Deilig er jorden

Deilig er jorden.

Dette er en kjent julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1850. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 56 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 110. Begge salmebøkene siterer salmen med tre strofer. Mens Landstad har plassert salmen under ”Julaften” står den i Norsk Salmebok under overskriften ”Jul”. I Dansk Salmebok finner vi salmen som nummer 121 med tre strofer under temaet ”Troen på Guds Søn – Jesu fødsel”. Tittelen på salmen på dansk er Dejlig er jorden. Det er meget små avvik mellom de tre salmeversjonene. Norsk Salmebok (2013) har for øvrig salmen som nummer 48 med tekst både på bokmål, kvensk, sørsamisk og nordsamisk. Tittelen på nynorsk er Fager er jordi. Salmen er på tre strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilegrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

Salmen Deilig er jorden er en av våre mest kjente julesanger. Vi kan undre oss over hvorfor den har en så sterk posisjon i vårt folk. Her er verken julekrybbe, Jesusbarn eller Betlehemsmarker. Men det er sang, mye sang, og det er glad sang. Gleden er noe som for mange hører julen til, og engler: ”Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul.” Men hva er så essensen i julesalmen Deilig er jorden? Er den så deilig, egentlig? Salmen er omskrevet fra en gammel tysk vise om Jesusbarnet. Ved første øyekast synes det som om Ingemann bare er opptatt av jorden. Men det er feil. Han tar utgangspunkt i jorden og ender i paradiset. Salmen er genialt bygd opp. Hver strofe begynner på jorden og slutter med paradissang, pilegrimssang og englesang. Det går et pilegrimstog gjennom denne jordens riker. Men det er Frelserens komme til jorden som gjør at jorden er fager. En voldsom krig mellom Tyskland og Danmark om herredømmet over Slesvig og Holstein herjet da salmen ble skrevet. Flere tusen mennesker ble såret eller drept på hver side av frontene. Så det er ikke dette som gjør jorden deilig. Det er virkningen av julemysteriet som står i sentrum. Gud ble menneske. Jesus kom til vår jord. Hans rike er ikke av denne verden. Derfor står sangen, gleden, pilegrimen og englene sentralt. Salmen forkynner et gledesbudskap med en fredshilsen til mennesket midt inn i vår urolige og vanskelige verden: ”Fred over jorden / menneske, fryd deg / Oss er en evig Frelser født!”. Salmen er derfor også en fredssalme. Flere benytter salmen både til bryllup og i begravelser.

Vi siterer strofe to (NoS):

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Selv om Ingemann er husket for sine morgen og aftensanger, er det trolig salmen Deilig er jorden som er mest kjent og utbredt i Norden. I Danmark og Norge benyttes salmen først og fremst til jul, mens den i Sverige har en mer allmenn karakter. Salmen er laget etter et forbilde av en gammel tysk folkesang med tittel Schönster Herr Jesu. Den er oversatt til nynorsk av Gunnar Rysstad i 1900 og tatt inn i Støylens Songbok i 1906. På nynorsk er tittelen på salmen Fager er jordi og vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 675 med tre strofer. Det er ellers syv salmer av Bernhard Severin Ingemann i Norsk Salmebok og åtte salmer av ham i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Norsk Salmebok (2013)

P. E. Rynning (1967), s. 346
Tobias Salmelid (1997), s. 192-193
John Stene (1933), S. 88-89
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp.1040-1044
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 90

Bernhard Severin Ingeman

Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Bernhard Severin Ingemann på Nethymnal
Bernhard Severin Ingemann på Danske Salmebog Online

Du være lovet, Jesus Krist

Du være lovet, Jesus Krist.

Dette er en gammel julesalme som ble skrevet av Martin Luther i 1524. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 34 med syv strofer. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. Den tyske originalen er Gelobet seist du, Jesu Christ.

Vi siterer strofe en (NoS):

Du være lovet, Jesus Krist,
menneske du ble for visst
og kommer som vår broder kjær;
nå gleder seg all himlens hær.
Halleluja!

