samme dag til Guds ære skrev sangen Wer nur den lieben Gott lässt walten. Sannelig hadde jeg også anledning nok til å takke den guddommelige barmhjertighet for en så barmhjertig nåde.» (Holsvik). Salmen er ellers inspirert av Salme 55, 22 i Bibelen: «Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle.»

Vi siterer strofe syv (LR):

Syng, bed og lyd hva Herren siger,
Vær tro og flittig i ditt kall
Og tro ved Gud din velferd stiger,
Din tro den ei beskjemmes skal.
Ti hvo sin lit til Gud har satt,
Han bliver ei av ham forlatt.

Melodien til salmen Hvo ene lade Herren råde er komponert av Georg Neumark selv. Den er kanskje mer kjent enn komponisten selv. Bach var veldig glad i denne koralligende melodien. Han benyttet den flere ganger i sinne arbeider og hans kantate Wer nur den lieben Gott lässt walten bygger nettopp på Neumarks komposisjon. Mendelssohn har også benyttet koralen i oratoriet St. Paul. De lutherske kristne har hatt en spesiell forkjærlighet for denne melodien. Det er sagt at den er benyttet i mer enn 400 forskjellige hymner eller salmer. Men selv om vi finner mye god luthersk kallsetikk i salmen, reagerer kanskje dagens kristne noe på formuleringen i Landstads reviderte salmebok: «Og tro ved Gud din velferd stiger / Din tro den ei beskjemmes skal.» Den er da også gjendiktet i Kari Arnestads vakre versjon på nynorsk fra 1973.

Vi siterer den strofen syv (LK):

Syng, bed og lyd, hva Herren siger,
Vær i ditt kall vinnskibelig
Og tro, ved Gud din velferd stiger,
Så skjer det også visselig;
Thi hvo sin lit på Gud har satt,
Han vorder ei av ham forlatt.

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Ivar Holsvik (1950), s. 30-31
Oscar Lövgren (1964), sp. 445
P. E. Rynning (1967), s. 352
Lars Aadland (1962), bd 1, sp. 970-971
Lars Aadland (1965), bd 2, sp. 482-483

Georg Neumark på Cyberhymnal
Georg Neumark på Wikipedia

De kristne går fra sted til sted

De kristne går fra sted til sted.

Salmen De kristne går fra sted til sted er skrevet av den tyske adelsmannen og salmedikteren N. L. von Zinzendorf i 1727. Den er kanskje ikke den mest kjente og typiske salmen av grev Zinzendorf, men det var den eneste av hans salmer som kom med i Landstads Kirkesalmebog (LK). Her var den publisert som nummer 631. I Landstads reviderte salmebok (LR) finner vi salmem som nummer 743 med tre strofer. LR hadde også med salmen Når, Herre Jesus, kommer dine tider. (LR 786)

Vi siterer strofe en (LR):

De kristne går fra sted til sted
I mangehånde jammer
Og kommer sist i graven ned
Og hviler i sitt kammer.
Gud tager dem fra nød,
De hviler i hans skjød;
Guds hvetekorn i jord vi sår
I vente av hans milde vår.

Salmen er en gravferdssalme og er spesiell på den måten at den ble sunget første gang i begravelsen til grev Zinzendorfs bestemor. Den følger et klassisk mønster for døden og de siste ting. Men det er utfrielsen fra jordelivets nød og denne verdens jammerdal som står i fokus. Avslutningen får på den måten en overraskende positiv utgang. Likesom hvetekornet legges i jorden for å dø og spire på nytt, så vil det døde legemet som legges i jorden en dag vekkes til live igjen i den evige morgen: «Guds hvetekorn i jord vi sår / I vente av hans milde vår.»

Vi siterer strofe to (LR):

Hvor er I nu dog faret vel,
Velsignet eders bytte,
Du salige, forløste sjel,
Og du forlatte hytte!
Du ånd, en engel lik
Høyt opp i himmerik,
Du blomsterknopp som legges ned
I lys av Herrens kjærlighet.

Bildet forsterkes ytterligere. Det er ikke slutt ved død og grav. Selv om ånden eller sjelen har forlatt legemet, så er ikke det siste ordet sagt. Det finnes en åndelig virkelighet på den andre siden av døden. Likesom blomsterknoppen bærer liv i seg, skal de døde en dag vekkes opp til live igjen: «Du blomsterknopp som legges ned / I lys av Herrens kjærlighet.» Vi finner ellers flere kjente pietistiske trekk ved denne salmen. Som kristne skal vi ikke blande oss med denne verden. Bibelen sier vi er i denne verden, men ikke av denne verden. Pietismen skilte klart mellom denne verdens barn og Guds barn. Den troende tilhørte ikke denne verden. Derfor ble også jordelivet betraktet som en «jammerdal». Vårt endelige hjem er i himmelen. Vi er på gjennomreise her. En kristen er en gjest i denne verden, en pilegrim. Derfor blekner også denne jordens forlystelser mot den himmelske gleden som den troende har i vente.

Vi siterer strofe tre (LR):

Vi gleder oss Guds dag er nær,
Den store åpenbaring,
Så hvil da, pilgrimsklede, her
I Herrens tro forvaring!
Hva salighet, hva sol
Å stå for lammets stol!
Før oss, vi følger vel fornøyd,
Så dypt herned, hist opp så høyt.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

John Stene (1933), s. 51-52
Oscar Lövgren (1964), sp. 782-784
P. E. Rynning (1954), bd 1, s. 162-163
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 162-163, sp. 1175-1176

Nikolaus Ludvig von Zinzendorf på Cyberhymnal
Nikolaus Ludvig von Zinzendorf på Wikipedia

Pris vår Fader god og stor

Pris vår Fader god og stor.

Salmen er skrevet av den engelske presten og salmedikteren Henry Williams Baker. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 806 med fire strofer. Den står plassert under «Høst-takkefest» og ble første gang publisert i Hymns Ancient and Modern i 1861. Den engelske tittelen på salmen er Praise, o praise our God and King og den har opprinnelig åtte strofer. I den katolske salmeboken Lov Herren finner vi salmen som nummer 35. Salmen er oversatt til norsk av Gustav Jensen i 1915.

