Jeg har en engel som passer på meg

Jeg har en engel som passer på meg.

Denne enkle sangen ble skrevet i 2004. Bakgrunnen var en leggesituasjon. Vi sang og bad til Jesus før vi skulle gå til ro for natten. Det er da min sønn, som den gang var tre år, sier til meg: «Jeg har en engel som passer på meg!» Men vi har ingen sang om engler. Vi nynnet på noen toner og så ble det til en liten strofe som vi laget der og da.

Vi siterer strofe en:

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
Hver en dag, hver en stund
Med et ord fra Guds munn
Jeg har en engel som passer på meg.

Etter at vi var ferdig med kveldsbønnen, gikk jeg ut av rommet for skrive ferdig den nye sangen vår. Det ble tre strofer og sangen fulgte oss hver eneste kveld i mange år.

Vi siterer strofe to:

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
For alltid, og nå
Med Jesus jeg vil gå
Jeg har en engel som passer på meg.

Tanken var at vi skulle skrive en sang som også tok med de tre personene i treeingheten i hver sin strofe. Samtidig skulle det være en sang om engler. Siden det var en barnesang, ble det også gjentagelser. Alle de tre strofene begynner med de samme ordene: «Jeg har en engel som passer på meg!». Temaet nevnes tre ganger i hver strofe. Og vi ble veldig glad i denne lille sangen vår. Den er også oversatt til engelsk.

Vi siterer strofe tre:

Jeg har en engel som passer på meg
Jeg har en engel som passer på meg
Hele veien hjem til Gud
Til Guds Ånd sender bud
Jeg har en engel som passer på meg.

Kilder:

Salmebloggeren

Jeg har en engel som passer på meg (2004)
I have an Angel who cares about me (2004)

Vår tro er visshet om å ha

Vår tro er visshet om å ha.

Dette er en salme skrevet av den tyske presten og salmedikteren Johann Hermann Schrader i 1731. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735 og vi finner den i den danske salmeboken som nummer 577 med tittelen ”Vor tro er den forvisning på”. Her er salmen gjengitt med åtte strofer. Hos Landstad heter salmen ”Vår tro er den forvissning på” og den har syv strofer. Vi finner den som nummer 195 under ”3. søndag etter Kristi åpenbarings dag”. I Norsk Salmebok (NoS) står salmen som nummer 441 under ”Troens strid og seier” med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Vår tro er visshet om å ha
Guds nåde i det lave,
den ingen av seg selv kan ta,
den er en Åndens gave,
den faste grunn i hjertet lagt,
ved ordet om den nådepakt
som er i Kristus stiftet.

Salmelid skriver at det bibeleske grunnlaget for salmen er hentet fra Ef 2,8 og Heb 11,1. I brevet til efeserne leser vi om troen som en gave: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.” Og at troen er rettet mot det vi ikke ser, finner vi understreket i brevet til hebreerne: ”Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.” Troens vesen er videre understreket i strofe to i salmen: ”Hva ingen ser, det ser den grant / og vet at det er evig sant / hva Gud i ordet lover.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Et eget vesen er vår tro,
et stort og mektig gode,
som kjennes i vårt hjertes ro
og gjør oss vel til mote;
hva ingen ser, det ser den grant,
og vet at det er evig sant
hva Gud i ordet lover.

Den tyske teksten til salmen hadde Brorson funnet i den såkalte Tønderske salmebok som Schrader publiserte i Tønder. Brorson oversatte en rekke av disse salmene fra tysk og gjennom Landstad er de også kommet inn i våre salmebøker. Vi finner to salmer etter Schrader i Norsk Salmebok. I tillegg til denne er det salmen ”O Gud, forstanden fatter ei ditt forsyns skjulte nåde.” Ingen av disse to salmene er videreført i Norsk Salmebok (2013).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Usynlige og høye ting
kan troen se og høre,
og midt i trengsel frydespring
mot nådens solskinn gjøre:
Gud er min Gud! og ved hans Ånd
jeg har alt himlen i min hånd,
for Jesus i meg lever.