Første strofen er opprinnelig en tysk leise fra middelalderen. Den ble sunget som en vekselsang mellom to kor. Etter hvert fikk også menigheten være med i lovprisningen. På tysk ble verset avsluttet med et kyrieeleis og derav navnet leise. Hos Luther ble dette til Kyrioleis der vi i den norske oversettelsen har Halleluja, skriver Grøm. De påfølgende strofene i salmen er imidlertid forfattet av Martin Luther selv. Vi finner således salmen første gang i et særtrykk fra 1524 så salmen er trolig diktet allerede til julen 1523, skriver Aanestad. Og siden første strofen også er en gammel tysk julesang, er dette med andre ord en av de få julesangene som ble sunget på morsmålet før reformasjonen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud Faders Sønn av evighet
kommer fattig til oss ned;
og i vårt arme kjød og blod
nå kler seg Gud, vår Herre god.
Halleluja!

Vi finner tydelige spor fra middelalderens interesse for jomfrufødselen og engleskarens deltagelse i julemysteriet i denne salmen. Det følges opp i strofe to, men fokus hos Luther er nok mer at Gud ble menneske enn hvordan dette skjedde i detaljer. Første strofen går omtrent slik, oversatt etter et tidlig tysk, originalt håndskrift fra 1370: ”Lovet være du, Jesus Krist / at du i dag er født av en jomfru / det er sant / Derfor gleder alle himmelske skarer seg.” (Aanestad).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Han som all verden er for trang,
ligger på sin moders fang
som en av våre kjære små,
den Gud som lar oss opphold få.
Halleluja!

Salmen er oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1875, og vi finner en nyere nynorskversjon fra 1975 av salmen i Norsk Salmebok som nummer 35 med syv strofer. I denne siste versjonen er både jomfru og englehær kommet inn igjen i teksten i strofe en. Salmen er ellers også oversatt til dansk av Nikolaj Frederik Grundtvig i 1837 med tittelen Lovet være du, Jesus Krist. På engelsk finner vi salmen som All praise to thee, eternal Lord, i en oversettelse fra 1858.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Nå rinner opp med hellig glans
over verden lyset hans,
og skinner inn i natten så
at lystes barn vi blive må.
Halleluja!

Hermann Sasse har kalt Du være lovet, Jesus Krist for ”kristenhetenes mektigste julesalme” og det er denne salmen som ”innleder julehøytiden i den tyske kirken”, skriver Salmelid. Hos oss er salmen Du være lovet, Jesus Krist særlig knyttet til første juledag, og blir regnet for å være en sentral salme både innen den lutherske og den katolske kirken.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Ja, han som var Guds hjerte nest,
kom til jord som fremmed gjest
og fører oss fra dødens dal
med seg til Gud i himlens sal.
Halleluja!

Salmen ble fort meget populær og vi finner den i en rekke danske gjendiktninger. Men de fleste tidlige versjonene av salmen var i skrevet uregelmessig form. Det var først med Landstads oversettelse at salmen ble gjendiktet i det klassiske hymneversemålet (Grøm). Salmen blir regnet med blant våre betydeligste julesalmer og er en lovprisning til Gud for julenattens mysterium. Gud steg ned til vår jord, ikledde seg vårt kjød og blod og ble født inn i tiden som et lite barn for at vi skulle få del i hans evige frelse. Derfor kan vi prise ham med englene som sang ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!” (Luk 2, 14).

Vi siterer strofe seks (NoS):

Fordi han kom til jord så arm,
får du hvile ved hans barm,
og du blir både glad og rik,
hans kjære gode engler lik.
Halleluja!

Martin Luther er kjent som den evangeliske salmesangs far. Han har fått æren for at menigheten kunne synge salmer i gudstjenesten på sitt eget morsmål. Aanestad forteller ellers at Martin Luther har skrevet omkring 36 salmer. Det er trolig alle salmer, på bokmål og nynorsk, oversatte så vel som originale, som finnes av ham på norsk. Andre kilder oppgir at det totale antallet salmer av Martin Luther er ca. 70 salmer. Han har i tillegg komponert ikke så ganske få salmemelodier. Martin Luther er ellers representert med 13 salmer i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Det har han gjort. Vi kan derpå
all hans kjærlighet forstå.
Hver kristen glede seg derved
og takke ham i evighet!
Halleluja!

