Herre signe du og råde

Herre signe du og råde.

Salmen er skrevet av Jesper Swedberg i 1694. Vi finner salmen som nummer 599 i Norsk Salmebok fra 1985 med en strofe. Den ble oversatt til bokmål av Andreas Jørgen Fleischer i 1843 og til nynorsk av Bernt Støylen i 1908. Nynorsksalmen står som nummer 600 i Norsk Salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen på bokmål som nummer 53 og her er den plassert under temaet «Til slutning». Den samme plasseringen har salmen også i Norsk Salmebok. I siste utgave av Norsk Salmebok (NoS) står salmen både på bokmål, nynorsk og sørsamisk som nummer 625 med en strofe. Salmen er plassert under temaet «Bønn og forbønn».

Vi siterer strofen (NoS):

Herre, signe du og råde
og bevare nå oss vel!
Herre, la ditt åsyns nåde
alltid lyse for vår sjel!
Herre Gud, deg til oss vend
og din fred oss alle send!
Fader, Sønn og Ånd til sammen
være med oss alle! Amen.

Jesper Swedberg ble født i nærheten av Falun 28. august 1653. Han kom fra fattige kår, men jobbet seg opp med flid og hardt arbeid. Swedberg regnes som hovedansvarlig for 1695 års psalmbok. Den bygger på hans eget utkast til salmebok fra 1694. I året 1695 utkom den i en sterkt bearbeidet form og denne salmeboken ble benyttet i Sverige helt til 1819. Som språkmann bekjempet Swedberg fremmedord og grunnla den senere rettskrivning. Han ble utnevnt til professor i teologi i Uppsala i 1692 og som biskop i Skara fra 1702. Jesper Swedberg er ellers kjent som salmedikter. I 1986 års psalmbok er han representert med seks originale salmer og ti oversatte eller bearbeidede salmer. I Norsk Salmebok (2013) finner vi to originale og en oversatt salme av Jesper Swedberg. Han døde 26. juli 1735, nærmere 82 år gammel.

Vi siterer strofen på svensk:

Herre signe du och råde
Och bevare nu oss väl
Herre ditt ansikt i nåde
Lyse alltid för vår själ!
Herre Gud ditt ansikt vänd
Och din fryd oss allom sänd!
O Gud Fader, Son och Ande
Dig skje pris i allo lande!

Salmen stod som siste nummer både i 1819 års psalmbok og i 1937 års psalmbok og har helt siden 1695 blitt regnet som en avslutningssalme i den svenske kirken. I John Olof Wallins versjon het salmen Du som fromma hjärtan vårdar og han hadde diktet ytterligere seks strofer. Salmen har også alternative titler som Dagar komma, dagar flykta og Hör hur tempelsången stiger. Strofen etter Jesper Swedberg var selvstendig salme i Sverige i hele 124 år. Wallins salme hadde verset som strofe nummer syv.

Vi siterer strofen på nynorsk:

Herre, signe du og råde
og oss alle vare vel!
Herre, lat di åsyns nåde
alltid lysa for vår sjel!
Herre Gud, deg til oss vend,
og din fred oss alle send!
Fader, Son og Heilag Ande,
lova ver i heile landet!

Salmen bygger på den aronittiske velsignelsen slik vi finner den 4. Mos 6, 24-26. Vi siterer etter den siste bibelutgaven fra 2005: «Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!«

Vi siterer salmen på svensk etter originalen:

Herre signe tu och råde
Och beware nu oss wäl
HErre titt Ansicht i nåde
Lyse altijd för wår siäl!
HErre Gudh titt Ansicht wänd
Och tin frijd oss allom sänd!
O Gudh Fader Son och Ande
Tigh ske prijs i allo lande!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Norsk Salmebok (2013)

Jesper Swedberg på Wikipedia

Til ditt hus med takkesang

Til ditt hus med takkesang.

Salmen er skrevet av Frans Michael Franzén og trykt i Stockholmsposten nummer 70 for 1818. Vi finner den som nummer 368 i Wallins salmebok fra 1819 med tittelen Gud, min Gud, som ville än. Landstads reviderte salmebok (LR) har salmen som nummer 719 med fire strofer. Vi siterer salmen svakt fornorsket.

Vi siterer strofe en (LR):

Til ditt hus med takkesang
Kommer jeg, min Gud, tilbake,
Holder glad min kirkegang,
Du i nåde mot meg tage!
Hellige min sjel og ånd,
Du som har mitt liv i hånd!