Vi siterer strofe en (LR):

Pris vår Fader god og stor,
Pris vår Gud i jubelkor
For han fagre sol som går
Glad sin bane år for år!

Henry Williams Baker ble født i London i England 27. mai 1821. Han var sønn av viseadmiral Henrik Loraine Baker og gikk på Trinity College i Cambridge. Baker ble ordinert i 1844 og ble assisterende kapellan ved Great Hockesley, nær Colchester i Essex. I 1851 ble han vikarprest i Monkland Priory kirken i Herefordshire i England. Det var her han tjenestegjorde mesteparten av sitt liv. Men fra 1860 til 1877 var han også redaktør for den engelske salmeboken Hymns Ancient and Modern. Han bidro både med salmer, sanger og oversettelser. Denne historiske salmeboken solgte 60 millioner eksemplarer. Henry Willimas Baker døde 12. februar 1877 i Monkland i Herefordshire i England, nær 56 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

For han lot sin regn gå frem,
Sæden svulme i sitt gjem,
For han kalte opp av muld
Gyllen grøde underfull!

Hymnen bygger på J. Miltons versjon av salme 136, Let us with a gladsome mind, leser vi hos Aanestad. Denne ble publisert i verket Poems in English and Latin i 1645. Milton var i 15-års alderen da han skrev dette diktet. Bibelteksten finner vi 2005-Bibelen gjengitt slik: «Lovsyng Herren, for han er god, evig varer hans miskunn! Pris ham som er Gud over alle guder, evig varer hans miskunn! Pris ham som er herre over alle herrer, evig varer hans miskunn! Han alene gjør store under, evig varer hans miskunn! Han skapte himmelen med visdom, evig varer hans miskunn! Han la jorden på vannet, evig varer hans miskunn! Han skapte de store lys, evig varer hans miskunn! solen til å råde om dagen, evig varer hans miskunn! månen og stjernene til å råde om natten, evig varer hans miskunn!» (Salme 136, 1-9).

Vi siterer strofe tre (LR):

Pris ham for hver låve fylt,
For hver signing uforskyldt,
Mest for brød til evig gavn,
Livets brød i Jesu navn!

Som redaktør av Hymns Ancient and Modern var Henry Williams Baker ikke redd for å forandre på de innsendte bidrag, skriver Aanestad. Noen ble nok litt forarget over disse rettingene, men da han var en betydelig dikter med en sikker smak, kunne han tillate seg disse endringene. «Ettertiden har stor sett godkjent hans forandringer», skriver Aanestad videre. Vi finner 33 salmer av Henry Williams Baker i Hymns Ancient and Modern. Bare en av disse er oversatt til norsk.

Vi siterer strofe fire (LR):

Pris skje Gud, vår Fader stor,
Pris skje deg i jubelkor;
Ti din miskunn, visst vi vet,
Varer i all evighet!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 255 og 335
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 172
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 690-691

Henry Williams Baker på CyberHymnal

Vår Fader i det høye

Vår Fader i det høye.

Salmen er skrevet av forfatteren og folkeopplysningsmannen Ole Vig i 1851. Han har kalt samen for Misjonsbønn og det er også det som er salmens tema. Salmen er på ni strofer og vi finner den i Ole Vigs Skrifter i utval I (1916). Den er fornorsket av Vilhelm Gravdal i 2009.

Vi siterer strofe en:

Vår Fader i det høye
Med Helligånd og Sønn!
I støvet vi oss bøye,
Oppvarm oss rett til bønn!
Løs ved din allmakts-finger
Du selv vårt tungebånd,
Og gi oss ild og vinger
Og liv og lys i ånd!

Folkeopplyseren, læreren og forfatteren Ole Vig ble født på husmannsplassen Vikmarka i Stjørdal 6. februar 1824. Han vokste opp i et fattig småbrukerhjem, men lærte likevel tidlig å lese. I 1841 ble han tatt opp ved seminaret i Klæbu hvor han fikk sin lærerutdannelse. Etter dette fikk sine første lærerstillinger i Åfjord og i Kristiansund.

Vi siterer strofe to:

O, rør og smelt vårt hjerte,
Så varmt det banke får
Ved deres sjelesmerte
Som enn i synden går!
O, tenn det an i flammer
Ved Åndens himmellyn,
Så vi for brødres jammer
Får følelse og syn!

Ole Vig «arbeidet for å skape en ægte kristelig og ægte norsk skole» (Aanestad). Han regnes som «far» til den norske folkehøyskolen og ble nevnt i talen da Norges første folkehøgskole, Sagatun Folkehøgskole, ble innviet på Hamar i 1864.

Vi siterer strofe tre:

Ja, lær oss rett å bede
Av hjertets dype grunn:
Ditt rike seg utbrede
På hele Jorden rund!
De arme hedningskarer –
O, Herre, løs du dem
Av mørkets Helved-snarer,
Og før dem frelste hjem!

Ole Vig debuterte som forfatter i 1851 med diktsamlingen Norske Bondeblomster. Samme året utga han prosasamlingen Liv i Norge. Hans betydeligste innsats er arbeidet med bladet Folkevennen som han redigerte fra 1852 til sin død i 1857.

Vi siterer strofe fire:

Forvillede de vanker
Som får i ørknen om;
De eier neppe tanker
Om evighet og dom.
På syndens tunge byrde
De sleper seg ihjel;
De kjenner ei den hyrde,
Som vokter Israel.

Ole Vig arbeidet for å øke leseferdigheten blant folk flest. Han er også er kjent for å ha diktet Normandssang eller Blant alle lande i øst og vest, skrevet som en nasjonalsang. Flere av Ole Vigs dikt blir regnet som salmer.

Vi siterer strofe fem:

Formørkede og blinde
I syndens vinternatt,
De vet ei råd å finne,
Arbeider seg kun matt.
Selv kunne de ei velte
Den tunge syndestein,
Ei istapp-hjertet smelte,
Ei vaske sjelen rein.

