Syng evangeliet om Jesus

Syng evangeliet om Jesus.

Sangen er skrevet av Philip Phillips omkring 1870 og oversatt til norsk av Andrea Mortensen i 1886. Vi finner blant annet sangen i Rop det ut som nummer 324 og i Sangboken (SaB) som 631 med fire strofer og refreng. Også melodien er ved Philip Phillips, trolig fra 1877.

Vi siterer strofe en (SaB):

Syng evangeliet om Jesus
Så enkelt og varmt du formår,
Syng om den rensende kilde
Som åpen for alle står!

Philip Phillips ble født i på en gård i Jamestown i staten New York 13. august 1834. Allerede som barn viste han stor interesse for sang og musikk og han opparbeidet seg så store kunnskaper gjennom oppveksten at han som 19-åring ble musikklærer. Han skulle bli kjent både som sanger, komponist, sangbokutgiver, sangevangelist og som sangforfatter.

Vi siterer koret (SaB):

Syng, ja, syng evangeliet
For hver eneste sjel på vår jord!
Syng for enhver som vil høre
Det salige livsens ord!

Philip Phillips utga en rekke sangbøker til bruk spesielt blant barn og ungdom, men også en god del sanger som ble bnyttet på vekkelsesmøter. Sangen Syng evangeliet om Jesus hører vel egentlig med blant disse siste sangene og vi finner den i Sangboken under overskriften «Arbeid i Guds rike».

Vi siterer strofe to (SaB):

Syng evangeliet om Jesus!
Det fjerner bekymring og nød.
Syng om det blod som har runnet
Og frelser fra synd og død!

I 1860 dannet Philip Phillips et musikkforlag i Cincinnati i Ohio sammen med William Sumner & Company under firmanavnet Phillip Phillips & Company. Selskapet skulle selge pianoer og orgler, samt sangbøker til bruk blant søndagskolebarna. Kjente utgivelser er blant annet Early Blossoms fra 1860, Musicals Leaves fra 1862, The Singing Pilgrim fra 1866 og The Voice of Songs fra 1870. Hans fantastiske stemme trakk store folkemengder. Philip Phillips er ofte blitt kalt for «den syngende pilegrim».

Vi siterer strofe tre (SaB):

Syng evangeliet om Jesus,
For sjeler kan vinnes ved sang!
Syng om den frelsende nåde
Som frigjør fra syndens tvang!

Som sangevangelist turnerte Philip Phillips både i USA, Europa og Australia. I 1865 sang han på en stort møte i Washington der også president Abraham Lincoln var til stede. Presidenten ble spesielt grepet av en sang av Ellen H. Gates. Det var sangen If you can not on the ocean. Phillips ble bedt om å synge den en gang til og det gjorde han. Noen uker senere ble president Lincoln skutt. En annen av Ellen H. Gates tekster er sangen I will sing you a song of that beautiful land. Phillips lille sønn satt på fanget til faren da Philip Phillips komponerte melodien. Sangen ble senere sunget i sønnens begravelse. Den ble også sunget ved Philip Phillips egen båre etter at han døde i Delaware i Ohio 25. juni 1895, 60 år gammel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Syng evangeliet om Jesus,
Forkynn dette herlige navn!
Syng om den evige glede
Som venter i fredens havn!

Kilder:

Sangboken (1968)

Tobias Salmelid (1997), s. 321, 382
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 670-671, 1016

Phillip Phillips på HymnTime

 

I dag skal all ting sjunge

I dag skal all ting sjunge.

Salmen er skrevet av H. A. Brorson i 1765. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 201 med tittelen I dag skal all ting sjunge og i Landstads Kirkesalmebok som nummer 412 med tittelen I Dag skal alting sjunge. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 405 med fire strofer. Her finner vi salmen plassert under “Kristi himmelfarts dag. På dansk står salmen som nummer 253 også med fire strofer. Plassering i kirkeåret er identisk med LR. Melodien er Genève fra 1542 eller også N. Schiørring fra 1783.

Vi siterer strofe en (NoS):

I dag skal all ting sjunge
som hjerte har og tunge,
basun og harpe frem!
Se! Se hvor Jesus farer
iblant serafers skarer
igjennom skyen hjem!

Svane-Sang kjennetegnes ved en brennende lengsel etter døden som befrielse og vei til Jesus, skriver Den Store Danske om Hans Adolph Brorson og hans salmer. Men det var egentlig ikke meningen at Svane-Sang skulle utgis. Den ble skrevet ”til hans egen og nærmeste Paarørendes indbyrdes Gudelige Opmuntring, under hans ofte store Sinds og Legems Lidelser”, skriver Danske Forfattterskaber om ham. Boken vakte heller ikke noen stor oppmerksomhet i hans samtid, leser vi videre.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å, se den englevrimlen
omkring Guds stol i himlen
ved lyden av hans trinn!
Se, han som er på tronen
står frem og rekker kronen
imot sin Benjamin.

Vi tror kanskje at Brorson, som en av de fire store danske salmeforfattere, alltid har vært populær i Danmark. Men det er ikke tilfellet. I tiden etter Brorsons død ble representasjonen av Brorsonsalmene kraftig redusert i de vanligste danske salmebøkene. I Guldbergs Salmebog fra 1778 var antallet Brorson-salmer halveret i forhold til Pontoppidan og i Evangelisk christelig Psalmebog fra 1798 var det bare 21 salmer tilbake. Brorson var faktisk i ferd med å gå helt i glemmeboken. Men i Norge fikk Brorson en liten renessanse med Hans Nielsen Hauge. Han tok med 52 Brorson-salmer i salmeboken Den sande Christnes udvalgte Psalmebog fra 1799. Og utover på 1800-tallet tok interessen for Brorson seg gradvis opp igjen. Både Grundtvigs interesse for Brorson og de store vekkelsenene på slutten av 1800-tallet førte til at Brorson ble mer aktuell og kjær for lekmann og for geistlig både i Danmark og i Norge.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Sitt ved min høyre side!
Sitt, sier han, du blide,
all verdens liv og sol!
Guds hær med lovsangs toner
og alle eldstes kroner
falt ned for Lammets stol.

