Sett meg så jeg ser deg Jesus

Sett meg så jeg ser deg, Jesus.

Dette er en kjent sang skrevet av den norske predikanten og sangforfatteren Jonas Severin Pettersen. Vi finner sangen Sett meg så jeg ser deg Jesus i Metodistenes Salmebok som nummer 343 med seks strofer og i Sangboken (SaB) som nummer 51 med syv strofer. Både tekst og melodi er skrevet av Jonas Pettersen i 1904.

Vi siterer strofe en (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Sett meg opp til deg,
Så at dine kjære øyne
Festes kan på meg!

Bakgrunnen for sangen er et enkelt kveldsmåltid rundt bordet hjemme hvor et av barna utbryter: «Sett meg så jeg ser deg, pappa». Lille Micha ville så gjerne også se sin kjære far da de skulle sette seg for å spise. Da Pettersen hadde flyttet den lille jenten, og hennes øyne møtte farens øyne, stemte det også hjertestrenger i sangerens sinn. Hennes bønn ble utgangspunktet for en sang formet som en inderlig og dyp bønn til Herren: «Sett meg så jeg ser deg, Jesus». Sangen er kanskje den beste sangen vi har etter Jonas Severin Pettersen. Den ble også sunget i hans begravelse.

Vi siterer strofe to (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Still deg foran meg,
Så at mine trette øyne
Hvile kan på deg!

Jonas Pettersen hadde en egen evne til å vitne forståelig, uten mange ord, om sin Herre og Frelser. Han var rett på sak og Jonas Pettersen ble nesten alltid bedt om å avlegge et vitnesbyrd eller synge en sang når han kom inn i en kristen forsamling. Og det gjorde han med glede. Jonas Pettersen kunne ikke tie om Jesus. Han var handelsreisende, født i Kristiania i 1847. Faren døde av kolera da Jonas var seks år gammel. Moren sendte ham derfor på byens waisenhus hvor Jonas fikk sin skolegang. I 18-årsalderen ble han omvendt til Gud og løst av ordet: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» (Joh 1, 12). Dette ble vendepunktet i hans liv.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
På ditt kors opphengt,
Blodig, såret, tornekronet,
Spyttet på, hudflengt!

Jonas Pettersen fikk arbeid i en forretning i Kristiania og han begynte som reisende for firmaet. Snart fylte han kofferten med kristelige traktater og vitnet om Herren over alt hvor han kom. Hans frimodige vitnesbyrd ble kjent også for ledelsen av firmaet. En dag ble Jonas Pettersen kalt inn på teppet på sjefens kontor:

«De har valget mellom to ting,
enten å være lekpredikant
eller å representere firmaet.»

Jonas Pettersen så ikke på dette som noen motsetning. Men siden han ble stilt ovenfor et valg, hadde han ikke noe annet svar å gi:

«Skal jeg ikke få lov til å vitne om min Frelser,
får jeg heller sluttee hos Dem», svarte han.

Det må ha gjort sterkt inntrykk. Jonas Pettersen fikk beholde jobben. Han fortsatte som handelsreisende og en annen av hans sanger har siden fått navnet «Reisendesangen». Det er Meg til frelse jeg intet vet. Denne sangen bruker Norsk Gideon som sin kjenningssang.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Døende for meg,
For at jeg rettferdig, salig
Skal tilhøre deg!

Rundt århundreskiftet sluttet Jonas Pettersen som handelsreisende og begynte å arbeide blant alkoholikerne. Han bygde et hjem i Kråkstad for dem. Siden ble det reist et hjem i Eidskog og deretter i Sæterstøa. Det fikk navnet Emmaus. Og i fem år redigerte han et lite blad som han kalte Redningsmanden – et kristelig Organ for arbejde blandt Alkoholister. Arbeidet bar nok frukter, men var også rikt på skuffelser. Likevel var Jonas Pettersen trofast i sitt kall og sin gjerning: «La meg vise forkomne hjem / Sannhet tro i alt!» (Sangboken, 1962, str 4)

Vi siterer strofe fem (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
I ditt guddomsord,
Tal til meg og la meg høre
Du i Ordet bor!