Ole Vig døde 19. desember 1857 av tuberkulose i samme stuen ( «Hjerterum» ) som Henrik Wergeland døde i 1845. Ole Vig ble knapt 34 år gammel. Hans siste ord var: «Se nu kan jeg sove inn i Jesus navn». Ole Vig ble gravlagt på julaften 1857 under stor deltakelse av hovedstadens befolkning. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Vi siterer strofe seks:

Hvis du deg ei forbarmer,
Og med din strålehånd
Det frosne hjerte varmer,
Ei løses deres bånd.
O, la da snarlig komme
Du sannhets Guddoms-tolk,
Til glede for de fromme
En vår for alle folk!

Ole Vig var i sitt korte liv en meget aktiv person. Han stiftet lærerforeninger, holdt en rekke foredrag rundt om i landet og han skrev i aviser og tidsskrifter. I tillegg til en diktsamling utga han også en sangbok og publiserte flere bøker både av profan og religiøs karakter. Ole Vig arbeidet også for fornorskning av det norske språket og for en ny norsk lesebok for barn i skolen.

Vi siterer strofe syv:

La Ordets Morgenstjerne
For hedninger oppgå,
Som rundt om i det fjerne
I dødens skygger lå!
Ja, la dem snarlig skue
Et glimt av morgenrød,
Din nådes alterlue
Til trøst i liv og død!

Ole Vig var ikke noen tilhenger av den pietistiske kristendom. Men han hadde ikke noe problem med å forene haugianismen med sitt grundtvigske grunnsyn. Han er den «glade kristendoms trubadur» både i sin prosa og i sin lyrikk, skriver Aanestad.

Vi siterer strofe åtte:

La kirkens klokketoner
Gjenlyde vidt om land,
Så alle jordens soner
Dem grant fornemme kan,
Så sjeler mildt de kaller
Til Kristi fredspaulun,
Så løgnens murer faller
For sannhets stormbasun!

«Hans vers er lett sangbare, folkelige i sin form, men uten særlig tyngde eller originalitet», skriver Aanestad videre. Som folkeopplysningsmann har Ole Vig imidlertid hatt stor betydning. Og i salmen Vår Fader i det høye ser vi at han også kan slå an salmetonen selv om aldri noen av Ole Vigs sanger eller salmer ble tatt opp i noen salmebok.

Vi siterer strofe ni:

Treenig Gud, vi stoler,
Vi håper på ditt Ord,
At kirkens himmelstråle
Skal nå den hele jord.
Vi vet ditt Ord ei rokkes,
O, styrk vår tro, vårt håp,
Så folkene må lokkes
til kristen tro og dåp!

Kilder:

Gyldendals store konversasjonsleksikon (1972), bd 4, sp. 3480-3481
Norges litteraturhistorie (1974), bd 2, s. 356-358
Aanestad (1962), bd 2, sp. 1145-1146

Vilhelm Gravdal (2009)

Ole Vig på Wikipedia
Ole Vig på Den frie norske salmesiden

O Lam jeg ser deg full av sår

O Lam, jeg ser deg full av sår.

Dette er en salme skrevet av Berthe Canutte Aarflot i 1836. Berthe Canutte Aarflot var en norsk bondekone og salmedikter fra Ørsta på Sunnmøre. Hun var datter av læreren, lensmannen og forfatteren Sivert Aarflot og ble kjent over hele Norge for sine salmer og oppbyggelseskrifter. Berthe Aarflot var en av sin tids mest leste forfattere av oppbyggelsesskrifter. Salmen ble trykket i Troens Frugt som første gang kom ut i 1836. I Sangboken (SaB) finner vi O Lam, jeg ser deg full av sår som nummer 217.

Vi siterer strofes en (SaB):

O Lam, jeg ser deg full av sår!
Tålmodig du min straff utstår,
Hver dråpe blod forkynner meg:
Se her hvor høyt jeg elsker deg!

Berte Kanutte Aarflot er den fremste av de haugianske forfatterane og en av de mest sungne av alle de norske salmedikterne på 1800-talet før Landstad. Hun går også under navnet Berte Kanutte Sivertsdatter Aarflot. På folkemunne er hun blitt kalt for «gladjenta frå Ørsta». Men det er ikke noen motsetning mellom glad kristendom og haugiansk alvor i hennes salmer. Frelsen og tilgivelsen utløste nye krefter i hennes liv til velsignelse for generasjoner etter henne.

Vi siterer strofe to (SaB):

Meg arme barn å få til brud
Derfor korsfestes himlenes Gud.
Å kjærlighet som overgår
Endog hva englene forstår!

I alle fall to av salmene hennes er oversatt til nynorsk. Det er salmen Til reisen jeg mig nu i Jesu navn bereder og Hvor salig du i hjertets grunn. Begge dissse salmene ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen. Den første er begravelsessalmen I Jesu namn eg no til siste reis meg reider. Salmen er gjengitt i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 565. Den andre salmen er Kor sæl du vert i hjartegrunn som vi finner i NyS som nummer 285 under «1. søndag etter påske».

Vi siterer strofe tre (SaB):

Du gikk for meg en blodig sti,
Og jeg som skyldig var, slapp fri,
Guds vredes skål du tømte ut,
Så dyrekjøpt er jeg, din brud!

Så enkelt og frimodig kan evangeliet forkynnes. Men det er ikke noen lettvint vei. Berthe Aarflot tok livet som kristen alvorlig og omsatte den i praksis i tjeneste for sine medmennekser. Vi siterer et lite avsnitt om henne fra H. S. Dehlin sin bok: «Hun var og ble bondekone, godt kjent med slit og tretthet. Og som den nestekjærlige hjelper hun var, gjorde hun seg også til ett med bygdefolkets synder, skrøpligheter, sykdom, fattigdom og sorg. Ved siden av omsorgen for sjelenes frelse tok hun også del i folks timelige ve og vel. Hun sto alltid rede til å hjelpe der hun så det trengtes».

Vi siterer stofe fire (SaB):

Ha takk, min kjære Frelsermann!
Jeg aldri nok deg takke kan.
Hvert møysomt trinn som du har gjort
Er meg et trinn til nådens port!

Kilder:

Sangboken (1962)
Nynorsk Salmebok (1972)

H. Blom Svendsen (1935), s. 278
Tobias Salmelid (1997), s. 453
P. E. Rynning (1967), s. 334
P. E. Rynning (1954), bd II, s. 22-24

Harald Stene Dehlin: Kvinneskjebner og salmevers (1960)

Berthe Canutte Aarflot på Den frie norske salmesiden
Berthe Canutte Aarflot på Wikipedia

Å salige stund uten like

Å salige stund uten like.