Kilder:

Bibelen (2011)
Norsk Salmebok (1985)

Ragnar Grøm (2011)
Tobias Salmelid (1997)
Lars Aanestad (1962)

Folkefrelsar til oss kom

Folkefrelsar til oss kom.

Dette er en kjent adventsalme skrevet av den italienske biskopen og salmedikteren Ambrosius av Milano en gang på 300 tallet etter Kristus. Folkefrelsar til oss kom er en av de eldste kristne salmene vi kjenner til. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 1 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Folkefrelsar, til oss kom,
fødd av møy i armodsdom!
Heile verdi undrast på
kvi du soleîs koma må.

Det er jomfrufødselen og inkarnasjonens mysterium som står i fokus i denne salmen. Dette var et meget viktig tema i den første kristne tiden. En måtte ta et oppgjør med dem som lærte annerledes enn Guds Ord. Mange av salmene fra oldtiden hadde jomfrufødselen som hovedtema. Det henger sammen med de store stridighetene på 300-tallet og 400-tallet om Kristi guddom. Et av resultatene av dette var den nikenske trosbekjennelsen som ble til på kirkemøtet i Nikea i 325.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herrens under her me ser,
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik
vert i kjøt og blod oss lik.

Ambrosius er oldkirkens største salmedikter. Men bare noen få av hans salmer har overlevd til i dag og brukes fremdeles. Det gjelder ikke minst adventshymnen Folkefrelser til oss kom som står på hedersplassen aller først i vår salmebok. I tillegg har vi salmen O Hellige Treenighet som er oversatt til nynorsk av Arve Brunvoll i 1975. Ambrosius er kun representert med disse to salmene i Norsk Salmebok i dag. Han regnes for øvrig som den moderne kirkesangens far.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Utan synd han boren er
Som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kan.

I strofe tre er det Jesu syndfrihet som blir fremhevet. Det er en forutsetning for at han kunne ta på seg verdens synd. Men det er likevel viktig å understreke alle sidene både ved Jesu guddommelige og hans menneskelige side. Jesus er sann Gud og sant menneske og han skiller seg fra oss på en rekke fundamentale måter. Han er ikke bare født av en jomfru. Jesus er også født uten synd. Reduserer vi bare Jesus til et ideal og et godt menneske, blir han ikke mer enn en filosof, eller i beste fall en helgen. Da blir julen kun en sentimental midtvintersfest og påsken redusert til en høytid med mat, krim og påskesol.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Frå Gud Fader kom han her,
heim til Gud hans vegar ber,
ned han fór til helheims land,
uppfór til Guds høgre hand.

Salmen ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1523 med tittelen Nun kom, der Heiden Heiland. På norsk fikk vi den oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 som Folkefrelsar, til oss kom. Magnus Brostrup Landstad hadde ellers oversatt salmen til bokmål i 1870. Den gamle utgaven av salmen var en dansk oversettelse ved Hans Thomissøn fra 1569. Tittelen på denne salmeversjonen var Kom Hedningers Fresler sand. Originaltittelen på latin er for øvrig Veni Redemptor Gentium.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Du som er Gud Fader lik,
ver i vanmakt sigerrik!
Med din guddoms velde kom,
styrk oss i vår armodsdom!

De norske utgavene av salmen skiller seg en del ut fra hver andre. Landstads versjon av salmen bygger hovedsakelig på Luthers tyske oversettelse av salmen, mens Støylens utgave av salmen i det vesentligste tar utgangspunkt i den latinske originalteksten. Det er også denne versjonen som ligger til grunn den for utgaven av salmen som vi finner i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Klårt di krubbe skina kan,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.