I tillegg til alkoholhjemmene var også Jonas Pettersen med på å stifte Christiania Ynglingeforening. Og hans sanger ble utgitt i et lite hefte i 1893. De fleste av sangene og melodiene hans ble siden samlet i en liten sangbok som kom ut i 1909. Den fikk tittelen: Emmaus. Nogle Sange for Jesus. Andre kjente sanger av Severin Pettersen er ellers Alene i håp til Gud og Meg til frelse jeg intet vet. Jonas Pettersen døde 31. mai 1915 på vei til Namdalen for å opprette enda et nytt redningshjem for forkomne rusmisbrukere. Men her endte også livsreisen til Jonas Severin Pettersen.

Vi siterer strofe seks (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Nå i denne stund,
Ånd på meg og la meg se deg
Som min frelses grunn!

Kort før sin død i 1915 fortalte Jonas Pettersen selv litt mer om sangen Sett meg så jeg ser deg, Jesus. Vi siterer etter Lars Aanestad: «Jeg har sunget denne sangen, og jeg har bedt den. Men jeg har opplevd at skal Herren høre denne bønnen, så må han ta fra meg så mye av det som er meg kjært, det som har så lett for å komme mellom Jesus og meg. Derfor skjelver jeg når jeg synger den.» Men det var også en sang om hans liv og hans skatt, Jesus Kristus, som bar ham gjennom dødsskyggens dal og inn til Guds evige, lyse himmel, på den andre siden, da livet her på jorden var slutt.

Vi siterer strofe syv (SaB):

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Som mitt liv, min skatt,
Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
I dødsmørkets natt!

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Salmebok (1987)

Tobias Salmelid (1997), s. 320 og s. 353-354
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 663-665 og sp. 902

Jonas Severin Pettersen på Wikipedia

Å nåde underfull og stor

Å nåde underfull og stor.

Salmen Å nåde underfull og stor ble skrevet av den engelske presten og sangforfatteren John Newton i 1779. Den heter egentlig Amazing Grace og er en av de mest populære engelske hymnene vi har. Amazing Grace er også kjent på norsk som Kom, kom og hør et gledens ord og på svensk som Oändlig nåd mig Herren gav. På tysk har salmen Amazing Grace tittelen O Gnade Gottes, wunderbar. Vi finner ellers salmen på nynorsk og engelsk i Norsk Salmebok fra 2013 som nummer 342 med seks strofer. Vers 1-2 og 4 er oversatt til bokmål av Salmebloggeren (LeH) i 2015 på bakgrunn av nynorskversjonen fra 1966.

Vi siterer strofe en (NoS):

Amazing grace! How sweet the sound
that saved a wretch like me!
I once was lost, but now I’am found,
was blind, but now I see.

Under de svartes frihetskamp i 1960-årene var salmen sentral og den synges ofte i baptistkirker i USA. Det er også laget en film med bakgrunn i denne salmen. Trolig er anvendelsen av salmen Amazing Grace større enn det vi har oversikt over her. Men den kan synges som en religiøs hymne både i begravelser, julegudstjenester og i økumeniske sammenhenger. Teksten er oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim og til svensk av Anders Frostenson.

Vi siterer strofe to (NoS):

Twas grace that taught my heart to fear,
and grace my fears relieved.
How precious did that grace appear
the hour I first believed!

Den engelske originalen er noe mer dramatisk i uttrykket enn vår norske oversettelse. Trygve Bjerkrheim har gjort salmen mer generell og sangbar for den store hop av frelste sjeler som kanskje ikke har lidd skipbrudd på livet sitt på samme måten som John Newton. Sangeren beskriver vel seg selv nærmest som et dypt ulykkelig menneske.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Through many dangers, toils and snares,
I have already come;
This grace has brought me safe thus far,
and grace will lead me home.

Salmen bygger blant annet på Bibelordet fra Joh 9, 25: ”Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men én ting vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.” Hele kapittel 9 hos Johannes handler om den blindfødte. Det er sjelden en underberetning i Bibelen får så stor plass. Mannen var blind ifra fødselen og livberget seg ved tigging. En dag møtte disiplene denne mannen og de sa til Jesus: ”Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind? Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.” (Joh 9, 2 – 3).

Vi siterer strofe fire (NoS):

The Lord has promised good to me:
His word my hope secures.
He will my shield and portion be
as long as life endures.

Det vanlige synet på den tiden, var en sykdom hadde sin bakgrunn i synd. Naturlig nok ble det en ekstra byrde å bære både for den syke gutten og foreldrene hans. Sykdommen var altså en straff for synd. Men Jesus avviser denne teorien. Verken gutten eller foreldrene har gjort noe galt som Gud straffer med blindhet. Det er nok våre kår her på denne jorden. Sykdom hører livet til. Men den blinde fikk møte Jesus. Nå kunne han plutselig se og han ble frelst. Derfor taler hele kapittel 9 om helbredelsen, frelsen og saligheten. Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham, sier Jesus. Men det må åpenbares. Ut fra syndens menneske er vi åndelig blinde.

Vi siterer strofe fem (NoS):

And when this flesh and heart shall fail,
and mortal life shall cease,
I shall possess within the veil
a life of joy and peace.

Likesom den blinde mannen en dag kom til Jesus og ble frelst, slik møtte også John Newton Jesus en dag. Livet hans ble aldri det samme etter dette. Newton hadde vært sjøkaptein og slavehandler. Han hadde gjort store forretninger på menneskehandel. Moren døde i tuberkulose da gutten var seks år gammel og faren tok med seg gutten til sjøs da han var elleve år gammel. Faren hadde planlagt at John Newton skulle overta som slavedriver på en sukkerplantasje i Jamaica. Det ble ikke noe av. Men for å gjøre en lang historie kort. Han ble til slutt en tjener av en slavedriver i Sierra Leone. Tidlig på året 1748 ble han funnet av en sjøkaptein og reddet.

Vi siterer strofe seks (NoS):

When we’ve been there ten thousand years,
bright shining as the sun,
we’ve no less days to sing God’s praise
than when we first begun.

Men reisen tilbake til England bød på problemer. Han gikk om bord på slavehandelsfartøyet Greyhound, men skipet kom ut i en voldsom storm. Newton våknet midt på natten og skipet tok allerede inn vann. Han ropte til Gud om nåde og leste Fadervår. Begivenheten er senere markert som begynnelsen på et nytt liv. Newton feiret alltid dagen 21. mars og den markerte også at han sluttet med verdslig liv, gambling og drikking. Han glemte nok ikke dette så lett.

Vi siterer strofe en på norsk (LeH):

Å nåde underfull og stor
som fant meg i min synd.
Jeg fattig var, men ved Guds ord
eg ser som før var blind.

Allerede før Newton kom hjem til England begynte han å lese Bibelen og annen religiøs litteratur. Skipet måtte settes i stand etter ødeleggelsene, men selv var John Newton reddet. Livet hans ble som en symbolsk seilas gjennom storm og brenninger. Gud hadde ført ham vel gjennom mange farer, slit og snarer. Nåden hadde ført ham trygt frem så langt og Gud ville også lede ham hjem.

Vi siterer strofe to på norsk (LeH):

Guds nåde tok den angsten bort
som synden hadde skapt.
Hvor det var godt, hvor det var stort
for meg som var fortapt.

Men det ble nok ikke så lett helt å bryte med det gamle livet. Newton fortsatte med slavehandelen. Men han fikk også oppleve mye sykdom. To ganger ble han sterkt angrepet av voldsom feber og alvorlig sykdom og i 1854 ser det ut som han helt overgir seg i Herrens hånd. Denne kapitulasjonen beskriver han senere som sin virkelige omvendelse. Newton angrer sine synder og oppgir sitt gamle arbeid som slavehandler. Han studerer til prest og 17. juni 1764 blir han ordinert til anglikansk prest. John Newton er kjent for å ha skrevet en rekke salmer, men Amazing Grace er vel den han er mest kjent for siden den delvis også er selvbiografisk. John Newton døde 21. desember 1807, 82 år gammel.

Vi siterer strofe tre på norsk (LeH):

Jeg glemmer aldri første gang
da jeg fikk vende om.
Da brøt den frem, den nye sang
da jeg til troen kom.

Kilder:

Bibelen (2011)

Sangboken (1983)
Norsk Salmebok (2013)

John Newton: Amazing Grace
Engelsk Wikipedia: Amzing Grace
Tysk Wikipedia: Amazing Grace
Svensk Wikipedia: Amazing Grace
Cyberhymnal: John Newton