Salmen Å salige stund uten like er en av våre mest kjære og kjente påskesalmer. Den er skrevet av journalisten og salmedikteren Johan Halmrast i 1890 og den er gjengitt i Norsk Salmebok som nummer 189 med tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Å salige stund uten like,
han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seieren rike,
min sjel hvorfor sørger da du?
Han er ikke lenger i graven,
hvor bleknet i døden han lå;
/:jeg levende så ham i haven,
og aldri så skjønn jeg ham så.:/

Johan Halmrast var meget produktiv i sitt korte forfatterliv. På mange måter ble 1890-årene de beste årene hans. Han utga 30 romaner og skrev en rekke dikt, salmer og fortellinger. Og det var som ganske ung han skrev salmen Å salige stund uten like. Johan Halmrast ble født på Lillehammer i 1866, men han var svakhelset og fikk ikke noen annen utdannelse en folkeskolen. Som 12 åring kom han til Kristiania og fra nå av måtte han stort sett klare seg selv etter at faren gikk konkurs. Det var lite han kunne gjøre utenom skrivingen. Halmrast var blitt 24 år i 1890 da han skrev sitt mesterverk.

Vi siterer strofe to (NoS):

Han lever, og jeg skal få bringe
hans venner det salige ord –
tenk, jeg som er ringest blant ringe,
den minste han kjenner på jord.
Tenk, jeg skal hans hilsen frembære,
å kunne jeg synge det ut!
/:Mer kunne ei engler begjære
enn gå med så salig et bud.:/

Salmen etter ham kommer til å leve lenge. Men selv var han nok ikke klar over at han hadde skrevet en perle i salmehistorien. Fortellingene hans ble lest med en viss interesse. Verre var det med salmene. Selv drømte han om å utgi ca 600 salmer. Halmrast hadde tatt høyde for å skrive salmer til bibeltekstene etter den tredje tekstrekken. Og han sendte inn 8 prøvesalmer. Verken «Luthersk Kirketidende», «Norsk Kirkeblad» eller «For Fattig og Rik» nevnte prosjektet med et eneste ord, skriver Stoveland. Det meste Halmrast skrev ble for øvrig utgitt på eget forlag. Han gikk som oftest i underskudd. Men to salmer lever videre for ettertiden. Det er påskesalmen «Å salige stund uten like» (NoS: 189) og allehelgenssalmen «Hen over jord et pilgrimstog» (NoS: 247).

«Å salige stund uten like» bygger på beretningen om Maria Magdalena i Bibelen. Johan Halmrast kalte opprinnelig salmen sin for «Maria Magdalenas Jubel». Maria var blitt helbredet for alvorlig sykdom. Legen og evangelisten Lukas forteller at hun hadde vært besatt av syv onde ånder. (Luk 8, 2). En gammel kirkehistorisk tradisjon forteller at hun er den samme kvinnen som salver Jesu føtter og tørker dem med sitt hår. Denne beretningen fra fariseeren Dairus hus møter vi allerede i Luk7, 37. Maria var ofte med i Jesu følge, men holdt behørig avstand som det sømmet seg en kvinne på denne tiden. Men i påskeevangeliene trer hun igjen frem fra Bibelens blader. Det sto tre kvinner og sørget ved Jesu kors. Alle bar de navnet Maria. Vi leser fra Joh 19, 25:

«Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena.»

Vi møter Maria Magdalena igjen påskedagsmorgen. Etter jødisk skikk ville Maria salve Jesu døde legeme da sabbaten var over. Johannes skriver at Maria var alene. Det er hun som kom i begivenhetenes sentrum i påskedramaet. Maria Magdalena var den første som fikk møte Jesus etter oppstandelsen. Men Lukas skriver også her at de var flere kvinner:

«Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene.»

Også Peter og Johannes hadde kommet til graven denne morgenen etter at kvinnene hadde fortalt at stenen var veltet bort fra graven. De fant en tom grav og var meget forvirret. Men de ruslet hjem igjen. Maria Magdalena derimot fikk en ny løpetur denne morgenen. Hun hadde vendt tilbake til graven og haven hvor den lå. Det var ikke så lett å bli ferdig med denne mannen. Hun hadde vært vitne til mange av Jesu undergjerninger. Og hun hadde opplevd å få alle sine synder tilgitt. Hva det var, vet vi ikke. Hun kalles bare «synderinnen». Men Jesus ser til hjertet. Vi siterer fra Luk 7, 47 – 48:

«Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.»»

Det er «salige stund uten like». Hun fikk et nytt møte med Jesus i haven utenfor graven, påskedags morgen. Maria møtte to engler inne i graven som spurte henne hvorfor hun gråt. Og i samme nu, da hun snur seg, møtte hun en mann som hun trodde var gartneren. Hun får det samme spørsmålet av ham: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og så plutselig blir alt snudd på hodet da hun gjenkjenner ham. Vi siterer fra Joh 20, 16:

««Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» ? det betyr mester.»

For en forvandling. Maria Magdalena har møtt den oppstandne Herren, Jesus Kristus.

Vi siterer strofe to på dansk:

Han lever, og jeg må nu bringe
hans venner det salige ord –
o, jeg, som er ringest blandt ringe,
den mindste han kender på jord.
Tænk, jeg skal hans hilsen frembære,
o, kunne jeg synge den ud!
Mer kunne ej engle begære
end gå med så saligt et bud!

Det ligger nok noe av Johan Halmrast egen livssjebne bak disse ordene. Han ble ikke regnet for å være noen stor forfatter. I litteraturhistorien er han glemt. Størsteparten av sitt liv var han vanfør. Han var så godt som uten venner, med unntak av noen fra Frelsesarmeen. Her hadde han møtt varme, hjerterom og forståelse. Og fra deres suppekjøkken ble han servert mat da sulten knuget.