Vi finner ingen pinsesalme av Hans Adolph Brorson i vår nyeste salmebok. Her er det N. F. S. Grundtvig som dominerer. Men vi har en særdeles vakker salme for Kristi himmelfarts dag etter ham. Salmen bygger delvis på avsnittet i Åp 4, 4: ”Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet.” Vi finner også klare paralleller til Åp 4, 9-11: ”Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierskranser fram for tronen og roper: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva gjør du mer her nede?
Til himmelsyn vær rede,
som duen fly, min ånd!
Se livets førstegrøde,
se ham som for deg døde,
med allmakts spir i hånd!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 133
Tobias Salmelid (1997), s. 45-47
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 317-329

Salmen på Danske Salmbog Online
Salmen på Arkiv for dansk litteratur

Anden over vatnet sveiv

Anden over vatnet sveiv.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1883. Vi finner den som nummer 138 i Nokre Salmar, 4. utgave fra 1891 og i Nokre Salmar, 2. utgave fra 1883 som nummer 40 med seks strofer. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 616 med fem strofer. Melodien som er oppgitt er Melchior Vulipius (1609).

Vi siterer strofe en (NoS):

Anden over vatnet sveiv,
liv i løynd han laga,
og det store mørker dreiv
fyrste gong det daga.
Så vart livet født på jord
gjennom vatn ved Anden.
Fram det urde på Guds ord
utan tal som sanden.

Denne salmen er ”mellom mine absolutte favorittar”, skriver Anders Aschim. Og han synes dåpssalmen Anden over vatnet sveiv er en av de aller fineste Blix-salmene, forteller han videre. Men vi mener det er litt synd at den flotte strofe fem delvis er blitt borte i Norsk Salmebok. Her finner vi vakre rim og bilder som himmeldropenhimmel open og barnetruhimmelbru. Halve strofe tre og strofe fire er slått sammen. Slik er originalen: ”Vatnet vigt ved Kristi Ord / Er den Himmeldropen / Som giv daude Liv paa Jord / Gjer Guds Himmel open / Fyr den sæle Barnetru / Yver Vatnet logar / Lysande ei Himmelbru / Vænt som Vederbogar”. Og over det hele er det hvelvet en nydelig regnbue (vederboge).

Vi siterer strofe to (NoS):

Anden over Jordans å
ned som duva dalar.
Himlen kan dei open sjå,
høyrer Herren talar.
Anden over vatnet sig
som ved skapargjerdi,
og med Krist or vatnet stig
opp den nye verdi.

Salmen handler om dåpen. Den står da også plassert under “Dåp” i Norsk Salmebok. Men som så ofte før, så tar Elias Blix utgangspunket i Det gamle testamentet. Han begynner med Skapelsen i 1. Mosebok og kaller sin salme rett og slett Anden over vatnet sveiv (1891-utgaven): “I opphavet skapte Gud himmelen og jorda. Jorda var aud og tom, og mørker låg over havdjupet. Men Guds Ande sveiv over vatnet. Då sa Gud: «Det verte ljos!» Så vart det ljos. Og Gud såg at ljoset var godt, og han skilde ljoset frå mørkret. Gud kalla ljoset dag, og mørkret kalla han natt. Og det vart kveld, og det vart morgon, fyrste dagen.” (1. Mos 1, 1-5).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Anden gjennom vatnet enn
liv i verdi føder,
enno livsens kjelde renn,
Andens gneiste gløder.
Vatnet vigt ved Kristi ord
er den himmeldropen
som gjev døde liv på jord,
gjer Guds himmel open.

Elias Blix binder sammen stoff fra Skapelsen og beretningen om Nohas ark i Det Gamle Testamentet med Jesu dåp i Jordan og den kristne dåpen i Det Nye Testamentet. På denne måten trekker han opp store linjer i frelseshistorien. Det er en sammenheng i Guds plan. Dette materialet knytter han så til kjente Blix-motiv som livsens kjelde og Edens hage og livsens lande. I tillegg finner vi igjen de kjente kontrastene som lys-mørke, liv-død og livna-sovna.

Vi siterer strofe fire (NoS):

I det atterfødings-bad
Gud vil syndi døyda,
skapa ljos i mørke stad,
Eden midt i øyda.
Då skal syndi drukna visst
og i gravi siga,
nyskapt liv i Jesus Krist
opp or vatnet stiga.

I de to siste strofene kommer Elias Blix inn på graven. Den lurer alltid i bakgrunnen i mange av salmene hans. Men i strofe fire er det den graven som drukner synden han tenker på. Vi legger av synden og et nytt menneske stiger opp av dåpens bad. I strofe fem er det graven det døde legemet legges i, som står i fokus. Også den avdøde skal en dag stå opp igjen for så aldri mer å dø igjen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Jesus, som ditt liv oss gav
ved din Heilag Ande,
lat det grønka gjennom grav,
gro i livsens lande!
Lat oss leva i di pakt,
tru din sæle lovnad,
livna opp ved Andens makt
når me her er sovna!

Kilder:

Bibelen (nynorsk)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

BlixBlog (Anders Aschim)
Hele salmen i originalversjonen