I riktig gammel tid fantes det et eget ritual i Den norske kirke for mødres og gifte kvinners altergang. Ektehustru som ønsker å bli innledet, møter med sitt følge i kirkens våpenhus eller sakristi før gudstjenesten, heter det. Der kommer presten til henne enten før gudstjensten, eller under en av salmene før prekenen. “I en kort tale minder han henne først om at takke Gud som naadig har hjulpet hende i hendes trængsel og givet hende glæde over at et menneske er født i verden….» Etter talen sier presten: «Gaa ind i Guds menighet med fred, og tak Herren din Gud som har gjort vel imot dig. Han styrke dig fremdeles til sjæl og legeme, og lade din indgang og din utgang nu og altid være velsignet for hans åsyn.»”, leser vi i et menighetsblad for Alvdal kirke.

Vi siterer strofe to (LR):

Jesus, på ditt ord jeg vil
Som Maria stille høre;
Legg nu også kraften til,
At jeg må derefter gjøre,
Og i minne have vel
Hva der er den gode del!

Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og plassert under kapitlet “Mødres Kirkegang” i salmeboken. Landstads Kirkesalmebog (LK) hadde salmen som nummer 585 med fem strofer. Vi finner den første gang på norsk med tittelen Til dit Hus med Takkesang. I gammel tid kunne man også holde straffetale for ugifte mødre. I Alvdal var det særlig to salmer som ble brukt ved disse innledningene. Det var Til ditt hus med takkesang og Min sjel, min sjel, lov Herren. Den første av disse salmene finnes ikke lenger i vår salmebok.

Vi siterer strofe tre (LK):

Siden fritt og glad jeg kan
Også husets omsorg bære,
Takke deg, min frelsermann,
For de mange gaver kjære;
Gleden dog i deg er best,
Vær hos meg en daglig gjest!

Jeg vet ikke om praksisen med mødres kirkegang i litt nyere tid har noe med at en kvinne med spedbarn kanskje ikke hadde anledning til å delta i hele gudstjenesten å gjøre. Men fra riktig gammelt av var skikken med “inngangskoner” og “mødres kirkegang” et gammelt ritual som bygget direkte på Moselovens bestemmelser i 3. Mos 12, 1-5 om renselse av barselkvinner. Men “etter reformasjonen ble kvinnene stilt fritt m.h.t å la seg innlede i kirken etter fødselen, men seinere ble det innskjerpet av prestene at kvinnene burde la seg innlede. Men nå ønsket man ikke å antyde at kvinnene var urene. I stedet understreket man kvinnens morsrolle“, skriver menighetsbladet for Alvdal menighet.

Vi siterer strofe fire (LR str 3)

Vend, o Herre, hit din gang,
Hellige min moderglede;
Se til barnet på mitt fang,
Du som elsker så de spede,
Du som selv har sped og arm
Ligget ved en moders barm!

Vi finner ellers salmen i 1937 års psalmbok som nummer 533 med fem strofer. Den står her plassert under rubrikken “För en moder, som skall kyrkotagas”, så vi går ut fra her at den svenske kirken i eldre tid fulgte samme praksis som i Norge. Salmen er for øvrig også oversatt til samisk av Lars Hætta i 1870

Vi siterer strofe fem (LR str 4):

Gi jeg alltid frisk og tro
Deg, o Herre, kunne tjene!
Kom velsigne brød og bo
Og din dyre fred forlene!
Gjør mitt hus all tiden om
Til din egen helligdom!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1979)
Landstads Kirkesalmebog (1892)

Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 658-659
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1058

Du bar ditt kors, o Jesus mild

Du bar ditt kors, o Jesus mild.

Dette er en pasjonssalme skrevet av Erik Gustaf Geijer i 1819. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 159 med fire strofer. Salmen stod som nummer 89 både i 1819 år psalmbok og i 1937 års psalmbok. I 1986 års ekumeniska psalmbok var salmen nummer 140. Her stod den plassert under fasten.

Vi siterer strofe en (NoS):

Du bar ditt kors, o Jesus mild,
då dödens väg du trädde,
till frälsning för den värld,
som vild och full av hat dig hädde.
O kärleks höjd! Du blöder böjd
för dem som dig förfölja.

Alle de fire strofene begynner med de samme fire ordene: “Du bar ditt kors“. Teksten bygger på bibelqordet i Joh 19, 17 hvor det står at Jesus bar sitt eget kors på vei til Golgata. Vi siterer fra Joh 19, 16-17: “Da overga han Jesus til dem for at han skulle korsfestes. Så tok de Jesus med seg. Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata”. Det er således en påskesalme. I Norsk Salmebok står salmen plassert under ”Langfredag og påskeaften”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du bar ditt kors. Då bar du ock
med världens skulder mina.
Och bland de otacksammas flock,
som du vill nämna dina,
är också jag, fast dag från dag
din kärlek mig besöker.