Men salmen lever etter ham. Den kom med i den danske samlingen «Hjemlandstoner» i 1895 og senere i den svenske sangsamlingen «Från alla land» i 1897, skriver Enstad. Frelsesarmeen gjorde salmen kjent over hele Norden. Norske misjonærer bar salmen videre ut. Den ble oversatt til santali i 1930 og til gassisk i 1939. Salmen er også oversatt til kinesisk. Og Kristian Wendelborgs glade melodi har gjort salmen kjent over store deler av verden.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å salige stund uten like,
han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seierens rike,
min sjel, hvorfor sørger da du?
Du søkte din trøst i den døde,
og dvelte ved gravnatten kun;
/:så fikk du den levende møte,
å salige, salige stund!:/

Selv døde Johan Halmrast i ensomhet. Høsten 1912 fikk han en lungebetennelse som raskt gjorde slutt på hans forholdsvis korte liv. Johan Halmrast døde 22. november 1912. Han ble 47 år gammel. Bare noen få fra familien og fire offiserer fra Frelsesarmeen fulgte ham til graven. Det ble funnet to fulle sekker med håndskrevene manuskripter blant Johan Halmrast etterlatte eiendeler. De ble brent ulest. Men salmen hans er udødelig. Den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920 og vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 683 med tre strofer.

Vi siterer strofe tre (NyS):

Å sælaste stund utan like,
Han liver, han liver enno!
Han sigrande stend i sitt rike!
Mitt hjarta, kvi syrgjer du so?
Ved gravi du trøyst vilde vinna
Og søkte den sorgfyllte grunn,
So fekk du den livande finna;
Å sælaste, sælaste stund!

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)

Egil Elseth (1994), s. 94 – 97
P. E. Rynning (1967), s. 309 og s. 343
Tobias Salmelid (1997), s. 146 og s. 448
Bjarne Stoveland (2000), s. 66 – 74
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 827 – 828
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 88

Nils-Petter Enstad: … så fikk du den levende møte (1990)

Johan Halmrast på Wikipedia
Johan Halmrast på Store norske leksikon

Jesus du som har meg kjær

Jesus, du som har meg kjær.

Salmen er skrevet av den kjente engelske presten, poeten og kirkelederen Charles Wesley i 1740. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 380 med fire strofer. Den står plassert under temaet «Kamp og seier». Tittelen i original på engelsk er Jesus, lover of my soul. Salmen er oversatt til norsk av H. P. Bergh (str.1-3) i 1874 og av Karl Marthinussen (str. 4) i 1939.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jesus, du som har meg kjær,
Til ditt hjerte vil jeg fly,
Høyt går havets bølger her,
Truende er stormens gny.
Skjul meg i din frelserfavn
Inntil stormen legger seg!
Før meg inn i himlens havn,
La meg ankre trygt hos deg!

Charles Wesley regnes som metodismens grunnlegger, men salmene hans er kjent langt utover metodismens rekker. Sammen med Fanny Crosby og Isaac Watts er han en av de tre største salmediktere i den engelskspråklige verden. Charles Wesley har skrevet rundt 6.000 salmer. Salmen blir av mange regnet som en av Wesleys ypperste salmer. Noen hevder til og med at den er den flotteste hymnen som noen gang er skrevet på engelsk.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Jesus, lover of my soul,
let me to Thy bosom fly,
While the nearer waters roll,
while the tempest still is high.
Hide me, O my Savior, hide,
till the storm of life is past;
Safe into the haven guide;
O receive my soul at last.

Det er en dypt personlig salme, men folk vil likevel kjenne seg igjen i den. Og siden innholdet også har en viss allmenn karakter, vil trolig teksten heller ikke oppleves alt for nær. Salmen bygger ellers på en vel kjent variant av vandrermotivet. Wesley har lagt reisen til havs. Vi seiler på livets bølger og møter både stormer og motgang. Men vi er trygge i Jesu frelserfavn. Han leder oss frem til den himmelske havn hvor vi kan ankre opp og gå i land. På den måten har den første strofen rammet inn hele livsseilasen vår. Jesus leder sine frem til de er hjemme i himmelen. Det er målet for reisen.

Vi siterer strofe to (SaB):

Annen tilflukt jeg ei vet,
Hjelpeløs jeg flyr til deg,
Du kan gi meg liv og fred,
Du, kun du, kan hjelpe meg.
Verden ingen trøst kan by,
All min lit til deg er satt,
Skjul meg i din vinges ly,
Vær mitt lys i mørke natt!

Mange har funnet trøst og oppmuntring i denne salmen. En soldat under den amerikanske borgerkrigen fikk et helt spesielt forhold til denne hymnen. En del år etter krigen var han på en reise opp Potomac-eleven. Folk ombord var turister både fra Nordstatene og Sørstatene. De hadde kjempet på hver sin side i en blodig krig hvor over 600.000 mennesker mistet livet fra 1861 til 1865. Det var en sommerkveld i 1881 og en tidligere Nordstat-soldat begynte å synge. En av hymnene var Jesus, lover of my soul. Han var ferdig med 2 strofer av salmen som vi på norsk kaller «Jesus, du som har meg kjær». En av tilhørerne syntes det var noe kjent med stemmen. Han baner seg vei gjennom folkemengden for å spørre sangeren om noe. «Unnskyld, men var ikke De aktivt med under siste krig?» Han forteller at han var plukket ut som krypskytter for å drepe fienden. Han hadde allerede hevet geværet for å skyte da han hørte at soldaten sang Jesus, lover of my soul. Det ble for sterkt. Han klarte ikke å drepe den gangen. Salmen reddet soldatens liv. Møtet mellom de to gjorde dem til venner for livet. Det er Bjarne Stoveland som forteller denne historien i en kommentar til salmen.

Vi siterer strofe to på engelsk:

Other refuge have I none,
hangs my helpless soul on thee;
leave, ah! leave me not alone,
still support and comfort me.
All my trust on thee is stayed,
all my help from thee I bring;
cover my defenseless head
with the shadow of thy wing.

I desperasjon, redsel og ensomhet klarte ikke mannen presset. Han hadde vakt den natten og den eneste tilflukt han visste om var Herren selv. Også leiren hvor de andre soldatene lå og sov, ble spart den natten. Det ble ikke noe angrep. Soldaten ble bønnhørt: «Cover my defenseless head / with the shadow of thy wing.» På norsk er det blitt litt annerledes: «Skjul meg i din vinges ly / Vær mitt lys i mørke natt.»