”Salmen fikk en viktig funksjon da feiring av advent ble tatt opp på 400-tallet”, skriver Store Norske Leksikon. Noe av det samme er Bjørn O. Hansen inne på i sin blogg når han skriver at salmen i seg selv kan betraktes som en trosbekjennelse. Men bekjennelsen står ikke for seg selv. Den kristne trosbekjennelsen forkynner Bibelens bilde av Kristus mot vranglæren. Det er fremdeles aktuelt i dag. Jesu fødsel er en oppfyllelse av profetiene i Det Gamle Testamentet i Bibelen. Det gir oss grunn til å bli fylt med lovsang, takksigelse og sann juleglede.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Lov og takk, du Herre kjær,
som til verdi komen er!
Fader god og Ande blid,
lov og takk til evig tid!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 167 og s. 335
Tobias Salmelid (1997), s. 16 og s. 111
Lars Aanestad (1962), b.d 1, sp. 67-74, 621-622
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 10

Aurelius Ambrosius på Wikipedia
Aurelius Ambrosius på Store Norske Leksikon
Aurelius Ambrosius på NetHymnal/Cyberhymnal

Folkefrelsar til oss kom på Wikipedia

Jeg må ha min Frelser med meg

Jeg må ha min Frelser med meg.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1884 og tittelen på norsk er Jeg må ha min Frelser med meg. Den ble oversatt fra engelsk i 1901. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 443 med fire strofer og refreng. Originaltittelen er I must have my Savior with me. Sangen ble skrevet under pseudonymet Lizzie Edwards og melodien er ved John R. Sweney. I Metodistenes sangbok finner vi den som nummer 376.

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg må ha min Frelser med meg,
Gå alene kan jeg ei.
Jeg må ha min Frelser nær meg,
Så han lede får min vei.

Dette er en sang som handler om Guds ledelse og omsorg. Det blir understreket ved at hver strofe begynner med de samme ordene: ”Jeg må ha min Frelser meg meg”. Slik sett er det også en sang om frelsen og Frelseren: ”Jeg må ha min Frelser med meg / Gå alene kan jeg ei / Jeg må ha min Frelser nær meg / Så han lede får min vei.”

Vi siterer koret (SaB):

Å, jeg søker, Jesus, deg,
Led meg, Frelser, på din veg!
La meg gå foruten klage
Hvor du, Herre, fører meg.

Sangen er også oversatt til svensk. Vi finner den i Segertoner fra 1988 som nummer 545 med tittelen Jag vill vara nära Jesus og i Frälsningsarméns sångbok fra 1990 som nummer 565. Her er tittelen Jag vill städs ha Jesus med mig. I Sionstoner fra 1935 het sangen Jesus måste jag ha med mig.

Vi siterer strofe to (SaB):

Jeg må ha min Frelser med meg
Midt i livets kamp og strid,
I de lyse, gode dager
Og i kors og trengsels tid.

Bibelen taler også klart om Guds ledelse og omsorg. Fil 1, 6 sier det slik: «Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag«. Og i evangeliene sier Jesus selv til oss: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt 28, 19-20).

Vi siterer strofe tre (SaB):

Jeg må ha min Frelser med meg,
Selv min beste tro er svak.
Midt i mørket er han hos meg,
Vender natten om til dag.

Et annet tilbakevendende tema hos Fanny Crosby er det evige håp. Få andre kristne sangforfattere skriver vakrere om himmelen enn nettopp henne. Den Frelser som leder henne gjennom livet, er også den Jesus som fører henne frelst gjennom dødens angst og mørke. Slik finner vi siste strofen på engelsk: ”I must have the Savior with me / And His eye the way must guide / Till I reach the vale of Jordan / Till I cross the rolling tide”.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg må ha min Frelser med meg,
Gå alene kan jeg ei.
Gjennom dødens kalde vanne
Skal han salig føre meg.

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1983)

Sangen på Cyberhymnal

Det er så yndig å følges ad

Det er så yndig å følges ad.

Salmen er skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1855. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 844 med fire strofer. Den danske salmeboken har salmen som nummer 703 med fem strofer.