Erik Gustaf Geijer ble født på Ransäters herregård i Värmland 12. januar 1783. Han fikk sin utdannelse ved Karlstads gymnasium og ble i 1799 innskrevet ved Universitetet i Uppsala og avla magistergraden i historie i 1806. Han er kjent både som forfatter, komponist, politiker, folkevisedikter og som salmeforfatter. Erik Gustaf Geijer ble i 1817 utnevnt til professor i historie i Uppsala. Han var også styremedlem i Svenska Akademien i 1824 og rektor ved Universitetet i Uppsala i flere perioder i 20, 30 og 40-årene. Erik Gustaf Geijer døde i Stockholm 23. april 1847, 64 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du bar ditt kors. Din härlighet,
som alla himlar prisa,
din makt, som icke gränser vet,
du lade av, att visa,
det intet finns, som icke vinns
av kjärleken, som lider.

Det var ikke lett for Erik Gustaf Geijer å velge livsbane. Han vokste opp i et lykkelig og harmonisk barndomshjem og han var fra naturens side meget godt utrustet. Allerede som 20-åring fikk han Svenska Akademiens store pris for sin diktning og hans litterære interesser stod lenge i veien for hans videre studier. Om sine interesser skriver han selv: «Med fem saker har jag befattat mig – ivrigt, om ej med framgång – filosofi, historia, vältalighet, poesi och musik. – Det är de fem fingrarna på min hand, vilka jag i ärlig slöjd uppövat och av vilka jag ej vill uppgiva någondera.» Dette kom han til å dyrke hele sitt liv. Han var meget musikalsk og satte ofte selv melodi til sine dikt. Erik Gustaf Geijer er regnet som en betydelig forfatter i Sverige som fikk mye å si for den svenske romantikken. Han blir også betraktet som far til den svenske nasjonalismen. Erik Gustaf Geijer har utgitt en rekke publikasjoner og verk. I 1937 års psalmbok er han representert med åtte originale salmer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du bar ditt kors. Så lär ock mig,
o sägerhjälte, vinna
och uppå korsets helga stig
till himlamålet hinna.
Då är min själ förvarad väl
och lever i din kjärlek.

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997), s. 123
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 710
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 96

Erik Gustaf Geijer på Wikipedia
Du bar ditt kors, o Jesus mild

Glede uten Gud ei finnes

Glede uten Gud ei finnes.

Salmen er skrevet av den svenske salmedikteren Johan Olof Wallin i 1819. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 485 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 465. Det er bare strofe 1, 2 og 5 av salmen som er oversatt til norsk. Den ble første gang publisert i Norge i Salmer og Sange i 1898. På svensk ble den tatt inn i Wallins salmebok i 1819 med fem strofer. Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Hovden som Gleda utan Gud ei finnast og tatt med i Nynorsk Salmebok med en strofe. Her står salmen som nummer 359 under «1. sundag etter trieining». I de to andre norske salmebøkene er salmen sitert med tre strofer. Hos Landstad står salmen under «1. søndag etter trefoldighet» Norsk Salmebok har salmen plassert under temaet «Trygghet og glede». Vi finner også salmen på dansk. I Den Svenska Psalmboken (SP), utgitt 1930, er salmen nummer 274 og her står den med fem strofer. Tittelen på svensk er Glädje utan Gud ej finnes.

Vi siterer strofe en (NoS):

Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred.
Tom den glede er som vinnes,
om vi glemmer Gud derved.
Men ei noen ting skal rykke
varig glede fra ditt sinn,
når du i din nød og lykke
alltid lukker Jesus inn!

Uten Gud blir livet tomt. Vi kan ha glede i verden, men den er kortvarig. Det er bare Gud som kan fylle vårt dypeste behov. Hos Wallin er sann glede å finne hos Gud. Alt annet er bare tom lykke. Den er ikke varig. Gleden i Gud kan ingen ta fra oss: «Men ei nogen ting skal rykke / Varig glede av ditt bryst / Når du i din nød og lykke / Giver akt på Herrens røst.»

Vi siterer strofe to (NoS):

Mørke titt vårt utsyn stenger,
vanmakt er vårt jordlivs kår.
Inn til alt Guds øye trenger,
alt, ja, alt hans makt formår.
Faderhjertet i det høye
vokter barnehjertets rett.
Faderhånd og faderøye,
det er Guds regjerngssett.