Vi siterer strofe tre (SaB):

Mer enn alt du er for meg,
I hver nød med hjelpen nær.
Styrk den svake på hans vei,
Reis opp den som fallen er!
O velsignede Guds Lam,
Du er idel hellighet,
Jeg er full av synd og skam,
Du er min rettferdighet.

Salmen er oversatt til svensk med tittelen Jesus, du som älskar mig. Svenske Wikipedia har publisert 25 salmer/sangtitler av Charles Wesley. Men vi finner vår salme i Frälsningsarméns sångbok og i Psalmer och Sånger (1987). I Norsk Salmebok finner vi kun de tre Wesley-salmene Høyr kor englar syng frå sky (NoS: 50), O Jesus Krist, jeg flyr til deg (NoS: 394) og Dyp av nåde er hos deg (NoS: 624). I den danske salmeboken er det to Wesley-salmer. Men metodistkirken i Danmark utga i 2006 samlingen Salmer og sange og her er Charles Wesley representert med hele 36 oversatte salmer.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

Wilt Thou not regard my call?
Wilt Thou not accept my prayer?
Lo! I sink, I faint, I fall-
Lo! on Thee I cast my care;
Reach me out Thy gracious hand!
While I of Thy strength receive,
Hoping against hope I stand,
dying, and behold, I live.

Salmen Jesus, du som har meg kjær er sunget ofte i sorg og begravelse i Norge. Og da et engelsk krigsskip i 1939 førte dronning Mauds båre fra London til Oslo spilte skipsorkesteret melodien som Joseph Parry laget til salmen Jesus, lover of my soul. «Christian Biography Resources» forteller videre at det ikke finnes noen salme som oftere hviskes inn i en døendes ører er nettopp Jesus, lover of my soul. Den er en av de fire mest elskede hymner på engelsk. Da «The Sunday at Home» i 1887 inviterte leserne til å stemme på de mest populære hymnene, var disse øverst på listen: «Rock of Ages»; «Abide with Me»; «Jesu, Lover of my Soul» og «Just as I am.» Men jeg ville tro at også «How great tho art» og «Amazing Grace» ville blande seg inn i det gode selskap i dag.

Vi siterer strofe fire på engelsk:

Thou, O Christ, art all I want,
more than all in thee I find;
raise the fallen, cheer the faint,
heal the sick, and lead the blind.
Just and holy is thy name,
I am all unrighteousness;
false and full of sin I am;
thou art full of truth and grace.

Det er litt uklart hva som er den egentlige bakgrunnen for denne salmen. Men det er oftest tre historier som går igjen: En fugl som flykter inn gjennom Charles Wesleys åpne vindu og gjemmer seg under hans jakke, en diskusjon mellom Toldplay og Wesley som ender med at de går hjem og skriver hver sin salme, en flukt fra mobben som var rasende på Wesley for hans taler. Jeg går for den siste. Denne bakgrunnen finner vi bl. a. på Cyberhymnal og den er referert av Sankey. Charles Wesley var i Irland og hadde holdt møte i Killyleagh i County Down. Her ble han angrepet av en folkemengde som ikke likte hans forkynnelse. Han søkte tilflukt på en gård som het Island Barn Farm. Konen på gården fikk Wesley til å gjemme seg i melkehuset. Mobben kom etter og forlangte at hun utleverte flyktningen. Konen prøvde å roe de ned ved å tilby dem forfriskninger. Så gikk hun ned til melkehuset i haven og førte Wesley ut av et vindu på baksiden. Han skjulte seg under en hekk hvor det rant en liten bekk. Det var her Charles Wesley skrev sin udødelige salme, fortelles det.

Vi siterer strofe fem på engelsk:

Plenteous grace with Thee is found,
Grace to cover all my sin;
Let the healing streams abound;
Make and keep me pure within;
Thou of life the Fountain art,
Freely let me take of Thee:
Spring Thou up within my heart!
Rise to all eternity!

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk salmebok (1985)

Bjarne Stoveland: Alle tiders sanger. Historien bak de 14 mest kjente sangene. (2000)

Wikipedia: Charles Wesley
Wikipedia: Jesus, du som älskar mig
Cyberhymnal: The lover of my soul

Sions vekter hever røsten

Sions vekter hver røsten

Salmen er skrevet av Philipp Nicolai i 1599. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 253 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 646. Hos Landstad står salmen under «25. søndag etter trefoldighet». Norsk Salmebok har plassert salmen under «Siste søndag i kirkeåret». Salmen har tre strofer i begge salmebøkene.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sions vekter hever røsten:
Våkn opp! Det blinker lyn i østen,
våkn opp, Guds stad, Jerusalem!
Midnatts mulm deg ruger over,
men Herrens time slår – hvem sover?
Kom, kloke jomfruer, kom frem!
Se, Herren kommer ned,
stå opp, ta lampen med,
la den brenne!
På Jesu bud
stå opp, o brud!
Han fører deg hjem til din Gud.

Salmen er også oversatt til nynorsk av Elias Blix. Vi finner den som nummer 139 i fjerde utgaven av Nokre Salmar fra 1891. Anders Aschim mener at denne utgaven er bedre enn Landstads oversettelse av salmen fra 1824. Den skal være mer trofast mot den tyske originalteksten. Det er likevel Landstads versjon som er blitt stående for ettertiden. Den er også videreført i Norsk Salmebok (2013). Her står salmen som nummer 506 med tre strofer. I Nynorsk Salmebok (NyS) finner vi salmen som nummer 514 med tre strofer oppført under «25. søndag etter trieining». Denne utgaven bygger på Blix sin oversettelse.

Vi siterer strofen på nynorsk (NyS):

Vakna upp! so ljodar luren
Frå Sions Vaktmann høgt på muren:
Statt upp, Guds Stad, Jerusalem!
Midnatts myrker dimmer jordi;
Då ljoda ned som ljon dei ordi:
Upp, kloke møyar, Herren kjem!
Han kjem med velde ned.
Statt upp, ta lampor med!
Lat deim lysa!
På Jesu ord
Stig upp frå jord,
Upp til det store brudarbord!