Vi siterer strofe en (LR):

Det er så yndig å følges ad
For to som gjerne vil sammen være,
Da er med gleden man dobbelt glad
Og halvt om sorgen så tung å bære.
Ja det er gammen Å reise sammen,
Å reise sammen, Når fjederhammen
Er kjærlighet, Er kjærlighet.

Det er så yndig å følges ad er trolig mest kjent som brullupssalme. Grundtvig var gift tre ganger og fikk til sammen fem barn. Elisabeth (Lise) døde i 1851, mens enken Marie Toft gikk bort i 1854 etter bare 3 års ekteskap med Grundtvig. Han fikk en sønn med Marie. I 1858 giftet så Grundtvig seg igjen og denne gang med Asta Tugendreich Adelheid Reedtz. Asta fødte ham, etter fem års ekteskap, datteren Asta Marie Elisabeth, oppkalt etter Grundtvigs tre hustruer. Jeg tok det derfor nesten for gitt at salmen ble skrevet til hans egen famile eller til sitt eget bryllup, men så er ikke tilfellet. Det er så yndig å følges ad ble skrevet til presten P. A. Fengers sølvbryllup, 3. juni 1855, året etter at Grundtvigs andre hustru døde fra ham.

Vi siterer strofe to (LR):

Det er så hyggelig allesteds
Hvor små og store har ett i sinne,
Og det som drager de store less,
I hjertekamret er innerst inne.
Ja det er gammen Å holde sammen
Å holde sammen Når ja og amen
Er kjærlighet, Er kjærlighet.

Salmen ble første gang publisert som et særtrykk til Dansk Kirketidende i 1855 og senere i Steenruds Psalmer fra 1857. Her hos oss ble salmen trykt opp både i Wexels Christelige Psalmer (1859), Nynorsk Salmebok (1925) og i Landstads reviderte salmebok (1926). Salmen ble oversatt til nynorsk av H. Seland i 1919 og her heter salmen Det er so fagert i fylgje gå. Den danske originaltittelen er eller Det er saa yndigt at følges ad.

Vi siterer strofe tre (LR):

Det er så herlig å stole på
Vi har en Herre som all ting mekter
Han oss ei glemmer når vi er grå,
Hans nåde rekker til tusen slekter.
Ja det er gammen At alle sammen
At alle sammen Er ja og amen
Guds nådes ord, Guds nådes ord.

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig var allerede godt oppi årene da han skrev denne salmen i 1855. Det er en mann med livserfaring, både på godt og vondt. Han sitter med en barneflokk på fire og han er enkemann. Men Grundtvig henger så visst ikke med hodet og han er full av kraft og optimisme: ”Det er så herlig å stole på / Vi har en Herre som all ting mekter / Han oss ei glemmer når vi er grå / Hans nåde rekker til tusen slekter.” Salmen er en av våre mest brukte bryllupssalmer. Landstad har plassert salmen under ”Åndelige sanger for hjemmet”, mens den danske salmeboken har den under bryllup/vielse.

Vi siterer strofe fire (LR):

Hvert ektepar som med kjærlighet
I Jesu navn holder bryllupsgilde,
Om alt i verden går opp og ned,
Skal finne tidlig og finne silde:
Det er dog gammen Å sitte sammen
Å sitte sammen Hvor arneflammen
Er kjærlighet, Er kjærlighet.

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 46
Tobias Salmelid (1997), s. 72
John Stene (1933), s. 85 og 219
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 469

Salmen på norsk
Salmen på dansk

Hvor er det godt å lande

Hvor er det godt å lande i himlens trygge havn.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson og ble første gang publisert som sang nummer 68 i Svane-Sang i 1765, et år etter forfatterens død. Vi finner den ellers i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 850 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 383, begge steder med kun en strofe.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn
fra verdens ville strande,
fra fremmed land og stavn!
Fra dødens kyst til livets lyst,
fra sult og savn til Faders favn!
Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn,
i Jesu arm fra strid og harm
og alt som har av sorger navn!
Hvor er det godt å lande
i himlens trygge havn!

