Den veg til livet er so trong

Den veg til livet er so trong.

Dette er en Blix-salme fra 1883 som ble publisert i Nokre Salmar i andre, økende og rettede utgave. Vi finner den gjengitt i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 423 med fem strofer. Nynorsk Salmebok har salmen som nummer 324, også her med fem strofer. Men vi finner ikke salmen i Norsk Salmebok. Første gang den ble publisert var i Nokre Salmar fra 1869. Det er bare gjort små endringer i teksten.

Vi siterer strofe en:

Den veg til livet er so trong,
Der sjeldan rosor anga;
Men klungrar veksa mang ein gong
Og fast ved foten hanga.
Det sting og brenn,
Og blodet renn,
So tidt eg sår og maktlaus stend
Og kvider for å ganga.

Salmen er egentlig skrevet under et besøk i Nordland i 1866. Egil Elseth opplyser at Blix ga den til vennen Carl Olsen på Arnøy. Han var handelsmann hjemme i Gildeskål hvor Blix kom fra og det var penger fra ham som hadde gjort det mulig for Elias Blix å studere. Olsen forstod at Blix kunne tenke seg å bli prest og så det derfor som sin oppgave å hjelpe ham økonomisk. Det var syv år siden Blix hadde besøkt Gildeskål og han ville gjerne besøke sin gode venn før han dro tilbake til hovedstaden. Carl Olsen var mye syk denne sommeren og Elias Blix skjønte nok at det var siste gangen de snakket sammen, forteller Elseth i boken sin om Elias Blix.

Vi siterer strofe to (LR):

So utrygg tidt den vegen er,
Di lyt eg varleg fara!
For myrkheims hovding med sin her
Han vil meg ikkje spara.
På denne ferd
I all mi gjerd
Eg standa må med Herrens sverd.
Det eine kann meg vara.

Olsen har nok mange ganger også kjent på at det er en smertens vei å følge Herren: ”Den veg til livet er så trong / Der sjeldan roser anga / Men klungrar veksa mang ein gong / Og fast ved foten hanga.” Naturlig nok er salmen stemt i moll, men det er en vakker salme som Elseth har plassert under emnet «Eg ferdast på jord som gjest». Det er med andre ord ein salme med pilegrimsmotiv. Flere har ment at salmen har sin bakgrunn i at Blix ble nektet å tale i Gildeskål kirke. Men det stemmer lite med det sinnelag som Blix har vist. Han ville ikke fremheve seg selv. De tre første samlingene med salmer som Blix gav ut, ble publisert anonymt. Salmen er nok heller en takk til en god venn som «har stridt den gode strid og fullført løpet,» skriver Elseth. Nå sitter han ved et dødsleie til sin gode hjelper og gir ham noe som kan være til trøst og oppmuntring.

Vi siterer strofe tre (LR):

Gud sende anden sin til jord,
Han gjeng meg trutt til handa.
Mitt sverd det er hans dyre ord,
Ved det eg traust skal standa.
Ved det eg vinn
Og freden finn
Og gjeng til Gud med siger inn
Når her eg ut skal anda.

Da fikk Carl Olsen høste frukter av det han hadde hjulpet Blix med på veien. Han får hvile i Guds Ord. Gud har gått med ham til nå og skal også styrke ham til den aller siste reisen: ”Gud sende anden sin til jord / Og gjeng meg trutt til handa / Mitt sverd det er hans dyre ord / Ved det eg traust skal standa.” Her kan han finne fred.

Vi siterer strofe fire (LR):

Min Gud, du til ditt barn meg tok
Og med ditt blod meg køypte
Og skreiv meg inn i livsens bok
Og i ditt namn meg døypte.
Den barnetru
Meg bygger bru
Til himmels upp frå strid og gru,
Um so meg dauden gløypte.

Salmen har et pessimistisk syn på tilværelsen på jorden. Vegen er full av klunger og foten blir sår og blodig. Men verst er nok angrepene fra mørkets fyrste, djevelen. Det eneste som hjelper i kampen er Guds Ord som er hans sverd: ”På denne ferd / I all mi gjerd / Eg standa må med Herrens sverd / Det eine kan meg vara.” Da skal den Gud som begynte den gode gjerning i dåpens bad, føre ham vel hjem gjennom alle farer og trengsler.

Og her er Elias Blix på trygg bibelsk grunn som vanlig. Det er bare to veier. Den ene veien fører til livet. Den andre fører til fortapelsen. Slik taler Guds Ord: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt 7, 13 -14).

Jesus lovte heller ikke sine disipler at vandringen skulle bli lett. Den som skulle følge i Jesu fotspor måtte tåle kors og trengsel: «Deretter sa Jesus til disiplene: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.» (Matt 16, 24 – 25).

Vi vet ikke så mye om hva Blix og Olsen talte om den kvelden. Same kveld som Elias Blix hadde besøkt sogneprest Holch Daae rodde han over fjorden til Nord-Arnøy. Her sitter han ved sykesengen til sin døende venn til langt utpå natten. Det var nok ikke så mye om løst og fast. De talte nok om de åndelige ting og Blix gikk nok ikke før han var sikker på at vennen hadde funnet fred med Gud. Men dagen etter tar Blix farvel med Klokkar-Helge og sin bror og reiser fra hjembygden. Elias Blix kom aldri mer til å reise nordover.

«Den veg til livet er ein salme skriven av ein som kjenner otten og maktløysa framfor pilegrimsferda», skriver Egil Elseth. Blix er rundt 30 år og kjenner kanskje på uro fremfor livet og veien som han skal gå. I salmen skildrer han vandringen på jorden som en reise gjennom villmark og øde landskap. Elias Blix ber om styrke og kraft i hverdagen og til sin siste stund: ”So fylg du meg / Den tronge veg / Og helst når det til kvelden dreg / Og sol i dauden glader.”