Den norske utgaven av salmen følger i hovedtrekk den svenske teksten. Vi legger merke til at både «fadershjärtat», «barnahjärtat», «fadershand» og «fadersöga» er beholdt i norsk oversettelse. Det samme gjelder «regeringssätt» helt på slutten av strofen. Slik går den svenske teksten: «Molnen våra blickar stänga / Vanmakt tecknar våra spår / Men till allt hans blickar tränga / Över allt hans makt formår / Fadershjärtat i det höga / Vårdar barnahjärtats rätt / Fadershand och fadersöga / Heter Guds regeringssätt».

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjenne skal vi da med glede:
Salighet og sinnets ro
blir vårt eie alt her nede,
Kristus selv vil hos oss bo.
La oss derfor alltid minnes
under striden tung og het:
Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Den Svenska Psalmboken (1930)

P. E. Rynning (1967), s. 81 og 360
Tobias Salmelid (1997), s. 426-427
John Stene (1933), s. 73-74
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 194-1097
Anne Kristin Aasmundveit (1995), s. 96

Johan Olof Wallin på Wikipedia
Johan Olof Wallin på NetHymnal

Milde Jesus, dine hender

Milde Jesus, dine hender.

Dette er en kjent salme skrevet av Frans Michael Franzén i 1832. Salmen ble oversatt til bokmål av Nordahl Rolfsen i 1892 og til nynorsk av Bernt Støylen i 1904. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 354. Her står den med tittelen Milde Jesus, dine hender. På nynorsk er salmen nummer 355 med samme tittel. Salmen er plassert under temaet «Dåpen og troen» og den er sitert med tre strofer i begge versjonene. I Nynorsk Salmebok finner vi salmen som nummer 529, mens den i Landstads reviderte salmebok står som nummer 674. Denne salmeboken siterer salmen med tittelen Milde Jesus, du som sagde.

Vi siterer strofen en (NoS):

Milde Jesus, dine hender
la du kjærlig på de små
og da sa til dine venner
at til deg skal barna gå.
Selv du ble til Herrens tempel
engang båret av din mor.
La meg minnes ditt eksempel
når jeg hører dine ord.

Første del av strofe en er skrevet om i de nyere utgavene av salmen. Det gjelder både nynorskversjonen og bokmålsversjonen. En av grunnene til dette, er nok den gamle uttrykksmåten: «Milde Jesus, du som sagde». Mange barn misforstod teksten og trodde den handlet om at Jesus brukte hammer og sag. Men Jesus legger fremdeles hendene på de små og innbyr dem til å komme til ham. Slik sett er salmen tro mot Ordet og originalsalmen, men vi har mistet hans hender som velsigner barna i revisjonen.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Milde Jesus, dine hender
la du kjærleg på dei små,
og da sa til dine venner
at til deg skal barna gå.
Sjølv du vart til Herrens tempel
ein gong boren av di mor.
Lat meg minnast ditt eksempel
når eg høyrer dine ord.

Salmen var en del av den gamle barnelærdommen og generasjoner av barn lærte salmen utenat i skolen. I kirken benyttes den fremdeles både til dåp og begravelse. Både Landstads reviderte salmebok og Nynorsk Salmebok har salmen plassert under temaet «Barnelærdom».

Vi siterer strofe to (NoS):

Du til dåpen lot meg kalle
da jeg var en liten knopp.
Skal jeg visne, skal jeg falle?
Hjelp meg du å vokse opp!
Hjelp meg du å tidlig lære
og å elske Herrens ord,
slik at jeg blant dine kjære
kan få knele ved ditt bord!

Salmen bygger ellers på Jesus ord i Mark 10, 13-16: «De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.»

Vi siterer strofe tre (NoS):

Når jeg så skal ut i verden,
aldri jeg alene er.
Farer truer oss på ferden,
men jeg vet at du er nær.
Trygt skal dine hender bære
meg og søsken, far og mor
La oss evig sammen være,
vi som var det her på jord.

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1984)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Tobias Salmelid (1997), s. 119 og 274
P. E. Rynning (1967), s. 165 og 341
Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 658-659
Anne Kristin Aasmundtveit (1995), s. 96

Frans Michael Franzén på Wikipedia
Frans Michael Franzén på Cyberhymnal

Herre Gud, hvor er din bolig

Herre Gud, hvor er din bolig.

Salmen er skrevet av Johan Olof Wallin i 1816. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 571 med fem strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 39 med syv strofer. Her er tittelen Herre Gud, du er og bliver. Den svenske originalteksten er Du som fromma hjärtan vårdar. Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861, men utgaven i Norsk Salmebok er til dels sterkt omarbeidet i forhold til tidligere utgaver.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre Gud, hvor er din bolig
elskelig og dyrebar,
dette sted hvor du fortrolig
samfunn med din tjener har.
Ja, én dag er bedre der
enn hva tusen ellers er!
Der hos deg, vår gode hyrde,
får vi legge ned vår byrde.