Den første strofen på norsk er skrevet om og gjort mer generell enn den danske originalen. Temaet er nok det samme og plasseringen i salmeboken er også identisk. Men i Norsk Salmebok finner vi den under ”Det kristne håp”, mens den i den danske salmeboken står under ”Kødets opstandelse og det evige liv – Allehelgen”. Det er spesielt avsnittet om den fortapte sønn som er bearbeidet på norsk. Salmen står i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 570 med tre strofer. Det er derfor naturlig å gjengi salmen på dansk.

Vi siterer strofe en (DaS):

Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn,
fra verdens vilde strande,
fra fremmed land og stavn,
fra røver-nest til engle-fest,
fra svine-egn til Faders favn!
Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn,
i brudgoms skød, fra strid og stød,
ja alt, hvad har af sorrig navn!
Hvor er det godt at lande
i Himlens søde havn!

Salmen bygger på avsnittet i Luk 15,11-32. Første del av kapitlet er evangelieteksten for ”5. søndag etter pinse”, mens andre delen står under ”4. søndag etter påske”. Vi siterer fra vers 11: ”Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.” (Luk 15, 11-24).

Vi siterer strofe to (DaS):

Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår,
sin arv blandt dem at tage,
som hist for tronen står!
Ja, ja! at se især de tre
personer, alting overgår!
Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår!
O herlighed, som ingen ved,
før han de søde grænser når!
Hvor er det sødt at smage,
hvad huset der formår!

Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem,’ svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’» (Luk 15, 25-32). Mens Brorson i første del av strofe en skilder den fortapte sønnens situasjon, er det den himmelske bryllupsfesten som står i fokus i resten av salmen. Vi finner vakre bilder og uttrykk som englefest, himmelhavn, brudekrans, englefryd og himmelglans.

Vi siterer strofe tre (DaS):

Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans
og se, hvad skat så mange
Guds helgen får til mands,
at høre lyd af englefryd,
som overstiger sind og sans!
Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans,
at sidde der Guds Søn så nær,
i så utrolig Himmel-glans!
Hvor er det stort at prange
med livets brudekrans!

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Norsk Salmebok (1985)

Salmen på Den Danske Salmebog Online
Salmen Hvad er det godt at lande i original på Kalliope

Gå til Jesus hvem du er

Gå til Jesus, hvem du er.

Sangen er skrevet av Fanny Crosby i 1871 og oversatt til bokmål av Elevine Heede og til nynorsk av Anders Hovden i 1927 med tittelen Gå til Jesus kvar og ein. Vi finner den på nynorsk i Sangboken som nummer 166 med fire strofer og på bokmål i Metodistenes Sangbok (MeS) som nummer 141 med tre strofer. Melodien er ved Robert Lowry fra 1873. Originalen heter Mourner, wheresover thou art.

Vi siterer strofe en (MeS):

Gå til Jesus, hvem du er,
Ved hans kors er rom.
Si ham hva du trenger her,
Ved hans kors er rom!
Redde sjel, jag bort all tvil,
Han fra nød deg hjelpe vil,
Når du ham vil høre til,
Ved hans kors er rom.

Fanny Crosby hørte historien om en ung jente som gikk forbi et Frelsesarmelokale der de sang og talte. Og der fikk hun høre ordene: ”Ved hans kors er det rom”. Hun hadde ikke tenkt på å bli noen kristen, men akkurat der og da sa hun ja til Jesus. Senere ble hun offiser i Frelsesarmeen, skriver Nils Dybdal-Holthe.

Vi siterer strofe to (MeS):

Trette vandrer, nøl nå ei,
Ved hans kors er rom.
Der er farer på din vei,
Ved hans kors er rom.
Er du sår og syk og trett?
Jesus gjør din byrde lett,
Hvile er for deg beredt,
Ved hans kors er rom.