Vi siterer strofe fem (LR):

Og um eg her vert trengd og tyngd,
So styrk meg, milde Fader!
Gjev hjarta kraft og evig yngd,
So trengsla ei meg skader!
So fylg du meg
Den tronge veg,
Og helst når det til kvelden dreg,
Og sol i dauden glader!

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Egil Elseth: Elias Blix. Verk og virke (1989)

Den veg til livet er so trong

Ljos over grav

Ljos over grav.

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1890 og publisert første gang i Nokre Salmar fra 1891. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 188 med seks strofer og i Nynorsk Salmebok som nummer 270. Her er tittelen på salmen Ljos yver grav. Salmen står oppført under ”Påskedag”. Dette er den eneste påskesalmen etter Elias Blix som kom med i Norsk Salmebok. Han har også skrevet påskesalmene Renn opp over grav, Statt upp or svevne, Upp hjarta rør din beste streng og I Edens sæle sumar.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ljos over grav som oss livsvoni gav,
rann med Guds Son ifrå daude.
Solrenning klår som den vena ste vår
steig over gravstader aude.
Ljoset og livet for alle mann
strålande opp med vår Frelsar rann.

Elias Blix er vårens sanger i den norske kirke. (Bolling). Og solen og vårsymbolet går igjen nesten i alle strofene i Ljos over grav. I seg selv er det ikke så originalt. Både Kingo og Petter Dass benyttet de samme virkemidlene. “Men hos Blix er de brukt med større konsekvens.“ (Elseth). Jesu oppstandelse blir sammenlignet med solstråler som kommer med lys og varme en vakker vårmorgen. Derfor er det håp i en verden preget av sorg og død. Kontrastene til døden og graven er livet og oppstandelsen: “Ljos over grav som oss livsvoni gav / rann med Guds Son ifrå daude.” For den som tror på Jesus, er det lys over graven.

Vi siterer strofe to (NoS):

Engelen kvad over daudstille stad:
Krist er med siger oppstaden!
Sigrande vel over ormen frå hel
bøtte han brotet og skaden.
Syndi er sona og såret grødt,
livet av daude er atter født.

Julen kom med englehilsen fra Gud og forkynte fred på jorden. Men også påskesalmene har englebudskap. Det var en engel som påskemorgen forkynte at Jesus var stått opp av graven. Matteus forteller at Jesus ikke lenger er i graven. Vi siterer fra Matt 28, 5 – 6: «Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!» Engelen som forkynte fred julenatt, forkynte seier over døden påskemorgen. Det er dette Blix synger om i påskesalmen Ljos over grav. Mørkret fra langfredag må vike for lyset fra påskemorgen: «Engelen kvad over daudstille stad / Krist er med siger oppstanden!»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kristus stod opp som det livstre i knopp
som i all æve skal bløma.
Skapande liv han alt drepande driv,
dauden for honom må røma.
Så ved det livstre til Herrens pris
ein gong me livnar i paradis.

Elias Blix henter også mange av sine bilder og motiv fra Bibelen. Sentralt i denne salmen er stoff hentet fra 1. Mosebok. I strofe tre møter vi livstreet: ”Kristus stod opp som det livstre i knopp / som i all æve skal bløma / Skapande liv han alt drepande driv / dauden for honom må røma / Så ved det livstre til Herrens pris / ein gong me livnar i paradis.” Det bibelske materialet finner vi igjen både i 1. Mos 2, 9 og i 3. Mos 3, 22-24 og Åp 22, 2. Blix viser dermed på en genial måte at frelsen er et sentralt tema som går igjen hele veien fra Bibelens første til siste kapittel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Menneskeson, du til levande von
ved di oppreising oss fødde!
Liv gjennom grav ved din daude du gav,
då for oss alle du blødde.
Alle som levande på deg tru,
døyande skal i ditt ljos få bu.

Det er ikke slutt med døden: ”Menneskeson, du til levande von / ved di oppreising oss fødde / Liv gjennom grav ved din daude du gav / då for oss alle du blødde.”. Selv i døden er det håp. De som dør i troen på Jesus, skal få leve selv om de dør: “Alle som levande på deg tru / døyande skal i ditt ljos få bu.” Lyset står her som et bilde på det evige livet i Gud.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Trøyst i vår trong som ein sumar med song
ut frå din gravstad lat lysa!
Ævelivs von gjennom trengsle og tjon
lat dine truande hysa!
Så me alt her uti daudens land
smakar den sæla du til oss vann.

Elias Blix må regnes som en av våre største og mest sentrale salmeforfattere. I Nynorsk Salmebok er han representert med 110 originale og 75 oversatte salmer. Her er han bare forbigått av Hovden og Støylen med henholdsvis 209 og 201 salmer. Men i Landstads reviderte salmebok fremstår han som en ener. Her har han 100 originale og 11 oversatte salmer. Det samme er tilfellet med Norsk Salmebok. “Blix er faktisk den opphavsmannen som har flest tekstar i Norsk Salmebok, der står han som forfattar eller gjendiktar av meir enn 70 salmar. Julesalmen «No koma Guds englar» og påskesalmen «Ljos over grav» står høgt, men det finaste han har laga, er kanskje morgon- og kveldssalmane, som «Dagsens auge sloknar ut».(Anders Aschim).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Ljos over grav, fall som solskin på hav,
når me frå verdi skal fara!
Lys oss i land til den livsæle strand,
fram til det liv som skal vara,
så me ved ljoset frå påskedag
sæle kan leva i englelag!

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Reidar Bolling (1953), s. 128-131
Egil Elseth (1989), s. 144-146
John Stene (1933), s. 159-174

Ljos over grav på Wikipedia
Intervju med Anders Aschim