Salmen består av den strofe 1, 3-4 og 6-7 hos Landstad. Den siste norske versjonen gjengir strofe 1-2 og strofe 4-7 av Wallins salme. Strofe to i Norsk Salmebok og strofe tre Landstads reviderte salmebok er Landstads eget vers.

Vi siterer strofe to (NoS):

Og når Ordet til meg kommer,
sterkt og trofast fra vår Gud,
som de skjulte tankers dommer,
som et trøstens sendebud,
som en torden, som en ild,
som en luftning, frisk og mild,
da min sjel til himlen bæres,
tidens sorg som røk fortæres.

Anders Hovden har oversatt salmen Du som fromma hjärtan vårdar til nynorsk for Nynorsk Salmebok i 1925 med tittelen Du som kristne hjarto vardar. Vi finner salmen med syv strofer som i originalen. Men det er trolig enighet om at verken Landstad eller Hovden var særlig heldige med sine oversettelser. Kanskje av samme grunn har også  Norsk Salmebok foretatt en kraftig revisjon av selve salmen. Men den bygger likevel på Landstads utgave og dagens versjon er ikke noen ny oversettelse fra svensk.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Og når salmesangen stiger
opp mot evighetens kyst,
uro stilles, angsten viker,
hjertet banker høyt av lyst.
Syng, min sjel, send bønnebud
sent og tidlig hjem til Gud,
mens på jord du som en fremmed
vandrer langt fra faderhjemmet.

Men det er også foretatt store redigeringer i salmen i den svenske teksten. I 1937 års psalmbok stod Herre, signe du og råde som siste strofe i Johan Olof Wallins salme. Men i 1986 års psalmbok derimot, ble de to første strofene strøket og salmen fikk en ny tittel. Vi finner den her som nummer 77 med tittelen Hör hur tempelsången stiger. Strofen Herre, signe du och råde har ellers delvis vært en selvstendig salme i Sverige i 124 år, skriver Wikipedia.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Dager kommer, dager flykter,
Gud, ditt ord står evig fast!
Bak de timer som vi frykter,
finnes trøst om all ting brast.
Lyset fra ditt eget ord
er vår trøst og fred på jord.
Ja, til oss i jordens daler
lyser håp fra himlens saler.

Dansk salmebog har bare to verk av Johan Olof Wallin. Det er salmene I denne verdens sorger sænkt og Eja, min sjæl ret inderlig. Disse salmene er egentlig ikke originale Wallinsalmer, men bearbeidelser av ham. Men Rynning oppgir en annen salme av Wallin som ikke står i salmeboken. Det er salmen Dage komme, Dage svinde som er strofe 5, 2, 3, 6 og 7 fra Wallins salme Du som fromma hjärtan vårdar. Salmen er oversatt til dansk av Caspar Johannes Boye.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Søsken, mens vi her skal vandre,
la oss da, på kristnes vis,
dele ordet med hverandre,
be og synge Herrens pris.
Hør, o Gud, vår bønn og sang,
sign i dag vår kirkegang;
la ditt åsyns stråler falle
over oss og over alle!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

P. E. Rynning (1967), s. 35 og 57
Tobias Salmelid (1997), s. 426-427
John Stene (1933), s. 73-74
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 906
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 194-1097
Anne Kristin Aasmundveit (1995), s. 96

Johan Olof Wallin på Wikipedia
Johan Olof Wallin på NetHymnal

Dyp av nåde er hos deg

Dyp av nåde er hos deg.

Salmen er skrevet av Charles Wesley i 1740. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 613 og i Norsk Salmebok som nummer 624 med fire strofer. Hos Landstad står salmen under ”Bots- og bededag”, mens Norsk Salmebok har den under temaet ”Skriftemål”. Utgaven i Norsk Salmebok er oversatt til norsk av Jens Marius Giverholt i 1876 og videre bearbeidet av Sigurd Lunde i 1976. Vi har derfor sitert teksten etter Landstads reviderte salmebok i en litt modernisert form.

Vi siterer strofe en (LR):

Dyp av nåde – er hos deg,
Jesus, ennå rom for meg?
Har forlatelse du mer
For en synder som jeg er?

Charles Wesley ble født i Epworth i England, 18. desember 1707 som den yngste av i alt 18 søsken. Han fikk utdannelse ved Westminster School og i 1726 begynte han på Christ Church College i Oxford. Charles Wesley avla eksamen i 1729 og ble tutor på et college i byen. I 1735 ble han ordinert som anglikansk prest. Sammen med faren og broren dro Charles Wesley ut som misjonær til den engelske kolonien i Georgia i Amerika.