Da Elevine Heede for første gang publiserte sangboken Zions Harpe i 1875, ble en helt ny type sanger introdusert for de store massene av det norske kristenfolk. Men kan trygt si at den bidrog til å revolusjonere kristen sang i Norge da den noe tyngre tysk-danske salmetradisjonen med Zions Harpe ble supplert med åndelige viser fra den angloamerikanske verden.

Vi siterer en strofe i original:

Thoughtless sinner, come today;
At the cross there’s room!
Hark! the Bride and Spirit say,
At the cross there’s room!
Now a living fountain see,
Opened there for you and me,
Rich and poor, for bond and free,
At the cross there’s room!

Flere av Fanny Crosbys sanger ble publisert første gang på norsk nettopp i «Zions Harpe». Det gjelder i alle fall sangene «Sikker i Jesu Arme», «Søg de forvildede» og «Gaa meg ei forbi, o Jesus» som kom med allerede i førsteutgaven, men også «Gaa til Jesus, hvo du er» som vi i alle fall finner i 1912-utgaven av «Sions Harpe», som den het da. Allerede i utgivelsesåret kom boken i tre opplag. 11 år etter, i 1896, var boken kommet i 18 opplag med et totalt salg av 127.500 eksemplarer. Selv om det var metodistene som utga sangboken, ble den solgt til medlemmer av en rekke trossamfunn og kristne organisasjoner. Det er grunn til å minne om at det totale antallet metodister på den tiden ikke var mer enn ca. 4.500.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Salig budskap for enhver:
Ved hans kors er rom!
Kom nå hit fra fjernt og nær,
Ved hans kors er rom!
Jesu soningsverk er gjort,
Han har åpnet himlens port,
Å hva kjærlighet, hvor stort:
Ved hans kors er rom!

Kilder:

Sangboken (1983)
Metodistenes Sangbok (1987)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 389-394
Tobias Salmelid (1997), s. 57-58 og s. 143

Salmen på Hymnary.org
Teolgisk Forum nummer 2, 1998

Mitt hjerte alltid vanker

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Landstads Kirkesalmebog (LK) har salmen som nummer 143 med ti strofer. Her og i LR står salmen plassert under «1. juledag», mens vi i NoS finner den under kapitteloverskriften «Jul». Salmen har opprinnelig 11 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
Jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

Brorson var sterkt preget av pietismen. Han var en dansk dikter og prest som levde fra 1694-1764. Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Hans Adolph Brorson kom som ung student til København for å studere teologi, men etter 4 års studier måtte han avbryte studiene og reise hjem på grunn av dårlig helse. Hans to eldre brødre fullførte imidlertid sine studier og fikk begge prestestillinger. Brorson reiste hjem og fikk seg en huslærerpost hos sin morbror i Løgumkloster. Det ser ut til at han hadde en fin tid hos onkelen Nicolai Clausen. Her ble han sterkt påvirket av den pietistiske vekkelsen bl. a. gjennom sin bror Nicolai Brorson. Under denne tiden fra 1717-1721 ble han også forelsket i Nicolai Clausens datter, Cathrine. Og så skjedde det plutselig en hel masse i Brorsons liv.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord,
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Brorsons svigerinne, Anna Christina, døde i 1721. Hun var gift med broren Nicolai og dødsfallet gikk sterkt inn på Hans Adolph. Til begravelsen skrev han et sørgedikt over Nicolais unge hustru som fikk tittelen «Ved Anna Christina Brorsons begravelse». Diktet viser at Brorson allerede da hadde kunstneriske ambisjoner, men diktet er ellers sterkt påvirket av senbarokken og Kingos Salmebok.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Stefaren, Ole Holbech, døde også i året 1721. Han hadde tatt imot et sognekall i Randerup på betingelse av at han giftet seg med Brorsons mor. Faren, som var prest, døde i 1704 og Holbech aksepterte betingelsene å være «den gudfryktige enkes rettsindige make og alle hennes barns trofaste far i hele sin og deres levetid». Ekteskapet ser ut til å ha fungert bra og et år etter at paret hadde giftet seg, fikk de tre brødrene en halvsøster, noe som de satte pris på.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

I året 1721 reiste Brorson til København igjen og gjennomførte prestestudiet på rekordfart. Etter to måneder avla han sin embetseksamen og ble cand. theol. med beste karakter. Han søkte om dispensasjon og giftet seg med sin kusine, Cathrine Clausen, i 1722. Samme året ble han ordinert til prest og han fikk et presteembete på hjemstedet Randerup fra 1722-1729. Faren hadde vært prest i nabosognet.

