Gamleåret seig i hav

Gamleåret seig i hav.

Dette er en nyttårssalmen skrevet av Elias Blix i 1869. I dette første heftet av Nokre Salmar hadde salmen syv strofer. Salmen er senere noe forkortet. Vi finner den således i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 85 med fem strofer. Melodien er ved Ludvig M. Lindeman fra 1869.

Vi siterer stofe en (NoS):

Gamleåret seig i hav,
siste dag i dauden bleikna;
men i aust det atter kveikna,
nyfødd sol stod opp or grav.
Ljoset fram or myrkret stiger,
som på fyrste skapingsdag.
Sol og dag er fødd til siger,
mørkret dømt til nederlag.

Salmen er bygd opp over kontrasten mellom lys og mørke i strofe en og to. I strofe tre til fem er det Jesu navn som står i fokus.

Vi siterer stofe to (NoS):

Men kvart år som sloknar ut,
atter meg til minnes kallar
at min dag til kvelden hallar
og det kjem ei natt til slutt,
då den sol som lyser verdi,
for mitt auga svartnar av:
Går i mørker siste ferdi?
Eller er det ljos i grav?

Hos Blix er det alltid slik at lyset og dagen står for de gode kreftene i livet. På samme måten er mørkeret og natten det negative. Men også livet og døden er et veldig sentralt motiv hos Elias Blix.

Vi siterer stofe tre (NoS):

Ja! om nyårsdagen rann
over jord ein morgonraude
som igjennom liv og daude
utan skyming lysa kan:
Jesu namn eit nyår vigde
som vert aldri gamalt att;
det har ljos forutan brigde,
det har dag forutan natt.

Solen går ned og den står opp. Den kommer med kveld og den kommer med dag. Bildet overføres også på livet. Solen er derfor sentral hos Blix. Han bruker den også om livets sol. Den peker på Jesus som verdens lys og menneskets frelse.

Vi siterer stofe fire (NoS):

Vert så vegen mørk og trong,
Jesu namn kan himlen klåra,
såre sukk og heite tåra
løysa opp i sigersong.
Skal eg under krossen bløda,
vert min fot til dauden trøytt,
Jesu namn kvart sår kan grøda,
var så hjarta sunderstøytt.

En nyttårsalme er ikke fullkommen uten at den peker på betydningen av Jesu navn. Første nyttårsdag er således feiringen av Jesu navn. I dette navn blir året innviet. I Jesu navn finner jeg trøst og i Jesu navn finner jeg fred. Han leder meg og stiller stormen. Ofte er det bilder fra havet. Her kjenner Blix seg hjemme. Om det stormer omkring han, Jesus er med i båten. Da er Blix trygg. Her finner han fred og frelse fra alt vondt.

Vi siterer stofe fem (NoS):

Vil du dette dyre namn
trugen i ditt hjarta skriva,
skal du aldri undan driva,
det skal leia trygt din stamn.
Or di lei du aldri villest,
går så mot deg storm og flod,
i det namnet stormen stillest,
og så vert då enden god.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)