Vi siterer strofe to (LR):

Jeg har stått din Ånd imot,
Trådt ditt budord under fot,
Vandret villsomt langt fra deg,
Er der ennå rom for meg?

Men på grunn av problemer med helsen, måtte han vende hjem til England året etter. På hjemreisen hadde han truffet noen herrnhuter og han ble sterkt fascinert over deres lære. I 1938 opplevde begge brødrene et religiøst gjennombrudd. Charles Wesley begynte å preke i London-kirker. Men hans evangeliestil vakte harme i den engelske kirken og i 1739 ble han utestengt fra talerstolene. De neste ti årene var Charles Wesley omreisende predikant på stadige reiser sammen med sin bror, John. Charles Wesley giftet seg med Sarah Gwynn i 1749. Det førte til at han sluttet å reise og i stedet ble tilsynsmann for metodistkirkene i London. Charles Wesley var trofast mot Church of England og likte ikke at broren John begynte å ordinere predikanter for tjeneste i Skottland og Amerika. Charels Wesley døde 29. mars 1788, vel 80 år gammel.

Vi siterer strofe tre (LR):

Å, jeg er så kald og død,
Eier bare synd og nød,
Tør jeg komme frem til deg,
Er der ennå rom for meg?

Plasseringen av salmen i salmeboken angir også salmens tema. Depth of mery can there be, som salmen heter på engelsk, er en botsalme. Den er et rop om nåde fra en anfektet og hardt prøvet sjel. Selv om salmisten bare har synder å komme med, ber han likevel om at Gud må vise ham nåde: «Depth of mercy! can there be / Mercy still reserved for me? / Can my God His wrath forbear / Me, the chief of sinners, spare?» Spørsmålet om Guds nådige tilgivelse og finner ikke sitt endelige svar før i en av de siste strofene hvor Jesus viser ham sitt sidesår og hans naglemerkede hender: «There for me the Saviour stands / Shows His wounds and spreads His hands / God is Love; I know, I feel / Jesus weeps, but loves me stil.» Gud er kjærlighet. Jesus gråter over synden, men han elsker fremdeles synderen.

Vi siterer strofe fire (LR):

Dyp av nåde – er hos deg,
Jesus, ennå rom for meg,
Har min sjel du ennå kjær,
Å, så ta meg som jeg er!

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1979)

Tobias Salmelid (1997), s. 430-431
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 1124-1128

Charles Wesley på Wikipedia
Salmen fremført av Selah

Alt ditt håp til Gud du feste

Alt ditt håp til Gud du feste.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Joachim Neander i 1679. Den ble oversatt til engelsk av Catherine Winkworth i 1863 med tittelen All my hope is grounded surely. I original heter salmen Meine Hoffnung stehet feste. Salmen er fritt gjendiktet og oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Alt ditt håp til Gud du feste,
han som lever og er til.
Sørger for deg til det beste,
og i nøden hjelpe vil.
Bare han, trøste kan,
hjertefred ved hvilens vann.

Salmen Meine Hoffnung stehet feste ble første gang publisert i verket «A und Ω. Joachimi Neandri Glaub- und Liebesübung: auffgemuntert durch einfältige Bundes Lieder und Danck-Psalmen» med melodien «Der nach dem Essen Danckende». Salmen bygger blant annet på et avsnitt fra 1. Tim 6, 17: «Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det.» Salmen var opprinnelig på fem strofer.

Vi siterer strofe to (LeH):

Si meg kan du stole, høre,
på det jordens barn så lind?
Hvem kan sterke slott oppføre
som vil stå i storm og vind?
Tidens tann, alle mann
bare Gud kan holde stand.

Selv om Joachim Neander henviser til 1. Tim 6, 17 som bibelsk preferanse til salmen, er det også naturlig å referere til Salme 37: «Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg alt ditt hjerte ber om! Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.» (Salme 37, 4-5). Gud er vår gode far som gir oss alt det vi trenger i alle forhold.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Gir han ikke alt av nåde,
står oss bi til solefall?
Kjærlighet vil hos oss råde,
som et kraftig fossefall.
Luft og jord , alt som gror,
med Guds gunst gir mat på bord.