Vi siterer strofe seks (LK, fornorsket):

Nei, Jesus får sitt leie
I denne glade jul,
Hvor betlere de pleie
Å legge seg i skjul.
Det var og ei hans eget
Det høy, hvori han lå,
Han hadde ei så meget,
Han kunne ligge på.

Fra 1729-1737 var Brorson prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Det er i dette tidsrommet at Brorson publiserte  Nogle Jule-Psalmer. De kom i flere opplag. Totalt bestod samlingen av 10 salmer. Her finner vi kjente salmer som I denne glade juletid, Mitt hjerte alltid vanker, Den yndigste rose er funnet og Her kommer Jesus dine små, alle utgitt samme år. Det er grunn til å tro at disse salmene også er skrevet i 1732 fordi samlingen hadde en undertittel hvor det bl. a. var skrevet «I hast sammenskrevne av H. A. B.»

Vi siterer strofe syv (LK, fornorsket):

Et nådetegn oss gjøres,
Som ei utgrunnes kan,
At Jesus så innføres
I verdens jammerstand.
Han, som med guddoms velde
All verden dømme vil,
Ei har det han kan helde
Sitt arme hode til.

At Brorson debuterte med julesalmer, er i og for seg ikke så underlig. Går vi helt tilbake til mystikerne i middelalderen (bl . a. Bernhard fra Clairvaux), finner vi samme interesse for Jesu fødsel og sentrering rundt det som er kalt for Kristus-mysteriet. Frans av Assisi og Thomas á Kempis er på samme måten «fromhetstyper som foregriper pietismens krav på inderlighet og varme i gudsforholdet.» (Elseth). Ikke uten grunn er derfor også Brorson blitt kalt for julens dikter fremfor noen annen.

Vi siterer strofe åtte (NoS, str 6):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

«I årene 1725-27 mistet han tre barn like etter fødselen. Våren 1732 døde også hans mor, som hadde bodd hos ham siden hun ble enke. I alle år hadde han hatt et nært forhold til moren. Hun var kanskje den som i alt betydde mest for ham», skriver Egil Elseth. Og Brorson kunne til tider komme inn i perioder med mye anfektelser og tungsinn. Han ble en prøvet mann som hadde kjempet seg igjennom prøvelsene. Lidelsene har ikke skapt bitterhet og han har beholdt troen. Derfor har sikkert Egil Elseth sine ord i behold når han skriver: «Sangene har gitt den jevne mann og kvinne mot i hverdagen, trøst i sorgen og hjelp i døden».

Vi siterer strofe ni (NoS, str 7):

Akk, kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

Tre av de elleve opprinnelige strofene er utelatt i salmebøkene på 1900-tallet. Egil Elseth mener det var en klok beslutning. De tilføyer ikke salmen noe nytt. Det er jeg ikke helt enig i. Vi siterer en strofe som avviker en del fra den som vi finner i LK som strofe syv.

Strofe åtte i den opprinnelige teksten går slik:

Den sak kan ei begripes
At Jesus, Gud og mand,
Så meget hardt innknipes
I verdens jammer-stand,
Han, som med guddoms velde
All verdens dømme vil,
Ei har det, han kan helde
Sitt arme hode til.

Jeg har prøvd, med forsiktig norsk modernisering, å føre strofen over i norsk oversettelse. Strofen er sitert i original versjon på Wikipedia. Her har Brorson festet på papiret inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forståes med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe ti (NoS, str 8):

Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Kilder:

P. E. Rynning (1967), s. 196
Tobias Salmelid (1997), s. 276-277
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 409-410

Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1985)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmediktning (1994)

H. A. Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia