Du nådens sol og sete

Du nådens sol og sete.

Dette er en salme skrevet av Ludwig Andreas Gotter i 1695. Den er oversatt til norsk av W. A. Wexels i 1840. Salmen er på seks strofer og vi finner den i Norsk Salmebok (1985) som nummer 350 og i Norsk Salmebok (2013) som nummer 111. I vår nyeste salmebok er salmen plassert under ”Fastetiden”, mens den i Norsk Salmebok (1985) var å finne under temaet ”Dåpen og troen”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Du nådens sol og sete,
o Jesus, livets liv,
ditt lys, din trøst, din glede
meg i mitt hjerte giv!
La meg din godhet nyte,
la den min ånd få pryde,
min lyst og ære bliv!

Ludwig Andreas Gotter ble født i Gotha i Tyskland 26. mai 1661. Hans far var generalsuperintendent og overhoffprest hos hertugen. Sønnen, Ludwig Andreas Gotter, fikk sitt virke i hjembyen som privatsekretær. Senere hadde han arbeid som hoffråd og hoffpredikant. Ludwig Andreas Gotter døde 19. september 1735. Han ble 74 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Fra deg mitt håp begynner,
og det forblir hos deg.
Forlat meg mine synder
og slipp meg, Herre, ei!
Akk, la ditt hjertes tale
min trette sjel husvale,
o Herre, hør du meg!

Salmedikteren Ludwig Andreas Gotter var en beskjeden mann. Han ønsket ikke noe publisitet. Derfor ble også hans salmer utgitt anonymt. Den første samlingen kom ut i Halle i 1697. Året 1698 ble det publisert enda en ny samling med salmer i Darmstadt. Også denne var anonym. I tillegg har Gotter skrevet en gjendiktning av Davids salmer. De ble imidlertid aldri utgitt, men finnes i manuskript. Det er særlig Freylinghausen som har gjort Ludwig Andreas Gotters navn kjent. Han tok med 23 av hans salmer i sine salmebøker fra 1704-1714. Brorson har ellers oversatt en rekke av Andreas Gotters salmer til dansk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fordriv av hu og sinne
den gamle Adams lyst,
og bygg deg selv der inne
ditt tempel i mitt bryst,
så alt mitt liv må være
oppofret deg til ære
som dyrt meg har forløst.

I  tillegg til at Ludwig Andreas Gotter både var en from og gudfryktig mann, var han var også en hjertelig og åndfull salmedikter. Aanestad forteller at en av Gotters venner en gang hadde utgitt en av hans pasjonssalmer uten hans samtykke. I en fortale til salmen var også forfatterens navn røpet. Vennen hadde der skrevet noen ord om Gotter. Han ble svært bedrøvet over dette. Senere ble det kjent at Gotter faktisk var inne på tanken om å brenne alle salmene han hadde skrevet. Gotter var redd for at hans navn kunne ta fokuset vekk fra salmens oppbyggelige side.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Å, la meg alltid finnes,
i lysets rette drakt,
og la meg alltid minnes
min dåps den dyre pakt,
så glad jeg deg alene
i lov og død må tjene
tross helveds list og makt.

Salmen Du nådens sol og sete er oversatt fra tysk. Originaltittelen er Herr Jesus Gnadenssonne. Salmen ble første gang publisert i Luppius-salmeboken i 1695. Wexels tok den norske utgaven med i sin Christelige Psalmer fra 1840. I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen under tittelen O Naadens Sol og Sæde som nummer 280 med seks strofer. Dette er en kjent, gammel bønnesalme som hos oss har ”vært meget avholdt og flittig brukt”, skriver Johannes Nilsson Skaar om denne salmen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, Jesus, gi meg evne,
gi du meg kraft og mot
alt ondt du vet å nevne,
å trede under fot!
Jeg intet kan utrette,
kun du kan gjøre dette,
min Frelser, stor og god!

Kilder:

John Stene (1933), s. 50-51
Tobias Salmelid (1997), s. 83
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 574-575
P. E. Rynning (1967), s. 243

Ludwig Andreas Gotter på Wikipedia

Det kimer nå til julefest

Det kimer nå til julefest.

Salmen Det kimer nå til julefest er skrevet av Nicolaj Frederik Severin Grundtvig i 1817. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 52 med syv strofer og på Den Danske Salmebog Online som nummer 94 med ni strofer. Norsk Salmebok (2013) har ellers salmen som nummer 44 under «Jul».

