Deilig er jorden

Deilig er jorden.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1850. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 56 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 110. Begge salmebøkene siterer salmen med tre strofer. Mens Landstad har plassert salmen under ”Julaften” står den i Norsk Salmebok under overskriften ”Jul”. I Dansk Salmebok finner vi salmen som nummer 121 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”. Tittelen på salmen på dansk er Dejlig er jorden. Det er meget små avvik mellom de tre salmeversjonene. Norsk Salmebok (2013) har for øvrig salmen som nummer 48 med tekst både på bokmål, kvensk, sørsamisk og nordsamisk. Tittelen på nynorsk er Fager er jordi. Salmen er på tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilegrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

Salmen Deilig er jorden er en av våre mest kjente julesanger. Vi kan undre oss over hvorfor den har en så sterk posisjon i vårt folk. Her er verken julekrybbe, Jesusbarn eller Betlehemsmarker. Men det er sang, mye sang, og det er glad sang. Gleden er noe som for mange hører julen til, og engler: ”Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul.” Men hva er så essensen i julesalmen Deilig er jorden? Er den så deilig, egentlig? Salmen er omskrevet fra en gammel tysk vise om Jesusbarnet. Ved første øyekast synes det som om Ingemann bare er opptatt av jorden. Men det er feil. Han tar utgangspunkt i jorden og ender i paradiset. Salmen er genialt bygd opp. Hver strofe begynner på jorden og slutter med paradissang, pilegrimssang og englesang. Det går et pilegrimstog gjennom denne jordens riker. Men det er Frelserens komme til jorden som gjør at jorden er fager. En voldsom krig mellom Tyskland og Danmark om herredømmet over Slesvig og Holstein herjet da salmen ble skrevet. Flere tusen mennesker ble såret eller drept på hver side av frontene. Så det er ikke dette som gjør jorden deilig. Det er virkningen av julemysteriet som står i sentrum. Gud ble menneske. Jesus kom til vår jord. Hans rike er ikke av denne verden. Derfor står sangen, gleden, pilegrimen og englene sentralt. Salmen forkynner et gledesbudskap med en fredshilsen til mennesket midt inn i vår urolige og vanskelige verden: ”Fred over jorden / menneske, fryd deg / Oss er en evig Frelser født!”. Salmen er derfor også en fredssalme. Flere benytter salmen både til bryllup og i begravelser.

Vi siterer strofe to (NoS):

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Selv om Ingemann er husket for sine morgen og aftensanger, er det trolig salmen Deilig er jorden som er mest kjent og utbredt i Norden. I Danmark og Norge benyttes salmen først og fremst til jul, mens den i Sverige har en mer allmenn karakter. Salmen er laget etter et forbilde av en gammel tysk folkesang med tittel Schönster Herr Jesu. Den er oversatt til nynorsk av Gunnar Rysstad i 1900 og tatt inn i Støylens Songbok i 1906. På nynorsk er tittelen på salmen Fager er jordi og vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 675 med tre strofer. Det er ellers syv salmer av Bernhard Severin Ingemann i Norsk Salmebok og åtte salmer av ham i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 346
Tobias Salmelid (1997), s. 192-193
John Stene (1933), S. 88-89
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp.1040-1044
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 90

Bernhard Severin Ingeman

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Nethymnal
Bernhard Severin Ingemann på Danske Salmebog Online

Du være lovet, Jesus Krist

Du være lovet, Jesus Krist.

Dette er en gammel julesalme som ble skrevet av Martin Luther i 1524. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 34 med syv strofer. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Den tyske originalen er Gelobet seist du, Jesu Christ.

Vi siterer strofe en (NoS):

Du være lovet, Jesus Krist,
menneske du ble for visst
og kommer som vår broder kjær;
nå gleder seg all himlens hær.
Halleluja!

Første strofen er opprinnelig en tysk leise fra middelalderen. Den ble sunget som en vekselsang mellom to kor. Etter hvert fikk også menigheten være med i lovprisningen. På tysk ble verset avsluttet med et kyrieeleis og derav navnet leise. Hos Luther ble dette til Kyrioleis der vi i den norske oversettelsen har Halleluja, skriver Grøm. De påfølgende strofene i salmen er imidlertid forfattet av Martin Luther selv. Vi finner således salmen første gang i et særtrykk fra 1524 så salmen er trolig diktet allerede til julen 1523, skriver Aanestad. Og siden første strofen også er en gammel tysk julesang, er dette med andre ord en av de få julesangene som ble sunget på morsmålet før reformasjonen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud Faders Sønn av evighet
kommer fattig til oss ned;
og i vårt arme kjød og blod
nå kler seg Gud, vår Herre god.
Halleluja!