I 1670 kom Joachim Neander under innflyelse av den reformerte predikanten Theodore Undereyck som skaffet ham arbeid som lærer hos en kjøpmmannsfamile i Frankfurt. Her ble han også kjent med den pietistiske teologen og læreren Philip Jackob Spener. Joachim Neander ble i 1674 rektor for en reformert latinskole i Düsseldorf. Düsseldorf. Ved siden av dette holdt han også private religiøse oppbyggelsesmøter som etter hvert møtte kraftig motstand. Neander fikk prekenforbud og ble truet med å miste sin stilling om ikke samlingene opphørte. Det var på denne tiden at han la ut på sine lange vandringer til dalen som siden fikk navnet Neanderthal og flere av hans salmer ble til her i Düsseldorf. Men i 1679 vendte han tilbake til Bremen hvor han fikk en midre stilling som hjelpeprest. En plutselig sykdom førte imidlertid til at han døde allerede i 1680, bare 30 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Store Gud og Far, min Skaper.
takk at du din Sønn har sendt.
Nådens dør du her opplater,
blidt ditt åsyn til meg vendt.
Gud all makt, har du sagt,
stor i velde og i prakt.

Kilder:

Bibelen (2005)

Tobias Salmelid (1997), s. 285-286
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 474-476

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på engelske NetHymnal

O du som aldri lot meg fare

O du som aldri lot meg fare.

Salmen er skrevet av den skotske presten og salmedikteren George Matheson i 1882. Vi finner salmen i danske Hjemlandstoner som nummer 296 med fire strofer. Den er oversatt fra engelsk til dansk av presten, ungdomslederen og forfatteren Olfert Herman Ricard med tittelen O, du som aldrig lod mig fare. På nettstedet CyberHymnal er salmen publisert som O love that will not let me go med fire strofer. Salmen er ellers sitert i en noe fornorsket utgave av Salmebloggeren.

Vi siterer strofe en:

O, du som aldri lot meg fare,
ta du min trette sjel i vare,
mitt liv er ditt og beder bare,
at i ditt dype hav av fred
dets strøm må senkes ned.

Det går flere historier om hvordan salmen ble til. George Matheson var svaksynt fra fødselen av. Han ble stadig verre og ble til slutt nesten helt blind. Flere kilder hevder at salmen ble skrevet etter at en ung kvinne som George Matheson var forelsket i nektet å gifte seg med ham fordi han var blind. Vi finner uttrykk i salmen som peker at det det kan være en bestemt historie bak ordene, men det er mer som tyder på at salmen ble skrevet på et senere tidspunkt.

Vi siterer strofe to:

O lys i sjelens dunkle lande,
du slukker ei en røksvøpt tande;
lysstråler vil deri du blande,
og solskinnsglans fra livets kyst
skal gjøre all ting lyst.

En annen historie har vi fra George Matheson selv. Men heller ikke her er det sagt klart hva som er bakgrunnen: «Min hymne ble komponert i prestegården i Argyllshire i Skottland om kvelden den 6. juni 1882, da jeg var 40 år gammel. Jeg var alene i prestegården på den tiden. Det var på kvelden for min søsters bryllup og resten av familien overnattet i Glasgow. Noe skjedde med meg, som bare er kjent av meg selv, og som forårsaket alvorlige mentale plager. Salmen er en frukt av disse lidelser. Det er det raskeste arbeid jeg noen gang har utført i mitt liv. Jeg har inntrykk av at den nesten ble diktert meg av en stemme i stedet for at jeg utarbeidet salmen selv. Jeg er helt sikker på at hele arbeidet var ferdig på fem minutter. Og jeg er like sikker på at den aldri fra min hånd har blitt retusjert eller rettet på.»

Vi siterer strofe tre:

O glede dèr, hvor smerter kue,
skal øyet aldri fritt deg skue?
Akk jo, den strålerike bue
bær’ bud fra regnets sorte sky:
En dag med smil vil gry.

George Matheson begynte å skrive allerede som ung gutt. Sine første sanger diktet han i 20-årsalderen, skriver Aanestad. Men han var 40 år da han skrev den salmen som i lang tid ble regnet som hans aller beste salme. Det er hymnen O love that will not let me go. Salmen ble blant annet publisert i Sacred Songs i 1890. I dag holder en Make me a captive, Lord for å være Mathesons beste salme. Vår salme har bakgrunn i en noe trist historie i forfatterens liv. Det kan godt være at søsterens bryllup vekker til live sørgmodige tanker fra George Mathesons kjærlighetsliv. Han sitter ensom og får ikke dele de andres glede. Og Matheson kom da også til å leve resten av sitt liv ugift. Men han fikk være til stor velsignelse for andre både gjennom sin forkynnelse og sitt forfatterskap.

Vi siterer strofe fire:

O kors, som løfter opp mitt hode!
Å fly fra deg jeg ikke vovet.
All glans og lyst, som verden lovet,
Jeg legger for din fot og får
En ny og evig vår.

Kilder:

Hjemlandstoner (1947)

Tobias Salmelid (1997), s. 270
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 349-350
Lars Aanestad (1965), bd. 2, sp. 572-573

George Matheson på Wikipedia
George Matheson på CyberHymnal

Jeg vet hva som forbliver

Jeg vet hva som forbliver.

Salmen er skrevet av den tyske professoren, historikeren og salmedikteren Ernst Moritz Arndt i 1818. Den ble oversatt til svensk av J.C. Hauch og videre modernisert av E.H. Persson i 1977. Vi finner salmen i Bibeltrogna vänners sångbok som nummer 794 og i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 672 med fire strofer. Salmen ble delvis fornorsket og oversatt til norsk av Salmebloggeren (LeH) i 2013.

Vi siterer strofe en (LeH):

Jeg vet hva som forbliver
En grunn å bygge på,
Når tidens stormer driver
Alt jordisk vil forgå.
Hva verdens vise tenker
Blir til et narrespill,
Men denne grunnen skjenker
Et håp for den som vil.

Ernst Moritz Arndt ble født i Schloritz på øyen Rügen 6. desember 1769. Han ble student i 1787 og tatt opp ved Universitetet i Greifswald i 1791. Ernst Moritz Arndt studerte først teologi, men gikk siden over til historie og ble i 1805 professor i Greifswald og i 1818 professor i historie ved det nye Universitetet i Bonn. Tidlig i livet sitt, kjempet han for avskaffelse av livegenskap, senere mot Napoleon sin dominans over Tyskland, og han måtte flykte til Sverige for en periode på grunn av hans anti-franske meninger. Arndt er en av de viktigste grunnleggerne av tysk nasjonalisme og bevegelsen for tysk gjenforening. Han spilte en viktig rolle i tidligere nasjonale og liberale bevegelser. Ernst Moritz Arndt døde 29. januar 1860.

Vi siterer strofe to (LeH):

Det er den faste klippe,
Som trosser makt og list,
Den hånd som ei vil slippe,
Det er min Herre Krist;
Hans Ånd er livets kjerne,
Hans ord kan aldri dø,
Han er den faste stjerne
På tankens ville sjø.

I tillegg til historiske publikasjoner, nasjonal litteratur og musikalske stykker, skrev også Ernst Moritz Arndt en rekke salmer. Han ivret for en felles salmebok som alle kirkesamfunn kunne være enige om. Men hans forsøk på å lage en salmebok for både lutheranere, katolikker, kalvinster, swinglianere, metodister og zinzendorfere førte ikke frem. Aadland skriver at Arndt i de senere år av sitt liv selv også skiftet retning fra katolsk til evangelisk kristendom. Helt til sin død var Arndt ivrig med i det kristelige arbeid i Bonn. Og med boken Fra Ordet og fra kirkesalmen har han også skrevet seg inn i salmehistorien.

Vi siterer strofe tre (LeH):

Han som med dødens klede
Kun ble i graven lagt
For atter frem å trede,
Til herlighet oppvakt,
Han har min synd forsonet,
Hans død meg gjorde fro,
Hans nåde har meg kronet,
Han skjenket meg sin tro.

Vi finner minst tre verk av Ernst Moritz Arndt på svensk. Det er salmene Jag vet vad som förbliver, När ingen ljusning alls jag finner og Vad är den kraft. På engelsk har vi en rekke oversatte salmer av ham. Kjent er for eksempel Come here, you are invited og I know what I believe in som begge ble publisert i Evangelisches Gesangbuch på tysk. På norsk jord er kanskje Ernst Moritz Arndt mest husket for å ha skrevet melodien til Vern din tro, din ungdoms krefter i tillegg til salmen Hvor er den kraft, hvor er den makt som ble mye sunget her hos oss før i tiden. Men kjent er også begravelsessalmen Geht nun hin und grabt mein Grab som på engelsk har tittelen Go and dig my grave today. I Landstads salmebok finner vi den på norsk som Gå nu hen og grav min grav. Hymnen er trolig en av de mest berømte salmene etter Ernst Moritz Arndt og den ble også sunget i hans egen begravelse i Bonn 1. februar 1860.

Vi siterer strofe fire (LeH):

Jeg vet hva som forbliver
En grunn å bygge på,
Når tidens stormer driver
Alt jordisk vil forgå.
Og sist til døden lenges
Min grunn ei røves bort,
Når tidens grense sprenges
Ved himlens åpne port.

Kilder:

Tobias Salemlid (1997), s. 19
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 119-120

Ernst Moritz Arndt på Wikipedia
Salmen på Danske Salmebog Online