Det berettes at Magnus Brostrup Landstad en dag i studietiden kom forbi et hus der det var auksjon på bøker. Han forteller selv: ”Dørene stod åpne og jeg gikk der inn uten å ha til hensikt å kjøpe bøker. Just som jeg kom inn, ble en pakke gamle bøker løftet i været og oppropt for fire skilling uten at det ble sagt hva det var for bøker. Jeg bød disse fire skilling, fikk straks tilslaget og gikk hjem med min bokpakke under armen.” Det viste seg at bokpakken inneholdt to bøker. Den ene var Freuden-Spiegel des ewigen Leben av dikterpresten Philipp Nicolai. Den andre var Hexaemeron av biskop Anders Arrebo. ”Jeg tror dette gav meg det første støt i retning av salmedikting, og åpnet mitt syn for de gamle salmers liv”, skriver Landstad. I Freuden-Spiegel fant han mestersalmen Wachet auff, rufft uns die Stimme. Salmen gjorde et så mektig inntrykk på Landstad at han bestemte seg for å prøve å gjennskape salmen på norsk. Resultatet ble så vellykket at den i over 150 år har hatt en selvfølgelig plass i norske og danske salmebøker. Salmen Sions vekter hever røsten er Landstads debut som salmedikter, skriver Egil Einan i et menighetsblad.

Vi siterer strofe to (NoS):

Sion vekterropet hører,
en himmelsk glede hjertet rører,
hun våkner og står freidig opp.
Herren kommer, stor og prektig,
av nåde sterk, av sannhet mektig,
nå rinner hennes time opp!
Å kom, du krone skjønn,
min Jesus, du Guds Sønn!
Hosianna!
Å salighet
som er beredt
for oss hos deg i evighet!

Salmen er skrevet mens Philipp Nicolai var prest i Unna i Westfalen. Det brøt ut en forferdelig pest i menigheten hans. Sykdommen raste i over syv måneder og bare i juli 1597 døde det 300 mennesker, skriver Aanestad. Hver eneste dag så Nicolai døde og dødende mennesker. Også den andre presten i byen døde. Nå stod Philip Nicolai helt alene. I perioder bodde han nærmest på kirkegården. Han hadde mer enn nok med å begrave de døde etter pesten. Det er lett å forstå at han ut fra dette tenkte mye på himmelen. Salmen bygger blant annet på lignelsen om de 5 kloke og de fem dårlige brudepikene i Matt 25, 1-13. Melodien er skrevet av Philip Nicolai selv. Den er ofte blitt omtalt som «koralenes konge».

Vi siterer strofe to på nynorsk (NyS):

Sion høyrer vaktmann kveda;
Ho vaknar og stend upp med gleda,
Av heilag hugnad hjarta brenn.
Herren kjem so høg og herleg,
Av sanning sterk, av nåde kjærleg:
No hennar morgonstjerna renn!
So kom, du hjartans von,
Vår Jesus, du Guds Son!
Hosianna!
Me stig i sky
Til himmelby
Og halda der din nattverd ny!

Philipp Nicolai ble født 10. august 1556 i Mengeringhousen i Waldeck i Hessen i Tyskland. Philipp var sønn av en luthersk prest ved navn Dieterich Nicolai. Han studerte teologi ved universitetene i Erfurt og Wittenberg fra 1575-1579 og ble selv prest. Det var under religionskrigene i Europa og flere ganger måtte han flykte eller gå i skjul med sin menighet. Han holdt hemmelige oppbyggelser i hjemmene. I 1588 ble han prest i Altwildungen, i 1596 i Unna i Westfalen og i 1601 prest i Hamburg. Philipp Nicolai var også en religiøs forfatter som forsvarte den lutherske læren mot kalvinistene og katolikkene. I dag er han imidlertid mest kjent for å ha skrevet to salmer. Det var mens Philipp Nicolai var prest Unna at en fryktelig pest tok livet av 1.300 mennesker i hans sogn. På denne tiden skrev oppbyggelsesboken Det evige livets gledespegl for å oppmunte sine sognebarn i denne vanskelige tiden. Salmene Sions vekter hever røsten (Wachet auf, ruft uns die Stimme) og Av høiheten opprunnen er (LR 119, Sthen) / Ei morgonstjerne klår og fin (NoS 89, Blix) var publisert i slutten av denne boken. På tysk heter denne siste salmen Wie schön leuchtet der Morgenstern.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ære være deg, du høye!
Å, Gud, hva ser, hva ser mitt øye!
Rundt om din trone englerad!
Lyset er så klart der inne,
hver Jesu venn vi der skal finne
så engleren og engleglad!
Hva intet øye så,
hva tanken ei kan nå,
der vi skuer.
Du jord, farvel!
Stig høyt, min sjel!
Følg Jesus inn til gledens vell!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Morsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1997), s. 307 og 352
Tobias Salmelid (1997), s. 288-289 og s. 357
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 492-495 og sp. 911-912
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 27

Philipp Nicolai på CyberHymnal
Philipp Nicolai på Wikipedia
Philipp Nicolai på Danske Salmebog Online

Å underfulle salighet

Å underfulle salighet.

Denne sangen er skrevet av den svenske forfatteren og forkynneren Sven Lidman i 1918. På svensk heter sangen Salighetens gåta. Opprinnelig har sangen Salighetens gåta fem strofer. Sangen er oversatt av Trygve Bjerkrheim i 1981. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 293 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Å underfulle salighet!
Å Kristi tornekrone,
Som mer en verdens visdom vet
Og hver en synd kan sone!

Det finnes en rekke skriftsteder i Bibelen som passer sammen med disse verselinjene. Tekstene er ganske like på svensk og på norsk, men vi skal ta med begge oversettelsene. Vi siterer fra Rom 11, 33:

Norsk oversettelse 1978:

Å, dyp av rikdom
og visdom og innsikt hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er,
og hvor ufattelige hans veier!

Svensk oversettelse 1972:

Vilket djup av rikedom,
vishet och kunskap hos Gud!
Aldrig kan någon utforska hans beslut
eller spåra hans vägar.

Vi gjør oppmerksom at i den nyeste norske oversettelsen er det brukt «kunnskap» i stedet for «innsikt» i andre linjen av sitatet fra Bibelen. Verset i Bibelen er da slik: Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier!

Men hva ligger det da bak disse ordene i Lidmans salme. Hvor hentet han inspirasjonen?

Vi kan kanskje begynne med 1917. På våren dette året møtte han Guds kall. Det er lite som tyder på at han var på noen kristen samling. Kildene går mer i retning av at det var et resultat av egne tanker og studier. Det forelå en ny svensk Bibel-oversettelse dette året og det er ikke så urimelig at en mann som Sven Lidman satte seg ned for å studere den. Han var et menneske som nok søkte livets gåter og mysterier. Men ikke før utpå vårparten i 1918 fikk han møte «Kristi tornekrone» og kunne tro seg frelst av Guds nåde. Salmen ble skrevet ut fra hans frelsesopplevelse.

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1. Kor 13, 12).

Guds frelse er et mysterium. Vi kan ikke fatte hele dybden av det. Gud sendte Jesus for å sone verdens synder. Jesus var sann Gud og sant menneske. Hvordan er det mulig at Jesus kan dø under Guds dom? Jesus var uten synd. Han døde synderens død under Guds forbannelse. Mange rister på hodet av denne læren. De kristnes Gud er en merkelig Gud. Hvordan kan Gud dø? Og hvordan kan Jesus bli levende igjen? Han lå jo tre dager i graven.

Mange vismenn i denne verden har vist forakt for den kristne lære. Det er eventyr og fabler. Kristendom er opium for folket. Hva skal vi med Gud? Vi klarer oss selv. Men tenk at det også er kloke hjerner som tror på Jesus. Det er vitenskapsmenn som vitner om sin kristne tro. De blir ikke hovmodige, men ydmyke og ærbødige. For det finnes en helligdom og en Gud som skapte og holder alt ved like med sin mektige hånd. Universet er uendelig. Hvorfor er det da så vanskelig å tro på Gud? Trenger mennesket bare trøst i døden? Nei, jeg har valgt å følge Jesus gjennom livet mitt på jorden.

Sven Lidman levde fra 1882-1960. Han kom fra en typisk overklassefamilie og hadde trolig nok av alt. Forfedrene hadde gjort militær karriere. Lidman ble viseløytnant i 1903 og var i reserve-styrkene. Under den første verdenskrigen ville han at Sverige skulle kjempe på Tysklands side. Lidman var sterkt grepet av de nasjonale tankene og han så på krigen som en mulighet for Sverige til å bli en stormakt igjen. Men det ble med det. Lidman begynte å studere jus ved Universitetet i Uppsala. Men han avla ikke noen endelig eksamen.

Lidman ble forfatter og debuterte i 1904 med diktsamlingen Pasiphaë. I 1905 kom Primavera, fulgt opp med Källorna i 1906 og Elden och altaret i 1907. Lidmans tidligste dikt går under betegnelsen symbolisme.

Symbolismen kom fra Frankrike. Litteraturen skulle befries fra moral og nyttetenkning. De brydde seg ikke om samfunnsutviklingen. Symbolistene levde ut sine lyster og brydde seg ikke noen om hva folk mente om deres moral. Sven Lidman var også tilhenger av den tyske filosofen Friedrich Wilhelm Nietzsche.

Men Lidmans omvendelse må ha vært meget dramatisk. Det fortelles at hans liv var i ferd med å bli fullstendig ødelagt av alkohol, opium og utsvevende liv med det annet kjønn. Men samme år som den første verdenskrigen var over, ble også Sven Lidmans liv snudd opp ned. Han vitner om dette i sangen O salighet, o gåtfullhet. Den ble skrevet ut fra hans erfaringer med Jesus fra årene 1917-1918: «Jeg treder nå til korset fram, fra syndens land meg vender».

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg treder nå til korset fram,
Fra syndens land meg vender,
Og gir min sjel liksom et lam
I Jesu frelserhender.

Vi finner klare paralleller til den fortapte sønn. Faren hadde to sønner. Den yngste sønnen hadde tatt ut farsarven sin. Og ikke mange dager senere solgte han alt sitt og dro til et land langt borte, leser vi i Luk 15. Der levde han et vilt liv og brukte opp alt han eide. Til slutt finner vi ham igjen som en svinegjeter. Han sultet og led og drømte om kjøttgrytene hjemme hos sin far. Gutten vender om. Og så kommer forvandlingen: Fra syndens land meg vender. Hjemme står faren og venter på ham. Han har ikke glemt sin fortapte sønn. På samme måten legger også Lidman om kursen og begir seg hjem til farshuset i himmelen: Og gir min sjel liksom et lam / I Jesu frelserhender.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg sverger troskap, ydmykhet
Og lydighet til døden.
Fra må og i all evighet
Du frir min sjel fra nøden.

I 1921 blir Sven Lidman med i pinsebevegelsen i Sverige og blir en av de mest markante protestantiske forkynnere som Sverige har hatt på 1900-tallet. Han blir bevegelsens leder nummer to sammen med Lewi Pethrus. De er beskrevet som et tvillingpar, men er vel nærmest rake motsetninger. Og det fører også til brudd. Svend Lidman forlater bevegelsen i 1948, men han fortsetter med å skrive religiøse bøker. I 1950 kom Stjärnan som tändes på nytt og deretter Lidmans selvbiografi i fire bind: Gossen i grottan (1952), Lindansaren och lågan (1952), Mandoms möda (1954) og Vällust och vedergällning (1957).

Vi siterer strofe fire (SaB):

Nå all min synd du tilgitt har.
Av fryd vil hjertet gråte.
Jeg er ditt barn, du er min Far.
Å salighetens gåte!

Sangen O salighet, o gåtfullhet finnes gjengitt i diktsamlingen Oroligt var mitt hjärta. Endelig har Lidman funnet fred med Gud. Han er kommet hjem til farshuset og der vil han være for evig:

«Jeg er ditt barn,
du er min Far
Å salighetens gåte.»

Kilder:

Bibelen (1978)
Bibelen (2005)

Sangboken (1983)

Tobias Salmelid (1997), s. 250 og s. 449

Svenske Wikipedia: Sven Lidman

Sangen er sitert med tillatelse fra Lunde Forlag