Vi siterer strofe en (NoS):

Det kimer nå til julefest,
det kimer for den høye gjest,
som steg til lave hytter ned
med nyårsgaver: fryd og fred.

Dette er opprinnelig en julesang skrevet av Martin Luther i 1535. På tysk heter den Vom Himmel hoch, da komm ich her, men Grundtvig har gjort så mange forandringer i teksten at den heller må regnes som en fri bearbeidelse enn en oversettelse. Flere regner salmen som en original Grundtvigsalme og Norsk Salmebok har ikke med Martin Luther som forfatter av salmen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å kom, bli med til Davids by
hvor engler synger under sky!
Å la oss gå på marken ut
hvor hyrder hører nytt fra Gud!

Gundtvig har en forkjærlighet for engler og kirkeklokker i sine julesalmer. Vi finner det igjen både i denne og i Kim, alle klokker. Men salmen Det kimer nu til julefest har muligens en enda mer intim klang og tone enn den førstnevnte. Ikke minst har melodien til C.C.N. Balle fra 1850 vært med på å løfte sangen og gjort den til noe av det kjæreste vi har. Samme melodien benyttes også på dansk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor David gikk i unge år
som salvet drott og voktet får,
der åpenbarer Herren nå
hva David kun i ånden så.

Julesangen er en forkortet versjon av Martin Luthers originaltekst. Grundtvigs første utgave av salmen var på 24 strofer, men ble senere forkortet til 19. I det første utkastet til Grundtvig het salmen I Betlehem er Kristus født. Til overskrift på salmen hadde Grundtvig skrevet M. Luthers Jule-Psalme. Frit fordansket. Bearbeidelsen av salmen er i imidlertid i dagens danske salmebok (2002) på ni strofer og i den norske (1985) på syv strofer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva dunkelt fra hans harpe klang,
forklares nå i englesang.
Ved nattetid, i hyrdelag,
forkynner engler Herrens dag.

En oversettelse av Luthers originalsalme finner vi i Norsk Salmebok. Her er tittelen på salmen Fra himlen høyt jeg kommer her. Vi finner den som nummer 36 med 11 strofer. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 106 og den er her gjengitt med tolv strofer. Salmen ble oversatt av Magnus Brostrup Landstad i 1855. På nynorsk finner vi salmen ved Rynning (1972) og Lønning (1975) som Frå høge himmel kjem eg ned. Den står som nummer 37 i Norsk Salmebok med åtte strofer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

I Betlehem er Kristus født,
som frelser oss fra synd og død.
Nå kom den store løvsals-fest!
Nå ble vår Herre hyttens gjest.

Også på dansk er det to forskjellige utgaver av salmen. Her heter oversettelsen Fra Himlen højt kom budskab her og vi finner den på Den Danske Salmebog Online som nummer 95 med 10 strofer. Under salmen er det oppført Martin Luther (1535), Hans Tausen (1544), dansk (1569) og J. L. A. Kolderup-Rosenvinge (1845).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Så la oss gå med åpne sinn
som hyrdene til barnet inn,
med gledestårer takke Gud
for miskunnhet og nådebud.

Kalliope finner vi teksten til siste strofen gjengitt slik: ”Kom Jesus! vær vor Hytte-Giæst! Hold selv i os din Jule-Fest! Da skal med Davids Harpe-Klang Dig takke høit vor Nytaars-Sang!” Cyberhymnal har imidlertid sangen med tolv strofer hvor to og to av strofene er slått sammen: ”Nu kom Han, Patriarchers Haag / Med Nyaars-Vers og Himmel-Daab / Og Barnet tyder nu i Vang / Hvad David dunkelt saae og sang / Kom, Jesus! vær vor Hytte-Giæst / Hold Selv i os Din Jule-Fest / Da skal med Davids-Harpens Klang / Dig takke højt vor Nyaars-Sang!”

Vi siterer strofe syv (NoS):

Kom Jesus! Vær vår hyttes gjest!
Hold selv i oss din julefest!
Da skal med Davidsharpens klang
deg takke høyt vår nyårs-sang.

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)
Landstads reviderte salmebok (1970)

P. E. Rynning (1967), s. 47
Tobias Salmelid (1997), s. 73
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 470

Wikipedia
Store norske leksikon
Kalliope
Cyberhymnal
Den Danske Salmebog Online
Originalen på Arkiv for dansk litteratur

Melodi