Johann Hermann Schrader ble født i Hamburg i Tyskland 9. januar 1684. Etter endt skolegang i Hamburg, studerte Schrader fra 1703 teologi ved Universitetet i Rostock. Han ble i 1713 huslærer for prinsesse Charlotte Amalie og Schrader beholdt denne stillingen ved hoffet i 9 år. Han ble prest i Oldeslo i 1722 og fra 1728 var Schrader sogneprest og prost i det tysktalende Tønder på Syd-Jylland i Danmark. Schrader var en pietistisk inspirert prest og fikk opprettet en “dansk tredjeprest-stilling” som skulle ta seg av den dansktalende befolkningen. Det var Hans Adolph Brorson som kom til å bekle dette embetet og det var her han utga de såkalte “Tønderheftene”. Schrader var i tillegg til sin prestegjerning en svært foretaksom mann. Han fikk bygd både sykehus og vaisenhus i Tønder. Johann Hermann Schrader døde i Tønder 21. oktober 1737, 53 år gammel.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva vil nå Satans hele hær
med mine synder gjøre?
La ham dem alle, hver især,
meg hårdt til hjertet føre!
Jeg vet vel at min synd er stor,
men Jesus sier i sitt ord:
Den deg forlatt skal være!

Schrader var sterkt opptatt av salmesangen. Han samlet og utga i 1731 en salmebok under tittelen Vollständiges Gesangbuch. Den inneholdt 1157 salmer, hvorav 23 var forfattet av Schrader selv. Salmeboken besto av både gamle lutherske salmer og nye pietistiske. Schrader fikk også i oppgave å utarbeide en offisiell tysk salmebok for Slesvig og Holsten. Men det rakk han ikke. Schrader døde plutselig og arbeidet ble fullført av andre. Den danske salmeboken har fem salmer etter Schrader.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Det ord, det ord, det gir meg ro
og er mitt faste anker
når fienden stormer mot min tro
med mange tvilens tanker.
Hva akter jeg hans trusel mer?
Min tro Guds milde hjerte ser
igjennom Jesu vunder.

En av tekstene for 3. søndag etter Kristi åpenbarings dag, hvor salmen er plassert hos Landstad, er hentet fra Matt 8, 1-13. I siste del av avsnittet leser vi at Jesus helbreder tjeneren til en offiser i Kapernaum. Tjenestegutten lå lam hjemme og hadde store smerter, men offiseren gikk til Jesus og ba om hjelp. Vi leser fra vers syv: ”Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli frisk. For jeg står selv under kommando og har soldater under meg. Sier jeg til én: ‘Gå!’ så går han, og til en annen: ‘Kom!’ så kommer han, og til min tjener: ‘Gjør dette!’ så gjør han det.» Jesus undret seg da han hørte dette, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» Til offiseren sa Jesus: «Gå. Det skal skje, slik du trodde!» Og tjenestegutten ble frisk i samme stund.” Det er nettopp slik troen er. Den vender seg til Herren: ”Er troen ofte svak, især / når vi av korset trenges / så må dog troen være der / når vi til Gud kun lenges.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Er troen ofte svak, især
når vi av korset trenges,
så må dog troen være der
når vi til Gud kun lenges.
Om i vår nød vi merke kan
av håpet kun det minste grann,
så er der tro i hjertet.

Også evangelieteksten, i den andre tekstrekken i den gamle ordningen under Landstads reviderte salmebok, handler om mennesker som kom til tro på Jesus. I Joh 4, 27-42 møter vi først den samaritanske kvinnen som hadde gitt Jesus vann. Hun lot vannkrukken sin stå og løp inn i byen og fortalte om Jesus. ”Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?” Jesus forkynte ordet for samaritanene. Vi leser fra Joh 4, 39-42: ”Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»” De kom til tro da de fikk høre det ordet Jesus forkynte dem. Likesom Gud er fra evighet til evighet, står også hans ord fast til evig tid.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Jeg vet på hvem min tro er satt,
han er og blir den samme.
Den som har Gud til sjelens skatt,
skal aldri bli til skamme.
Vel den på Herren bygger fast!
Han lever om enn hjertet brast,
han står når all ting faller.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Ivar Holsvik (1950), s. 47
Tobias Salmelid (1997), s. 348
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 864-865
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 62

Johann Hermann Schrader på Wikipedia