Vi finner tydelige spor fra middelalderens interesse for jomfrufødselen og engleskarens deltagelse i julemysteriet i denne salmen. Det følges opp i strofe to, men fokus hos Luther er nok mer at Gud ble menneske enn hvordan dette skjedde i detaljer. Første strofen går omtrent slik, oversatt etter et tidlig tysk, originalt håndskrift fra 1370: ”Lovet være du, Jesus Krist / at du i dag er født av en jomfru / det er sant / Derfor gleder alle himmelske skarer seg.” (Aanestad).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han som all verden er for trang,
ligger på sin moders fang
som en av våre kjære små,
den Gud som lar oss opphold få.
Halleluja!

Salmen er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1875, og vi finner en nyere nynorskversjon fra 1975 av salmen i Norsk Salmebok som nummer 35 med syv strofer. I denne siste versjonen er både jomfru og englehær kommet inn igjen i teksten i strofe en. Salmen er ellers også oversatt til dansk av Nikolaj Frederik Grundtvig i 1837 med tittelen Lovet være du, Jesus Krist. På engelsk finner vi salmen som All praise to thee, eternal Lord, i en oversettelse fra 1858.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Nå rinner opp med hellig glans
over verden lyset hans,
og skinner inn i natten så
at lystes barn vi blive må.
Halleluja!

Hermann Sasse har kalt Du være lovet, Jesus Krist for ”kristenhetenes mektigste julesalme” og det er denne salmen som ”innleder julehøytiden i den tyske kirken”, skriver Salmelid. Hos oss er salmen Du være lovet, Jesus Krist særlig knyttet til første juledag, og blir regnet for å være en sentral salme både innen den lutherske og den katolske kirken.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, han som var Guds hjerte nest,
kom til jord som fremmed gjest
og fører oss fra dødens dal
med seg til Gud i himlens sal.
Halleluja!

Salmen ble fort meget populær og vi finner den i en rekke danske gjendiktninger. Men de fleste tidlige versjonene av salmen var i skrevet uregelmessig form. Det var først med Landstads oversettelse at salmen ble gjendiktet i det klassiske hymneversemålet (Grøm). Salmen blir regnet med blant våre betydeligste julesalmer og er en lovprisning til Gud for julenattens mysterium. Gud steg ned til vår jord, ikledde seg vårt kjød og blod og ble født inn i tiden som et lite barn for at vi skulle få del i hans evige frelse. Derfor kan vi prise ham med englene som sang ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!” (Luk 2, 14).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Fordi han kom til jord så arm,
får du hvile ved hans barm,
og du blir både glad og rik,
hans kjære gode engler lik.
Halleluja!

Martin Luther er kjent som den evangeliske salmesangs far. Han har fått æren for at menigheten kunne synge salmer i gudstjenesten på sitt eget morsmål. Aanestad forteller ellers at Martin Luther har skrevet omkring 36 salmer. Det er trolig alle salmer, på bokmål og nynorsk, oversatte så vel som originale, som finnes av ham på norsk. Andre kilder oppgir at det totale antallet salmer av Martin Luther er ca. 70 salmer. Han har i tillegg komponert ikke så ganske få salmemelodier. Martin Luther er ellers representert med 13 salmer i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Det har han gjort. Vi kan derpå
all hans kjærlighet forstå.
Hver kristen glede seg derved
og takke ham i evighet!
Halleluja!

Kilder:

Bibelen (2011)
Norsk Salmebok (1985)

Ragnar Grøm (2011)
Tobias Salmelid (1997)
Lars Aanestad (1962)

Folkefrelsar til oss kom

Folkefrelsar til oss kom.

Dette er en kjent adventsalme skrevet av den italienske biskopen og salmedikteren Ambrosius av Milano en gang på 300 tallet etter Kristus. Folkefrelsar til oss kom er en av de eldste kristne salmene vi kjenner til. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 1 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.

Det er jomfrufødselen og inkarnasjonens mysterium som står i fokus i denne salmen. Dette var et meget viktig tema i den første kristne tiden. En måtte ta et oppgjør med dem som lærte annerledes enn Guds Ord. Mange av salmene fra oldtiden hadde jomfrufødselen som hovedtema. Det henger sammen med de store stridighetene på 300-tallet og 400-tallet om Kristi guddom. Et av resultatene av dette var den nikenske trosbekjennelsen som ble til på kirkemøtet i Nikea i 325.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.

Ambrosius er oldkirkens største salmedikter. Men bare noen få av hans salmer har overlevd til i dag og brukes fremdeles. Det gjelder ikke minst adventshymnen Folkefrelser til oss kom som står på hedersplassen aller først i vår salmebok. I tillegg har vi salmen O Hellige Treenighet som er oversatt til nynorsk av Arve Brunvoll i 1975. Ambrosius er kun representert med disse to salmene i Norsk Salmebok i dag. Han regnes for øvrig som den moderne kirkesangens far.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kan.

I strofe tre er det Jesu syndfrihet som blir fremhevet. Det er en forutsetning for at han kunne ta på seg verdens synd. Men det er likevel viktig å understreke alle sidene både ved Jesu guddommelige og hans menneskelige side. Jesus er sann Gud og sant menneske og han skiller seg fra oss på en rekke fundamentale måter. Han er ikke bare født av en jomfru. Jesus er også født uten synd. Reduserer vi bare Jesus til et ideal og et godt menneske, blir han ikke mer enn en filosof, eller i beste fall en helgen. Da blir julen kun en sentimental midtvintersfest og påsken redusert til en høytid med mat, krim og påskesol.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
ned han fór til helheims land,
uppfór til Guds høgre hand.

Salmen ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1523 med tittelen Nun kom, der Heiden Heiland. På norsk fikk vi den oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 som Folkefrelsar, til oss kom. Magnus Brostrup Landstad hadde ellers oversatt salmen til bokmål i 1870. Den gamle utgaven av salmen var en dansk oversettelse ved Hans Thomissøn fra 1569. Tittelen på denne salmeversjonen var Kom Hedningers Fresler sand. Originaltittelen på latin er for øvrig Veni Redemptor Gentium.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Du som er Gud Fader lik,
ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddoms velde kom,
styrk oss i vår armodsdom!

De norske utgavene av salmen skiller seg en del ut fra hver andre. Landstads versjon av salmen bygger hovedsakelig på Luthers tyske oversettelse av salmen, mens Støylens utgave av salmen i det vesentligste tar utgangspunkt i den latinske originalteksten. Det er også denne versjonen som ligger til grunn den for utgaven av salmen som vi finner i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Klårt di krubbe skina kan,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.

”Salmen fikk en viktig funksjon da feiring av advent ble tatt opp på 400-tallet”, skriver Store Norske Leksikon. Noe av det samme er Bjørn O. Hansen inne på i sin blogg når han skriver at salmen i seg selv kan betraktes som en trosbekjennelse. Men bekjennelsen står ikke for seg selv. Den kristne trosbekjennelsen forkynner Bibelens bilde av Kristus mot vranglæren. Det er fremdeles aktuelt i dag. Jesu fødsel er en oppfyllelse av profetiene i Det Gamle Testamentet i Bibelen. Det gir oss grunn til å bli fylt med lovsang, takksigelse og sann juleglede.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 167 og s. 335
Tobias Salmelid (1997), s. 16 og s. 111
Lars Aanestad (1962), b.d 1, sp. 67-74, 621-622
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 10

Aurelius Ambrosius på Wikipedia
Aurelius Ambrosius på Store Norske Leksikon
Aurelius Ambrosius på NetHymnal/Cyberhymnal

Folkefrelsar til oss kom på Wikipedia

Mitt hjerte alltid vanker

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Landstads Kirkesalmebog (LK) har salmen som nummer 143 med ti strofer. Her og i LR står salmen plassert under «1. juledag», mens vi i NoS finner den under kapitteloverskriften «Jul». Salmen har opprinnelig 11 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
Jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

Brorson var sterkt preget av pietismen. Han var en dansk dikter og prest som levde fra 1694-1764. Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Hans Adolph Brorson kom som ung student til København for å studere teologi, men etter 4 års studier måtte han avbryte studiene og reise hjem på grunn av dårlig helse. Hans to eldre brødre fullførte imidlertid sine studier og fikk begge prestestillinger. Brorson reiste hjem og fikk seg en huslærerpost hos sin morbror i Løgumkloster. Det ser ut til at han hadde en fin tid hos onkelen Nicolai Clausen. Her ble han sterkt påvirket av den pietistiske vekkelsen bl. a. gjennom sin bror Nicolai Brorson. Under denne tiden fra 1717-1721 ble han også forelsket i Nicolai Clausens datter, Cathrine. Og så skjedde det plutselig en hel masse i Brorsons liv.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord,
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Brorsons svigerinne, Anna Christina, døde i 1721. Hun var gift med broren Nicolai og dødsfallet gikk sterkt inn på Hans Adolph. Til begravelsen skrev han et sørgedikt over Nicolais unge hustru som fikk tittelen «Ved Anna Christina Brorsons begravelse». Diktet viser at Brorson allerede da hadde kunstneriske ambisjoner, men diktet er ellers sterkt påvirket av senbarokken og Kingos Salmebok.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Stefaren, Ole Holbech, døde også i året 1721. Han hadde tatt imot et sognekall i Randerup på betingelse av at han giftet seg med Brorsons mor. Faren, som var prest, døde i 1704 og Holbech aksepterte betingelsene å være «den gudfryktige enkes rettsindige make og alle hennes barns trofaste far i hele sin og deres levetid». Ekteskapet ser ut til å ha fungert bra og et år etter at paret hadde giftet seg, fikk de tre brødrene en halvsøster, noe som de satte pris på.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

I året 1721 reiste Brorson til København igjen og gjennomførte prestestudiet på rekordfart. Etter to måneder avla han sin embetseksamen og ble cand. theol. med beste karakter. Han søkte om dispensasjon og giftet seg med sin kusine, Cathrine Clausen, i 1722. Samme året ble han ordinert til prest og han fikk et presteembete på hjemstedet Randerup fra 1722-1729. Faren hadde vært prest i nabosognet.

Vi siterer strofe seks (LK, fornorsket):

Nei, Jesus får sitt leie
I denne glade jul,
Hvor betlere de pleie
Å legge seg i skjul.
Det var og ei hans eget
Det høy, hvori han lå,
Han hadde ei så meget,
Han kunne ligge på.

Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Det er i dette tidsrommet at Brorson publiserte  Nogle Jule-Psalmer. De kom i flere opplag. Totalt bestod samlingen av 10 salmer. Her finner vi kjente salmer som I denne glade juletid, Mitt hjerte alltid vanker, Den yndigste rose er funnet og Her kommer Jesus dine små, alle utgitt samme år. Det er grunn til å tro at disse salmene også er skrevet i 1732 fordi samlingen hadde en undertittel hvor det bl. a. var skrevet «I hast sammenskrevne av H. A. B.»

Vi siterer strofe syv (LK, fornorsket):

Et nådetegn oss gjøres,
Som ei utgrunnes kan,
At Jesus så innføres
I verdens jammerstand.
Han, som med guddoms velde
All verden dømme vil,
Ei har det han kan helde
Sitt arme hode til.

At Brorson debuterte med julesalmer, er i og for seg ikke så underlig. Går vi helt tilbake til mystikerne i middelalderen (bl . a. Bernhard fra Clairvaux), finner vi samme interesse for Jesu fødsel og sentrering rundt det som er kalt for Kristus-mysteriet. Frans av Assisi og Thomas á Kempis er på samme måten «fromhetstyper som foregriper pietismens krav på inderlighet og varme i gudsforholdet.» (Elseth). Ikke uten grunn er derfor også Brorson blitt kalt for julens dikter fremfor noen annen.

Vi siterer strofe åtte (NoS, str 6):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

«I årene 1725-27 mistet han tre barn like etter fødselen. Våren 1732 døde også hans mor, som hadde bodd hos ham siden hun ble enke. I alle år hadde han hatt et nært forhold til moren. Hun var kanskje den som i alt betydde mest for ham», skriver Egil Elseth. Og Brorson kunne til tider komme inn i perioder med mye anfektelser og tungsinn. Han ble en prøvet mann som hadde kjempet seg igjennom prøvelsene. Lidelsene har ikke skapt bitterhet og han har beholdt troen. Derfor har sikkert Egil Elseth sine ord i behold når han skriver: «Sangene har gitt den jevne mann og kvinne mot i hverdagen, trøst i sorgen og hjelp i døden».

Vi siterer strofe ni (NoS, str 7):

Akk, kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

Tre av de elleve opprinnelige strofene er utelatt i salmebøkene på 1900-tallet. Egil Elseth mener det var en klok beslutning. De tilføyer ikke salmen noe nytt. Det er jeg ikke helt enig i. Vi siterer en strofe som avviker en del fra den som vi finner i LK som strofe syv.

Strofe åtte i den opprinnelige teksten går slik:

Den sak kan ei begripes
At Jesus, Gud og mand,
Så meget hardt innknipes
I verdens jammer-stand,
Han, som med guddoms velde
All verdens dømme vil,
Ei har det, han kan helde
Sitt arme hode til.

Jeg har prøvd, med forsiktig norsk modernisering, å føre strofen over i norsk oversettelse. Strofen er sitert i original versjon på Wikipedia. Her har Brorson festet på papiret inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forståes med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe ti (NoS, str 8):

Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Kilder:

P. E. Rynning (1967), s. 196
Tobias Salmelid (1997), s. 276-277
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 409-410

Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1985)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmediktning (1994)

H. A. Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia